Livet er å velge mellom smerten ved trangheten når du gjemmer deg bort, og vissheten om at du vil dytte borti noen dersom du velger å vise deg frem…

Jeg håper at avstanden til ribbe og skinkestek er stor nok til at vettet og skepsisen får et bittelite spillerom.
Julen er en ”grisefest” av de helt store, og som tradisjon og kosetid verdifull i seg selv. Og det er neppe juleribben du trenger å bekymre deg over. Men du trenger å bekymre deg.

Denne artikkelen kunne vært illustrert, men grisebilder er for det første ikke fine, og for det andre egnet til å frata deg matlysten. Permanent.

Jeg utfordrer deg til å lese hele stykket. Det er langt, men vil gi deg et inblikk i ting du til nå har tøyset med og blåst bort. Omtrent som de grusomme anti-røyk kampanjene. Som etter min mening er helt på jordet. Hvis du etter å ha lest dette mener at dette også er på jordet, så kan jeg fortelle deg at det i hvertfall er riktig jorde…

Det med muslim er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er. Det er veldig viktig å spørre på den måten. Og tilsvarende trist at den generelle graden av opplysning omkring dette er mildt sagt mangelfull.
Spørsmålet dukker opp i sammenhenger som er lite eget til å forklare hvorfor jeg ikke spiser grisekjøtt, nemlig ved bordet under et måltid. Forklaringen er ikke egnet som samtaleemne i selskap hvor vertskapet har brukt masse tid på å tilberede en nydelig måltid med for eksempel svinestek, nakkekoteletter, røkt skinke eller ribbe. Jeg pleier å nøye meg med å fortelle at jeg og de andre som ikke spiser gris (nærmere halvparten av verdens befolkning, rundt 2,5 milliarder mennesker) gjør det av forskjellige årsaker, og at jeg gjerne forteller om det. Etter middag og ikke under.
Så dersom du har planer om å spise grisekoteletter, pølser, flintsteik eller andre svineprodukter i sommer bør du la være å lese dette. Det er rett og slett bare et godt råd. For matlysten kan nok bli litt redusert etter dette… Og det er IKKE vondt ment altså, men siden så mange spør så tenkte jeg det var greit å kunne vise til en nettside i stedet for å spolere en hyggelig middag.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg skriver dette akkurat nå, men det er ikke så rent få mennesker som har hørt meg legge ut om bruk av svin som menneskeføde de siste 15-20 årene, så helt nytt er ikke det du nå skal få høre.
Det er massevis av helse og -kostholdsrelaterte ”regler” i mange religioner. Det er et svært interessant tema dersom man begynner å undersøke det nærmere.
I vår kirkelige kultur er det ikke så mye av det, men innefor Islam, Buddhisme, Jødedommen, Hinduisme og en rekke andre store og små religioner er det klare forordninger om hva vi skal spise og ikke, hvordan vi skal skaffe til veie og tilberede vår mat. Og spise den.
”Du er det du spiser”. Dette uttrykket er ofte tilskrevet såkalt alternative mennesker og minoriteter som folk flest skjeler til med et overbærende smil.
Men jeg har en liten vekker til deg, dersom du er en av de overbærende…
Svar på følgende spørsmål: Hva veide du da du ble født?
For de flestes vedkommende er det rundt 4 kilo, pluss minus ca 20 %.
4 kilo altså. Neste spørsmål: Hvor mye veier du i dag?
For kvinner vil svaret i følge statistisk sentralbyrå være noen og seksti, for menn noen og åtti.
Hvis du veier la oss si 75 kilo i dag, og du veide 4 kilo da du ble født, så får du en differanse på 71 kilo.
Neste spørsmål: HVOR har disse kiloene kommet fra?
Nemlig. Inn gjennom munnen!
Du er et direkte og ufravikelig resultat av hva du har SPIST.
Er du hva du har spist? Ja, det er du visst… Og jeg gad vite hva den som ikke er enig i dette har for argumenter.
Hvert eneste gram av din kropp har du fortært. Du har spist og drukket dem alle. Uten et eneste unntak…
Den tilstanden som din kropp til enhver tid befinner seg i, er uten et snev av tvil et direkte resultat av dine valg når det gjelder hva du putter i munnen. Muligens bortsett fra de 2 – 3 første årene hvis man skal være litt pirkete.
Og hva har så dette med grisen å gjøre? Vi tar en omvei til det svaret.
I de virkelig gamle religionene så er det veldig mange andre elementer enn de rent Guddommelige. Religion har i tusenvis av år været den eneste effektive form for folkeopplysning. Som sådan er fenomenet aldeles genialt og naturligvis uten sidestykke. For hva skulle det ha vært? VG var heldigvis ikke en kjent kilde til verken informasjon eller desinformasjon den gangen…
Prøv å forestill deg hvordan det ville være å fortelle folk for tre tusen år siden at det av hygieniske grunner og for å hindre smittespreding er viktig å vaske hendene etter hver gang du har vært på toalettet. Ikke fantes det toaletter, for ikke å snakke om papir. Man var praktikere den gangen…
Veldig forenklet ble det nedfelt i den til enhver tid gjeldende religiøse rituelle verden at man tørket seg i baken med venstre hånd og spiste med den høyre. Ikke dumt. Slett ikke dumt. I dag vet vi at dårlig hånd-hygiene er den aller største årsaken til smittespredning når det gjelder epidemier og slike ting. Eller pandemier som har blitt så populært.
Slike eksempler er det massevis av. Prediken om seksuell avholdenhet for eksempel. Kjedelig riktignok, men slett ikke dumt. Avholdenhet er enda sikrere enn kondom…
I Jødiske ritualer er det mange regler om hva man skal spise og hvordan den maten man spiser skal tilberedes.
Med dagens vitenskap og ernæringskunnskap viser det seg å være et forbausende stort samsvar mellom det ”gudene” forordnet og det som er fornuftig ut fra et folkehelsemessig synspunkt. Kosher-mat er rett og slett ernæringsmessig sunn fornuft.
Det å gå inn på enkelthetene her ville blitt til et par hundre sider, og det gidder du ikke å lese og jeg gidder ikke skrive det, så vi står over.
Poenget er at man for et par tre tusen år siden faktisk virkelig hadde peiling, og at dette er noe vi trenger å respektere. Hvorfor og hvordan vet ingen, i hvert fall ikke jeg.
Og hvorfor tror du, at det i de eldste og mest avanserte kulturer er bannlyst å ete svin? Faktisk i de fleste..
En fiks idè? Griser er stygge og slemme? Neppe.
I dag er det flere tusen mennesker som går rundt med et svinehjerte. Det er fint. Alle tiltak som fremmer overlevelse er nødt til å være bra. Og det bør tas på alvor.
Menneskekroppen er ganske kresen på hva slags greier den er villig til å akseptere, og et materiale som skiller seg DNA-messig fra vårt eget vil kategorisk bli avvist.
Men grisehjerter er altså under visse forutsetninger akseptert. Og der har vi det springende punkt som det heter.
Kannibalisme er et ord de aller fleste forbinder med en viss grøsning på ryggen, og mest kjent fra forestillinger om folk i store gryter à la Donald Duck & Co. Eller langt verre….
Vi skal ikke bruke mye tid på dette temaet heller. Men såpass mye at vi skjønner hvilken sammenheng det er mellom natur og sivilisasjon i dette tilfellet med svin.
Naturen er viselig innrettet. Og uten den klampen om foten som vi mennesker har når vi skal vurdere noe. Emosjonelt uavhengig. Og likegyldig, i den forstand at det som gjelder er gyldig for samtlige… Det er en definisjon som er verd en tanke eller to hvis man tenker etter…
En annen definisjon er viktig før vi går videre: Evolusjonært nyttig. Det betyr at det for en arts overlevelse på lang sikt er viktig å ivareta visse egenskaper, og kvitte seg med andre.
Selv om vår alles Darwin til tider var på feil jorde til feil tid med bind for øynene, så var han inne på noe. Han var vel egentlig tømrer?
Men tilbake til svin.
Det er i hovedsak to ting som indikerer at det å ete svinekjøtt er fullstendig feil og ikke så rent lite motbydelig. Det siste selvsagt for skribentens regning.
Det er ikke ukjent at visse dyrearter dør ut av seg selv uten en årsak vi lett kan oppdage.
Så vidt meg bekjent er det så langt kartlagt mer enn 80.000 dyrearter som har dødd ut tilsynelatende av samme årsak. En lite hyggelig en. De spiste seg selv.
Kannibalisme altså.
Om det er mangel på mat eller andre årsaker så blir det altså til at visse dyr spiser sine artsfrender, sitt avkom og på den måten sitt eget DNA. Det avstedkommer en enda lenger diskusjon, og vi hopper over denne også.
Men Naturen har sine midler. Og de er en del uomtvistelige fakta som trer frem i en slik sammenheng.
I bestander hvor kannibalisme utvikler seg vil muligheten til forplantning gradvis men sikkert avta. For så å opphøre. Uten unntak.
Arter hvor kannibalisme blir et mønster dør som art. Uten unntak. Individene blir til slutt sterile rett og slett, noe som jo setter punktum effektivt.
Et kjøtt, som altså er så likt vårt eget at et hjerte kan overføres fra et dyr vi spiser til oss selv, det spiser du. Skifter her bevisst fra vi til du. For det gjelder ikke meg.
Du spiser et dyr som er så likt deg selv at indre organer virker helt på samme måte? Så likt at du kan bruke dem?
Er dette kannibalisme? Ja det er det, BIG TIME!
Hva gjør naturen når det oppstår kannibalisme? Svaret er at naturen sørger for å få det utryddet. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger lenger. Hvis det er noe vår klode har nok av, så er det tid.
Da er vi enige om det. Og naturen gjør ikke politiske unntak. Eller praktiserer snillisme.
Hva kan bli verre enn det tenker du kanskje? Har jeg flere dårlige grisenyheter?
Ja. Og det blir enda mindre hyggelig
Moderne svineavl er ganske spesielt.
Jeg er så heldig / uheldig at en av mine bekjente driver et forsøksbruk for Landbruksdepartementet, griseavl med kjøttproduksjon som mål selvsagt.
Her er det slik at når han skal inn i grisefjøset så må han skifte klær og ta på seg gummihansker og munnbind.
Hvorfor det tenker du kanskje. Det gjorde ihvertfall jeg første gangen jeg var der.
Grisebestanden i Norge, som er en av de mest avanserte i verden, tåler ikke så mye som en bakterie fra utenverdenen uten at det potensielt får store konsekvenser.
De lever et fullstendig isolert liv. Hvorfor? For å gi oss et produkt som har lavest mulig kostnader pr kilo levert kjøtt. Det finnes INGEN andre hensyn. Ikke et eneste. Dette er kun business. Bonden bryr seg overhodet ikke om annet enn bunnlinja på regnskapet, og tror du noe annet så er du naiv. Koseprat med grisunger og fuglekvitter finnes ikke i den virkelige verden, hvor revisoren på fylkeskattekontoret er både Gud og Djevelen…
Min venn med forsøksbruket har en avansert maskin som styrer foringsprosessene i grisefjøset.
Hver enkelt av de ca 3000 grisene har en brikke som er skutt inn i huden på hodet når de var ca 3 uker gamle.
Det er små luker i veggene i fjøset. Når en gris kommer bort til en slik luke registreres det av en maskin, som identifiserer denne ene grisen og doserer ut nøyaktig riktig mengde mat og ikke minst medisiner.
For hver eneste gris går nemlig på en solid dose medisiner og kjemikalier fra de er ganske små.
Hva som er viktig med dette?
For 30-40 år siden tok det et par tre år fra en gris ble født til den var slakteferdig. I dag tar det 9-10 måneder. Og en gris er i dag nesten 25 cm lenger enn den var for 30 år siden når den slaktes.
Hvorfor det da? Fordi naturen har bruk for at griser vokser fortere og utvikler 25 cm mer sideflesk enn før? Neppe. Du vet selv svaret…
Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det som alene er mer enn rikelig grunn til å la vær å spise svin, nemlig at du i prinsippet spiser en ekvivalent til menneskekjøtt, så får vi nok et fenomen som du som skeptiker vanskelig kan overse. Og dette er dessverre enda mindre hyggelig.
Hva tror du er kriteriene for å få en plante som du skal selge frukten fra til å vokse fortere er?
Du vil at den skal vokse fortere rett og slett fordi du da kan høste oftere. Enkelt.
Hvis du er grisebonde, og ser at prisen på kjøtt daler, hva er da den naturlige tanken? Nemlig, vi må produsere billigere. Mer, oftere og billigere.
Det er INGEN idyll ved griseproduksjon. Det er INGEN andre hensyn enn hvor mange kroner det er igjen på bunnlinjen som er den drivende kraft i produksjonen, noe som igjen gjør noe med hensyn som før var naturlig å ta, men som er i ferd med å bli umoderne og uøkonomiske.
Hva tror du er grunnen til at griser vokser dobbelt så for nå som for 30 år siden?
Tilfeldigheter? Ikke mye.
Det som er saken er at det har vokst frem en vitenskap om hvordan vi vokser, hva som er de kritiske faktorene i selve vekstprosessen. Hvordan kan vi pushe veksten på flesket slik at vi får mer ut av hver fòr-krone?
En veldig forenklet forklaring er at det i kroppen til både dyr og mennesker foregår en prosess basert på nødvendighet.
Hvis vi trenger å løfte ting hver dag blir musklene våre sterkere. Hvis vi stort sett sitter i ro vil vi ikke utvikle fysisk styrke. Dette skjer veldig fort. Og satt i system vil det prege oss som individ på en veldig tydelig måte.
Vi kjenner alle til hunder og hunderaser med forskjellige egenskaper. Grunnen til at hunder er slik de er, er at noen har villet det. Noen har ”dyrket” frem egenskaper hos dyret. Og det går skremmende fort…
Du visste det kanskje ikke, men det er en klar sammenheng mellom hvor fort hjertet slår og hvor lenge dyr lever. Mennesket inkludert.
Hjertefrekvensen er knyttet til et individs fysiske utvikling og dermed viktig for hvordan vekst og produksjon foregår.
En annen og helt avgjørende faktor er PH-verdien eller surhetsgraden i det vi spiser. Eller i det DE spiser i dette tilfellet. Men du ser klart sammenhengen antar jeg…
Hvordan har dette sammenheng med for eller imot det å spise grisekjøtt tenker du antagelig.
Det er egentlig ganske logisk og lett å begripe. Cellens indre PH-verdi.
Hva vil vi dersom vi driver med svineavl? Vi vil at grisungene skal vokse fortest mulig og gi oss mest mulig penger når slaktebilen kommer inn på tunet. Hvis noen hevder noe annet så kan du trygt peke på dem og kalle dem for løgnere.
Hva er det som gjør at en gris vokser? Eller et annet dyr for den saks skyld, men altså i dette tilfellet griser.
Det er fra naturens side innrettet slik at vi vokser opp til voksne individer ene og alene fordi det gavner evolusjonen, det at vi kan føre genene videre.
Hva er greia dersom vi vil at et individ skal vokse fort slik at vi kan slakte og selge det?
Grisekroppen og menneskekroppen er veldig like som kjent. Vi er hva vi spiser. Grisen også er hva den spiser…
Alkalisk Balanse.
En viktig faktor i all vekst er PH-balansen. Alkalisk balanse. Alle kjemiske prosesser er knyttet til PH-verdier, surhetsgraden i væsker som er allestedsnærværende.
PH-balansen i væsker er tydelig når vi vet at alle ting, inkludert kroppen vår og kroppen til alle dyr på planeten, bestå for en stor del av vann. Mennesket består av vann med en prosent på mer enn 70. Og det samme gjør grisen…
PH-verdien i de forskjellige vevstypene varierer. Behovet for vekst er forkjellig og kroppens innfløkte system styrer dette.
Den alkaliske balansen er viktig for hvordan reproduksjonen av celler i de forkjellige vevstyper skjer.
For å gjøre en lang historie lesbar her, så er det slik at det å bli ”utsatt” for mat / fòr med en for lav PH-verdi vil trigge visse mekanismer i kroppen. For å opprettholde et ideelt PH-nivå vil kroppen kompensere for dette.
Hvis det er et gjennomgående lavt PH nivå i fòret vil kroppen reagere med å produsere flere celler, for å balansere ut problemet.
Dette er selvsagt for lengst oppdaget av industrien, og det serveres fòr med ekstremt lav PH-verdi til grisunger. Med det resultat at celleproduksjonen akselererer og grisene vokser med rekordfart.
Ja, jeg vet at denne forklaringen høres litt tynn, men en mer detaljert versjon ville antagelig fått deg til å sovne. Og denne informasjonen er tilgjengelig på nett hvis du vil vite mer.
Men det er et uomtvistelig faktum at griser nå slaktes etter noen måneder når de før måtte leve i flere år. De vokser kjemperakst. For raskt. Unaturlig raskt.
Hvis vi setter dette i et litt annet perspektiv, og tenker oss at disse grisungene ikke slaktes etter 9 måneder, men lever videre, da blir det ikke så hyggelig.
Den spissede kosten vil nesten i samtlige tilfeller føre til en svært uheldig utvikling. Gevinsten er at sideflesket vokser med rekordfart. Bra for lommeboken.
Vekst handler om celledeling. Cellene deler seg, dyret vokser osv. Elementært. En måte å provosere og akselerere celledelingen på slik som beskrevet her er en effektiv måte å skaffe kjøtt på.
Hvis man ikke slakter grisen på et tidlig tidspunkt skjer det noe rart. Hva vet vi om celledeling?
Hvor går grensen mellom det som kan kalles for kontrollert celledeling, altså at grisungen vokser med rekordfart, og at celledelingen kommer ut av kontroll?
Hvis du ikke vet det så er ukontrollert celledeling nøyaktig det samme som kreft. Det er selve definisjonen faktisk.
Når du spiser grisekjøtt så spiser du et dyr som er til forveksling lik ditt eget kjøtt, og som rett og slett er avlivet litt i forkant av å utvikle en dødelig sykdom, en av de verste vi vet om. Og i følge de som vet mye om dette vil det skje med nær sagt alle individer dersom de ikke slaktes.
Tenk litt på det.
Og som om ikke det er nok, så er det et faktum at en gris ikke kan svette.
Og hva er viktig med det tenker du kanskje? Det viktige med det er at det å perspirere, som er den fine måten å si svette på, er at vi kvitter oss med avfallsstoffer. De aller fleste dyr, inkludert deg og meg, kan svette.
Men ikke griser.
Avfallet lagres i spekket, fettet. Og med den omfattende medisineringen som griser utsettes for, er det grunn til å anta at slaggstoffer og avfall fra medisiner også lagres i spekket.
Når du eter en søndagskotelett spiser du et sykt dyr, du er fryktelig nær å være kannibal, du spiser fett med rester av kroppsavfall, forskjellige medisiner og avfall fra foret, og du støtter en døende kjøttindustri, som er veldig klar over de negative sidene ved svineavl og høyt inntak av kjøtt.
Bon Apetit. Eller?
Related posts:

Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte, og da gjerne en måte som passer oss som person.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt. Klokt eller uklokt, det er uansett tanker og dermed viktige.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…
Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da?
Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet om, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan regne med at alle andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet for sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.
Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis:

En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…

Det ringte en fyr fra et energiselskap her forleden.
Eller for å være mer presis: Det ringte en medarbeider fra et telemarketing-firma som utga seg for å ringe fra en energileverandør.

Han ønsket å vite om jeg syntes jeg betalte for mye for strømmen, noe jeg raskt kunne svare bekreftende på. Det gjelder vel de fleste tenker jeg.

Men han var nok ikke forberedt på hvilken retning samtalen skulle ta.
”Hvilket energiselskap bruker du i dag da? – spurte telefonselgeren.

Det fløy en liten djevel i meg og jeg sa. ”Til oppvarming bruker jeg Nille.”

Det ble en lang pause. ” Ehh.. Nille?”

”Ja, butikkjeden -nille, jeg kjøper oppvarmingen der”

Etter en del frem og tilbake fikk jeg fortalt vedkommende at jeg nok har en energileverandør som folk flest, men at jeg ”fyrer” med telys fra –nille. Noen sjeldne ganger iblant bare selvsagt, men det var prinsippet det sto om her.

Og jeg fortalte at dette kostet omtrent en tredjedel av det han hadde å tilby meg.
Han ble veldig nysgjerrig. ”Det må du forklare”.

Og han traff meg på et godt (ikke for han da) tidspunkt. Jeg hadde tid, og var i rett lune.

Selvsagt en søkt greie denne historien, men logikken lar seg ikke fornekte. Og hva har vi dersom vi ikke har logikk? Det var et retorisk spørsmål altså, men svare er enkelt; Vi har Synsing.

Synsing som at jeg synes alle brannbiler er grønne. De er jo ikke det, men ingen kan nekte meg å synes det?

Så altså logikk, det eneste målbare når det gjelder tankevirksomhet.

Anyway.

-nille selger 100 telys for den nette sum av 9,90 kroner. Kjempetilbud. 100 lys for mindre enn 10 øre pr stykk.

Til tross for at det står ”ca 6 timers brenntid” på pakken, så brenner de i omtrent 5 timer. (klinisk test)
Et greit tall å bruke når vi nå beveger oss over i tallenes og logikkens rike…

La oss se… En kilowatt/time koster for tiden ganske nøyaktig en krone ved et normalt forbruk. Bruker du lite strøm så øker prisen. For argumentets skyld så er det slik at dersom du bruker 1 / èn kilowatt time pr kvartal vil den i en alminnelig norsk by koste deg nærmere 2500 kroner.
Hårreisende og fryktelig urettferdig, men slik er det. Vi blir belønnet for å bruke en masse strøm…

Tilbake til telysene fra –nille. Et telys brenner med en effekt på mellom 90 og 110 watt, avhengig av vekestørrelse, fuktighet i rommet osv. Vi dveler ikke ved dette, men går for en mellomting, 95 watt. Det er en kontinuerlig effekt i nesten hele lysets brenntid.

5 timer ganget med 90 watt gir en total effekt på 450 watt i hele lysets brenntid.

Omregnet til den gjengse benevningen er dette det samme som 0,45 kwh.

Det vil med lett hoderegning si at 100 slike lys gir oss 45 kwh.

Hvis du kjøper den samme energimengden hos din energileverandør vil den typisk koste deg 45 kroner.
Men du har bare betalt 9.90. Ikke sant?

Det betyr at du har spart veldig mye på å brenne lys fra –nille. Hele 35 kroner. Pluss litt til.

Det betyr i sin tur at dersom du vanligvis varmer opp kåken med panelovner, så vil du kunne ha dem avslått i mer enn 32 timer på en kald dag (eller to) uten at det blir kaldere i leiligheten, for akkurat den samme summen. Dersom du altså brenner lys fra –nille.

Klart det blir mye mas dersom du skal basere oppvarmingen på telys. Men at det lønner seg er det ingen tvil om.

Og så koselig da gitt.