Jeg ser daglig at mange velger å skrive om og formidle artikler om denne personen som påførte oss som nasjon et av våre mest smertefulle og dype sår. Tabloidpressen riktig mesker seg i denne tragedien, og tværer det ut for alt det er verd.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7860003
Selv om dette ikke er noe som kan eller bør glemmes noen gang, så blir det galt å holde liv i den personens idealer, den gestalten som sto bak dette uhyrlige og grusomme, ved å stadig nevne hans navn, vise bilder av ham, snakke om ham som en person.
Jeg tror dette er med på å skape myter, skape en oppmerksomhet rundt hans person som nettopp er det han ønsker. Og som vi andre definitivt ikke ønsker.
Er ikke nettopp denne personen et kjempegodt eksempel på en som bør ties til stillhet? Ties i hjel, uten at jeg liker det ordet, og med det mener jeg at de syke idèene som fører til handlinger av dette slaget bør være noe vi snur ryggen til og nettopp; tier det i hjel.
Ved å promotere hans bilder og de artikler hvor han vises som en kaldblodig morder av barn, så holdes han ved liv, hans meninger og ideer tillates å leve videre. Søte barnebilder, tåredryppende historier om en lei barndom osv. Selv familien hans er fritt vilt for de hundene av noen journalister som ikke ser sin begrensning, men elsker å velte seg i andres sorg og tragedie.
Det skjer i ubetenksomhet, i beste fall. Men er det ikke på tide med nettopp det motsatte? Betenksomhet? Hensyn? Medfølelse og ro til begynne sorgprosessen?
Av respekt for ofrene og deres pårørende synes jeg vi skulle holde oss for gode til å nevne denne personen ved navn, nevne hans handlinger og nevne hans ideer. På den måten tar vi avstand fra dette, fra han selv. På den måten får han sin straff som fortjent.
På den måten kan vi la rettsapparatet gjøre det de er satt til, nemlig å få alle nødvendige detaljer på bordet, og dømme ham etter lov og rett. Med vekt på ”nødvendige”. For sjelden har vel en sak være mer open & shut enn denne.
La oss hedre ofrene ved å tie om dette av respekt. Og i viten om at total stillhet er den hardeste straff for en som har gått så ekstremt langt for å få oppmerksomhet…
Noen av oss vet dessverre hvordan det er å få revet opp sårene gang på gang ved å åpne aviser eller høre på nyheter. Det er på tide å la de sørgende sørge, gi dem en sjanse til å reise seg og rette ryggen for om ikke annet så et øyeblikk.
Hvis taushet noensinne har vært gull, så er det nå.