Først kalde fakta:
I følge NRK Nyheter 24/5 2012 er gjennomsnittslønnen blant offentlig ansatte litt over 470 000.

I denne lønnsgruppen er det få som har svært høy lønn, og det er derfor et gjennomsnitt det er rimelig å anta at veldig mange ligger i nærheten av, og svært få som tjener mye mindre enn.

I den byen som er nærmest undertegnede er det å se en masse mennesker med refleksvest med påskriften ”streikevakt”. Smilende og høylytt konverserende mens de sitter i parken med matpakke og termos. Og full lønn! De taper ikke EN KRONE selv om de sitter og gliser i solen uten å bidra med noe som helst.

Vanlige folk som deg og meg, mange med unger i barnehage og SFO, har bare å avfinne oss med at vi går på et tap som følge av at en gruppe mennesker velger å utpresse samfunnet uten annet påskudd enn griskhet, manglende solidaritet og rett og slett fordi de kan.

Noen få av de konsekvensene denne utpresningen har: Søppel blir ikke hentet. Stas i 20 varmegrader. SFO og kommunale barnehager er stengt og mange må skulke jobben UTEN BETALING for å være hjemme. Kommunale graveprosjekter står stille. Og de er det som kjent mange av. Ambulansepersonell får ikke gjort en fullverdig jobb. Fanger slippes ut av fengslene på grunn av manglende vakter. Og i går begikk en av de utsatte nye forbrytelser, nemlig knivstikking av to personer.
Saksbehandling av viktige saker blir enda mer forsinket og langtekkelig enn vanlig og skattepengene som noen venter på og trenger sårt kommer ikke. Det er fare for rasjonering av bensin med de dramatiske konsekvensene dette får. Osv osv.

Det er fullstendig forkastelig av en gruppe som tjener godt å bruke denne muligheten som er designet for mange tiår siden da arbeidere faktisk TRENGTE en mulighet til å skaffe seg bedre vilkår.

Rekk opp handa de som tjener 470 000 i året og samtidig kan se noen i øynene og si at de fortjener mer og er villig til å plage et helt samfunn for å oppnå noen slanter ekstra.

Streik er en samfunnsmessig anakronisme og en dinosaur. Hvis du jobber et sted og mener du får for lite betalt så be om mer. Får du det ikke så finn deg for pokker en annen jobb og ikke syt og klag i stedet for å jobbe.

VELDIG mange her i samfunnet ville GLADELIG gjort den jobben disse utpresserne  gjør for HALVPARTEN av lønna. Lett!

Dette må være en av de mest motbydelig utslag av velferdssamfunnet som finnes.

Det er rett og slett STOR skam, og jeg ser med glede fram til at regjeringen skjærer gjennom og sørger for tvungen lønnsnemnd. Da må de ta det de får og holde kjeften sin.

Det er kvalmende å være vitne til slik oppførsel når vi vet at det er flere hundre tusen mennesker i Norge som lever nærmest som fattige. Minstepensjonister, uføre og arbeidsledige, lavtlønnede som renholdspersonell og butikkansatte.

Prøv å streik hvis du sitter i kassa på Rimi for 110 kroner timen. Ta på deg en refleksvest og sitt utenfor døren og se hvor gammel du blir i faget…
Mange har fra før et litt slitent syn på slaraffenlivet til mange offentlige etater.

Dette er nok en av de siste spikrene i kista for sympati med streikende på full lønn.

Og mens vi er i gang:

Gjennomnsnittslønna til en norsk bonde er på 428 000 blanke norske kroner… Sånn at du får det litt koseligere i bilen når du ser høyballer med bilde av statsministeren med en høne trædd over skallen ligge strødd langs veien.

Hva med å vente til det er ihvertfall et snev av grunn før man klager og syter??

Jeg gremmes.

Jeg tror det går an å lære seg å få sine drømmer oppfylt. En litt drøy påstand vil noen mene, men som alt annet er en slik tanke basert på erfaring.

Det skjer aldri noe menneskeskapt uten at det aller først har startet med en ønske. Uten unntak.

Ønsket blir til så til en idè, og vokser derfra til prosesser som fører oss mot det som var idèens intensjon i utgangspunktet. Men bare hvis vi lar det vokse mot målet, og det er der løsningen ligger tror jeg.

De aller fleste idèer er basert på positivitet og ønsker om å skape noe eller bringe oss nærmere våre mål og drømmer, ikke sant? Det finnes unntak, men som alltid er det lurest å la negativitetene seile sin egen sjø.

Elendighet klarer seg selv. Det er det positive som trenger vår oppmerksomhet. Det du gir oppmerksomhet gir du kraft. Det må vi aldri gi negativiteten.

Positivitet kan være vanskelig å finne når livet går litt i motbakke. Selv om vi vet at det er i motbakke at man kommer til et høyere punkt i terrenget… Det er ikke så lett å tvinge verken seg selv eller andre til å være mer positiv. Men du kan øve deg på å være optimist.
Når du står overfor en situasjon, så prøv å se de positive elementene i den før du ser de negative, selv om de er i flertall. Det finnes knapt noen situasjon som ikke inneholder i hvertfall et snev av positivitet.

Klisjèer som at tiden leger alle sår osv kan være fryktelig irriterende. Men ikke desto mindre er det faktisk helt sant.

Min erfaring er at det å formulere sine drømmers mål med noen enkle ord er en bra start. Det kan gjerne være symbolsk, og ikke nødvendigvis konkret eller bokstavelig.

Er man forkjølet så er det veldig greit å ønske at man skal bli frisk. Det trenger ikke å være mer komplisert enn det. Og du blir jo alltid bra igjen av en forkjølelse ikke sant? Igjen ganske banalt, men det stemmer.

Man kan ha mange mål, det trenger ikke å bare være ett. Det å ha for mange er kanskje ikke så lurt, for ønsker og drømmer trenger fokus og bevisst energi for å omdannes til virkelighet.

Men å ha en kortsiktig og en langsiktig idè og drøm virker fornuftig.

Det er lov å ha en drøm uten å kunne forklare hvordan du mener den kan oppfylles. Men det kan være lurt å holde det på et nivå som virker i hvert fall litt sannsynlig.

Jeg kunne for eksempel tenke meg å bli astronaut. Men jeg gidder ikke å definere det som en drøm, av den gode grunn at den garantert ikke vil kunne oppfylles, og at jeg erkjenner det.

Men jeg har en idè om at det ville være fint å bo på landet på et småbruk. Ha et par geiter og noen høner, og dyrke salat og kjærlighet. Denne idèen har blitt til en ønske og så en drøm, og drømmen har blitt til et mål. Et mål som ligger i bakhodet og har en innflytelse på de valgene jeg gjør uten at jeg tenker på det hele tiden. For at det skal skje må jeg virkelig ønske det, og det gjør jeg. Kan jeg så kan du.

Vet jeg hvordan dette skal gå til? Hvordan målet kan nås innen rimelig tid?Nei. Ikke akkurat nå. Men jeg kan tydelig visualisere hvordan det vil se ut når målet er nådd. Og det er et godt stykke på vei mot å nå drømmen.

Og jeg vet som sagt av erfaring at det man ønsker seg ofte blir slik dersom ønsket er sterkt nok og man har fokus på det. Det å ikke vite veien dit er ikke noe hinder for en drøm. Og når man ikke vet akkurat hvordan det skal kunne skje er det viktig å ikke fokusere på detaljer, men bare la ønsket, drømmen få modne i fred. Da kommer detaljene og mulighetene for å få drømmen oppfylt av seg selv. Raskere enn man skulle tro…

Har du noen å dele drømmen med blir den enda sterkere og lettere å oppnå.

Og de fleste drømmer har elementer i seg som det går an å gjøre noe med allerede med det samme eller i nær fremtid. I dette tilfellet så er det nærmeste elementet å dyrke kjærligheten, ikke sant?

Da starter jeg der, og lar det andre komme når tiden er inne. Drømmer trenger litt tid.

Visualisering er et sterkt virkemiddel i prosessen med å få oppfylt sine drømmer. Se for deg en situasjon hvor drømmen er gjennomført og finnes i virkeligheten, at du står midt i drømmen og ser deg omkring. Lag et bilde av oppfyllelsen inne i hodet, og bruk det bildet så ofte du kan. Lek med det og kos deg med det. Når man har gått til ro for kvelden er et godt tidspunkt.
At drømmen er det siste man tenker på før man sovner er nødt til å være bra for nattesøvnen og godt for sjelen.

Så se straks til å få deg en drøm.
http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4a122ecb596f9e5a78438cf8065019726bde7cee

Ahh…Sommer og sol i vei-norge.
Et sikkert vårtegn for noen av oss bilister som tilfeldigvis har et ærend på feil side av fjorden er at Bastø-Fosen skrur opp billettprisene.

Bare fra 78 til 100 kroner da. Ikke stort mer enn 30% påslag. Hver vei selvsagt. Fordi det er sommer altså, ikke fordi det er dyrere å kjøre båt. Faktisk så er det tvert imot mye billigere drift om sommeren.
Det er heldigvis bare 8% moms på dette så Bastø-Fosen sitter igjen med 92 kroner av det hele. Skulle bare mangle.

Men for en herlig følelse å få et så sikkert tegn på den nye årstiden da. Det vesle faktum at fergen er en del av det norske riksvei-nettet og at du dermed allerede for lengst har betalt for den i veiavgiften og diverse bompenger er jo ingenting å bry seg om.

At båten egentlig er nedslitt flytende veikro gjør ikke noe, for kaffen er jo så steikendes god! Og så flott porselen. Det vet du fordi du kan se logoen til produsenten gjennom selv en breddfull kopp av dette herlige stoffet. Der nede på bunnen. Spansk produsent. Norsk porselen er som kjent ikke noe særlig, og her er det jo kvalitet som gjelder hele veien.

Det har vært diskutert i kaffekøen hvorvidt det egentlig er te på kaffeautomaten. Diskusjonen ble bestemt avgjort av en av de overmåte serviceinnstilte og alltid smilende kiosk-ansatte, som kunne meddele at det faktisk er buljong…

26 kroner for dette… stoffet, det er jo råbillig. Og selv med en tørr lefse ved siden av så er du fortsatt under hundrelappen. Flott hva?

I tillegg får du naturligvis kjøpt alskens junk-food til bare omtrent det dobbelte av hva selv den mest ublu innvandrersjappa på land våger å kreve for det samme.. Toppen av kransekaka er en gigantisk ostepølse med bacon, med så mye herdet fett og kolesterol at dersom det skulle være mer usunt så måtte du ta pølsa intravenøst. Godt for trailerkusker og andre veifarende som jo som alle vet får for mye trim.

At du kan fly til Alicante med Ryanair for under det det koster med ferga tur retur er jo selvsagt litt morsomt å tenke på. Og det er jo hyggelig å ha noe positivt i tankene her man sitter å filosoferer litt den halvtimen det tar å tilbakelegge 4 kilometer eller der omkring.

Dette er vel det som kalles dugnads-ånd og solidaritet. La oss bidra med det vesle vi har og gjerne litt til. Det er oss vel unt hvis vi skal tro veidirektoratet og andre som vil bilistenes beste ved å rigge i stand sjørøveri og åpenlyst landeveis-ran på en beleilig måte med lovboka i den handa som er ledig når den andre grafser dypt i våre lommebøker.

Men i dag er det strålende sommervær og deilig å være på sjøen en liten stund i hverdagen. Koste hva det koste vil.

Og det gjør det jammen også! 🙂