Noen ganger blir det vanskelig å forstå hva som er drivkraften bak enkeltes engasjement innen politikk og styre&stell.
Vi nevner ikke navn og parti, siden det handler om høyrefolk.

Jeg sier ikke at det er umulig å se positive sider ved det å ønske å være en del av EU, eller forestillingen om den opprinnelige tanken bak EU. Men det er veldig vanskelig.

På det beste er det en romantisk forestilling om et felleskap til alles beste. En forestilling som alle opplyste mennesker for lengst burde ha ristet av seg, rett og slett fordi den er nettopp det; en forestilling og et moderne Utopia.

Alle ser og vet at dette er en union i full oppløsning, det finnes ikke et snev av tvil, men likevel er det noen som tilsynelatende virkelig mener at vi skal gi denne sørgelige samlingen skakkjørte og miskjøtte land tilgang til våre rikdommer og resurser.

Vi har skamløst rike naturforekomster av alt mulig, det er så. Litt flaks skal man ha. Men vi må ikke glemme at vi har enorme resurser som er bygget sakte men sikkert opp av oppfinnsomhet, eventyrlyst, kunnskap, entreprenørskap og beinhardt arbeid.

Vi er et folkeferd som står på og som lykkes! Vi har unormalt mange flinke folk her til lands. Selv om jeg er aktivt uinteressert i sport og den slags må det også sies at det er ganske utrolig hvor mange verdensmestere og slikt vår nasjon har fostret.

Vår alles landsmoder Gro Harlem Brundtland formulerte det elegant og presist:
”Det er typisk Norsk å være best” Og det er det virkelig.

La oss innrømme det, men uten blygsel. Vi har ALT. Og vi har forbasket mye av det.

Noen hisser seg opp over at vi gir penger til massevis av land og organisasjoner rundt omkring i verden. Omtrent de samme raser over at vi tar til oss mennesker som er i nød eller trenger beskyttelse.

Det er rett og slett en forpliktelse for oss som verdens desidert rikeste nasjon å hjelpe der vi kan, og vi har absolutt råd til det. Det kan nok diskuteres hva slags formål og hvilke kriterier det øses ut penger for, men det er det faktisk ikke vi fotfolket som bestemmer, men våre folkevalgte. Med trykk på ”våre”, for det er nemlig det de er. Vi har selv valgt dem.

I følge undersøkelser presentert i media er det et samsvar mellom de som roper og skråler høyest om disse temaene og de som ikke gidder å lette baken ut av sofaen for å slepe seg til nærmeste stemmelokale. Det er således helt på sin plass å be dem å holde munn allerede.

Faktum er at AS Norge bidrar med midler til veldig mange gode formål. Det kunne sikkert vært mer og kanskje annerledes, men det må vi altså overlate til de som har greie på slikt.

Vi har altså ikke bare alt, men vi har alt i bøtter og spann. Det er vel og bra, og vi trenger å være grenseløst takknemlig for å være født på denne vesle flekken på kloden.
Ihvertfall er jeg det, og prøver etter beste evne å formidle min takknemlighet på daglig basis med adresse der jeg tror den hører hjemme.

Det å være svært takknemlig og glad for å være borger av klodens beste nasjon er ikke i noe motforhold til å se på fremtiden med en viss skepsis, og det å tenke at det å melde seg inn i en union på vei utfor stupet er fullstendig feil.

Historien er full av eksempler på det som nå skjer med EU. Det begynner med en blanding av gode intensjoner og enkelte nasjoners kløktige overtalelse av andre land til å gi fra seg herredømme over egne resurser. Det ser fint ut så lenge det er oppgangstider, og det virker tilsynelatende dempende på fallet når nedgangstidene kommer. For det gjør de!

Da får pipen en helt annen lyd, og de største aktørene og pådriverne i denne skrantende unionen viser sitt sanne ansikt.
Når krybben er tom bites hestene er det noe som heter…

Uten historie er det ingen fremtid. Filosofer har sagt dette i flere tusen år, og det er allment godkjent at dette er et faktum. Vi lærer det på skolen. Allesammen.

Likevel gjør vi det motsatte. Ja, ikke vi her i Norge da, og ikke i Sveits eller på Island heller bare for å ha nevnt det.

Men EU-landene og de som styrer disse har mot bedre vitende dannet en union som historisk sett er dømt til undergang. Hvorfor det tenker du kanskje?

”Uten historie, ingen fremtid” Av det må vi forstå at det å se til historien når vi skal fatte våre beslutninger er det eneste riktige. Vi må observere historien og lære av dens feil. Det er hele vitsen med utsagnet.

Da melder det seg følgende selvmotsigelse: Hvis noen foreslår en enorm union med flere titalls nasjoner, er det da ikke naturlig å se på de historiske fakta om hva som er historien rundt det å inngå en slik union? Jeg synes det.

Hvis vi tar en rask titt på unioners historie gjennom tidene, hva er det som trer tydelig frem som et felles trekk? Hmmm. Hva kan det være mon tro?

Svaret er krystallklart, uomtvistelig, ugjendrivelig og treffer alle som gidder å se etter midt i trynet:

Det Gikk Til Hevlete! Samtlige, ganske nøyaktig 100%, av de inngåtte unionene av mange og merkelig slag endte med uvennskap, fiendtlighet og i et overveiende antall med krig, brå død og blodsutgytelse. Det er bare et spørsmål om tid.

Uten unntak var det sakesløse og uskyldige mennesker det gikk verst ut over, og det førte til omfattende nød og sult og elendighet for de som ikke ble berørt av selve kamphandlingene eller hadde noe som helst med styringen av elendigheten å gjøre.

Den eneste konklusjon på enhver vurdering av hvorvidt det er lurt å være med i en union eller ikke er et rungende NEI. Det finnes ikke et eneste historisk argument for å være for noe slikt.
Ikke før og ikke nå. I hvert fall ikke nå. Historie og fremtid.

Det har vært nevnt før her i denne boblen, men det fortjener å gjentas synes jeg. Så da får du det en gang til.

Det virker som en god idè å bruke hodet i hvert fall minst like mye som hjertet når man skal vurdere hva som er til nasjonens beste. For det eneste vi har å forholde oss til er jo nettopp det; nasjonens beste. Det er vårt eneste anliggende når det kommer til stykket. Og de som ikke har dette som fokus vil antagelig bare sitt EGET beste. Dem om det, det er ikke en bærekraftig eller langsiktig holdning, og vil før eller siden komme å bite dem i baken.

 

Det vi som lever i dag og kan bestemme selv vil og er forpliktet til er å sørge for at våre barn, barnebarn, og kommende slekter for øvrig har det de trenger for å leve et verdig liv.
Det å tenke at kommende slekter skal ha det så godt som vi har det i vår tid er kanskje litt naivt, men vi må gjøre vårt ytterste for at de skal ha det så godt som overhodet mulig. Det er vår rett og det er vår plikt.

Forenklede fremstillinger blir ofte kritisert. Men når det oppstår eller ser ut til å snarlig oppstå nød, er forenkling det virkemiddelet som ligger nærmest og som gir den raskeste tilgangen til mer betenkningstid og mer omfattende vurderinger omkring neste trekk.

Fakta er basis for all vurdering og diskusjon. Her er noen fakta:

1. Norge har enorme resurser i form av fossilt brennstoff. Mye tyder på at vi kan forvente å hente opp mer enn 3 ganger det vi hittil noengang har utvunnet.
2. Norge har verdens største kjente forekomster av Thorium. Dette er antatt å være fremtidens kjernebrensel. Det er publisert artikler som antyder at dette er eller kan være verd mer enn 100 ganger de verdiene vi hittil har funnet av olje og gass.
3. Norge har rettigheter til å fiske i så store havområder med så rike forekomster av fisk at vi kan forsyne store deler av Europa med fisk på permanent basis med riktig forvaltning.
4. Norge har en meget avansert teknologi-industri. Norge er verdensledende på en rekke av de aller viktigste områdene innen kommunikasjon, miljøovervåkning og flåtestyringssystemer. (logistikk innen skipstrafikk og flytrafikk)
5. Norge har enorme resurser i form av vannkraft. Vi har bygget ut under 30 % av de mulighetene vi har og kan levere fornybar og 100% miljøvennlig kraft med stor leveringsgaranti. En enorm handelsvare.
6. Norge har verdens største lager av frøsorter for gjendyrking av områder som har blitt eller vil bli ødelagt av katastrofer i fremtiden. Uvurderlig og avgjørende for eksistensen i rammede områder i fremtiden.
7. Norge besitter verdens mest avanserte forsvars og -våpenteknologi.

Det siste er ikke så hyggelig, og listen kunne vært mye lenger, men du får det generelle inntrykket.

Satt på spissen er det slik at når det går lukt til helsike rundt om i verden, så vil den ene etter den andre komme med lua i handa og be om godt vær på våre grenser.

Noen vil prøve andre metoder for å kare til seg det som er vårt, og da er det punkt 7 blir nyttig…

Vi får håpe det ikke blir nødvendig å tenke på den måten. Men vi kan ikke gi bort styringen på dette basert på et håp dessverre.

Vi er på toppen av næringskjeden. Det forplikter. Vi må gi der det er fornuftig, hjelpe de som trenger det og tenke at vi kan gjøre godt der det nytter. Noblesse obligè.

Men vi må ikke være så naive at vi lar noen andre ta kontroll over våre resurser. Aldri.
Det er tider for å dele, det er tider for å spare. Og det er tider for å være litt ekstra på vakt overfor de som vil utnytte oss.

Det er mange som ønsker det, og det blir sikkert brukt allverdens metoder for å oppnå det.

Den mest åpenbare og den som vi virkelig kan gjøre noe med som ett folk, det er forsøkene på å trekke oss ned i den bakevjen som heter EU.

Vi bør se på de som forfekter et medlemskap i denne med den ytterste skepsis, og stille store spørsmålstegn ved deres motiver og beveggrunner.

Når det gjelder alle de andre forsøkene på å tilegne seg vårt gull, så må vi overlate det til de som styrer landet vårt.

Jeg er ganske sikker på at de som gjør det akkurat nå er de rette til denne jobben.

Men det er en annen diskusjon en annen gang. Ca 9 september 2013…

Jeg er absolutt ingen fan av amerikansk tankegang, og kanskje spesielt den som blir presentert som typisk Texansk. Men de har et ordtak ”over there” som jeg synes er passe for oss her hjemme.

Vi har aldri hatt det bedre her til lands noen gang. Vi har det så bra som det er mulig å ønske seg, pluss litt til. Alt er stort sett helt i orden.

Ordtaket jeg tenker vi bør gruble litt over er dette:

If it ain`t broke, don`t fix it…