Kategoriarkiv: Lånte Fjær

Legger egentlig påskeharen egg?

Publisert av

Påskeharen som løper om kapp med knallgule kyllinger samtidig som de knasker påskenøtter og løser quis, griller usunne pølser på bål og deler ut Kvikklunsj, appelsiner og en og annen Jægermeister.

Sånn vil reklamebransjen og dagligvarekjedene at vi skal tenke på påsken. Ja, og så de forbaskede eggene da. Hva er greia med de eggene?

Det er det mange mer eller mindre brukbare historier om, felles for dem alle er at de på et eller annet vis innebærer av vi alltid må en tur i butikken for å klare å holde på tradisjonene…

Men det er vel like  greit tenker jeg. Det er jo ellers fint lite tjo og hei over det opprinnelige budskapet. Bortsett fra  første påskedag da, oppstandelsens dag. Pussig nok en dag da ens egen oppstandelse tidvis er preget av semsket tunge og intens tørste, akkompagnert av tømmermenn som helt ignorerer høytid og fridager.

Personlig liker jeg alvoret i påsken, sett med kristne øyne. Det er tid for å tenke seg litt om, kjenne på at livet ikke bare er smooth sailing. At det må litt motgang til for å komme videre, bli litt klokere.

Men det er lov å ha flere tanker i hodet samtidig, er det ikke det da? Og siden jeg er mann så faller det med multitasking selvfølgelig helt naturlig.

En ting vi imidlertid HAR tatt med oss fra det opprinnelige budskapet, er at mange av oss, vi som er heldige, er sammen med gode venner i denne tiden. Måltidet står ofte i fokus, samvær, kos og hygge.

Frelseren har tatt på seg den tunge oppgaven denne uken. Ingen grunn til at resten av oss skal henge med hodet også. Men en takknemlig og klar tanke synes jeg vi bør sende Ham.
Det er ingen liten sak å ta på seg skylden for alt vi mennesker har stelt istand av ugangn. Ikke før og ihvertfall ikke nå.

Spøk til side; her følger noen fakta jeg har funnet om påsken og dets budskap:

 

Jødisk påske:

Er en gammelisraelittisk fest til minne om utgangen fra Egypt (2 Mos 12 og 13; 5 Mos 16,1–8). På festens første dag (den 14. dag i måneden nisan) ble påskelammet slaktet i tempelet. Etter mørkets frembrudd ble påskelammet spist i familiekretsen sammen med usyret brød og bitre urter.

Kristen påske:

Påsken ble den første kristne høytid, da den feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse under den jødiske påsken i Jerusalem. Opprinnelig ble festen feiret samtidig med jødenes pesach, men ble etter hvert lagt til søndag, dagen for Kristi oppstandelse. På kirkemøtet i Nikea i 325 ble det bestemt at påsken skal feires på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, f.eks. første søndag i april. De ortodokse kirker i Øst-Europa går ut fra en annen beregning når det gjelder tiden for påskehøytiden, slik at deres påske som regel faller senere enn påsken i Vest-Europa.

Den stille uke:

Festuken som kirken feirer mellom palmesøndag og 1. påskedag. Denne uken omtales også som påskeuken (se under).
Palmesøndag:

Søndag før påske, feires til minne om Jesu inntog i Jerusalem. Ridende på et esel ble Jesus hyllet som en konge av folket, som strødde palmegrener på veien til ære for ham (Matt 21, 1–11).

 

 

Skjærtorsdag:

Torsdag (av norrønt skíra, ‘rense’) i den stille uke før påske, den kirkelige festdag til minne om innstiftelsen av nattverden, da Jesus også vasket disiplenes føtter. I gammel tid ble de som var satt i bann, offentlig tatt opp igjen i kirkens samfunn på denne dagen, og det er trolig dette som har gitt dagen dens navn.

Langfredag:

Fredag før påske, er dagen til minne om Kristi død. Den er bots- og fastedag, og fra middelalderen av er det holdt en egen gudstjeneste på denne dagen, som er forskjellig fra den vanlige messen, særlig ved at det ikke innvies nye nattverdselementer. I Den norske kirke er liturgien denne dagen enklere enn vanlig; det er den eneste dagen den liturgiske fargen svart kan velges. Det prekes over Jesu lidelseshistorie, som leses i sin helhet (Matt 27).

Påskeaften:

Kvelden før påskedag; påsken ble tidlig feiret som våkenatt fra lørdag kveld til søndag morgen. Lyssymbolikken ble markert med lys i og utenfor kirkene, og ble et viktig aspekt ved påskefeiringen, som et tegn på at «Kristus er lys». Tradisjonelt var dette siste dag i fasten.

 

 

1. Påskedag:

Dagen da Jesus stod opp fra de døde, oppstandelsen som hele den kristne verden bygger sin tro på. Påskemorgen kom kvinnene som skulle stelle Jesu legeme til graven og fant den tom (Luk 24, 1–12). Påskemorgenens gudstjeneste er fortsatt høydepunktet i de store kirkenes påskefeiring.
Andre påskedag er første mandag etter første påskedag.

Påskeuken:

Etter kirkelig tradisjon og språkbruk er dette uken mellom første påskedag og 1. søndag etter påske. Denne perioden er fra gammelt avt kalt påskeoktaven og inkluderer søndagene i begge ender av perioden. På folkemunne benyttes begrepet påskeuken noe feilaktig om uken mellom palmesøndag og 1. påskedag (Den Stille uke)

Og har du ikke sovnet av enda, så er du kanskje et lite stykke kunnskap rikere.

God påske.

<a href=»http://bloggurat.net/minblogg/registrere/2e04520e0b0654356ce5a8491e878b305cab0137″>Bloggurat</a>.

 

 

Ordene og Livet

Publisert av

Som barn fikk du ofte lov til
å sitte ved voksnes bord
for stum og andektig å lytte
til deres bevingede ord.

Om livet og all den mening
som livet visstnok skal ha.
Og denne merkverdige tale
skjønte du ingenting av.

Du sa til ditt undrende hjerte
at: gid jeg måtte bli stor
så også jeg kan snakke
med mange og rare ord-

Det er så meget i verden
jeg ikke forstår og kan si,
men alle de store forstår det,
og fryktelig stor vil jeg bli!

Du satt der i smug og beundret
de voksnes hemmelighet.
Kunne du kanskje vite
at voksne ingenting vet?

Kunne du kanskje vite
at ordenes tunge flom
bare er til for å skjule
en skremmende fattigdom!

Og at de dumme og store
aldri forsto et fnugg
av livets deilige sannhet
i dine øynes dugg!

Kunne du kanskje vite
at du så liten og vek
eide tilværelsens under
midt i din egen lek?

Mens alt hva de sørgelig store
fant det for godt å bedrive,
bare var flukten fra leken,
fordi de var redde for livet!

En annerledes bønn

Publisert av

Min kjære, når vår skjønne tørst er slukket,
og alt i oss er ro: ditt ansikt smiler
mot søvnens komme, som når rosen hviler
i sine røde drømmer innelukket,

å, kunne da den sødme vi har drukket,
forplantes til en jord hvor alt fortviler,
en verden sprengt i grus av prosjektiler,
i hat og skrekk og krampe dødsfortrukket,

ja, kunne våre deilige sekunder
som solregn overrisle denne grumme
og syke jord – og saftig sildre ned

mot alle åpne, tørste menneskemunner,
da ville myrderiets hyl forstumme,
min elskede, da fikk vår verden fred.

Proposjonal uvitenhet

Publisert av

På verdenskartet, opphengt i min stue,flue
spaserer en liten hofferdig  flue.

Med mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikate flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømme.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor – og den for liten

Restauranten der Universet slutter… Vindusbord takk.

Publisert av

Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Dolphin_galaxy WQHeldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?

.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…

.

Det skal litt avstand til for å se det store bildet.

Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…

Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.

Hard Valuta

Publisert av

Tenk deg….

At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen
din.
Men banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet
fra kontoen din .
Hva ville du gjort i et slikt tilfelle ?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen !

Hver og en av oss har virkelig en slik konto.
Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.
Navnet på denne kontoen er TID.
Hver  dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver  natt blir den tiden du har unnlatt å bruke borte.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på
forskudd.

Hver eneste dag blir en ny slik konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du unnlater å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.

Det er ingen vei tilbake.
Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen.
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd.
Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av kjærlighet, helse, glede og
suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag

For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen.

For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.

For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.

For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.

For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.

For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.

For å forstå verdien av ET MILLISEKUND, spør han som kom på annen plass i en
OL konkurranse.

Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer fordi du delte det
med noen som betyr mye for deg, så mye at du delte tiden din med denne eller de
personene.

Og husk at tiden ikke venter på noen.

Gårsdagen er historie.

Morgendagen er et mysterium.

Dagen i dag og øyeblikkene i den er en gave.

Lover & Regler.

Publisert av

Man kan si mye om dumme lover og regler. Uenighet er en energi vi ikke skal undervurdere. Noen er uenig på en litt finere måte. Selv uenighet kan gjøres til poesi…

2011DE224

*********

Dere finner glede i å lage lover.
Men dere finner større glede i å bryte dem.
Lik barn som ivrig leker ved havet og bygger sandtårn
som de siden ødelegger under latter.
Men mens dere bygger deres sandtårn, bringer havet mer sand til stranden.
Og når dere ødelegger dem, deler havet deres latter.
Havet ler i sannhet alltid med de uskyldige.

Men hva med dem som livet ikke er et hav for, og
for hvem lover skapt av mennesker, ikke er et sandtårn?
Men som livet er en klippe for, og loven en meisel de vil forme
Klippen med så den blir lik dem selv?
Hva med krøplingen som hater dansere?
Hva med oksen som elsker sitt åk og betrakter skogens elg og dådyr som herreløse omstreifere?
Hva med den gamle slangen som ikke lenger kan skifte ham, og som ser alle andre som nakne og skamløse?

Og hva med ham som kommer tidlig til bryllupsfesten, og som når han forspist og trett går sin vei igjen, sier at alle fester er en krenkelse og alle gjester lovbrytere?

Hva annet er det å si om disse enn at de også står i solskinnet, men med ryggen mot solen?
Og hva annet er solen for dem enn noe som kaster skygge?

Og hva annet er det å godta lovene enn å bøye seg ned og finne skyggen av dem på jorden…

Men dere som går med ansiktet mot solen, hvilke bilder som er tegnet på jorden, kan holde dere fast?
Dere som reiser med vinden, hvilken værhane skal bestemme deres vei?

Hvilken menneskelov skal binde dere dersom dere knuser åket, men på intet menneskes fengselsdør…

Hvilke lover skal dere frykte hvis dere danser, men snubler over intet menneskes jernlenker?

Og hvem er han som skal dømme dere dersom dere river av dere klærne og etterlater dem i intet menneskes vei?

Mennesker, borgere, dere kan dempe lyden fra Trommen, og dere kan fjerne Lyrens strenger.

Men hvem kan befale Lerken å tie?

Noen ganger er det all right…

Publisert av

Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Heldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?

.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…

.

Det skal litt avstand til for å se det store bildet.

Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…

Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.

Selvinnsikt

Publisert av

Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

lotus11For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Lukket

Publisert av

Noen ganger er det greit å låne tanker. Det skaper på en  måte et lite univers som man kan velge å gjøre til sitt, eller rett og slett la det være. Det å benytte andres tanker som en inspirasjon ser ut til å være seg selv nok er ikke ukjent. Det å flytte ting ut av virkeligheten og inn i en fantasiverden er noe som ligger i tiden. Og det må vi ikke undervurdere. Ligge i tiden? Vi forstår hva det betyr, men det er semantisk sett fullstendig uten mening.
Det å sette sammen ord på en måte som tilsynelatende danner mening har to ender. Den serverende enden og den mottagende enden. Og selv meningsløse ord kan danne mening.

Kriveligheten, den er krivelig den. Det kan vanskelig tenkes en kriveligere ting. Vi kan krives i det uendelige og kriveligheten er og blir krivelig og uforkrivelig. Vi krives med de mest krivelige ting, og tar med oss kriveligheten vår på de kriveligste steder.
Nå krivdes du sist?

Muligens uten mening, men lesbart. Og han som oppfant begrepet, Jan Erik Wold, fortjener mer kreditt enn han har blitt tildelt.

Poenget er at ting noen ganger bør leses på andre premisser enn dine egne.

Les med åpne øyne.
For lukket er de uten verdi.