Spasertur. Et herlig vinterlandskap. Sol, ren kulde og hvit snø. Helt til…
-det hele blir spolert av at tobente med firbente sørger for at det for hver halvannen meter er gul snø. På hvert hjørne. Hvert eneste ett. Uten unntak.
Jeg forventer ikke at bikkjene skal klare å holde på vannet. Og jeg har fått meg forklart at dette visstnok har en høyere funksjon enn de rent kroppslige. (sjå korr æ bryyr mæ)
Men at det er noe fryktelig griseri og en utrivelig ting å måtte ha rundt seg, det er det vel ingen tvil om. Vi liker vanligvis farger i naturen når vi går søndagstur. Men ikke denne her.
Jeg tenker iblant med stor uro på hva eventuelle besøkende fra en annen planet ville ha tenkt om de kom hit. De ville nok ha trodd at det er hundene som er sjef på denne kloden.
Et dyr som har et menneske helt alene og under total kontroll, for å løpe etter seg i bånd mens den farer rundt, tisser i full offentlighet, snuser andre i baken og gjør fra seg helt ukritisk og akkurat der det måtte passe dem.
Og når den har gjort det så får de til overmål disse totalt underkastede slavene til å plukke opp skiten sin. I en liten pose. Og de tar den søren meg med seg, putter den i lommen!
Fantastisk.
Det finnes groteske historier om grusomme herskere i vår fortid. Men å få undersåttene til å gjøre en ting som dette ville vel knapt falle selv den mest ondskapsfulle diktator og slavedriver inn…
For ikke å snakke om at det ser aldeles motbydelig ut. Hvordan det føles å gjøre det har min fantasi dessverre ikke kapasitet til å ta inn over seg, så det lar jeg bare være å tenke på.
Ta dette bildet, legg til et musikkstykke av Arne Nordheim på litt høyt volum, og besøkende fra det ytre rom vil garantert, gysende og med nakkehårene reist i vemmelse, smelle sine romskip i revers og bakke ut, rystet over hva de har vært vitne til, for aldri å vende tilbake.
Tenke seg til at vi andre (les: enkelte, og selvsagt DE andre) får digre bøter for diskrèt å late vannet bak et mørklagt hushjørne i en litt sen nødens stund. Og beskjed om å bruke innestemmen når vi protesterer på å bli slept inn i en politibil for å overtales til å vedta boten på stedet slik at konstablene skal slippe papirarbeid når de går av vakt.
Kanskje løsningen er å gå på alle fire når vi skal på byen. Ja, jeg mener selv tidlig på kvelden altså.
Voff?
Og skulle det være noen hunder som leser dette, så følg eksempelet til din artsfrende avbildet under her. SLIK skal det gjøres!
Og si til slaven din at han eller hun må skjerpe seg med øyeblikkelig virkning, og ihvertfall unngå parker og fortau når du må slippe ut den helt sikkert solid overprisede og underfordøyde hundematen du har fått servert. Og som du ikke aner hva smakte, fordi du antagelig glefset den i deg på et par sekunder.
Hvis det generelle inntrykket her skulle helle i retning av at vi som ferdes omkring med to ben totalt, sliter litt med de ekvipasjene som til sammen har seks eller (grøss) flere ben, så er nok ikke det helt feil oppfattet…
Moralen i historien? Tja. Don`t eat the yellow snow?
