Noen dikt er så endeløst dumme
Dikteren selv synes å ha gått tørr

For den væske som synes å romme
Kilden til følelser, gråt og gørr

Fjolset sitter alene tilbake
Prosessen som startet med gjæring
Har stoppet
Dikterens kilde er nærmest tørr

Tørke er kanskje det beste for sjelen
Ikke alle, men denne dikterens egen

Retrospekt er en kikkert for mye
Detaljene kan bli i groveste laget

Og grenen vi sitter på vanskelig saget
Tyngden av kjærligheten trekker oss ned

Til er sted i havet vi ikke kjenner
Vi som leker med tanken på frihet

Trosser det faktum at vi er elsket
Leker med tanker om evig attraksjon

Det kan hende vi har rett
Men sannsynlig er det ikke

Og vers på linjer
To og to

Har kanskje aldri løst problemer
Men man forsøker jo