Har hørt at det tidlig i en av verdens bestselgende bøker var vanlig å bruke lignelser… Så jeg forsøker det her.

Tre gutter i fotball-alderen ønsket seg en ny fotball. De fikk høre at sportsbutikken på hjørnet hadde tilbud på en viss type fotball. De løp av sted og fikk vite at denne ballen kostet 30 kroner. De kjøpte den for sine sparepenger, betalte 10 kroner hver, og løp lykkelig av gårde for å benytte den nye ballen.

Rett etter at guttene hadde forlatt stedet kommer eieren ut i butikken og kan fortelle ekspeditøren at denne ballen er på tilbud og bare koster 25 kroner. Han sender derfor butikkens visergutt ut med 5 kronestykker for å gi fotballguttene pengen tilbake.

Mens han løper kommer visergutten til å tenke på at det ikke er lett å gi 3 gutter tilbake 5 kroner.

Han er en luring og velger når han når igjen guttene å gi dem en krone hver. Og beholde to kroner selv.

Kjøperne av fotballen er vel fornøyd med det. De har dermed betalt 9 kroner hver, fordi de har fått tilbake hver sin krone. Altså har de betalt til sammen 27 kroner for denne fotballen. 3 x 9 er 27.

Visergutten har beholdt de andre 2 kronene. Luringen.

Spørsmålet som naturlig melder seg er dette: Guttene har fått tilbake en krone hver og dermed betalt som sagt til sammen som sagt 27 kroner, og visergutten har beholdt 2 kroner. Dette utgjør samlet en sum på 29 kroner. Guttene har altså betalt 27 kroner og visegutten har beholdt to.  Til sammen altså 29 kroner. Uten tvil.

Hvor ble det da av den siste kronen? Butikkeieren har ikke fått den. Guttene har ikke fått den. Visergutten har ikke fått den.

Paradokser er det overalt i livene våre. Du kan garantert ikke svare på det ovenstående spørsmålet. Rett og slett fordi det ikke er noe godt svar på det.

Ting er ikke alltid  slik de ser ut, og logikkens kamuflasje er kraftig undervurdert,

Jeg tror moralen i historien om ballen må bli denne:

Lykken som er knyttet til en god fotball er viktigere enn regnskapet som butikken må føre ved å selge den.

Det har jeg i årevis forsøkt å formidle til skatteoppkreven i min hjemkommune. Og jammen tror jeg de er i ferd med å ta inn over seg budskapet. Lykkelig er den som blir hørt til sist.

Miraklenes tid er ikke forbi. Eller som det står i Salomos Ordspråk: «Den kloke værer faren og skjuler sig. Men den uerfarne går uvitende videre og må bøte» (kapittel 22, tredje vers)

Man kan si mangt om Bibelen, og Koranen. Men en solid dose klokskap er det definitivt å hente der.

Og det står ikke noe i hverken den ene eller den andre boken om noe som tilsier at man skal handle umenneskelig eller fiendtlig. Faktisk så er det slik at menneskeverd og respekt for alt levende er sentralt i alle historier og lignelsene i disse bøkene. Kvinner nevnes spesielt og jeg tør påstå at begge taler for at vi menn bør respektere våre kvinner, det være seg søstre, kjærester, ektefeller og ikke minst mødre. Mer enn de fleste av oss gjør til daglig. Vi menn bør skjerpe oss kraftig.

De som er skeptiske til Islam bør straks lese seg opp. Koranen er å få kjøpt i en god bokhandel. Boken er på 491 sider og tar litt tid. Pussig nok er bibelen på nesten nøyaktig samme antall sider. Min er på 490.

Hvis du orker å lese en bok på flere hundre sider kjøpt på Statoil eller i boksjappa på Gardermoen mens du kjeder deg, en sliten Narvesen-roman med trykkfeil og klisjeer på annenhver side, så orker du disse også. Det tar litt tid, men du avslutter som et klokere og mer tolerant menneske. Og er kurert for skepsisen ved å sitte ved siden av et mørkhudet medmenneske med turban eller niqab på t-banen,bussen eller toget.

Du får det rett og slett bedre i både hjerte og sinn. Har du tid til det: Gå og gjør det!

Eller som det står i Koranens Sure (kapittel) 15. vers 46 :9

”Tre inn i fred, og dermed i sikkerhet”

Uvitenhet er vår eneste fiende. Og den er heldigvis lett å bekjempe. Det gjøres i stillhet og forståelse og nåde for våre medmennesker. Selv de vi avskyr og som har gjort oss og vårt folk og manges barn ondt.

Det finnes ikke den ting i livet som ikke omtales i disse bøkene.

Les og bli lykkelig, snillere og mer forståelsesfull. Men bring med deg at du må lese den med øye for symboler og ikke som en fasit. For det er ingen av de to bøkene.

Du vil blir rikere som menneske. Jeg lover. Og det gjør jeg meget sjelden…

Stille før stormen.
Det er ikke et godt omen at det blir stille fra parter som står i en situasjon hvor konflikten har blitt flyttet ut av diplomatiet og diskusjonen, til å bli et spørsmål om selvforsvar.
Med kun et minimum av erfaring på området så har jeg en følelse av at stillhet fra ære-orienterte asiatiske krigere ikke er noe som lover særlig godt. Når krigerne har skuldrene fulle av stjerner og diverse røde knapper å trykke på blir ikke nattesøvnen veldig mye bedre.
At dette begynner å ta form av en stillingskrig er det lite tvil om. Men hva med mediadekningen?
Mange journalister er veldig opptatt av å være tilstede der ting skjer. Utallige filmer og dokumentarer har blitt til der journalister har blitt med en av sidene i en strid osv.
Hvorfor er det så stille omkring dette? Relativt sett da, det er jo daglige innslag på CNN og en drøss andre kanaler. Men hva er årsaken til at det ikke er noen skriverier om hva som egentlig foregår?
Jeg tror forklaringen er ganske enkel. Man har ikke særlig lyst til å være i nærheten når konklusjonen på denne ære-krigen blir et faktum. Det er liksom ikke vår greie, og heltemotet renner fort ut i sanden dersom man ikke har et kamerateam og en bataljon beskyttere bak seg.
Det er fint lite som tyder på at dette løser seg på noen god måte. Men det er lov å håpe. Som sagt er det å spå ikke særlig presist, men jeg har en følelse av at oppskytningen av denne raketten blir ”mislykket”. Diplomatisk er dette den eneste utgangen som er salgbar overfor resten av verden, og det vil ikke føre til mer tap av ansikt enn partene kan leve med.
Det er håp i hengende snøre…
Point of No Return er det noe som heter. Og noen ganger er det en veldig bokstavelig beskrivelse av et stadium av et hendelsesforløp.
Nord-Korea har fuelet opp raketten de vil skyte opp på søndag. De har fylt tankene med Hydrazin og Nitrogentetraoksid.
Dersom du velger å fylle opp en kjemperakett med drivstoff, så er nok dette et slikt øyeblikk.
En blanding av Hydrazin og Nitrogentetraoksid er på ingen måte noe som kan tappes av igjen dersom man finner det nødvendig å ikke skyte opp raketten.
Dette stoffet er fantastisk energirikt og potent, og bare det å nyse i nærheten av et skilt med navnet på er en skikkelig risikosport.
Litt mer seriøs sagt er det noe av det aller mest kritiske stoffet som finnes. Det er knapt nok mulig å håndtere det under de aller mest ekstreme sikkerhetsforhold. Det er kun to mulige alternativer etter at en rakett er fylt med drivstoff:
1. Det brennes opp ved å avfyre raketten på ”normal” måte.
2. Det blir stående i tankene til det tærer hull etter relativt kort tid og eksploderer i et ufattelig inferno.

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at

Det er lett å spå. Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…

Point of No Return er det noe som heter. Og noen ganger er det en veldig bokstavelig beskrivelse av et stadium av et hendelsesforløp.
Nord-Korea har fuelet opp raketten de vil skyte opp på søndag. De vil si at de har fylt tankene med Hydrazin og Nitrogentetraoksid.
Dersom du velger å fylle opp en kjemperakett med drivstoff, så er nok dette et slikt øyeblikk.
En blanding av Hydrazin og Nitrogentetraoksid er på ingen måte noe som kan tappes av igjen dersom man finner det nødvendig å ikke skyte opp raketten.
Dette stoffet er fantastisk energirikt og potent, og bare det å nyse i nærheten av et skilt med navnet på er en skikkelig risikosport.
Litt mer seriøs sagt er det noe av det aller mest kritiske stoffet som finnes. Det er knapt nok mulig å håndtere det under de aller mest ekstreme sikkerhetsforhold. Det er kun to mulige alternativer etter at en slik rakett er fylt med dette drivstoffet:
1. Det brennes opp ved å avfyre raketten på ”normal” måte.
2. Det blir stående i tankene til det tærer hull etter relativt kort tid og eksploderer i et ufattelig inferno.

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at denne raketten er i Saturn-klassen.
Den er skikkelig diger, og en veldig god grunn til å tenke at dette ikke er bra.
Det er lett å spå som sagt.

Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…

(legg merke til dagens dato)

Det er lett å spå. Bare ikke i fremtiden.

Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.

Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.

Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.

Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.

En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.

Nærmere bestemt 15.4.

Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?

Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.

Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.

Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.

Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.

Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…

Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.

Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…

Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…

For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.

At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.

Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.

Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.

Og så har vi det gående…

Om det er en dyster spådom? Absolutt.

Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.

Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?

Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.

Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.

Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.

Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.

Og definitivt ikke med begge på en gang!

Begge disse landene har i mer enn et  århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.

Nå er den her.

Så lykke til på søndag Nord-Korea…