Den mest grasiøse, den mest innholdsrike av alle følelser må være savn. Savn har i seg elementer som ingen annen følelse. Savn rommer kjærlighet og alt dets vesen. Og enda er det mer plass. Savn har plass til det som var og det som aldri ble. Savn har fremtiden i seg. Med seg og mot seg. Savn er det jeg ikke rakk eller evnet. Det som er usagt, uskrevet. Savn er vitenskapen om armene til en liten gutt som elsker sin mamma uten å vite hva hun tok fra ham.