På engelsk heter jevndøgn «equinox», som betyr «lik natt» på latin. Grunnen er at på jevndøgn er dag og natt blitt oppfattet som akkurat like lange – altså 12 timer dag og 12 timer natt.

Men det er ikke helt riktig. Dagen er nemlig litt lengre på de delene av jordkloden som er lengst borte fra ekvator, fordi soloppgang og solnedgang går litt saktere i disse områdene enn i områdene nær ekvator. Dagen i Kirkenes er for eksempel flere minutter lengre enn dagen i Oslo på vårjevndøgn

Det er flere grunner til at dagen er lengre jo nærmere polene man er: Den ene er at soloppgang er definert som det øyeblikket solas øvre kant blir synlig over horisonten. På samme måte betyr solnedgang det øyeblikk solas øvre kant forsvinner under horisonten. Den tiden det tar for resten av solskiva å stå opp eller gå ned, kan være opptil flere minutter, og disse minuttene må legges til dagens lengde.
Refraksjon, lyset bøyes

Den andre grunnen er såkalt refraksjon, det at sollyset bøyes når det treffer atmosfæren, som fører til at sola blir synlig over horisonten flere minutter før den faktisk er over horisonten.

På Nordpolen er det bare én soloppgang i året, rundt vårjevndøgn. Etter soloppgangen er det midnattssol til sola går ned igjen rundt høstjevndøgn i slutten av september, og det blir mørketid i et halvt år til neste soloppgang.

Om dette er nyttig å vite? Tja, den som visste det… Men det er vel både litt gøy og kanskje litt lurt å vite litt om ting som har så stor innvirkning på vårt daglige liv?

Sett

Verden har vasket mitt øye
Hjertet er ren som stein
Jeg har brent meg i sol fra det høye
Før jeg druknet i himmelens regn
Jeg har hvilt meg med fjellet som pute
Og hørt stjernene be meg å snu
De så jeg var ikke i rute
Men ingen har sett meg som du

Speilet kan slett ikke tale
Speilet er løng og glass
Så jeg tømte til slutt arsenalet
Og raserte mitt eget palass
Jeg ble hersker i herskerens rike
Og den minste blant dvergene sju
Vi så at vi nesten var like
Men ingen har sett meg som du

Nå er jeg lei av teater
Med fakter og store ord
Jeg er lei av galante granater
Som blir kastet ved gjøglernes bord
Jeg har drukket av latter og glede
Jeg har luktet på smerte og gru
Og noen har sett meg til stede
Men ingen har sett meg som du

Kom la oss hvile hverandre
Nåde for gå for rett
Vi er sørgelig skjøre og tandre
Og vi ville så gjerne bli sett
Jeg har kjent meg som fanget av blikket
Blitt fortalt jeg var aftenens clue
De så meg men så meg nok ikke
For ingen har sett meg som du

Nå har krenka-folket tilsynelatende gått tom for lokalt, smålig og noenlunde plausibel bullshit å hive seg over som utsultede gribber. Da oppstår det vakuum. Hvag jør vi NÅ! De lister opp; Nå har vi hengt ut alle vi kan komme på. I andre land har gruppene som denne oppnådd store ting. USA, det mektige landet, de må jo bare ha rett. Mange gode og selvsagt kjente ofre. For er de ikke berømte og har mange penger så driter man jo selvsagt i alle overgrep. Da er det domestic… Perlen og kronen på verket er jo når den man blinker seg ut faktisk henger seg i garasjen eller på varetektscella. Da har han (for det er en han må vite) jo ihvertfall bevist at han er skyldig! Han fløt opp. Han er en heks…
Nei, la oss se større på det! Og vi må være litt lure nå. For vi har allerede forsuret det som er av aktuelle hendelser. Vi trenger mer materiale. Ja! Nå vet vi det. Vi tar for oss folkekjære artister for 15-20 år siden, og ser om det kan være noe der vi kan misforstå med vilje. Jess! Kanskje de har sagt noe vi kan hente ned fra et anstendig nivå, ta det ut av sammenhengen og dra det skikkelig ned i søla! Henge ut folk og gjøre dem til en hakkekylling. Halleluja!
https://www.dagbladet.no/kultur/vil-utestenge-eminem/73489017

Avisene er daglig fulle av folk i Norge som sutrer over strenge tiltak, dårlig omsetning, karanteneregler, at man ikke får fly til syden, dra på harryhandel, menge seg på bar, osv osv. Har de som hyler høyest engang sett på tallene? For dette, som det meste annet, handler om tall dersom man skal kunne mene noe om det. Tallene som forteller med all ønskelig tydelighet at våre ledere rett og slett har gjort en FANTASTISK jobb og har lagt seg på en linje som antagelig er den mest vellykkede i hele verden! Se her da, og døm selv.
Den beste og kanskje mest brutale måten å måle effekten av tiltak på, er å se på antall døde i forhold til befolkningen. Selv om det er kulturelle og demografiske forskjeller, er tallene så overtydelige at dette ikke blir særlig relevant;

Norge har 52 døde pr 1 million mennesker. Femtito. (pr 29 oktober kl 10:00)

Sverige                 586 pr million
Frankrike            584 pr million
Storbrittannia    672 pr million
USA                      703 pr million
Belgia                  962 pr 1 million mennesker

Og det finner mange og styggere eksempler enn dette dessverre..

Har våre myndigheter lykkes? Et rungende JA!

Har vi noen grunn til å pipe og klage? Et like rungende NEI!

Og alle som vet litt om retorikk: Forsøk på argumentasjon hvor første setning starter med – Ja, men… er stort sett tuftet på egoisme og lite fruktbart.

Personlig er jeg uendelig takknemlig for å være norsk. Ikke bare nå, men alltid, hver dag. Og glad for at vi har kloke og fornuftige folk på toppen som har demonstrert for oss hva godt sosialdemokrati betyr i praksis. Uansett politisk tilhørighet. Verd å grunne litt over akkurat det…

Empati, som omtales i varianter, som om det var en handelsvare. Og er den det så er den beste mener jeg, generell empati. Vi er født med en masse sensorer som kan kjenne om de omkring oss har det vondt, er lei seg, og også glad og fornøyd. Og alle tilstander der imellom. Problemet er at vi ikke lytter, er for travle til å legge merke til det, ikke bryr oss, eller den alle verste varianten; ikke er klar over at det er en egenskap vi ALLE har, og har hele tiden. Og akkurat her og nå. Vi må se etter i vårt indre. Hele tiden. Om det gjelder deg selv, barna, familie, naboen, noen du hører om, noen du ser på tv som har det vondt. Vi, vi som er støpt i samme form som alle de andre, vi har det i oss å føle omsorg for alt og alle. Det er all støyen som gjør at vi ikke gjør det som trenges og som vi bør gjøre. Støyen. Den så må bekjempes før vi kan få det bedre. Medienes støy er Empatiens erkefiende. Nei, det er ikke overdramatisk tullprat. Tenk etter. Blir du ikke litt immun mot elendighet? Spise popkorn eller Grandiosa samtidig som du ser en flyktningeleir brenne?  Du gjør det. Jeg gjør det. Hva faen er det? Vi tåler så forbannet godt å se andre lide. Mer bekymret over ladingen av Volvoen enn av å gjøre noe med plasten i havet. Empati? Nei ellers takk! Det skal vi faen meg ikke ha noe av på en hyggelig TV-kveld. «Hei? Er det mer Pepsi Max eller?

Det at hår vokser selv om det er aldri så mye krise er vel ikke det første man tenker på når det står på som værst. Men når røyken har begynt å legge seg og vi tilpasser oss til unntakstilstanden, noe som skjer forbausende fort, så dukker det opp en hel masse hverdagslige ting. Som det jo som kjent er flest av. Her er en av de tingene. For meg personlig er det problemet minimalt, på grensen til ikke-eksisterende, av åpenbare årsaker. Men for veldig mange begynner det å demre som det heter, eller bli stadig mer tydelig for hver tannpuss, at frisøren er stengt så det holder. Til å begynne med som synes, men ikke er så viktig fordi det er så mange dårlige nyheter på tv. Men så, gradvis, snikende, og gjenstand for mer og mer solo-oppmerksomhet mot sitt eget visuelle ego, kryper frykten sakte frem fra speilet. Denne frykten har mange ansikter. For menn flest går det på at vi ikke få klippet håret og at fasonger og hva det måtte være går drastisk i retning av

Abid Raja eller Huge Grant i bakfylla. Nå kan det hende at høy-og-mørketallene over hvor mange menn som faktisk i skjul farger håret får et grellt lys på seg, og at vi kommer til å se en kraftig nedgang i selvtilliten i visse herre-grupper. Men som så mye annet nå for tiden er det «litt tidlig å si». Men den våkne observatør, i dette tilfellet undertegnede, ser en skummel trend som bare kan tilskrives disse krisetider, jeg ser ingen annen mulig sammenheng. Hvor er det blitt av alle blondinene? De med en jevn lys hårmanke og et bredt smil om munnen? Er de i en særlig målgruppe for vårt nye virus? Innlagt? En snikende følelse gjør seg gjeldende… Kan vi ha blitt ført bak lyset? Har vi blitt forledet av kjøpeblondiner? Eller klorblondiner som det heter litt lenger øst i kongeriket. Ser vi et glimt inn i etterveksthelvetes porter her? Noen av oss er muligens, vi nevner ikke navn selvsagt, bittelitt mer fascinert av den kjente regnbuefargen blond enn de andre. Og for et øvet øye er det ingen tvil, selv med to meters avstand FHI-avstand: det har blitt færre blondiner. På bare 4-5 uker. Og når man begynner å se etter, noen som er en automatisk følge av at det blir stadig lenger mellom blondinene, så har det blitt desto fler av de andre.Og helt uten å legge noe annet en ren observasjon i det, omtrent som en nerdete ornitolog, så er dette det som er å se i de glissent besøkte matbutikkene, bensinstasjonene og kanskje der vi ser det tydeligst; på vinmonopolet. Hvorfor vinmonopolet spør du? Har du vært der i det siste? Køen er utenfor butikken, kanskje rundt hjørnet, shine or rain. Og du har ikke en døyt annet å gjøre enn å glo inn i bakhodet til personen foran deg eller sjekke facebook. For å gjøre lang historie utholdelig, så er min observasjon at kvinners hårs farge kollektivt mirakuløst, og i takt med Corona-tiltakene har endret seg i retning av kommune/leverpostei med innslag av den fargen som den sinkbelagte snøskyffelen har når du finner den fram fra garasjen etter det første sørpe-fallet. Jeg tror jeg snakker for mange her: Ære være frisørsalongene og deres medarbeidere. Gi oss tilbake illusjonene, kjøpeblondinene og de med senorita-svart hår. Med all respekt for bibliotekarer, regnskapsmedarbeidere, rektorer med skinnlapper på tweedalbuene, talepedagoger og andre grupper som har coronasveis til vanlig: La frisørsalongene åpne!

Moder Jord
Mange navn, Terra, Tellus. Men vi vet hvem det er…
– «hun bryr seg ikke»
Hørte du det?
Hørte DU det?
Det har blitt hørt.
Lenge.
Ofte.
Inne i oss selv.
Vårt innerste rom.
Vi har en ny stemme nå.
Inne i oss.
Vi kjenner den ikke, den er ikke vår.
Men den er en vi ikke kan unngå.
Fremmed.
Uvelkommen.
Mektig.
Et vesen, et liv.
Mindre enn et menneske
kan fatte.
For det er et liv.
Dette, som vi har døpt.
Som alt liv
Ønsker det å konservere
sin egen eksistens.
Det skiller seg ikke
Mye fra hvordan andre
Vesener på denne kloden
Lever sine liv.

Håp er tanker,
tanker med mening,
tanker med mening i livets tunge stunder

Håp gir oss tro,
tro på oss selv,
tro på at alle kan skape mirakler.

Håpet får frem
våre uante krefter,
krefter som overgår hver eneste mester,

Gi aldri opp håpet,
det gir oss vår styrke!
Derfor er håpet så viktig å dyrke!

Slangen sa
til den første kvinne:

“Du synes å trives og ha det bra bak ditt fikenblad.

Du eter deg sunn og lubben og rund

på alt hva du finner av frukt her inne.

Men noe mangler du dog, kjære venninne,

for jeg er litt av en psykolog “

Eva sa:

“Jeg har vel alt som en kvinne kan ha, mat og klær

og alt det der,

er det no´mer mellom havens trær, så si hva det er!”

Den listige slange slynget seg da om kvinnens kne.

Den pekte på kunnskapens brennende tre

og sa: “Se! Kvinne, du er ifra skaperens hånd

ennu en ånd.

Eplet på treet er brusende rødt, et og bli kjøtt!”

Hun sa: “Du er grov.

Du fører et sprog som man ikke har lov

til å føre i første Mosebog.

Jeg må jo begjære den skinnende frukt.

Jeg ville ha brutt den, men Gud har forbudt den

med trussel om tukt, og da får det være.

Jeg blir i freden og spiser en pære med Adam istedet “

Men slangen var kjent som en dyktig dosent,

han aktet å vinne sin første debatt

med den første kvinne og hvisket betatt:

“Vel er det smukt å drikke uskyldige veksters vin,

men husk at bare forbuden frukt har C-vitamin!

Kunnskapens tre er livets fornyer.

Dets saft går deg hett gjennom blodet og hodet,

og se, du blir lett som den fallende sne

og de drivende skyer.

Eva, bli kvinne og kropp og sjel,

klyv opp og stjel

mens tiden er inne !”

Og Eva ble underlig myk i kne.

Blodet sang. Og plutselig stod hun ved kunnskapens tre

og tittet på skrå mot eplet som hang i det blendende blå.

Hun tenkte som så:

skitt la gå. Bare en bit,

og Eva var ild. “Adam, kom hit!”

og Adam kom til, og Adam gjør som hans Eva vil.

Da er det han kommer, den straffende ånd

med flammer og trommer

og domsbasuner og sverd og sånn.

Herren kremter sin gane tørr og spør:

“Hva har dere gjort?”

Men Eva vender sitt åsyn bort.

Og skapningens herre blir rød som en laks

og sukker tungt og tenker: den gamle er gammeldags

på dette punkt!

“Har dere spist av kunnskapens tre?”

“Javisst har vi det. Jeg var ikke klok,

men hun fristet meg jo”

“Nei, den er god! Du ville jo ha.”

«Det var deg som sa: ta.”

“Det var deg som tok.”

Herren sa med formaning og tukt:

“Vi kan ikke drive almind`lig bespisning

på kunnskapsfrukt.

Ifølge lovens paragraf 3 straffes det med

paradisforvisning.”

Herren gav, Herren tok –

Og hermed ender det første poem

i den første bok.

De jagdes fra Eden i evighet,

og således oppstod, som alle vet

livets problem.

Og dette var myten om syndefallets farer

fritt efter Moses. Med små kommentarer.

Og dette har hendt mangfoldige ganger

med kvinner og guder og menn og slanger.

O, kvinner og guder og slanger og menn,

kom, la oss gjøre det om igjen!

Kroppen består av nærmere 75 % vann. Og enda er ikke avholdsfolket fornøyd!

Det meste her i verden kan omsettes i tall. I min grønne ungdom omsatte vi for eksempel 10 kilo sukker og en skvett vann i 3-4 solide lørdagskalas for hele gjengen. Vi hadde dessuten i en boks rosiner. For næringens skyld. For som Jesus sa da det aldri kom noe svar på mailen til Korinterne: Neste år blir det rosiner!
Tallknusing er ofte synonymt med tweedjakke med skinnlapper på albuene og flass på skuldrene. Men det er med det som med det meste annet her i verden; det kommer an på øyet som ser til det blir stort og vått. Så også med alkoholstatistikk. Se bare på dette:
Litt gammelt men solid eksempel. Den registrerte omsetningen av vin økte med nesten 3 millioner liter, eller 4,3 prosent, fra 2007 til 2008. I samme periode gikk omsetningen av øl opp med 7 millioner liter. Det tilsvarer en økning på 2,7 prosent. Bare tallet gir hodepine…
Også i 4. kvartal året etter økte den registrerte omsetningen av vin betraktelig, skal vi tro sadistisk mentalbyrå, og gikk opp med 0,7 millioner liter fra samme kvartal året før. Det tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Omtrent som slapp svensk sider altså.
Ølomsetningen økte tilsvarende med 0,9 millioner liter, eller 1,4 prosent, i samme periode.
Registrert omsetning av brennevin har hatt en lavere vekst. I hele året under ett økte denne omsetningen med 90 000 liter, eller 0,7 prosent, men i 4. kvartal var dette tallet 1,3 prosent lavere enn i samme periode året før. Skal se at snobbekulturen med rødvin og greier har nådd gutta i parken også…
Det ble totalt omsatt 25,8 millioner liter ren alkohol (antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 11,7 millioner alkoholliter øl, 8,5 millioner alkoholliter vin, 5,1 millioner alkoholliter brennevin og 500 000 alkoholliter rusbrus.
Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og over 6,75 liter ren alkohol dette året. Det er en økning på 0,15 liter eller 2,3 prosent fra året før.
Det var statistikken. Hvis vi gjør om dette til en mindre knusktørr affære, så går det an å få litt moro ut av selv den mest støvete statistikk. Også denne.
6,75 liter ren sprit gir omtrent 430 flasker øl. Mye øl det, kjøleskapet må utvides. Og dette er altså i tillegg til alt det rare folk røyker for å holde seg underholdt, som gamle Opelseter, sokkene sine, bestemors potteplanter og for enkeltes vedkommende det meste som det går an å få satt fyr på.
Hypotese:
Hvis vi tenker oss en fest bestående av samtlige mennesker i Norge over 15 år, så er det godt innenfor begrepet ”big party”. La oss for ordens skyld la vær å ta med de over 65, noe som er rimelig, helsemessige hensyn tatt i betraktning. Vi må jo for pokker være ute ikke sant. Og lets face it; de kan være noen fæle festbremser. Og mer på oss andre.
Hvis vi så gir hver av disse sine ca 830 flasker, det blir omtrent det, med la meg si Carlsberg, som altså som kjent antagelig er verdens beste øl, så begynner vi å se konturene av et sjøslag som ikke bare er fuktig, men drøyt i utstrekning og omfang.
Tenk deg det da, alle sammen har en personlig stabel med 35 kasser pils. Halleluja. Eller a shitload of beer som min heller tørste amerikanske venn og kollega Chris så elegant ville ha formulert det, uten tvil med funklende stjerner i blikket. Jeg ser for meg Hardangervidda som festplass, med pølsebuer og porta-potti så langt øyet rekker. Det blir jo en ganske stor gjeng, så vidda er nok passe.
Hvis vi antar at halvparten er jenter, hvilket jo er rimelig å tenke seg, så vil vi med en omtrentlig beregnet konstant gjennomsnittspromille på rundt 1,2-1,4 som antagelig ikke er urealistisk, se en fest som ikke bare er ei bløyte etter alle landemerker, men som vil vare i ca 65 dager, hvis vi tar høyde for litt soving og tilfredsstillelse av andre primærbehov innimellom.
Statistikk eller ikke. DET er det jeg kaller en fest!
Hva logistikken angår så vil det blir et helsikes leven å få brakt så mye øl og pølser (vi må jo ha mat) opp på Hardangervidda. Og portable doer. Når det gjelder disse porta-pottene, eller bæsj-and-carry som de heter på de kanter, så har vi jo Vøringsfossen da. Er par turn på vrideren der oppe i demningen og vi kan la det hele stå til og tippe hele.. ehhh… skiten i fossen. Nesten 600 meters fall der. Drithøyt… Og alle tyskerne i sine bobiler som de parkerer på busslommene med for å spare noen slanter, de kjipe slaskene, vil få et par ting å tenke på når de sitter der ved fossen og eter sine hjemmesmurte matpakker med tellekant og bratvurst. Aber doch!
Mat må vi altså ha. Og for enkelhets skyld så holder vi oss altså som nevnt til pølser. Hvis vi tenker oss en formel med pølse pr øl, i stedet for å rote med hvor mange som er der oppe på vidda, så blir det enklere. Alt for vitenskapen.
Uten å dra kladden her så vil rask hoderegning tilsi at vi trenger ca 2,4 milliarder pølser. Og like mange brød. For å holde koken i drøye to måneder med norsk flatfyll altså. Det er ca 25000 tonn med pølser. Eller ca 900 hardpakkede trailere. For ikke å snakke om brødene, som tar fryktelig stor plass, det er mye luft, kanskje 1600 trailere. Et sirkus uten like, en helsikes trafikk og mye banning. Bratt er det også.
Reinsdyra får ikke plass og må flykte ned på samvirkelaget i Eidfjord, og alle som har vært der vet jo at det ikke skal mye til før det blir trangt om saligheten. Bedehuset er større. For ikke å snakke om hvor masete det blir å komme gjennom alle tunellene med trailere når de er fulle av irriterte dyr med svære gevir. På tur ned. Bort fra levenet. Gevir or not gevir…
Hvor mye ketchup og sennep det vil gå med til 2,4 milliarder pølser er ikke godt å si, men at det blir mye søl er det liten tvil om. Miljøvernerne kommer til å lage en masse bråk, og jeg synes jeg hører tv-debatten om pølsepapir i vernet utmark og naturreservat og det greiene der. Bare mas og misnøye over hele linja. Rå løk kan vi bare slå fra oss. Det blir grining nok som det er tenker jeg.
Nei godtfolk. Hvis det er så om å gjøre å tylle i seg øl og dram så gjør heller det på din lokale kafé eller pub. Og for å sikre mangfoldet så bør vi tenke at jo mindre jo bedre. Nå tenkte jeg ikke på alkoholen da, selv om det nok er en lur regel også der, men på de mange små og kanskje nyåpnede stedene i de mange vestfoldbyene og andre plasser. Det å legge igjen noen slanter her er med på å støtte opp om lokale initiativ, og det trenger vi i disse slappe tider hva entusiasme angår. Så sparer vi vidda og bygger norge.
Og du som syntes statistikk var kjedelig da gitt.
Var det noen som nevnte reinsdyrpølse?