At kommunikasjon mennesker imellom er et lite under er ikke vanskelig å forstå. Hvis den som påstår det greier å formidle det riktig vel og merke…
Det å kommunisere med en annen person på en bra dag, uthvilt, opplagt, selvsikker og forberedt, selv det er en utfordring.
Tenke tanker, som er en flom av elektriske impulser som fosser rundt på kryss og tvers i en ca. 1,5 kilo tung klump med fett og vann i en beholder av bein, få dette til å bli meningsfylte ord, ikke bare for deg men for den andre, og så regne med å bli forstått.
Din egen erfaring formidles og blandes med mottakerens erfaring som responderer ut fra dette. Enorme muligheter for feiltolkning og misforståelser.
Jo takk, et hverdagsmirakel spør du meg.
Bland så dette med en god dose sterke følelser, engstelse for nettopp å bli misforstått, kanskje en porsjon skuffelse, en hel del hormoner og en dæsh aggresjon, og du har en suppe som er høyeksplosiv…
Det er ikke rart det blir krig. Selv de av oss som liker å tenke på oss selv som brukbart verbale går på tryne i denne suppa. Eller kanskje til og med særlig de som er litt verbale?
Selv etter en håndfull tiår på to ben så snubler jeg i mine egne bein og mine egne ord. Stadig. Men med god hjelp iblant da…
Kanskje burde vi lære oss til å holde kjeft når det vi skal si ikke kan brukes til noe nyttig eller positivt? Når ordene sårer og bygger opp under konflikter?
Taushet er gull heter det, og gullprisen har aldri vært så høy.
Kanskje løsningen er å stoppe opp helt når situasjoner tilspisser seg, og gjøre noe helt uventet? Be om ordet på en høflig og dannet måte og rette og slett lese et dikt? Helst ett som beskriver det positive i den lille evigheten vi befinner oss i..
For eksempel dette:
Åtte roser vil jeg gi deg:
En fordi du er så pen.
En for alle drømmer i deg.
(Lar du meg få plass i en?)
En fordi du er en hulder.
En fordi du er en ånd.
En for trykket av din skulder.
En for varmen av din hånd.
En for håpet, en for slottet
vi skal bygge. Det blir åtte-
åtte roser som vil tørste
efter å få være nu
hos den niende og største
ville rose – som er du…
