Nei. Hva skal man si. Noen ganger blir det ikke som man har forventet. Og når det ikke gjør det og det er åpenbart at det er få, om noen, andre man kan skylde på, så er vel veien til selvbebreidelse kort og effektiv. Og riktig.
De fleste av oss har egenskaper som vi ikke er særlig stolte av. Og de lure lar dem sove, ikke våkne, og ihvertfall ikke når det passer som dårligst. Men så er det oss andre da. Som har en tendens til å la det fine og gode følges av det kjipe og simple. Javisst finnes det en haug diagnoser på dette, og medisiner og behandlinger og hele kostebinderiet. Men det er ikke der løsningen ligger. For noen av oss, som sitter på toppen av isfjellet og nesten ikke kan vente til solen har gjort overflaten glatt nok til at vi nesten uten friksjon kan rutsje ned til enden av isen og bare vente på det herlige plasket.
Billedlig, og metaforisk. Det kjipe med det, som det er vanskelig å se fordi man har vann i øynene, er at de andre, som ikke er i isfjellbademodus riktig enda, bare finner dette ubehagelig og ufyselig. Det er der læringskurven aldri var annet enn flat for meg. For eksempel som på et middelhav. Selv om alle hav er like lite flate. Skulle man kanskje tro.
Har du først blitt ufrivillig våt som ei kråke er det ingen fugl i verden som kan gjøre at du aldri ble våt i utgangspunktet, selv om du tørker aldri så mye. Det plaskets innbygde svøpe.
Vi liker vann, vi som leker best. Tror det var Arkimedes som sa det. Sikkert helt feil. Men en ting vet jeg han sa. Han sa at når et legeme nedsenkes i vann, så ringer telefonen.
Om dette er omsettelig i valører som dreier seg om fuktige eskapader på et tak i en ukjent by skal jeg ikke ha sagt så mye om på grunn av bevissthetsrelaterte slør, ja, ikke bare mine altså, men sånn så det ut. Fra oversiden.
Uansett vil dette stå som et fint minne. Støyete, litt grumsete, men fint. Og det med grumsete har ingenting med vannkvaliteten i middelhavet å gjøre. Den var perfekt. Det var omgivelsene og selskapet også. Grums og støy er ofte noe medbrakt. Eller noe som var der når du kom. Eller en blanding.