Unionsoppløsningen 1905 / skråblikk

Å sammenlikne unionsoppløsningen norge-sverige med andre store historiske begivenheter blir kanskje viktig på et mer lokalt nivå. Men det var da pokker så godt at vi ble kvitt et heller slett styre og stell som stort sett var konsentrert om selskapelighet og samkvem med diverse kongehus lenger syd i Europa.

Det sies at lediggang er roten til alt ondt.
Ikke vet jeg, men at disse svenske kongelige hadde fryktelig mye fritid å slå i hjel kan det neppe være tvil om. Vi lar diskusjonen om promiskuøs løssluppenhet og innavl ligge. Av respekt for svenskekongen og det svenske forbundet for dyslektikere.

Litt trivia omkring oppløsningen:

7. juni 1905 fattet et enstemmig Storting beslutning om å oppløse unionen med Sverige, og det ble i vedtaket slått fast at «kongen har opphørt å fungere som norsk konge». Begrunnelsen var at den svensk-norske kongen skulle ha vist seg ute av stand til å oppfylle sine forpliktelser etter konstitusjonen. (fyll og fanteri)
Situasjonen var spent utover sommeren og høsten 1905. Stormaktenes holdninger var viktige faktorer for å hindre at det skulle bli krig.
Den norske regjeringen sendte spørsmålet om unionsoppløsningen til folkeavstemning . Den ble gjennomført 13. august og gav en overbevisende støtte til Stortingsvedtaket: 368 208 stemte ja til unionsoppløsning, bare 184 stemte imot. Bare menn hadde stemmerett , men det ble gjennomført en stor underskriftskampanje blant norske kvinner, og den kampanjen samlet 244 765 underskrifter. Et fantastisk tall til den tiden å være.
I dag er det med et smil om munnen vi konstaterer at det i vår broderland knapt blir ytret et ord om denne hendelsen. Litt på samme måte som krigen om Jämtland og Härjedalen. En krig som varte et par år og som i følge mer eller mindre pålitelige nedtegnelser medførte hele 22 falne. 18 som frøs i hjel i fylla og 4 som druknet under en uheldig nattlig bading i et tjern. At det ikke er spesifisert noen nasjonalitet understreker vel i grunnen at det ikke handler om de helt store konfliktene…
Oppsummert kan vi vel si at det å kalle svenskene for søta bror er ganske dekkende. Vi liker dem rett og slett.
Verdien av å ha naboer som er omtrent som oss kan neppe overvurderes. Både de og vi er veldig heldige, og selv om det er et sprik i hvordan vi skjøtter våre forretninger og politikk, så vet vi at våre naboer er der hvis det skulle komme til at vi trenger en håndsrekning.

Union eller ikke; Vi er glade i våre naboer 