Noen ganger er det utrolig godt å være EU-motstander. Vi trenger ikke en gang å si noe for at våre argumenter blir understreket med doble linjer og med fete typer i media.
Og det gang på gang, og stadig oftere.
At Hellas er konkurs (teknisk konkurs i over et år) på en monetær måte er bare en av de tingene eksperter har spådd i årevis.
Symptom.
At raset starter der er ingen overraskelse. Det er lett å bli flåsete i denne sammenhengen, men det er slik at ingen røyk uten ild dessverre også gjelder for store økonomier.
La oss se det i øynene: Holdninger som at det å få kjeft av sjefen for ikke å gjøre jobben din automatisk fører til en fagforeningskonflikt er helt naturlig og skjer hele tiden.
Funksjonærer og arbeidere har et system for beskyttelse som nærmest gjør det umulig å sparke noen.
Staten forventes å ta regningen for alt som går galt, og den måten dette trumfes gjennom på er å streike. Streike, streike streike.
Det var et skipsverft, Bolton Marine, hvor streiking forsinket leveransen av en tankbåt med nesten to år. Bestilleren ble til slutt lei, og fikk rettens medhold i at kontrakten kunne annulleres.
I dag er resultatet at ca 3000 familier går på sosialen for å hente matkuponger. Dette er bare et av utallige eksempler. Tusenvis på tusenvis dessverre. De streiket seg til elendighet.
Hva med å ta imot ordre fra folk som vet mer enn deg, hva med å gjøre det du skal og er trent til, hva med å slite litt, bli litt møkkete på fingra men kunne gå hjem til kone og barn og gi dem et anstendig liv? Hva med det? Er det galt? Er det undertrykkende? Er det feil? Er det de som ikke er eslet til å drive egen virksomhet bør se på som maksimal utnyttelse av sitt potensiale? Hvis du ikke kan finne på noe sjøl, så hør for pokker etter.
Er det virkelig så galt? ER det feil?
NEI!
Det er RIKTIG.
Fagforeninger verden over har ødelagt utrolig mange familier, utrolig mange arbeidsplasser og utrolig mange gode ideer, firmaer som kunne skapt mange arbeidsplasser og ønsker om å skape.
Død, ufred, menneskelig lidelse og dårlige oppvekstvilkår for mange barn er et direkte resultat av det å ”stå på krava”.
Ja, det er viktig å ha medbestemmelsesrett.
Ja, miljøhensyn er kjempeviktige.
Ja, det skal være lik lønn for likt arbeid.
Ja. Kvinner og menn skal ha like vilkår i arbeidslivet
Ja, deler av overskuddet skal gå til velferdstiltak for de som skaper verdiene.
MEN.
Skal alt dette bli så viktig at det ikke går an å drive en fabrikk, en bedrift, eller gjennomføre en vanskelig finansiell fase i en bedrifts liv.
Hvis du svarer ja på det, så svarer du ja til arbeidsledighet, sosiale problemer, misbruk av alkohol og narkotika og alt det fører med seg, kriminalitet og ungdomsproblemer. Kort sagt elendighet. Bunnløs og utrøstelig elendighet.
Konklusjonen på dette er like brutal som den er enkel lokal, lokalt som i Norge, som er lokalt dersom vi ser på resten av verden.
Hvem som kom opp med ideen om EU vet jeg ikke. Og i disse dager tenker jeg at vedkommende velger å holde en lav profil, kanskje vurdere å ta med seg en spade og gå en lang tur i skogen…
Kalde fakta er ofte nettopp det: Kalde. Det at de er kalde ser ut til å medføre at noen ikler seg ørevarmere, hansker for å slippe å ta i det, og innimellom skylapper for å bevare sitt eget fokus ved å snu seg bort.
Men det som er en utrolig fremgang for intelligens, fremsynthet og sunt bondevett, som vi ikke skal undervurdere, er at det har blitt en sprekk i den akademiske boblen som forestillingen om en europeisk union utvilsomt er. Akademisk ønskedrøm. Og da blir det praktisk plutselig tilstede.
Tenker du akademisk når du henter ungene i barnehagen? Nei. Tenker du akademisk når di må ringe banken og be om utsettelse? Nei. Tenker du akademisk, selv om du er professor på Blindern, når bilen din har blitt tauet bort når du er i butikken for å kjøpe mat?
Jeg og mange med meg jubler over dette. Endelig blir det ført bevis for at mennesker vi ser opp til og stoler på faktisk tør å vise at de har skjønt det åpenbare.
Ikke bare er det en stopper for å automatisk aksept av alle de dustete forordningene EU har fått istand, det er et skritt nærmere å få tilbake kontrollen over vårt eget land.
Listen over argumenter for at det er en lur ting å gjøre er svært lang. Jeg har lyst til å nevne 3 av dem. Og oppfordrer til å tygge litt på dem og kjenne hvordan de smaker…
La meg si med det samme at jeg er 100% for kulturelt og etnisk mangfold av alle slag, og ser ikke det i noe motforhold til å være glad i eget land og ønske å beskytte meg selv og mine landsmenn, uansett farge og fasong.
Så hvorfor er dette som har skjedd den siste tiden viktig for vår nasjon? Og jeg tar da høyde for at dette er første skritt til å bryte ut av Schengen-avtalene, bryte EØS-samarbeidet og stå utenfor med alt hva det innebærer.
1.
Det første og viktigste punktet, og som egentlig gjør de andre punktene litt overflødig, er at det aldri noensinne i menneskenes historie, på noe sted eller til noen tid, har eksistert en union som ikke har endt med fiendtlighet, strid og menneskelig lidelse. Ikke EN ENESTE!
Samtlige unioner har endt med gråt og blod, uten unntak. Allesammen. 100% av dem. Hver bidige en. Det finnes ikke en singel person med en noen lunde vel fungerende hjerne som er istand til å formulere selv det vageste argument for at det å dytte en union ned over hodet på noen som ikke har hørt om den, ikke vet hva den betyr eller hva den innebærer, som kan komme ut av det med annet enn ondsinnede eller egennyttige hensikter. En lang setning. Men veldig beskrivende, og presis. Den som måtte greie å formulere en setning som rettferdiggjør en union overfor den vanlige kvinne og mann i gata er hjertelig velkommen. Jeg holder ikke pusten, for å si det slik…
2.
Norge har naturresurser som SAMTLIGE andre land trenger. Og vi har det i overflod. De viktigste er energi av ymse slag, i dag er den viktigste kilden olje, men etterhvert vil det være lavrisiko kjernebrensel (Thorium). Vi har fisk i uhorvelige mengder, og vi har ferskvann. Det siste virker litt rart kanskje, men Norge eier mest is av alle verdens nasjoner. Ren is. Altså ferskvann. Våre landområder i Antarktis vil bli verd gull når Europa har ødelagt grunnvannet sitt. Vi snakker kanskje 15-20 år maks. Kunne skrevet mange sider om det, men det er en annen historie. Men Norge kontrollerer altså en konservert vannreserve som kan forsyne hele kloden i flere 100 år.
3.
Det tredje og minst hyggelige punktet er at vi har en kriminalstatistikk som er sørgelig lesning. Finnes på sidene til SSB.
Den viser med all mulig tydelighet at mer enn 83% av all organisert kriminalitet begås av andre enn etnisk norske mennesker. Overfallsvoldtekter, vinning, vold og utpresning er de vanligste.
Ved å tre ut av EU samarbeidet på noen områder vil vi få tilbake kontrollen over oss selv, tryggheten vår og vår evne til å yte bistand til de som trenger vår assistanse ellers i verden.
Vi har ting andre før eller siden blir nødt til å banke på døren vår for å etterspørre.
Det blir repetisjon. Men vi er størst i verden på energi. Ikke bare olje, men ressurser som er flere tusen ganger større enn ethvert oljefunn.
Vi har mat. Fisk, javel, men vi har teknologi som kan skape næringsrik mat på måter som er helt utrolige i dag, men som vil bli en kjempeindustri i fremtiden. Det blir for langt å dra det her, men jeg kan spørre deg om noe som illustrer det.
Du har sikkert en gammel plante. Som står i dertil gammel jord. Som garantert er sugd tom for næring for leeenge siden.
Men den lever? Ikke sant? Vann inneholder nada. Ikke så mye som en tøddel næring. Bare forurensninger, men det er en annen historie. Poenger at denne planten du har hatt i årevis åpenbart lever av noe helt annet enn det du gir den.
Har du tenkte over det? Kanskje. Det som er saken er at denne og andre sultefôrede planter lever av Nitrogen.
Jaha tenker du kanskje. Nitrogen. Hvor får de det fra da? Vel, sjekk dette:
Nitrogen utgjør 78,1 % av all jordisk atmosfære. Vanlig luft altså.
For å gjøre en lang historie kort har man funnet opp en metode for å utvinne den rene næringen fra luften vi alle har rett til. Kunstgjødsel. Norsk Hydro gjør i prinsippet det alkymister har slitt med i flere tusen år: De lager gull av luft.
Noen ganger kommer ordene lett, andre ganger ikke.
Men når det skjer en prosess inne i hjernen, i ryggraden som vil ut og si noe, som ikke har språk bare konsentrert mening, kraft, energi, lys.
Det å vite så sterkt at kull blir til diamanter, det sliter og tømmer reservene.
For de som har giddet å lese så er den endelige tilstanden klar og hard. Vi er ikke helt der, og når alt sludderet er tilbakelagt så vil vi se at fokus ikke er det vi skal sysle med.
Sundt bondevett er antagelig den mest valide faktoren i måten å se verden på til enhver tid.
For er det ikke slik at det motsatte av handling er og blir teori?
EU kommer til, og er i ferd med, å ødelegges av det den såkalte ”arbeiderbevegelsen” har fått istand.
Det som var så bra for 80 år siden, har drept fremskrittet. INGEN har på lang sikt nytt godt av dette.
Jeg sier ikke at det ikke har vært viktig. Jeg sier at det har vært feilslått.
Plutokrati, Monarki. Enevelde. Kongedømme. Dynasti. Maharaj-dømme.
Kall det hva du vil.
Se deg i speilet.
Var det feil?
Var det så feil at det varte i tusener av år? At det ble noe vi beundrer?
Tror du Den Europeiske Unionen vil nyte respekt og berømmelse om 1000 år?
Eller tror du at den vil bli en tragisk historisk skamplett og et eksempel på demokratiets feilslåtthet.
You do the math.
Men jeg har altså gått rundt som et naut i den tro at det var meningen at du skulle kunne gå til doktoren når du var syk. Lullet meg inn i forestillingen om at det var det som var meningen med å ha en lege. Fastlege.
