Hvorfor skal det være så vanskelig å forstå følelser og sinnstilstander som er som kjent, men eksisterer med motsatt fortegn?
Skyldes det vane, eller kanskje uvane? Desinformasjon? Lært fra barnehagen av og like til de varme vingene skal prøves?
Det å søke varme er persepsjonelt helt greit. Aksept uten diskusjon. Det er helt i orden.
Hva med de som søker det motsatte? Kulde? Hvorfor er det feil i de flestes øyne?
De varmesøkende får sympati, poesi, oppmerksomhet?.
Hvor er den omsorgen som de kalde trenger? Hvorfor ses det på som feil?
Begrepet kaldt er negativt for deg, ikke sant?
Fryse, kanskje utstøtt hvis det handler om menneskelighet. Kanskje de som trenger kulde ikke trenger det mennesker er opplært til å gi bort, som de føler seg komfortable og generøse ved å gi.
Hva er det med kulde som har fått vrangsiden ut? Minus? Et ord, et tegn, en strek i regningen? Og i tilfelle for hvem? Og det handler ikke bare om det fysiske, slik varme og det som kan benevnes med en pluss er det. Ingen ovner, ingen nedhogget ved eller simpel olje kan benyttes.
Kulde er en i overflod mer naturlig tilstand enn varme. Alltid. 99.999999 % og et endeløst antall siffre  av universet er iskaldt. Å kjenne nærhet til dette kan neppe være feil? Det er naturens og universets absolutte og naturlige tilstand hvis man ser litt etter. Og ser etter det store bildet. Som antagelig er det bildet det er viktig å se etter. Fravær av varme er naturlig, vakkert og ekte.
Og likevel er dette ikke akseptert her hos oss? Hos oss som i alle kvantifiserbare meninger er ubetydelige universets maur som er en så forsvinnende del av det hele at målbart blir et meningsløst begrep?
Er det feil å ønske seg det som det er mest av av alle ting? Er det riktig å tenke på kulde som noe som ikke er normalt?
Og er det riktig å bli utstøtt dersom man ønsker det, søker det, dette som det finnes aller mest av? Jeg tror ikke det.

Jeg tror ikke det.
Jeg tror ikke det.
Jeg tror ikke det.
Jeg tror ikke det.
Jeg tror.