Når noen interesserer seg for ting som ligger litt utenfor det de fleste av oss beskjeftiger hodet med til daglig så hender det at det avstedkommer litt overbærende hoderysting og kanskje litt forsiktig himling med øynene.
Og ofte med rette kanskje.
Men noen ganger snubler man over ting som en nysgjerrig sjel ikke kan la være å fascineres av.
Noen fenomener er av en slik natur at det blir vanskelig å finne vettuge forklaringer på det. Det er en tendens til at slike ting ikke får noe særlig omtale i media, rett og slett fordi det å presentere noe som mangler forklaring i de fleste tilfeller ikke er kommersielt heldig og kan skade seriøse (dvs de som tar seg selv høytidelig) mediaselskaper.
På denne måten blir veldig mange ting rett og slett tiet i hjel. Og så faller de ”i klørne” på grupper av mennesker, organisasjoner og andre med litt mindre tyngde.
Et slikt fenomen, blant mange andre, er såkalte kornsirkler. Media har tatt for seg noen av dem, men da helst de der det kan vises til at et par skøyere har laget dem i et muntert øyeblikk, bare for å drive gjøn med de på okkulte fenomener troende, UFO-entusiaster osv.
Det er jo litt festlig naturligvis, skal innrømme det. Selv er jeg nok i den leiren som svært gjerne skulle ha en rasjonell og vitenskapelig forklaring på alt mulig. Veldig ofte er det også det heldigvis.
Men ikke alltid. Noen ganger klarer selv den mest ihuga skeptiker ikke å komme opp med selv en tynn vitenskapelig teori. Da snur vi gjerne ryggen til og prøver å glemme hele greia. En ikke særlig smigrende måte å håndtere vår egen begrensning på, men vi gjør det.
Jeg tror det er veldig viktig å ikke avvise alt vi ikke kan forklare. Det kjennes godt å bli litt klokere med årene, og en av de fineste tingene ved å befinne seg midt i livet sånn omtrent er at evnen til å akseptere ting som ikke kan erkjennes intelektuellt begynner å bli velutviklet.
Se på dette bildet.
Tatt fra fly, etter å ha oppstått natten til 13 august 2001. Ikke bare er det utrolig vakkert, det er uhyre komplisert og matematisk og geometrisk helt perfekt. Diameteren på sirkelen er over 300 meter… (bildet er skviset sammen for å passe på siden)
Kornsirkel 1
Den enorme størrelsen, tidsrommet i hvilket den har oppstått, og det faktum at det hverken var fotspor eller bilspor i nærheten til tross for at det regnet hele natten, eliminerer enhver mistanke om at dette er en fleip eller annet menneskeskapte greier.
Det du ser i midten er en stor gruppe mennesker, og på toppen av bildet ser du en samling biler.
Og dette er langt fra noe enestående fenomen, selv om det er et av de mest spektakulære mønstre som er fotografert. Vi skal også huske på at mange slike ting ikke blir rapportert fordi bonden ikke vil ha noe styr og vesen på gården og i åkeren sin…
Det er fra piloter som trafikkerer disse områdene rapportert at det i visse tilfeller har oppstått slike enorme mønster i løpet av mindre enn 30 minutter…
Noen fakta:
– Hittil er det registrert ca. 10 000 kornsirkler på verdensbasis, hvorav størstedelen er oppstått i England.
– Årlig rapporteres det om ca. 250 kornsirkler – de fleste om sommeren. Størst er aktiviteten i Sør-England. Her finner man de fleste, største og mest kompliserte i verden.
– Rapporter om kornsirkler går mange hundre år tilbake i tid. Det finnes illustrasjoner av kornsirkler fra 1600-tallet. På slutten av 70-tallet utviklet det seg. De ble flere og større, og mønstrene ble mer kompliserte.
– Mange kornsirkler inneholder mytologiske, geometriske og matematiske mønstre. Men også åndelige og religiøse mønstre oppstår ofte.
– De fleste kornsirkler oppstår om natten, mange av dem i regnvær.
– Over 20 kornsirkler er hittil registrert pr. dags dato i Norge.
– Selv om en del kornsirkler beviselig er laget av mennesker, bl.a. på bestilling av TV-stasjoner, firmaer og tidsskrifter, er de resterende å anse som et mysterium.
Det at vi ikke finner noen forklaring i vårt eget tankeunivers betyr ikke at den ikke finnes. Det betyr bare at vi må innse og godta våre begrensninger. I hvert fall inntil videre, inntil vi klarer å åpne opp for de energier som ikke kan måles med dagens instrumenter.
Det er en tendens til at mennesker som gjennom et langt liv har forsket på fysikk, astronomi, matematikk og slike konkrete og observerbare fag etter hvert som de blir eldre dreier over mot filosofi, religion og mer åndelige interesser…
Det vårt intellekt kommer til kort, starter kanskje vår følelsesmessige intelligens.
Vi kommer til neste fase.
Det føles sannsynlig at vi antagelig ikke har sett mer enn den spede begynnelsen på vår forståelse av universet og dets hemmeligheter.
Og det er kanskje et sunnhetstegn at vi ved å skaffe oss mer og mer kunnskap bare i stadig større grad innser hvor lite vi vet?
Kanskje den følgende lille historien er en grei illustrasjon på hvordan vi noen ganger går oss bort i innlærte forestillinger:
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler mildt og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…
