Fredag er noe for seg selv. Det er for eksempel den eneste dagen i uken med en E i seg. Noen ganger virker det som om det er flest fredager og mandager i en uke. Og hvem vet, kanskje tiden er brattere de andre dagene, at den renner fortere. Kanskje tirsdager og torsdager har lavere viskositet og danner hvirvler når de renner ut i bunnen av virkeligheten. En gul fredag er ikke å forakte, fredag er den beste dagen i uken. Synes jeg. Men en fredag kan være tung også. Det kan være den dagen i uken hvor det blir helt klart at helgen skal tilbringes alene. Det kan være den brutale påminnelsen om at noe så trivielt som å sitte i sofaen foran TV med en eller annen banal norsk fredagsmat, det som du mente var flokk-mentalitet og harselerte litt over, ikke lenger er en mulighet du kan velge til eller fra. Fredag kan komme å bite deg og la deg innse at det som virket som bagateller har vokst seg stort og tungt og viktig. At det kan generere et bunnløst savn.
Hvis du klemmer fingeren i bildøren, da gjør det ingen forskjell om det er du selv eller en annen som smeller den igjen. Smerten er den samme. Det virker faktisk enda et hakk mer meningsløst om det var deg selv som lukket den. Kanskje du angrer på at du smalt så hardt i døren akkurat denne gangen. Gjenklangen, ekkoet vil liksom ikke bli borte.
Bokstaven E, den 5 i vårt vakre alfabet, den kan utgjøre en enorm forskjell, har du tenkt over det?
For eksempel at e endrer en hel situasjon, en historie, et vendepunkt i livet, dersom den får erstatte en annen bokstav. La oss ta T for eksempel.
Forlatt. Forlate. T-en må nå finne seg en annen plass. Kanskje den liker seg bakerst i køen? Som å stille seg opp i slutten av ordet elske…