Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt.
Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise påstanden om at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig neppe er noe kurant spørsmål til et eventuelt funnet svar…
Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på nettopp denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant? Det ikke åpenbare.
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens. De flest av oss kjenner mennesker som kaller seg frelst. De har noe ved seg som er likt.
Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle litt med øynene i skjul eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…
Månedlige arkiver: oktober 2010
Hva da?
Hva trodde du kjærlighet var da? Tafsing på nabojenta på gutterommet når vi så en film vi ikke hadde lov til?
Litt om kjærlighet
Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg, så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har skjult under vingene, kan såre deg.
Og når han snakker til deg, så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordenvinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg. Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit. Han elter deg til du er smidig. Og etterpå overlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød til Guds hellige fest.
Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.
Men hvis du i din frykt søker kun kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen, der du skal le, men ikke all din latter. Og felle tårer, men ikke alle dine tårer.
Kjærligheten gir ingenting av seg selv. Og tar ingenting annet enn fra seg selv. Kjærligheten eies ikke og vil ikke heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.
Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte”, men heller ”jeg er i guds hjerte.
Og ikke tro at du kan styre kjærligheten kurs,
For hvis den finner deg verdig, vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la dine ønsker være disse:
Å smelte å bli som en sildrende bekk som synger sin sang til natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet, og blø, villig og frydefullt.
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte. Og prise en ny dag, og prise en ny dag med kjærlighet;
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.
For så å sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene…
Hard Cash….
Tenk deg….
At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen
din.
Men at banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet
fra kontoen din .
Hva ville du gjort i et slikt tilfelle ?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen!
Hver og en av oss har virkelig en slik konto.
Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.
Valutaen på denne kontoen er TID.
Hver dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver natt blir den tiden du har unnlatt å bruke borte.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på
forskudd.
Hver eneste dag blir en ny slik konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du lar være å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.
Det er ingen vei tilbake.
Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen.
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd.
Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av kjærlighet, helse, glede og
suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag
For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen.
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.
For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.
For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.
Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer dersom du har noen som betyr så mye for deg at du velger å dele det med dem.
Og husk at tiden ikke venter på noen.
Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium.
Dagen i dag og øyeblikkene i den er en gave.
Fra hvem er ikke godt å si… Men at den er til oss alle er sikkert.
Hvis det er en moral til denne historien så må det være denne:
Gakk hen og skaff deg en regnskapsfører.
