Kebab. Det betyr på tyrkisk stekt eller grillet kjøtt. I utgangspunktet er det sau og geit som er råvarene.
Den historiske opprinnelsen til dette er at tyrkiske soldater pleide å steke kjøtt over åpen ild spiddet på sverdene sine når de lå i felt.

Men det er et helt klart tilbakelagt stadium. Det er lite edelt ved dagens kebab. Det er i mange tilfeller tvil om hva slags kjøtt det er. Jeg har ved selvsyn sett på mens en eier av en kebab-sjappe bruker slintrer og avkapp fra svinekjøttproduksjon i sin kebab. Det er i seg selv totalt uholdbart fordi mange av muslimsk tro spiser kebab. Men ikke minst er det uhygienisk og ernæringsmessig forkastelig.

Kjøttet du får i en kebab du kjøper på et gatekjøkken er til forveksling lik hverandre. Litt lysebrunt med innslag av rosa. Det som er verd å legge merke til er at fargen er helt lik gjennom hele den klumpen som er tredd ned over en jernstang.

I svært mange tilfeller er dette kjøtt av ukjent opprinnelse. Mattilsynet har funnet de utroligste ting når de har gjort sine undersøkelser.

Det finnes tilfeller hvor kjøttet er smuglet inn fra Polen, liggende under et sete i en gammel bil. Uten innpakning, og ved en oppbevaringstemperatur som er omtrent den samme som i tarmene dine.

Andre tilfeller er at det har blitt sendt som postpakke fra land vi knapt kan uttale navnet på. Pakket i gråpapir og plast slik at lukten ikke skal sive ut i løpet av den uken det i beste fall tar før det havner i en kebabkiosk nær deg…

Skal vi ta en kjapp analyse av en gjennomsnittlig kebab?

Et pitabrød, som i seg selv er helt ok, fylt med dette uspesifiserte postekspederte kjøttet, mais, salat, pickles og ikke minst massevis av saus av ukjent komposisjon. Og ”kridder” som våre kjære nye landsmenn kaller det. For det finnes antagelig ikke noen kebabsjappe som er eiet eller i det minste drevet av en ekte nordmann. Uten forkleinelse for noen.

Hvis vi lar kjøttet være kjøtt og vender det andre kinn til akkurat på det, så sitter vi igjen med en del andre greier. Hermetisert mais, stort sett uten næringsverdi, salat dyrket i drivhus, 90 % vann og resten sprøytemidler. Thousand Island dressing, en kjemisk blanding av eddik og sukker pluss en haug e-stoffer. Sylteagurker som er oppbevart utendørs i et slags basseng som er eksponert for nedbør osv i flere måneder før det blir puttet på glass.
Og så dette ”kridderet” da, som har det edle navnet E621. Dette er en smaksforsterker, kalt MSG, som har den egenskapen at den løfter selv den mest blasse smak opp til noe våre smaksløker reagerer på. Noen av ingrediensene i dette stoffet stiler høy på listen over helseskadelige stoffer, nær grensen til nervegift.

Hvis man skulle finne på noe positivt å si om kebab så må det bli dette:
Det er lettspydd mat, og ser ganske lik ut når den kommer i retur som når du spiste den.