Kjærlighet

Om Kjærlighet

Igjen lånte ord. Men de blir ikke mindre vakre av å bli lånt vel?

Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg, så overgi deg.
Selv om sverdet han har skjult under vingene, kan såre deg.

Og når han snakker til deg, så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer slik nordenvinden kan legge en hage øde.

For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.
Slik han virker for din vekst, slik virker han for din beskjæring.

Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.

Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg til du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du blir hvit.
Han elter deg til du er smidig.
Og etterpå overlater han deg til sin hellige ild,
Så du kan bli et hellig brød til Guds hellige fest.

Alle disse ting skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne
ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en det av livets hjerte.

Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag.
Da er det bedre at du dekker din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verden der du skal le, men ikke all din latter, og felle tårer men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.

Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.

Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte”,
Men heller ”Jeg er i Guds hjerte”
Og ikke tro at du kan styrer kjærlighetens kurs,
For hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.

Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.

Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse være dine:

Å smelte å bli lik en sildrende bekk om natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet: Å blø, villig og frydefullt.
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte
Og prise en ny dag med kjærlighet.
Å Hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.

Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.