Med fare for å gjenta meg selv: Jeg liker virkelig denne karen.
Live, vel og merke.
Neida, jeg har aldri snakket med ham, og knapt et par ganger vært på samme sted. Men han er en utrolig mediepersonlighet og vet hvilke knapper han skal trykke på.
Men han er i ferd med å rake opp for knapper er jeg stygt redd for…

Denne gangen er det den briljante språkviter Finn-Erik Vinje som er ute med rova så lang for om mulig å bringe denne ridderen uten hverken hest eller seletøy ned på bakken.

Jeg håper det ikke er mulig, men fernissen er vel i ferd med å slå sprekker er jeg redd…

Det som er førstesideoppslag i Dagbladet i dag er kritikk av navnevalgene for barna til vår prinsesse og hennes gemal. Gemal er for øvrig det nærmeste hr. Behn kommer en tittel, noe som nok ikke er det han tenker mest på når han vil komme i godt humør.

Det å kritisere hva vi som foreldre kaller barna våre er helt på trynet. Uansett om man er professor i både den ene eller det andre. Vinje, som nok ellers er en av mine helter, bør rett og slett klappe igjen og passe sitt.

MEN: det som er interessant her, er at Vinje og alle de andre velutdannede og opplyste menneskene som uttaler seg i øst og vest om Ari Behn og hans gjøre og laden, ikke ser ut til å ha lest noe særlig eller i det hele tatt en linje, i noen av bøkene hans. Et tankekors når de går så hardt ut mot hans opptreden og meningsytringer.

For hvis temaet er rare navn, så er bøkene hans intet mindre enn et oppkomme.

At hans debutbok var Trist Som Faen hindret ikke VG i å gi ham terningkast 6, noe han i gledesrus og ganske sikkert annen rus sporenstreks feiret ved å få tatovert denne terningen i full størrelse på sin venstre skulder. Til den interesserte kan jeg meddele at terningen i VGs anmeldelse målte intet mindre enn 6 x 10 cm. Og vi har vel alle dannet oss et inntrykk av poetens fysikk, noe som tilsier at dette er svære greier!

Kroppspynt til side, dette med navn er gjennomgående i hans forfatterskap. Det går ikke an å fri seg fra å tenke at det meste er farget av selvbiografisk tenkning. Dessverre får jeg vel si.
Og med fare for å bli litt intern, i den forstand at det nok ikke danner mening for andre enn de som faktisk har lest Ari Behn, så er det ikke rart at han har et litt anstrengt forhold til familien på morssiden, i tre ledd…, og det er underlig at han har beholdt et noenlunde dannet ganglag etter den togturen i Afrika…

Men for å komme tilbake til det med navnevalg. Når navnene blir så merkelige som de han velger, så går mistanken smått om senn i retning av kamuflasje.

For blir ikke handlingen litt preget av at det i innledningen i en bok presenteres en fyr ved navn Kryxx Sissvold og hans venninne Vera Zara.

Jeg tenker det holder som eksempel, vil du ha mer får du lese selv.

Men det farger handlingen så til de grader at selv åpenbare syntakse og semantiske feil forsvinner litt i bakgrunnen.

Nå har det seg dessuten tilfeldigvis slik at jeg har vært i det selvsamme lokalet som handlingens opptakt faktisk finner sted, og den prosaiske fremstillingen av detaljer i rommet borger på ingen måte for en ukjemisk fremstilling. Men det er intet minus.

Uten at det hører hit så blir det også litt pussig når det uten omsvøp vises til fysiske egenskaper og tilbøyeligheter til personer som vi alle kjenner igjen til tross for bizarre navnevalg. Og ens egen mor bør uansett bli spart for rapportering om egne og autentiske  intime seksuelle og medisinske detaljer når man skriver noe som er ment som underholdning. For det må vel være det han mener? Eller?

Dårlig språklig presisjon og en ganske tydelig bruk av ord som forfatteren ikke kjenner innholdet av for ikke å snakke om opphavet til understreker at dette ikke er ment som noe alvorlig eller dypt følt.

Igjen sitter vi med en figur som uten sin ytterliggående dannethet og sosiale intelligens faktisk fremstår som naken.

Han kan være glad for at journalister er en bedagelig anlagt gjeng som ikke har giddet å se over kanten av ølglasset på Rosekjeller`n lenge nok til å oppdage sifrene på Behns litterære ekkolodd.

La meg si det slik: det er godt at dybden oppgis med 3 desimaler…

Og jeg kan naturligvis ikke dy meg:
Vet du hva de tre neste bøkene til Ari Behn skal hete?

Den første får tittelen:     Angrer Som Faen
Nr to:                               Kjerringfaen
Og den siste bare:           Faen

Sorry Ari.