Var det ikke det vi sa, sa mange. Og mange sa det gjerne en gang til. Vi sa jo at havene kom til å stige, sa de. Bare tenk på alle elvene som renner ut i det, de sildrende bekkene, for ikke å snakke om alt det dårlige været, alt vannet som øser ned i tide og utide. Det måtte jo bli problemer en dag.
Det var liten trøst i at de fikk rett. Alle måtte flytte opp i åsene. Nordpolen slet seg på grunn av alle strømmene det dårlige været hadde stelt i stand. Den drev sørover, smeltet ved Afrika og skylte bort det som var av ørkener.
Sjiraffer fikk vann i ørene, havet ble enda større.
Over hele kloden ble fjell til øyer, regnet hadde ikke tenkt å gi seg, ikke bekkene heller. Øyene ble både mindre og færre. Til slutt var det bare de hvite toppene igjen, de bratte med snø på.
Strømmen gikk og folk spiste frossen ferdigpizza. Svømming ble en folkesport og alle sloss om båtene. Så mye slossing var det, at farkostene sank èn etter èn. Til slutt var det for sent å lage nye.
Så tok pizzaen slutt. Det var dråpen. Folk ble skikkelig sure og døde ut.