Hvaler som varsler

http://www.dagbladet.no/2011/09/29/nyheter/utenriks/dyrenes_nyheter/18362963/

Statistikk viser at det som tilsynelatende er ”bevisst” stranding av hvaler er et forvarsel for en naturkatastrofe.

Nå er det vanligvis flere hvaler, og de vender ofte tilbake etter å ha blitt ”hjulpet” til havs av velmenende mennesker.

Alle de store katastrofene i ny tid har blitt varslet av hvaler. Zunamien i Thailand i -05, den store og forferdelige i Japan, og nå sist flodbølgen på New Sealand.

At en hval kommer seg 800 meter inn på land virker merkelig, og vanskelig å tro. Hvilke mekaniske midler har et slikt dyr for å ferdes på land? Det må ha vært i hvert fall litt vann på det jordet.

Så får vi se da, og denne hvalen har et budskap eller ikke. Det er et mønster at hvalene strander seg der det er mest folk, og gjerne et stykke unna der et skjelv kommer. (som er opphavet til enhver zunami) Og i et tidsrom på inntil 2-3 uker før det merkes av oss landdyr… Men ofte tettere på.

Uansett er det trist når så flotte og kloke dyr skades eller dør. Jeg tror vi har mye å lære av dyr generell og hvaler spesielt. Bare det at de har overlevd som en uendret art i flere titalls millioner år er grunn til å vise en viss respekt.

Er du enig?

TallEnergi

Våren er en tid da energier strømmer i alt og alle. Ting starter på nytt, alt tar liksom sats og kaster seg ut i livets strie elv nok en gang.
Jeg har ofte diskusjoner om energi med viktige mennesker i mitt liv, og selv om vi er rørende enig i viktigheten av det så er det veldig interessant å merke hvordan vi har forskjellig tilnærming til dette begrepet.
Følelsesmessig tilnærming, vitenskapelig, åndelig og konkret. Fysisk og mentalt.

I min lille verden blir det samme svar på alle spørsmål man kan finne på å stille om energi.
Nemlig JA. Fordi jeg er overbevist om at energi er det eneste som finnes, det har bare inntatt forskjellige former og viser seg frem eller skjuler seg, alt ettersom, etter hvilken misjon den skal ha og behov den skal fylle.

Det skal mer enn noe linjer til for å argumentere for at murstein og kjærlighet er laget av det samme stoffet, men det er ikke fullt så vanskelig å kjenne på at våren er en eksplosjon av energi, uansett hva man måtte mene.

Jeg liker tall. Mest fordi de kan lage bilder på ting som er litt vanskelig å gripe tak i, men også for at de nesten på samme måte som ord faktisk kan være vakre.
Og glem ikke at de fineste bildene du har av dine kjære faktisk er en samling tall hvis vi ser nøye etter.

Bilder eller metaforer er gode å ha vi skal forklare noe. For eksempel forklare den enorme kraften i vår alles kilde til energi, nemlig solen.
Vi kjenner varmen mot huden en deilig vårdag, vi vet hvordan varm sand mot nakne føtter kjennes.
Men vet vi hvor mye energi vi egentlig mottar fra solen? Sikker mange som tenker at det kan være det samme, bare det er varmt. Enig det, men det var det med tall da…

Fotball er ganske fjernt fra ting jeg finner interessant, men jeg tenkte at jeg kunne bruke det som et parameter for å illustrere den energimengden som treffer oss her på jorden.
I min enfoldighet trodde jeg at en fotballbane skulle være et presist mål, en fast størrelse slik al mulig annet er det i sportens verden, hvor de teller tusendeler av et sekund for å kåre vinnere i ymse sportsgrener.
Men neida.

Ballen de bruker skal i følge Wikipedia veie på grammet akkurat så og så mye og være akkurat så stor. Men jeg fant til min overraskelse at en fotballbane kan variere noe voldsomt i bredde og lengde i følge internasjonale regler.
Den skal være mellom 45 og 90 meter bred, og mellom 90 og 120 meter lang. Eller sagt på en annen måte som viser variasjonen mye bedre:
Den kan ha et flatemål på mellom 4.050 kvadratmeter og 10.800 kvadratmeter! Fantastisk.

Men så er det visstnok slik at hvis det er en ”viktig kamp”, et begrep som i seg selv kaller på et overbærende smil her til gards, så skal banen være 68 x 105 meter, og dermed basta.

Anyway. For å ha et tall å putte inn i regnestykket som viser hvor mye energi vi mottar, så bruker vi dette altså. 68 x 105 meter. Eller 7140 kvadratmeter. Forøvrig omtrent det samme som 10 hustomter i et vanlig norsk byggefelt.

Solen, vår skumle venn og hjertevarme trussel, skinner med stor kraft ikke bare i det området av energi vi kan se, men i et stort spekter av energi, det meste faktisk usynlig.
Det måles variasjoner i styrken, men til daglig er effekten som treffer èn kvadratmeter med overflate dersom den vender direkte i rett vinkel mot solen ca 1400 watt, hvis man skal tro solobservatoriet til NASA. Og det synes jeg man skal.

En god panelovn slik du har på stueveggen under vinduet er typisk på 1200 watt.

Det betyr at for å få til den samme energimengden som treffer en helt vanlig fotballbane, riktignok under optimale forhold, så må du ha 8330 slike panelovner. Det er noe å tenke over. Og bildet over er i riktig skala.

Hvis vi begynner å regne på hvor store arealer som treffes av solen til enhver tid så blir det helt ubegripelige tall. Slike  tall trenger vi ikke å gruble over, men det er interessant å merke seg at selv den minste økning av solens utstråling og aktivitet har enorme konsekvenser for kloden vår som enhet og levende organisme.

Hvis vi tenker oss en økning på bare en tiendels % så er det snakk om neste 10 000 watt bare på en enkelt fotballbane. Som knapt nok kan kalles en forsvinnende liten flekk i den store sammenhengen.

At naturen reagerer så sterkt på endringer blir kanskje ikke så rart hvis vi ser det på denne måten. Og vi mennesker er ikke noe unntak.

Men det er jo bare tall.

Eller?

Tid for å lytte?

Se på artikkelen under.

Ved siste undersjøiske jordskjelv av noe styrke  skjedde det samme 21 dager før det inntraff.

Ved den store tsunamien i 2004 skjedde det samme 16 dager før…

Begge tilfellene ligger i samme havområdet.

Og det fortelles om 100-vis av slike fenomener på mange andre steder både i dette området og på andre deler av kloden.

Hvor mange ganger må det til? Og denne gangen er det i et område hvor eventuelle konsekvenser ikke gjelder bare stråhytter…

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10027576

whale1Hvaler er noen av de mest intelligente vesener på vår jord. Hvorfor skulle de kollektivt styrte seg i døden uten at det har en mening?

Selv de som ved hjelp av digre maskiner og annet menneskeskapt velmenende og mer eller mindre gjennomtenkte metoder blir ”berget” og fraktet ut i havet igjen, snur for straks å renne seg opp på stranden på nytt.

Selv er jeg ikke i tvil om at de, med sine overlegne og for oss kanskje uforståelige sanser, forsøker å advare oss mot et eller annet.

At det de forsøker å fortelle oss handler om dramatiske fenomener i jordskorpen, i havet. Som er deres og har vært det i millioner av år før oss. Og som vil være det i millioner av år etter oss…

Dramatisk for dem, og at de dermed tenker at det er dramatisk for oss.

Noen ganger slår det kanskje ikke ut på en måte som vi merker så godt, våre sanser er for ingenting å regne i denne sammenhengen.

Andre ganger er konsekvensene enorme, også for denne klodens mest sårbare og intelligente vesener; menneskene. I 2004 døde mer enn 370 000 mennesker. Det er de som er talt opp i hvert fall.

Hvor lett det er å telle omkomne i et område hvor fødselsregistrering og folkeregister ikke engang er en del av vokabularet kan jo diskuteres. Kvalifiserte gjetninger vil ha det til at tallet er langt over en halv million.

Jeg tror alle levende vesener og organismer som er utstyrt for det har i seg en grunnleggende godhet for alt levende, uansett art.

Uten å bli for filosofisk så er det vel slik at enhver form for adferd er drevet av to grunnelementer, noe som ikke engang gir rom for kulturskapte fenomener som ondskap eller likegyldighet; nemlig kjærlighet og frykt.

De finnes kanskje bare sjelden i ren form, vi er alle drevet av en blanding. Men det er en annen historie.

Det er uansett helt utrolig at vi ennå ikke tar naturen på alvor, at vi ikke lytter.

Det er naturligvis prisverdig at noen prøver å redde budbringerne. Og hvilket valg har vi annet enn å forsøke?

Og kanskje er det at det er å finne verdens medier nettopp en slags merkelig videreføring av budskapet?

For noen av oss er det bare å konstatere at ubetydeligheter dominerer menneskeverdenen.

Og hvem vet? Kanskje budskapet bare er ment for de som har evnen til å oppfatte det?

Notèr deg datoen idag.

Proposjonal uvitenhet

På verdenskartet, opphengt i min stue,flue
spaserer en liten hofferdig  flue.

Med mine som den store Bonaparte
går den og inspiserer verdenskartet,

og det er ganske klart den ikke enser
de røde streker som er landegrenser!

Den eier disse land som den bedekker
med riktig delikate flueflekker.

Som visse andre synes den å drømme
at den ble født til verdensherredømme.

Den plages neppe av en tragisk viten:
at verden er for stor – og den for liten

Den mykeste form for hardhet

Og han løftet hodet og så ut over forsamlingen, og en stor stillhet falt over dem.
Og med mektig stemme sa han;

Når kjærligheten gir deg et tegn
Så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg, så overgi deg til han.

Selv om sverdet han har skjult under vingene kan såre deg.

Og når han snakker til deg så tro ham.

Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer slik nordenvinden legger hagen øde.

For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg. Slik han virker for din vekst, slik skal han også virke for din beskjæring.

Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter der de klamrer seg til jorden.

Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du blir hvit.
Han elter deg til du blir smidig.

Og etterpå overlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød til guds hellige fest.

Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Kahlil Gibran er nok en klok mann. Men dyster.

Hans dystre spådommer om kvinner, om kjærlighet, om livet, er poetisk, men ikke slik jeg vil ha det.

*********

Ære  være han, den store ordkunstner.

Vakre ord, uten tvil

Livet er likevel så mye mer. Og uten å vite det sikkert tror jeg den gode Kahlil nok har gått glipp av det meste av de gode tingene…

Trangsynthet har det effekten.
Men intet så galt at det ikke kan reddes :

Hør på dette;

Når kvelden var kommet, og syersken sa;
Velsignet være denne dag og dette sted, og din ånd som har talt.

Og han svarte; Var jeg ikke også en tilhører?

På Høy Tid

Påsken er en rar høytid.
Ikke fordi det religiøse innholdet er spesielt rart, selv om det er spesielt.
paskeharenNei, jeg tenker mer på alle de snåle tingene som har blitt en del av feiringen etter hvert. Påskeharen er svære greier i for eksempel USA, noen steder på høyde med julenissen. Her hjemme har vi påskeegg og kyllinger og tulipaner og påskefjell med kvikklunsj og appelsiner.
I andre deler av verden tar man det litt mer seriøst og lar seg til og med spikre fast på et kors helt på ordentlig for å ”feire” begivenheten.
Vi skal ikke dra påskebudskapet her, men det med korset er vel hakket mer relevant enn harer og kyllinger kanskje…

Plasseringen av påsken på kalenderen er et kapittel for seg. Jeg våger påstanden at folk flest undrer seg en smule over hvordan det har seg at påsken faller nettopp på den tiden den gjør hvert år, og hvorfor det ikke hadde vært greiere å spikret den en gang for alle. En noe uheldig formulering  muligens…
Religiøse og kirkelige formler er nok ikke det du grunner mest over antagelig, og det gjelder vel de fleste. Men forklaringen på hvorfor påsken faller nettopp slik den gjør er ikke spesielt vrien, men vanskelig å huske kanskje.
Det har seg nemlig slik at 1. påskedag i følge Den Store Kloke Boken skal falle på første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn.
bibelDette med månen klusser til regnestykket en god del siden månefasene er et resultat av et helt annet regnestykke igjen og tidvis kan gi store utslag på variasjonen.
En litt morsom sak er at jeg selv gikk og grublet på dette for noen år siden, og klarte ikke å finne det i leksika og andre bøker som jeg i grunnen har flusst av. Og da måtte jeg jo spørre meg selv om hvor denne kunnskapen mon var å finne.
Jeg kom i min enfoldighet til at administrasjonen i Tunsberg Bispedømme måtte være riktig adresse for et slikt spørsmål.
Jeg kunne jo spurt Sjefen Sjøl, men all empiri tilsier at det er en instans hvor svarene lar vente på seg… Jeg ville ha svar med det samme så jeg tenkte dette var så høyt jeg kom lokalt uten å folde hendene.
Som sagt så gjort. Jeg ringte Bispekontoret. Der traff jeg en hyggelig og forekommende fyr. Men på min forespørsel ble det mistenkelig stille. Vedkommende syslet tydeligvis med mer sekulære oppgaver der hos biskopen av Tunsberg, og kunne rett og slett ikke svare, men lovte dyrt og hellig at han straks skulle bringe dette på det rene og sende meg en mail på det.
Det gjorde han også. Om han ilte av sted for å spørre biskopen er vel tvilsomt, men en eller annen der borte visste beskjed tydeligvis. Slik gikk det til at undertegnede havnet på bispedømmets mailingliste, så er det noe administrativt du måtte lure på i den retningen så er jeg vel informert.

Høytider kan være vanskelig for mange, det vet vi. Krampeidyll formidlet av NRK og andre stasjoner bidrar ikke akkurat til å lette dagene for de som sliter mest. Og der ER faktisk bare et fåtall nordmenn som tilbringer en mønster-påske med sol og ski og fjellvettregler til gammel sliten kvikklunsjmusikk og Severin Suveren eller hva pokker det nå er han heter.
En ting som høytider gjør er å minne oss på hvor vanskelig det er å holde på tradisjoner etter hvert. Tradisjoner er noe av det første som går tapt når vi opplever samlivsbrudd og skilsmisser. I hvert fall er det noe av det som virkelig gjør tapet tydelig. Og selv om det er litt leit å innrømme det så er det kanskje på tide å forandre litt på tankegangen omkring dette med hvordan man ”skal” feire høytider. Jul og påske er vel de mest aktuelle for de fleste tenker jeg.
Det er forbannet lite egnet at media nærmest fremstiller alt annet enn den glansbildeaktige kjernefamiliegreia som mislykket. Det er ikke riktig mot alle de av oss som faktisk faller utenfor den kategorien. Og mind you: vi er i FLERTALL! Litt på trynet kanskje, å bruke lisenspenger til å tråkke flertallet på tærne i statskanalen? Og så i en høytid da gitt.

Men hvordan det er eller ikke, så ser det ut til at påsken har kommet for å bli.
Så vi får finne frem noe gult og la det stå til.
Se det positive i det, det kunne vært verre, andre lider  mer enn oss.
Tankene går til alle de slitne hønene når det lir mot påskemorgen og vi gafler i oss egg med teskje og andre grusomme redskaper.
For ikke å snakke om alle sauene som ikke har fått annet å ete i det siste enn rosmarin og hvitløk og må gå på frambena i flere uker etter påske mens de venter på at bakbeina skal gro ut igjen.

chicken-egg-8810

Jeg velger meg April…

Det er snålt med ting som ser ut til å hope seg opp rundt et og samme fenomen eller tidspunkt.

Ikke alle er enig i tidspunktene for ”oppstandelsen” for det vi i dag tar som den selvfølgeligste ting i verden. Nesten. Men jeg velger å forholde meg (noe løselig riktig nok) til den som kanskje vet mer enn alle andre om slike ting, den Store Guru dr./professor og mye annet, Jon Bing.

jon-bing

Som altså er født 30 april. På samme sykehus som undertegnede. Og som det etter hvert skulle vise seg at jeg på sett og vis skulle få felles familie med for øvrig, uten at det er relevant her.
Hva det har med noe fenomen eller tidspunkt å gjøre? Kanskje ingenting. Men clusters of coincidents, som det heter på svensk, er i seg selv interessant synes jeg. Du har garantert noen eksempler selv også. Ikke sant?
Anyway…

Den 6 april 1963 ble strømmen slått på i Pentagons maskinrom. Forløperen til det vi i dag kaller en server summet og brummet i et hermetisk lukket og luftkondisjonert rom, og long story Short; et internasjonalt nettverk av telefonlinjer var koblet sammen. Serveren hadde regnekapasitet som en lommekalkulator, var stor som en middels traktor og omtrent like tung, og slukte strøm.
Hensikten?
Man ville i sin mer eller mindre realistiske/paranoide frykt for termonukleær krig med russerne, populært kalt atomkrig på den tiden, sørge for at det uansett ødeleggelser og elendighet ville være mulig å kommunisere via telenettet. Ikke bare det sivile, men også i kombinasjon med det ikke ubetydelige militære telenettet som finnes overalt, ikke minst her i landet og i våre naboland. Hvorfor er det det kan man spørre seg, men det kommer vi tilbake til en annen gang tror jeg.
En god tanke det der, kommunikasjon er viktig.
Og som de fleste virkelig viktige ting her i verden så blir det ganske raskt oppdaget av luringer rundt omkring, i dette tilfellet etter hvert av studenter på flere universiteter, som straks så dette som en gyllen mulighet for å dele tanker og forkningsresultater med en hel verden på et øyeblikk. Pentagon hadde glemt å tenke på at telefonlinjer faktisk ikke bare begynner og slutter et sted, men er innom et par steder på veien…
Nok om det.
Bruken var i mange år noe som var forbeholdt akademiske kretser foruten forsvaret i ymse land rundt om og enkeltsjeler som tidlig så lyset…
Jeg ble for øvrig født i april 17 dager etter at dette kom på lufta for å si det slik. En helt uviktig ting i den store sammenhengen, men som opp gjennom årene har virket ganske viktig for meg da.

Så, i april 1989, var det en glup fyr som laget et internt informasjonsnettverk nede på den kjente partikkelakseleratoren CERN i Sveits. Han ville ha et system for å kunne presentere resultater rundt omkring på området (som er grisestort) uten å slepe med seg pcer og lagringsmedier. Han snekret sammen noe lurt som han kalte The Web, et publiseringssystem som kunne accesseres fra alle maskiner som var knyttet til nettverket, med omtrent samme hastighet uansett lokasjon. Og de gutta jobber med datamengder som er ikke ubetydelige, så dette var et stort fremskritt.

Glupe hoder fant dette lekkert som løsning. Og i løpet av kort tid var man i gang med å lage en løsning som gjorde at tilgang til disse dataene ikke var begrenset til lokalt nettverk, men kunne kjøres over det som den gangen het Arpanet og andre tilsvarende greier som var utviklet. Mer eller mindre brukendes for vanlig dødelige. Men populært i visse kretser.

Den 30. april 1993 ble nettverket lagt ut for allmennheten på dette nettverket som faktisk hadde eksistert i 30 år allerede. Man valgte å kalle det World Wide Web.

Om det er tilfeldig at dette er dagen for Albert Einsteins første presentasjon av sin generelle relativitetsteori i april 1905 vet jeg ikke.

Lov å spekulere, han har en ikke ubetydelig heltestatus der nede på CERN.albert2
Gamle Albert trakk forresten sitt relativt siste sukk 18 april 1955.

Noe av det siste han sa offentlig var dette:

”Hadde jeg bare visst bedre, så skulle jeg blitt urmaker”.

Det kan virke som om april er en viktig måned for internetts tilkomst?

Har du noen gang lurt på hvor navnet April kommer fra? Hva det betyr?

Navnet er avledet fra det latinske ”aprilis”. Det betyr å sette i gang, starte med noe…