Her en natt våknet jeg. Det duse brunaktige lyset på radioen viste 04:20. Skjønte først ikke hvorfor. Jeg sover med vinduet åpent alltid, uansett ute-temperatur. Nå var det omtrent 15 minus. Det er aldeles stille her jeg bor, og fordi det er is på vannet utenfor var det ikke en gang bølgeskvulp å høre. Jeg lå i halvsøvne og lyttet. Stille lenge. Men så kom det igjen. Lyden av skritt i kram snø. Bare noen få av gangen. Stillhet, og så et par til. Men det var veldig lette skritt, og selv om jeg hørte at det var ganske nærme, så var det en veldig svak lyd, ubestemmelig. Jeg tenkte at det var da merkelig. Det er ingen ferdsel generelt her oppe på toppen, og i hvert fall ikke på denne siden av huset hvor det er bratt og ulendt og masse snø. Jeg hørte at lyden forandret seg plutselig. Og skjønte at det ble tråkket på de frosne terasseplankene bare et par meter fra vinduet. Og sovnet.
Et rådyr, det største jeg har sett tror jeg, har flere netter på rad kommet og sovet under det alltid åpnesoveromsvinduet. En meter fra sengen. Der er det overbygget og bar gressbakke som hun ligger på. Jeg la ut et teppe, men det skjønte hun tydeligvis ikke noe av og sover rett ved siden av. Hun er ikke redd, og spisser bare ørene når hun blir snakket til. Løper ikke når jeg åpner døren. Hun kommer listende på morgenkvisten sånn ved 4-5 tiden, det er vel da det er som kaldest, og går igjen når solen stå opp. Like lydløst som hun kom. Hun ser gravid ut. Veldig brei. Eller drektig heter det kanskje? Jeg trodde ikke det var årstiden for det, men etter å ha lest litt ser jeg at det godt kan stemme. De kan gå drektige i mer enn 10 måneder i spesielle tilfeller, som for eksempel streng vinter, og da er det jo antagelig vår og varmere når tiden er inne. Håper jeg.
Det er veldig hyggelig å ha dyr rundt seg, og faktisk ganske beroligende å høre den forsiktige men dype pusten til et vilt hjortedyr. På en rar måte. Tror noen skjønner hva jeg mener.

Mikkel sover på den andre siden, i rommet ved siden av. Så her er det fargerikt felleskap i praksis.
Jeg tror dyr instinktivt forstår at man ikke har til hensikt å skade eller skremme. Og hvem vet, kanskje denne «sansen» blir ekstra skjerpet når det er en litt vanskelig situasjon? 15 kuldegrader og snø til knærne sorterer nok under det flagget for et gravid dyr når det er snø og lite mat.
Men hyggelig er det å ha henne her. Det å bli kjent med et dyr er god følelse og en spesiell ting synes jeg. Og jeg ser slett ikke bort fra at vi får oss et tamt rådyr her på bruket etter hvert 🙂