Den mest grasiøse, den mest innholdsrike av alle følelser må vær savn. Savn har i seg elementer som ingen annen følelse. Savn rommer kjærlighet og alt dets vesen. Og enda er det mer plass. Savn har plass til det som var og det som aldri ble. Savn har fremtiden i seg. Med seg og mot seg. Savn er det jeg ikke rakk eller evnet. Det som er usagt, uskrevet. Savn er vitenskapen om armene til en liten gutt som elsker sin mamma uten å vite hva hun tok fra ham.
Månedlige arkiver: februar 2009
I Nyhetene
Fordelen med demokrati, er at man kan erstatte selvhatet med politikerforakt.
Spørsmål…
Kan man bygge opp et undertrykk?
Tøffe karer
Du får meg aldri til å si b-ordet. Men jeg har forstått at det er slik at man på sider som denne kommenterer dagsaktuelle ting.
Har ingen ambisjoner i den retningen, men må gjøre et unntak.
En fyr, som jeg dessuten har møtt og snakket med, uten at det har noen relevans her, har gjort noe som krever ganske mye guts.
Barfly i Tønsberg, nå på tørkern, Sturla Berg Johansen har erklært sin tilhørighet.
Før var det trekket på stolene i salen man bekymret seg over når det gjaldt den kvinnelige delen av publikum når Sturla flashet sitt vakre fjes. Nå er det utdeling av snytefiller som er hovedgeskjeften til personalet på Klubben.
Tøft gjort Sturla.
Om Kjærlighet
Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har gjemt under vingene kan såre deg.
Og når han snakker til deg så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordavinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.
Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit.
Han elter deg til du er smidig.
Og etterpå etterlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød på Guds hellige fest.
Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.
Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, felle tårer, men ikke alle dine tårer.
Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.
Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.
Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte” men heller ”Jeg er i Guds hjerte”.
Og ikke tro at du kan styre kjærlighetens kurs, for hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse ønsker være dine:
Å smelte og bli lik en sildrende bekk som synger sin sang i natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet;
Å blø, villig og frydefullt…
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og prise en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.
Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.
Lengsel
Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…
Kritikk
Neida, det er ikke slik at jeg plutselig får det for meg å produsere små tekster for denne siden. Som tidligere nevnt så er det slik at jeg har blitt ”lurt” til å publisere mitt tankegods. Som har fristet en obskur tilværelse på en lokal harddisk i årevis.
Det er en fin ventil i forhold til å slippe overtrykket av kjelen.
Og antagelig sundt for en hvilken som helst sjel i et hvilken som helst legeme.
Enig?
Kritikk blir mye mer gyldig når den yttres i plenum. Så takk skal dere pokker meg ha.
Glød
Jeg er skjønn, for jeg fikk stå i min elskedes hage.
Jeg sto der i vårregn og fikk drikke lengsel.
Jeg sto i solen og fikk drikke glød.
Nå står jeg åpen og venter…
Uventet
Det er ofte slik at uventede ting kommer litt brått på. Uventet liksom. Det å vente på noe uventet går jo ikke an, så når uventede ting skjer så skjer de på et uventet tidspunkt ofte.
Når vi ikke venter på noe som helst så er det meste uventet. Og det er jo ikke annet å vente…Når man altså ikke venter.
Flere av de uventede tingene jeg har opplevd er ting jeg har ventet på. Vil det si at de var ventet? Er det ikke litt ambisiøst å vente på uventede fenomener?
Jeg har ventet på en anledning til å si noe lurt om det uventede.
Og jammen tror jeg ventetiden er over.
Det var uventet.
Frihetens Pris
Billy Oskarsson så på morderen med sine babyblå øyne.
– Så du vil “forsvinne”, bli borte liksom?
– Ja, som jeg sa i telefonen.
– Du sa det ja. Trøbbel med kona sa du.
– Stemmer
– Og for en helvetes måte du løste det problemet på!
– Så du har lest avisen idag da? Han jeg fikk nummeret av sa at du ga faen?
– Jepp. Jeg gir faen. Bare du betaler så er din business din business, og min er min. Men det blir ikke billig når du har gjort det på denne måten.
– Vet det. Men som jeg sa holder jeg igjen 250 tusen til jeg vet at dette er i orden og ikke noe juks.
– Greit for meg. Du er ikke den første jeg fikser en ny identitet for. Dette kan jeg skjønner du. Og du ville til England var det så?
– Ja. Har ei dame der. Starte nytt ikke sant?
Billy mumler for seg selv mens han leter etter noe i skuffen på det digre brune skrivebordet. Kontoret i halvetasjen over produksjonslokalene er støvete og mørkt. Eneste lyskilden foruten det vesle vinduet med ugjennomsiktig glass er en flaskegrønn skrivebordslampe fra Ikea på det tunge skrivebordet.
– Du fikk med deg at jeg må ha en erklæring på at de 250 tusen er mine hvis det skjer deg noe. At du stryker med før fristen til å betale resten er ute for eksempel?
– Ja, alt er ordnet med banken. Har kopien her i konvolutten sammen med pengene.
– 500 tusen i kontanter?
–
Morderen leverer den tykke grå konvolutten til den kortvokste mannen bak skrivebordet
– Ja. Svindyrt spør du meg.
– Åja? Du synes det burde være gratis å slippe unna når du har slått i hjel kona med øks? Dette er faen meg billig skal jeg si deg. Mange har betalt mye mer enn det.
– Jada jada. Hvor fort kan du fikse dette?
– Fikser det idag. Med det samme.
– Idag? Fint! Litt vanskelig å ta inn på hotell under eget navn inatt hvis du skjønner hva jeg mener. Har jo vært på nyhetene denne greia, hehe.
Billy ser på mannen med et kjølig blikk som forteller omtrent hvor mye forakt han har for denne fyren, og tenker:
– “Han står faen meg her og flirer mindre enn to dager etter å ha hugget hodet av sin egen kone”
–
– Ser ut til at penga er i orden. Bli med ned så ordner vi papirene.
– Har du dem ikke her?
– Nei. Sven fikser dette nede i hallen. Han må ta bilde til passet ikke sant. Og stempel og sånn….
– Ok. Og denne Sven er til å stole på?
– Hehe. Hvis det er noen man kan stole på så er det Sven. Han nyter denne jobben…
– Javel. Men jeg skjønner ikke hvordan dere gjør det. Dette stedet er jo litt spesielt kan man si. Ikke det man forbinder med komplisert forfalskning av pass og papirer.
– Har hørt det før ja. Men vi har våre metoder skjønner du. Du forsvinner, det er sikkert. Ingen kan spore deg opp. Du har jo 250 tusen som garanterer det.
– Sant nok. La oss gå å få dette i gang.
– Følg meg. Og pass deg for maskinene i hallen.
De går gjennom produksjonshallen med et halvt dusin maskiner som brummer og går. En tung søtlig lukt forteller sitt tydelig språk om hva som blir produsert. Den litt spesielle kunden går et par meter bak fabrikkeieren uten andre tanker i hodet enn at han faktisk har sluppet unna med å kverke den ufordragelige og plagsomme merra han var så uheldig å gifte seg med for fem år siden. Han gleder seg til å komme til London og treffe den jenta han har møtt der borte flere ganger før på forretningsreiser.
De passerer gjennom en stor skyvedør beslått med rustfritt stål inn til et annet rom, og Billy´s “gjest” legger forbauset merke til at støyen fra fabrikkmaskinene nærmest blir borte når døren lukkes bak dem.
– Dette er Sven. Han vil ordne resten for deg.
Sven er en stor, fet mann med et hvitt skittent forkle utenpå en skitten kjeledress av blå dongeri. Fett tynt hår ligger ned i pannen og øynene har en sløv, nesten feberaktig glød ved seg. De glimter til idet den fremmede kommer inn sammen med Billy. Rommet har betonggulv som er mørkt av væte og en stram rå lukt som gjør kunden urolig. Han henvender seg til Billy:
– Hva er dette? Trodde vi skulle ordne med papirene?
– Slapp av. Sven ordner bildene her nede mens jeg henter papirene. Du ser vel hvor fint lys det er her i forhold til kontoret? Til passfotoet ikke sant?
– Jo, men…
– Sven! Dette er kunden jeg fortalte deg om. Du vet hva du har å gjøre?
Sven svarer ved å nikke energisk med hodet. Han sier ingen ting, men øynene gløder mer enn før og et flir brer seg over det fete, glinsende ansiktet.
– Sven fikser dette, og så henter jeg passet oppe på kontoret. Kommer tilbake straks, greit?
– Jaja. Men fort deg. Blir nervøs av denne fyren.
Morderen er tydelig blek nå. Han ser på Sven og tilbake på Billy, som snur seg og går mot døren. Billy går ut av rommet og det høres et oljet tungt klikk idet døren låses fra utsiden. Med et måpende utrykk i ansiktet snur han seg for å spørre denne Sven hvorfor døren blir låst. I det samme ser han Sven løfte noe ut av en slags verktøkasse som står langs vindusveggen i rommet. Det er en stor, tveegget øks….
**
Billy Oskarsson går rolig gjennom produksjonshallen på vei mot trappen til kontoret. Han smiler. Da han startet egen business for 20 år siden hadde han aldri trodd at en liten fabrikk for produksjon av kattemat på den svenske landsbygda skulle bli så lønnsom…
