Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg, så overgi deg til ham.

Selv om sverdet han har skjult under vingene, kan såre deg.

Og når han snakker til deg, så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordenvinden legger hagen øde.

For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg. Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.

Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.

Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.

Som kornaks samler han seg opp i seg.

Han tresker deg så du blir naken.

Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.

Han maler deg til du er hvit. Han elter deg til du er smidig. Og etterpå overlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød til Guds hellige fest.
Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt søker kun kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen, der du skal le, men ikke all din latter. Og felle tårer, men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting av seg selv. Og tar ingenting annet enn fra seg selv. Kjærligheten eies ikke og vil ikke heller ikke eies.

For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.

Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte”, men heller ”jeg er i guds hjerte.
Og ikke tro at du kan styre kjærligheten kurs,
For hvis den finner deg verdig, vil kjærligheten styre din kurs.

Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.

Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la dine ønsker være disse:

Å smelte å bli som en sildrende bekk som synger sin sang til natten.

Å kjenne smerten av for mye ømhet.

Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet, og blø, villig og frydefullt.

Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte. Og prise en ny dag, og prise en ny dag med kjærlighet;

Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.

For så å sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene…