Legger egentlig påskeharen egg?

Påskeharen som løper om kapp med knallgule kyllinger samtidig som de knasker påskenøtter og løser quis, griller usunne pølser på bål og deler ut Kvikklunsj, appelsiner og en og annen Jægermeister.

Sånn vil reklamebransjen og dagligvarekjedene at vi skal tenke på påsken. Ja, og så de forbaskede eggene da. Hva er greia med de eggene?

Det er det mange mer eller mindre brukbare historier om, felles for dem alle er at de på et eller annet vis innebærer av vi alltid må en tur i butikken for å klare å holde på tradisjonene…

Men det er vel like  greit tenker jeg. Det er jo ellers fint lite tjo og hei over det opprinnelige budskapet. Bortsett fra  første påskedag da, oppstandelsens dag. Pussig nok en dag da ens egen oppstandelse tidvis er preget av semsket tunge og intens tørste, akkompagnert av tømmermenn som helt ignorerer høytid og fridager.

Personlig liker jeg alvoret i påsken, sett med kristne øyne. Det er tid for å tenke seg litt om, kjenne på at livet ikke bare er smooth sailing. At det må litt motgang til for å komme videre, bli litt klokere.

Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig, er det ikke det da? Og siden jeg er mann så faller det med multitasking selvfølgelig helt naturlig.

En ting vi imidlertid HAR tatt med oss fra det opprinnelige budskapet, er at mange av oss, vi som er heldige, er sammen med gode venner i denne tiden. Måltidet står ofte i fokus, samvær, kos og hygge.

Frelseren har tatt på seg den tunge oppgaven denne uken. Ingen grunn til at resten av oss skal henge med hodet også. Men en takknemlig og klar tanke synes jeg vi bør sende Ham.
Det er ingen liten sak å ta på seg skylden for alt vi mennesker har stelt istand av ugangn. Ikke før og ihvertfall ikke nå.

Spøk til side; her følger noen fakta jeg har funnet om påsken og dets budskap:

 

Jødisk påske:

Er en gammelisraelittisk fest til minne om utgangen fra Egypt (2 Mos 12 og 13; 5 Mos 16,1–8). På festens første dag (den 14. dag i måneden nisan) ble påskelammet slaktet i tempelet. Etter mørkets frembrudd ble påskelammet spist i familiekretsen sammen med usyret brød og bitre urter.

Kristen påske:

Påsken ble den første kristne høytid, da den feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse under den jødiske påsken i Jerusalem. Opprinnelig ble festen feiret samtidig med jødenes pesach, men ble etter hvert lagt til søndag, dagen for Kristi oppstandelse. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at påsken skal feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, f.eks. første søndag i april. De ortodokse kirker i Øst-Europa går ut fra en annen beregning når det gjelder tiden for påskehøytiden, slik at deres påske som regel faller senere enn påsken i Vest-Europa.

Den stille uke:

Festuken som kirken feirer mellom palmesøndag og 1. påskedag. Denne uken omtales også som påskeuken (se under).
Palmesøndag:

Søndag før påske, feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge av folket, som strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matt 21, 1–11).

 

 

Skjærtorsdag:

Torsdag (av norrønt skíra, ‘rense’) i den stille uke før påske, den kirkelige festdag til minne om innstiftelsen av nattverden, da Jesus også vasket disiplenes føtter. I gammel tid ble de som var satt i bann, offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen, og det er trolig dette som har gitt dagen dens navn.

Langfredag:

Fredag før påske, er dagen til minne om Kristi død. Den er bots- og fastedag, og fra middelalderen av er det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer. I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (Matt 27).

Påskeaften:

Kvelden før påskedag; påsken ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten.

 

 

1. Påskedag:

Dagen da Jesus stod opp fra de døde, oppstandelsen som hele den kristne verden bygger sin tro på. Påskemorgen kom kvinnene som skulle stelle Jesu legeme til graven og fant den tom (Luk 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring.
Andre påskedag er første mandag etter første påskedag.

Påskeuken:

Etter kirkelig tradisjon og språkbruk er dette uken mellom første påskedag og 1. søndag etter påske. Denne perioden er fra gammelt avt kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden. På folkemunne benyttes begrepet påskeuken noe feilaktig om uken mellom palmesøndag og 1. påskedag (Den Stille uke)

Og har du ikke sovnet av enda, så er du kanskje et lite stykke kunnskap rikere.

God påske.

<a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/2e04520e0b0654356ce5a8491e878b305cab0137″>Bloggurat</a>.

 

 

Forbrukermakt

Det verserer i disse dager et slags kjedebrev pr epost. Forbrukermakt heter det, og har til hensikt å vekke og fyre oppunder forbrukernes forargelse over bensinprisen.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10083990

At bensinprisen er drøy nå er det ingen tvil om. Jeg fylte i går til den nette sum av 14 kroner og 44 øre pr liter.

Men dette kjedebrevet er mild sagt litt upresist, og som så mye annet et utslag av en litt lemfeldig omgang med faktamaterialet det er eller burde vært tuftet på.

Som brevet viser er det for det første oppgitt en pris på 13 kroner literen. Det var antagelig det da det ble skrevet, så det får så være.

Forbrukermakt

Men her er tallene som er aktuelle i dag.

95 oktan bensin har altså en pumpepris på 14,44 kroner inkl mva.
Avgift til staten, den såkalte veibruksavgiften, er på 4,95 kroner pr liter. Ikke å forveksle med veiavgiften.
Momsen pr liter er 2,89 kroner.

Resterende beløp er da 6,60 kroner. Dette skal så fordeles mellom stasjonen og oljeselskapet. Selv om det er en eid stasjon så har de forskjellig regnskap, og må skatte hver for seg.

Hvis vi antar at det resterende beløpet er skattbart som overskudd med en flat skatt på 20 %, så vil det utgjøre 1,33 kroner i skatt.

Det betyr at den reelle summen som oljeselskapet og stasjonen må dele seg imellom er
5 kroner og 27 øre.

Hvis de deler likt så vil for eksempel Statoil, som var der jeg fylte i går, sitte igjen med 2 kroner og 63 øre pr liter.

Hvis vi så, helt hypotetisk, antar at denne kjedebrevaksjonen fører til noe som helst, noe som er svært lite sannsynlig, og at Statoil og Shell halverer sin fortjeneste, hvilket er enda mindre sannsynlig, så vil du som forbruker spare 1 krone og 31 øre pr liter i forhold til dagens pumpepris.

1 trøtt krone og 31 øre. For dette skal du altså lete opp en bensinstasjon som ikke er eid av Shell eller Statoil, kjøre dit utenom din muligens faste rute, kanskje måtte opprette et kundeforhold, få tilsendt et kort osv.

Hvis vi i tillegg tar med at du neppe klarer å finne en stasjon som ikke er eid helt eller delvis av et av disse selskapene til tross for at den heter JET, bensin 1-2-3 eller andre rare navn, så går lufta litt ut av denne ballongen synes jeg. Og for ordens skyld: Dersom bensinprisen går ned til 13 kroner slik kjedebrevet tar som utgangspunkt, så vil besparelsen bli enda mindre.

Og du? Uansett hvem som eier stasjonen, hvem tror du pumpet oljen opp av havbunnen?

TallEnergi

Våren er en tid da energier strømmer i alt og alle. Ting starter på nytt, alt tar liksom sats og kaster seg ut i livets strie elv nok en gang.
Jeg har ofte diskusjoner om energi med viktige mennesker i mitt liv, og selv om vi er rørende enig i viktigheten av det så er det veldig interessant å merke hvordan vi har forskjellig tilnærming til dette begrepet.
Følelsesmessig tilnærming, vitenskapelig, åndelig og konkret. Fysisk og mentalt.

I min lille verden blir det samme svar på alle spørsmål man kan finne på å stille om energi.
Nemlig JA. Fordi jeg er overbevist om at energi er det eneste som finnes, det har bare inntatt forskjellige former og viser seg frem eller skjuler seg, alt ettersom, etter hvilken misjon den skal ha og behov den skal fylle.

Det skal mer enn noe linjer til for å argumentere for at murstein og kjærlighet er laget av det samme stoffet, men det er ikke fullt så vanskelig å kjenne på at våren er en eksplosjon av energi, uansett hva man måtte mene.

Jeg liker tall. Mest fordi de kan lage bilder på ting som er litt vanskelig å gripe tak i, men også for at de nesten på samme måte som ord faktisk kan være vakre.
Og glem ikke at de fineste bildene du har av dine kjære faktisk er en samling tall hvis vi ser nøye etter.

Bilder eller metaforer er gode å ha vi skal forklare noe. For eksempel forklare den enorme kraften i vår alles kilde til energi, nemlig solen.
Vi kjenner varmen mot huden en deilig vårdag, vi vet hvordan varm sand mot nakne føtter kjennes.
Men vet vi hvor mye energi vi egentlig mottar fra solen? Sikker mange som tenker at det kan være det samme, bare det er varmt. Enig det, men det var det med tall da…

Fotball er ganske fjernt fra ting jeg finner interessant, men jeg tenkte at jeg kunne bruke det som et parameter for å illustrere den energimengden som treffer oss her på jorden.
I min enfoldighet trodde jeg at en fotballbane skulle være et presist mål, en fast størrelse slik al mulig annet er det i sportens verden, hvor de teller tusendeler av et sekund for å kåre vinnere i ymse sportsgrener.
Men neida.

Ballen de bruker skal i følge Wikipedia veie på grammet akkurat så og så mye og være akkurat så stor. Men jeg fant til min overraskelse at en fotballbane kan variere noe voldsomt i bredde og lengde i følge internasjonale regler.
Den skal være mellom 45 og 90 meter bred, og mellom 90 og 120 meter lang. Eller sagt på en annen måte som viser variasjonen mye bedre:
Den kan ha et flatemål på mellom 4.050 kvadratmeter og 10.800 kvadratmeter! Fantastisk.

Men så er det visstnok slik at hvis det er en ”viktig kamp”, et begrep som i seg selv kaller på et overbærende smil her til gards, så skal banen være 68 x 105 meter, og dermed basta.

Anyway. For å ha et tall å putte inn i regnestykket som viser hvor mye energi vi mottar, så bruker vi dette altså. 68 x 105 meter. Eller 7140 kvadratmeter. Forøvrig omtrent det samme som 10 hustomter i et vanlig norsk byggefelt.

Solen, vår skumle venn og hjertevarme trussel, skinner med stor kraft ikke bare i det området av energi vi kan se, men i et stort spekter av energi, det meste faktisk usynlig.
Det måles variasjoner i styrken, men til daglig er effekten som treffer èn kvadratmeter med overflate dersom den vender direkte i rett vinkel mot solen ca 1400 watt, hvis man skal tro solobservatoriet til NASA. Og det synes jeg man skal.

En god panelovn slik du har på stueveggen under vinduet er typisk på 1200 watt.

Det betyr at for å få til den samme energimengden som treffer en helt vanlig fotballbane, riktignok under optimale forhold, så må du ha 8330 slike panelovner. Det er noe å tenke over. Og bildet over er i riktig skala.

Hvis vi begynner å regne på hvor store arealer som treffes av solen til enhver tid så blir det helt ubegripelige tall. Slike  tall trenger vi ikke å gruble over, men det er interessant å merke seg at selv den minste økning av solens utstråling og aktivitet har enorme konsekvenser for kloden vår som enhet og levende organisme.

Hvis vi tenker oss en økning på bare en tiendels % så er det snakk om neste 10 000 watt bare på en enkelt fotballbane. Som knapt nok kan kalles en forsvinnende liten flekk i den store sammenhengen.

At naturen reagerer så sterkt på endringer blir kanskje ikke så rart hvis vi ser det på denne måten. Og vi mennesker er ikke noe unntak.

Men det er jo bare tall.

Eller?

Nedsmelting av Sannheten

Sitat: ”Når det skjer en nedsmelting smelter brenselsstavene og renner ned på gulvet”.

Det er ikke tid for å si hva var det jeg sa.
Og det er ikke tid for harselas og satire over de som forsøker etter mer eller mindre kvalifisert evne å formidle det skremmende og forferdelige som skjer på den andre siden av kloden akkurat nå.
Men det å påpeke misforståelser og faktafeil som direkte påvirker vår oppfatning av virkeligheten kan ofte oppfattes som det, dersom det er sagt på en måte og i en tone som er ment som et virkemiddel til å gjøre det mer begripelig.

Jeg følger litt med, og har nrk.no som en side som dukker opp av seg selv når jeg logger meg på nett samtidig som espressomaskinen brummer sitt innledende morgenbudskap i et hjørne på kjøkkenet. Det nærmeste jeg kommer en rutine, som ellers er et banneord i min verden.
For å bryte mønsteret hender det jeg slår på Pcen først…

Men altså, nrk`s teknologijournalist Erlend Lånke Solbu, som jeg for så vidt er litt fan av og har fulgt en stund, finner det for godt å skrive en artikkel om hva som skjer og ikke skjer ved en nedsmelting av en kjernereaktor. Dette er brennaktuelt av åpenbare grunner, og viktig. Også for oss her i Norge.

Artikkelen er godt skrevet som vanlig, og godt illustrert. Men akk. Der slutter det.

Kjernekraft er ikke noe nytt. Foruten det litt større faktum at det er selve motoren i universet slik vi kjenner det, så er det en måte å generere anvendbar energi her nede på jorden som vitenskapen har gått i tanker om siden midten av 1920-tallet.

Kort fortalt er et kjernekraftverk ikke noe annet enn en litt avansert dampmaskin. Hva man fyrer med for å skape denne dampen er i og for seg ikke viktig for selve energiproduksjonen. Men i dette tilfellet er det altså energi fra en fisjon av atomer. Fisjon er det motsatte av fusjon og det samme som spalting, deling. Man deler et atom i et eller flere elementer og nyttiggjør seg varmen som kommer ut av denne prosessen. Som er betydelig og enorm i forhold til størrelsen på materialet det er snakk om.

Hvis vi skal forstå det på en naturlig måte, så må vi sammenlikne varmeutviklingen fra et stykke av dette drivstoffet med noe vi vet om fra før.

Og det er kull, ved, olje osv. Alle er karbonforbindelser i en eller annen form. Nettopp karbon er det springende punkt her.

Brenselsstaver, slik de er i kraftverkene, innehar enkelt sagt visse egenskaper som gjør at de generer varme når det samles mye av samme stoffet på et lite sted. Mye varme.

Brenselet formes på en slik måte at det kan kontrolleres ved å regulere mengden av brensel på et gitt område. Inne i en reaktor. For å skille brenselsstavene fra hverandre og dermed kontrollere hvor varmt det blir, benyttes grafittstaver, hel lik brenselsstavene, men laget av et stoff som ikke reagerer med det kjernefysiske materialet. Grafitt er rett og slett det samme som det du finner i en vanlig blyant. En ganske ren form for karbon, og kjernefysisk passiv.

Anyway.

Det som var poenget her, er at media fremstiller dette på en måte som er ganske dum.

I dette konkrete tilfellet ble altså dette, av nrk-statskanalens teknologi-journalist fremstilt ganske korrekt og med god grafikk. Se her.

Men konklusjonen i artikkelen skremmer meg, og gir et bilde av både det tekniske kompetansenivået hos journalisten, og ikke minst av hvor viktig det er å ha litt gangsyn i forhold til grunnleggende fysikk.

Det er mange hensyn å ta når man skriver en artikkel om et så alvorlig tema. Men det er veldig viktig tror jeg, at faktainnholdet er riktig, og ikke overlatt til tilfeldighetene.

Det finnes ikke noe mer konkret og tilstede enn en kjernefysisk reaksjon, og i dette tilfellet en nedsmelting av en reaktor.
Teknologien det er snakk om her er fra midten av 60-tallet, og disse reaktorene kjører på en type brensel som er urent og lite raffinert etter dagens standard. Billigere og lett å lage, men vanskelig å håndtere i en krisesituasjon.

”Når det skjer en nedsmelting smelter brenselsstavene og renner ned på gulvet”.

Så er det liksom ferdig, i følge artikkelen.

Som de fleste tenkende mennesker skjønner er dette ikke bare feil, det er helt på trynet.

I artikkelen står det at det som ”renner ned på gulvet” har en temperatur på 2900 grader. Gid det var så vel, men selv da er det et problem.

Dette urene brennstoffet (ja, jeg har lest meg opp på det og vet hva jeg snakker om) begynner å bli deformert ved en temperatur på rundt 1700 grader.
Formen på brenselsstavene er en viktig del av kontrollmekanismen, og deformering er et stort problem.
Ved temperaturer på over 2300 grader begynner dette materialet å bli bløtt og nærmer seg flytende form. Ved 2900 grader flyter det som tykk sirup, og problemet er ikke et problem lenger, det er fullstendig krise.

Og så skjer det noe som er det teknikerne frykter aller mest. Grafittkjernene, de stavene som er ment som kontroll av hele greia, begynner å bli ustabile. De tar rett og slett fyr, og begynner å bidra til en akselererende prosess hvor de reagerer med brenselsstavene.
Og så er helvete løs. I bokstavelig forstand.

Hvis vi antar at det som står i artikkelen er riktig frem til dette punktet så er det greit. Men det som ”renner ned på gulvet” holder ikke en temperatur på 2900 grader, hvilket i seg selv er en katastrofe.
Temperaturen er sannsynligvis rundt 4000 grader.

Uansett så blir min henvendelse til journalisten ganske betimelig tror jeg.
Jeg sendte en mail, med følgende spørsmål;

Du, det der gulvet; Hva tenker du det gulvet er laget av?
Mulig jeg var litt sløv i fysikktimene på skolen altså. Men jeg kjenner ikke til noe materiale man kan lage gulv av, som tåler temperaturer det her er snakk om.
Den mest avanserte betong smelter som smør ved temperaturer som ikke er i nærheten av det vi her snakker om. Armeringsjern og komposittmaterialer likeså.

Nei. Det som skjer nå, vi er på vårparten i det herrens år 2011, er at flere reaktorer er ute av kontroll, og smelter. Men ikke ned på gulvet.

Teoretisk sett vil en kjernefysisk nedsmelting har jordens sentrum som endestasjon.
Hva som skjer når kjernen smelter seg gjennom det som kalles mantelen, selve jordskorpen, kan vi bare gjette oss til.

Etter ulykken på Tree Mile Island i 1971 ble begrepet ”Kinasyndromet” lansert. Det blir veldig feil her, mest fordi Kina ligger litt til venstre, og ikke under.

Vi har antagelig skaffet oss et problem som kommer med en forferdelig prislapp. Magmaen, det som renner over når vi ser et vulkanutbrudd, er vår klodes desidert sterkeste kraft. Ingenting kan hindre dette, det går ikke an å engang fantasere opp noe som kan stoppe magmaen fra å gjøre det som naturlovene tilsier. Den gjør det den gjør, og vi kan i beste fall være publikum.

Ved å brenne et kunstig og menneskeskapt hull ned gjennom den relativ tynne jordskorpen og ned til dette som er fysikkens svar på fantasiens helvete, vil vi ha ertet på oss krefter som vil få konsekvenser vi knapt kan forestille oss.

Jaja. Jeg ser at dette kan bli en fryktelig lang greie hvis vi beveger oss inn i den mer metafysiske verden, så jeg stopper der.

Men jeg tror du er enig med meg i at dette er for alvorlig til at vi bør godta sloms og feilinformasjon fra media vi bør kunne stole på. Hvis NRK ikke er til å stole på, hva gjør vi da?

Dette vil berøre oss her oppe i nord. Ingen tvil om det. Det er bare et spørsmål om tid før vi blir anbefalt å spise jod-tabletter ”for å være på den sikre siden”. Merk mine ord.

Vi trenger å tenke som ett folk når naturen sier fra at nok er nok. Vi trenger sannheten før de som forvalter den mener at vi gjør det.

Vi trenger ikke tullprat og feilinformasjon.

Vi trenger virkelighet og harde fakta som vi kan velge å snu ryggen til.

Justert Forstand

Hvor dum går det an å være?

Vestlig journalistikk burde kjenne seg selv nok.

Det som skjer i Afrika, med fokus på Libya, er en naturbestemt funksjon. Måten ting skjer på og formen det tar er ikke vesentlig. Det hender, og det hender nå.

Vi tror kanskje at hensikten er å frigi folkemasser som er under et strengt regime?

Det er feil tror jeg. Massakrene i Afrika er en blind-manøver.

Man skal ikke lese så mye og forstå særlig mange ting for å se det mønsteret som avtegner seg på masseinformasjonens lerret.

 

Jordskjelv og gode råd

http://www.vgtv.no/#id=37567

Filmen viser matvarer som faller ned av hyllene i en butikk på New Zealand.

Jordskjelv er fæle greier, og selvsagt særlig når det gå ut over mennesker og dyr.

Men jeg stusser over en ting. I følge statistikken har New Sealand hele 14000, ja hold deg fast, fjorten tusen skjelv hvert år. I snitt mind you.

Enkel hoderegning gir et merkelig bilde av det hele, da det jo som kjent er bare 365 dager i et år (i hvert fall på denne siden av kloden). Et år her nord består av 8760 klokketimer.

New Zealenderne har med andre ord etter hvert bred erfaring med jordskjelv. De fleste sikkert små og ufarlige, men likevel.

Mitt spørsmål blir ganske betimelig føler jeg og svært enkelt:

Ville du, dersom det på stedet der du bor og eide en butikk var mer enn ett jordskjev i timen, ville du hatt litt kanter på hyllene dine?

Eller ville du fortsatt å stable glass og flasker helt ut på kantene av hyller som ikke en gang er skrudd fast i gulvet?

Personlig ville jeg gått for hyllekanter.
Og muligens tatt en hint og latt være å bo på en øy med 14 000 jordskjelv i året.

Do-mesterskap?

Ski-wm. Eller er det med liten v?

For er det med stor W så må bokstav nummer to også være på samme språk.
Altså engelsk. W for world.

På norsk er det jo VM / verdensmesterskap. På engelsk er det world championship.

Så den korrekte beskrivelsen, og noe som alle forstår over hele verden, for det er jo et verdensmesterskap ikke sant, blir WC. At organisasjonen som får satt istand denne galskapen heter FIS er bare en makaber tilfeldighet.

Da snakker vi.

For opp til 795 kroner kan norske nordmenn i norge kjøpe seg billett til dette arrangementet. Nesten en tusenlapp for å stå i skogen å fryse brokk på seg, med et ønske om et glimt av en i media utbrukt skiløper.

Og det er helt greit.
Men visste du at du allerede har betalt for denne fyren eller dama eller hva slags krysninger de har frembrakt i det siste, vet du hva de virkelig koster deg? Selv om du altså velger å la vær å ta oppstilling i skauen utenfor Oslo med kvikklunsj og appelsin. Vet du det?

Sikkert ikke. Men sist jeg sjekket så kostet den statsfinasierte toppidretts-satsningen (ski altså, og en og annen sykkel..) ca 38 millioner i året.

Riktig nok ikke så mye delt på hver nordmann.
Men hva med oss da? Vi som mener at det å trampe rundt i skogen på to pinner av glassfiber bør skje for egen regning og risiko. Og ikke i løyper laget av ildsjeler med snøscooter betalt med vaffelpenger av det lokale idrettslaget men i løs naturlig snø slik Vårherre har ment det.

Det finnes knapt med argumenter for at dette er en lur ting å gjøre. Og ingen har tatt til orde for det motsatte.

38 millioner er nok til rundt regnet 100 sykepleiere som kan ta vare på våre gamle og syke. 38 millioner er nok til å sette midt-delere på nesten 100 kilometer motorvei, som vil spare mange liv.

Men neida.
OL på Lillehammer kostet oss i overkant av 9 milliarder norske kroner, bedre kjent som NOK.

Kan du måle entusiasme og dugnadsånd i penger? Svaret på det er nei.

Tror du at vi har gått i pluss her? Når det gjelder kostnadene som hver enkelt av de ikke-betalte funksjonærene og alle frivillige representerer så er svaret nokså greit. Ble det en krone til overs så er det gevinst.

Som nasjon blir det heller skralt.

Men lærte vi noe av det?

Nå skal det altså arrangeres et toalettmesterskap i Oslo, der de rike og privilegerte bor.

Gilde, kjøttprodusenten som står for et av de mest omfangsrike Co2 utslipp i kongeriket Norge, har fått tillatelse til å selge pølser knyttet til dette arrangementet. Pølser.

Pølse med brøl.

Av alle næringsmiddel som er tillatt omsatt uten restriksjoner er pølser det aller verste.

Slagg og rester fra slakting av gris er pølser. Søppel og ubrukbart som menneskeføde på alle andre måter enn nettopp… pølser.

Pølse med brøl.
Et opplyst land som Norge burde holde seg for god til å promotere et produkt som direkte fører til økt pågang i helsekøene.

Pølser er udiskuterbart det verste man kan spise. Laget av innvoller og ting fra dyr du ikke ønsker å vite. Halvparten er ister. Vet du hva ister er?

Tenkte kanskje det…

Ister er en type fett som vokser rundt innvollene på et dyr når energitilførselen overskrider behovet. Ister er fett fra et i beste fall usundt dyr, i de fleste tilfeller et sykt dyr.

Ikke bare er pølser direkte usundt. Det er en trussel mot folkehelsen.

Men altså, ski WM. Eller ski-WC. Bortoverskimesterskap.

Man skulle tro at dette var noe som burde kunne beskues av alle i Norge, nå i denne tv-alderen. Vi tvinges til å betale lisens for noe som antagelig er det minst attraktive tv-tilbudet tilgjengelig på denne siden av kloden.

Men neida. Et litt løst fundert plagiat av en svensk programserie ”Førkveld”, kopiert og tildelt det kreative navnet ”Førkveld”, viser et snauklippet utvalg av ”høydepunkter” fra seremonien.

350 av norges 430 ordførere har (på den enkelte kommunes bekostning naturligvis) funnet veien til Karl Johan i denne anledning. Hvorfor de 80 andre ikke var der vites ikke, men disse kommunene sparer i hvert fall nok penger til 15-20 varme måltider på det lokale gamlehjemmet. I stedet for ett stk fjollete middag på Grand sammen med fiserne.

Det påstås at det er så sundt med sport. Sport er vel omtrent det eneste området av samfunnet hvor slike påstander slipper å bli underbygget med tall.

For hadde vi forsøkt å sette ord og priser på det så hadde det nok sett ganske mørkt ut.

Og skulle vi satt karakterer på Haukås Mittet`s halvslappe låt uten refreng som ble presentert under åpningen så måtte vi vel grave dypt…

Javel, så synes du det blir litt vel negativt. Men det er ikke mulig å motbevise at dette er en økonomisk idiotisk affære.

Det er slik at de ildsjelene som trumfer igjennom slikt som dette er i FÅTALL! Vi snakker om 6-8 personer, menn alle sammen, som synes dette er så stas at de greier å få et land til å svi av milliarder for å arrangere en 12 dager lang sløsefest, med det syltynne motiv at vi tenker det er gøy å se noen gå på ski i skauen.

All fornuft tilsier at dette er tull og tøys, hvis vi ser bort fra at enkelte firmaer blir stadig feitere av disse tingene, og at kontoene til de statsansatte pr-byråene bugner.

Det er sjelden jeg skjemmes av å være norsk.
Men dette likner fælt på noe man bør skjemmes over.

Åndelig Inflasjon

Før i verden. Før, da skrivende og snakkende mennesker iblant henvendte seg til andre enten via media eller i forsamlinger, var det vanlig at man kom med noen avvæpnende fraser forut for utsagn som ville kunne oppfattes negativt eller krenkende for enkeltindivider eller grupper.

Litt avhengig av hvor langt tilbake man velger å se, så kunne det være for eks
”Uten forkleinelse for noen, så…” eller ”Uten at noen må føle seg støtt, så er det slik at…”
Eller ”Uten tanke på noen særskilt, så vet vi at…”

Vel, når det gjelder utviklingen (hvis vi nå kan bruke et så oppbyggende ord om fenomenet) av de såkalt sosiale mediene, så er det minimale behov for reservasjoner av høflighetsgrunner.

En trenger ikke rare sosiale gangsynet for å observere hvordan reisen gjennom teknologi og språk er på god vei nedover hvis vi måler det i menneskelig kontakt og effektivitet ved formidling av budskap. Det er ganske skremmende hvis man ser etter.

Det at to mennesker i det hele tatt er istand til å gjøre seg forstått overfor hverandre er en uhyre komplisert prosess i utgangspunktet. Kanskje et lite hverdagsmirakel.

Se bare her.
En tanke, som er formet av arv, miljø og en utrolig mengde inntrykk og kanskje på toppen av det hele påvirket av ustøe indre tilstander eller av medisiner, skal formidles til en annen.

Tanken skal tenkes, formuleres i språksenteret i hjernen, sendes til taleorganene og oversettes gjennom en prosess hvor lungene trykker luft gjennom en passasje i stemmebåndene og setter luften i svingninger av forskjellig frekvens og styrke.

Og når dette har skjedd er bare halve jobben gjort. Den omtrent samme prosessen må gjentas i revers for at et annet individ skal ha noen sjanse til å forstå hva som formidles. Som er henvist til å bruke sin arv, sine forståelser av de ord og det tonefall som brukes, sin sinnstilstand og eventuelle sperrer og sine mange filtre.

Jo, det er et lite mirakel dersom mottageren straks forstår hva avsenderen mener.

Det flotte med samtaler, er at dersom det oppdages at budskapet har feilet på sin ferd, så har vi god anledning til å omformulere og forklare. Det er viktig og det er det som gjør at vi klarer oss sånn noenlunde.

Og så disse ”sosiale mediene da”. Som vi bruker hele tiden. Og som fører til den ene misforståelsen etter den andre, for enkelte lukt i katastrofer og elendighet.

Vi rigger oss til med kommunikasjonsmetoder som KUN går den ene veien, nemlig mot stadig færre muligheter for å utdype innholdet, farge språket og formidle følelser.
Helt utrolig.

Og her er det ingen grunn til å komme med høflighetsfraser for å skåne noen sarte sjeler som bruker massevis av tid på disse mediene. Hvis noen mener at det å ha stadig færre tegn til rådighet når man skal snakke med noen er en positiv utvikling, så vil jeg svært gjerne høre om det, for jeg ser det ikke.

At det har kommet mye godt ut av at vi har fått mange flere metoder for kommunikasjon er helt sikkert. Vi har fått et samfunn som er synlig for alle, ingenting forblir usett og usagt. Selv om dette drar mye skit med seg så må vel dette ses på som positivt.

Mennesker møter hverandre via disse kanalene. Om det fører til mer lykke enn ulykke er ikke godt å si, men som ellers i universet er det vel en viss balanse også i det regnskapet…

Når Twitter kom, så husker jeg at jeg som språkentusiast tenkte; nå er grensen nådd. Rock bottom. Vi er på bånn.

Men den gang ei. Det snakkes i media om et nytt opplegg hvor makismalt antall tegn visstnok skal være 72!
Viktige meldinger på 72 tegn. Kjærlighetserklæringer. Nyheter.

Kanskje det er dette PR-folk snakker om når de sier back to basic?

Kanskje vi skulle se litt lenger tilbake en Gutenberg når det gjelder skriftspråk, og tenke verbalt når vi skriver?

Facebook og liknende har jo blitt arena for sjekking og møteplass for folk og fe. Hva vil skje på sjekkefronten hvis denne teknologiske utviklingen fortsetter tro? Må vi bakover for å se hvordan fremtiden blir?

La oss gå riktig langt tilbake.

Steinalderen.

Sjekking på den tiden var noe heelt annet enn i dag. Ingen kurtise, blomster og sjokolade. Ingen telefonsamtaler, fjollete facebookprofiler og grisete sms`er. Neida.

Et grynt eller to, og så et grepa tak i håret på den du har bestemt skal være kommende mor til dine barn. For du vet hvorfor huleboerne dro sine kvinner inn i hulen etter håret ikke sant?

Grynting. Det må være neste trinn på trappen nedover i dagens kommunikasjonssamfunn.

For blir det særlig færre tegn enn 72 til rådighet så er et godt grynt et alternativ det er verd å vurdere…

Norge i gult hvitt og brunt

Spasertur. Et herlig vinterlandskap. Sol, ren kulde og hvit snø. Helt til…
-det hele blir spolert av at tobente med firbente sørger for at det for hver halvannen meter er gul snø. På hvert hjørne. Hvert eneste ett. Uten unntak.

Jeg forventer ikke at bikkjene skal klare å holde på vannet. Og jeg har fått meg forklart at dette visstnok har en høyere funksjon enn de rent kroppslige. (sjå korr æ bryyr mæ)

Men at det er noe fryktelig griseri og en utrivelig ting å måtte ha rundt seg, det er det vel ingen tvil om. Vi liker vanligvis farger i naturen når vi går søndagstur. Men ikke denne her.

Jeg tenker iblant med stor uro på hva eventuelle besøkende fra en annen planet ville ha tenkt om de kom hit. De ville nok ha trodd at det er hundene som er sjef på denne kloden.

Et dyr som har et menneske helt alene og under total kontroll, for å løpe etter seg i bånd mens den farer rundt, tisser i full offentlighet, snuser andre i baken og gjør fra seg helt ukritisk og akkurat der det måtte passe dem.

Og når den har gjort det så får de til overmål disse totalt underkastede slavene til å plukke opp skiten sin. I en liten pose. Og de tar den søren meg med seg, putter den i lommen!

Fantastisk.
Det finnes groteske historier om grusomme herskere i vår fortid. Men å få undersåttene til å gjøre en ting som dette ville vel knapt falle selv den mest ondskapsfulle diktator og slavedriver inn…

For ikke å snakke om at det ser aldeles motbydelig ut. Hvordan det føles å gjøre det har min fantasi dessverre ikke kapasitet til å ta inn over seg, så det lar jeg bare være å tenke på.

Ta dette bildet, legg til et musikkstykke av Arne Nordheim på litt høyt volum, og besøkende fra det ytre rom vil garantert, gysende og med nakkehårene reist i vemmelse, smelle sine romskip i revers og bakke ut, rystet over hva de har vært vitne til, for aldri å vende tilbake.

Tenke seg til at vi andre (les: enkelte, og selvsagt DE andre) får digre bøter for diskrèt å late vannet bak et mørklagt hushjørne i en litt sen nødens stund. Og beskjed om å bruke innestemmen når vi protesterer på å bli slept inn i en politibil for å overtales til å vedta boten på stedet slik at konstablene skal slippe papirarbeid når de går av vakt.

Kanskje løsningen er å gå på alle fire når vi skal på byen. Ja, jeg mener selv tidlig på kvelden altså.

Voff?

Og skulle det være noen hunder som leser dette, så følg eksempelet til din artsfrende avbildet under her. SLIK skal det gjøres!

Og si til slaven din at han eller hun må skjerpe seg med øyeblikkelig virkning, og ihvertfall unngå parker og fortau når du må slippe ut den helt sikkert solid overprisede og underfordøyde hundematen du har fått servert. Og som du ikke aner hva smakte, fordi du antagelig glefset den i deg på et par sekunder.

Hvis det generelle inntrykket her skulle helle i retning av at vi som ferdes omkring med to ben totalt, sliter litt med de ekvipasjene som til sammen har seks eller (grøss) flere ben, så er nok ikke det helt feil oppfattet…

Moralen i historien? Tja.  Don`t eat the yellow snow?

Egypt og Mohammed Obama

I mange sammenhenger blir det å være litt naiv tenkt på som en litt mild og nesten søt form for dumhet.
Ikke dum på den måten at du er elendig i matte og fysikk, men en rev i sløyd. Neida.
Men på den måten at vi i fellesskap trykker til vårt bryst det som ved første øyekast ser ut til å være noe vi liker å tenke på som ”snilt” og tilsynelatende er ett uttrykk for støtte til mennesker, grupper eller nasjoner som har det vanskelig.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013563

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013560

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013576

At Obama er en fin fyr med velsmurt snakketøy er det ingen tvil om. Jeg er selv blant de som ble veldig glad over at vår merkelige verden faktisk har kommet så langt i rotteracet at vettet ser ut til å hale innpå styggedom som innbilt raseoverlegenhet, hensynsløst profittjag, dumskap og mangel på godt bondevett.
Hmm. Det hørtes ut som en beskrivelse av de amerikanske sørstatene ser jeg, men det var naturligvis ikke tilsiktet.

At alt dette kunne vært unngått dersom vi hadde latt kvinner styre verden er en hel annen sak. Som garantert ikke får ligge i fred, men vi tar det en annen gang.

Mohammad (Ja, han heter det) Obama tar til orde for at diktatoren Mubarak ”må stå bak sine løfter” om demokrati, økonomiske reformer, samfunnsutvikling osv.

Løfter som kommer dagen etter han har beordret internett stengt, lagt ned mobilnettet og ærklært portforbud.

Åja, nevnte jeg at det ble ærklært unntakstilstand, en grunnlovsregulert rett til å sette andre lover til side, og som gir politiet rett til å drepe folk dersom de finner det riktig.

Når dette ble ærklært sier du?? For ca 30 år siden!

Denne selvoppnevnte diktatoren har brukt landet til eget forgodtbefinnende i snart en generasjon. Han har feid unna all motstand.
Gjennomsnittsalderen i landet er rett over 30 år.
Og når vi nå snakker om naivitet kan vi jo bli enig om at det er da ergelig at helsen er så skral blant regimets motstandere når de når en viss alder…

Dobbeltmoralens hjemland USA fornekter seg ikke i denne saken, slik det pleier å være der man med en ikke altfor fintfølende nese kan kjenne dunsten av olje…

Selv om jeg ikke et øyeblikk betviler nåværende presidents integritet og gode hensikter, så har han en nasjon i ryggen som til alle tider, helt siden en dust av en spansk sjørøver bommet stygt med sekstanten og gikk på et skjær i Kariben for noen få hundre år siden, har hatt et sterkt ønske om å være verdenspoliti og klodens herskere.

Det har endret seg lite som ideologi. Men mye som teknologi.

Det at Obama nå maner til fred og fordragelighet er vel og bra, og en fin ting på alle måter.

Men med et minimum av kjennskap til hva Egypt, Yemen, Jordan og andre stater i regionen har av kaniner med USA, så blir det med en kraftig bismak at man hører på disse talene og leser artiklene.

USA, krigsmaskinen og imperialist-lokomotivet USA, er helt avhengig av den stabiliteten som disse strenge regimene gir for å ha kontroll på denne siden av globusen. Det er noen få mennesker i hver av disse landene som besitter den reelle statsmakten, kontrollerer det militære, som er forbausende godt og amerikansk utstyrt, og som styrer opprørspoliti og rettsvesen. Hvis man nå kan bruke et så fint ord på filialer av politiske slaktehus.

Naivt slutter å være søtt hvis vi går på denne bløffen også.

Men det er et stort MEN; Når nå situasjonen er slik den er, så er det fint lite vi kan gjøre, vi som ikke har noen innflytelse på kort sikt, men må sette vår lit til de som snakker på vegne av vår lille nasjon, og som vi en gang hvert skuddår selv velger å la oss lede av.

Det beste er antagelig å ha flere tanker i hodet samtidig.
1. La oss støtte alt og alle som ,uansett motiv, kan roe ned situasjonen og begrense menneskers lidelse og frykt.
2. La oss gi uttrykk for at vi følger nøye med, og ikke lar oss lure av store ord og fakter.
3. La oss ikke gå i den gode gamle fella at når sakene ikke lenger gir salt i grøten til journalistene, ja så er problemene over.

Den gode naiviteten, den som har sitt utspring i uskyld, dens dager ser ut til å være talte.

På litt samme måte som gamle dagers dommedagsprofeters ord og dystre spådommer etter hvert ikke kunne beholdes av dem selv, men ble til noe annet, noe alle eier.

Undertegnede er en uforbederlig optimist. På egne og andres vegne. Og det er faktisk fullt mulig å være det samtidig som man ikke lukker øynene for virkeligheten.
Jeg ser skriften på veggen slik veldig mange gjør for tiden, det er så, men jeg tror på prosesser i stedet for undergang og endelige løsninger.

Hvilken skrift sier du? På hvilken vegg? Og hva står det der?

Svaret er enkelt. Det er din skrift, din vegg, dine ord og dine bilder.
Sett av et kvarter uten forstyrrelser. Gå inn i et helt mørkt, stille rom. Lukk øynene. Vend oppmerksomheten innover i stedet for utover. Pust dypt og vent til det kommer til deg…