Har du vært hos psykolog noen gang? Ikke? Da er du gal…

Det er rart med gamle dogmer. Innen privat praksis, og vi snakker fortsatt om psykologer, er det fortsatt vanlig at man ligger på en sofaliknende greie og terapeuten sitter utenfor synsfeltet, som regel bak pasienten. Deg altså.

Når man ligger slik blir sansene skjerpet. Du blir forbasket opptatt av de små lydene fra psykologen. Rasling med ark, lyden av grafitt mot papir, pusten hans eller hennes.

Man blir veldig oppmerksom, og legger merke til sammenhengen mellom det du sier og lydene fra denne fyren  som endrer seg i takt med viktigheten av dine utsagn. Tror du.

En forskrudd og gammeldags måte å tenke på er blitt hengende ved. Tanken bak det hele, takk Sigmund, er at det å ikke måtte se folk i øynene vil gjøre deg bedre i stand til å fortelle dine innerste hemmeligheter. Sludder og pølsevev spør du meg. Men det gjør du nok ikke.

Når du ligger der, og lytter oppmerksomt til lyden av den som liksom skal behandle deg for hva det måtte være at du eller andre mener at du lider av, så blir du så fokusert på dette fenomenet at du ikke klarer å tenke klart, og dermed lirer av deg usammenhengende sludder som garantert får terapeuten til å be deg komme igjen…

Til en tusenlapp i timen, hva enten du betaler det selv eller Staten som er redd for Troll betaler, så er dette fra et kommersielt synspunkt nærmest genialt.
Du kommer stort sett ingensteder ved en slik behandling, og det koster skjorta.

Det ultimate er når du i kanskje 35 minutter/ ca 550 kroner inn i ”samtalen”, har lyttet til psykologens små lyder  for så å registrere en jevn, rytmisk pust.

Han har sovnet.