– Naturvitenskapen søker å finne ut hvordan jorden ble skapt.
Religion søker å forstå og forklare hvorfor.

Jeg bærer et stort kors rund halsen som er laget av rustfritt stål. Det er så stort at noen synes det er dumt. Spesielt èn person synes det. Det er helt i orden.
Men det er min æresbevisning til en makt jeg ser hver dag, som jeg legger mitt liv i hendene på, uten at det svekker ansvar for egne handlinger, og som er det fundamentet hver dag når jeg våkner som jeg bygger min dag på.
«Det er så mye i vitenskapen som beviser at Gud ikke finnes». Utsagn som dette, fulgt av et forsiktig bekymret ansiktsuttrykk, dukker som regel opp litt ut i samtaler, når det er kommet fram at jeg tror på en makt større enn både  individet og felleskapet. Min tro er ikke det første jeg tar opp akkurat. Jeg kan nærmest se vurderingen av meg selv gå fra «relativt oppegående» til «stakkars uopplyst» i øynene til enkelte jeg snakker med. For når jeg sier at jeg tror på en overordnet Makt hører mange en fornektelse av naturvitenskapen ringende i ørene. Det kunne neppe være mer feil.
Ikke at det er rart. Det skulle bare mangle at disse fordommene lever i beste velgående når enkelte forskere presenterer både historiske og nåtidige eksempler på at religiøse  grupperinger avviser naturvitenskap. Og når Facebook bombarderes av ulike artikler og bilder som latterliggjør en religiøs tro i møte med vitenskapen. La meg straks gjøre det klart at jeg nesten er en Stephens Hawkings disippel. 🙂
Jeg tenker at om du virkelig ikke tror det finnes noen Gud, uansett hvilket navn denne har  så må din tro være minst like sterk som min.
Denne måten å sette vitenskap og tro opp mot hverandre på syns jeg er unødvendig. Man tar for gitt at mysteriet om verdens opprinnelse er blitt forklart. Og man tenker at dette igjen fører til at en tro på Bibelens sannhet ikke lenger er mulig. Som troende tenker jeg at vitenskap og kristen tro utfyller hverandre.
For de aller fleste noenlunde opplyste troende ser ikke på vitenskap som et problem for sin gudstro tror jeg. Jeg er en av dem. Jeg tror ikke skapelsesberetningene i Bibelen nødvendigvis forteller en detaljert og nøyaktig historie om hvordan Gud skapte verden. Jeg tror poenget er at Han gjorde det. Det store flertallet av religiøse i dag leser skapelsesberetningene billedlig. Da fungerer naturvitenskapen som en undersøkelse av hvordan Gud arbeider, og ikke som en hindring for troen. Symbolikk og folkeopplysning.
Og det er ikke bare den moderne kristne som står for denne oppfatningen. Da evolusjonsteorien ble lansert var faktisk den store majoriteten av protestantiske kirkelige ledere positive til teorien (forskningen til presten Gregor Mendel var sentral i perfeksjoneringen av teorien), mens det som kom av religiøst begrunnet kritikk stort sett kom fra vanlige legfolk. Og den belgiske presten Georges Lemaître, Big Bang teoriens far, fikk kritikk av russiske fysikere som påstod at Big Bang-teorien var «for kristen».

I dag har naturvitenskapen kommet så langt at det sies at verden kan ha skapt seg selv innenfor de rådende naturlovene. På grunn av dette påstår noen at vitenskapen har motbevist Gud. Hvordan naturlovene har blitt til forblir likevel et mysterium.
Naturvitenskapen fungerer som en undersøkelse av hvordan Gud arbeider, og ikke som en hindring for troen. Igjen symbolikk og bakteppe for det vi ikke kjenner.
Samtidig sies det at sjansen for at Big Bang fører til et ordnet kosmos som vi kan leve i (uten at det finnes en arkitekt bak) er så å si ikke tilstedeværende. Den fremste teorien per i dag går ut på at Big Bang i nærmest uendelig mange ulike univers, og vi lever i en av de ytterst få hvor det ble skapt liv.
Det er vanskelig når alt skal være tilfeldigheter. Kanskje kan man si at det trengs mye tro for å tenke seg en skapelse uten Gud? Det trengs en tro på teorier, hvorav noen vanskelig lar seg bevise. Og en tro på at vitenskapens årsaksforklaring umuliggjør en kristen tro.
Ja, jeg tenker at om du ikke tror det finnes noen Gud, så må din tro være minst like sterk som min.
Poenget er ikke å nedvurdere naturvitenskapen, men heller anerkjenne at den svarer på et annet spørsmål enn kristendommen. Naturvitenskapen søker å finne ut hvordan jorden ble skapt. Religion søker å forstå og forklare hvorfor.
Et sentralt poeng i troen på Gud er at han er mer enn denne verden. Gud vil alltid overgå vår erfaring, forstand og kunnskap. Selv om vitenskapen skulle finne alle svar og se på Gud som unødvendig så ville ikke dette rokke ved den kristne tro. For religiøse vil Gud alltid være den første årsaken. Guds eksistens kan derfor antagelig aldri bevises eller motbevises ved hjelp av naturvitenskap.

Når vi markerer dette skillet tror jeg det blir lettere å vise respekt for ulike meninger og trosretninger. Og da blir det kanskje litt lettere også å våge seg ut på dypet og reflektere over hvordan eller hvorfor vi havna her. For det er ikke dumt å fundere over de store spørsmålene. Det er dumt å la være. Svarene er ikke selvsagte og vi blir aldri helt sikre.

Allikevel er det rasjonelt å ha en tro. Enten man tror på det ene eller det andre. Eller begge deler.