Adjø Solidaritet

Enda et jævla OL. Beklager ordbruken altså, men det er vel ikke mulig å bruke for sterke verb på noe så til de grader idiotisk som dette.

Denne gangen har de effektivt klar å skjule hva den egentlige prislappen er, men det er lekket at ”sprekket” er 66 milliarder kroner. Altså det kostet MER enn man hadde tenkt seg! 66 000 000 000.

Det er ikke verd tiden det tar å skrive hvor inn i helsike dumt dette er, men jeg kan ikke la det være.

Hvis vi tar for oss det som dette idiotiet ”sprakk” med og ser på hva det kunne blitt brukt til av annet en fjas og tant, så bli dette idiotiet mer synlig.

For 66 milliarder kroner kunne vi utryddet malaria. Ca 4-5 ganger. Vi kunne sørget for at de mer enn 3 millioner barna som dør hvert år som følge av dårlig drikkevann overlevde.

Vi kunne ha skaffet ALLE flyktningeleirer OVERALT nok mat og vann.

Og vi ville etter dette har rikelig med penger igjen til å fortsette å gjøre det i mer enn 10 år!!!

At velfødde og overpriviligerte mennesker klarer å ikke gremme seg syke når de vet dette samtidig som de kjøper billetter, er med å arrangere eller nyter dette via tv-skjermen er motbydelig og brekningsfremkallende.

London-Ol er det mest ekstreme eksempel på manglende solidaritet og mangel på medmenneskelighet som noen gang har vær demonstrert.

Det er i følge BBC 62 000 soldater i arbeid bare pga sikkerhets-uro under lekene, for det er lek det er. Sikkerheten alene koster ca 9 milliarder kroner. Det er omtrent det det koster å bygge 2-3 enorme sykehus som kan hjelpe en befolkning på mer enn det bor i Botswana, i Sudan eller Etiopia.

Hvis du ikke bli kvalm av dette er du enten fryktelig ufølsom eller stokk dum. Velg selv.

Og kos deg med noe overdådig når du benker deg foran Tv-en for å se overpriviligerte mennesker konkurrere i en totalt meningsløs sport, mens barn dør av sult.

Vel bekomme.

Nederlag

Den sterkeste konflikten. Kanskje bildet på klisjeen ”hjertesorg”.

Å elske noen man ikke liker. Ha stor, nesten uendelig kjærlighet og samtidig gang på gang få bekreftet at personen du elsker fungerer etter et system du forstår, men er som du er veldig uenig i. Mangel på verdier du setter høyt.

Det å stole på eget verdigrunnlag er en viktig ting for oss.

Det å betrakte alle andre verdigrunnlag enn ens eget som mindreverdig og feilaktig er en egenskap som er lite smigrende.

Det er den slags egenskaper som fører til konflikt, uvennskap og destruksjon.

At noen velger å fastholde disse egenskapene av en negativ selvforsterkende og tilsynelatende selvbeskyttende årsak er umulig å forholde seg til når kjærlighet og toleranse er det en selv setter høyest.

Bortsett fra Gud Universum er det ingen som har noen som helst rett til å dømme noen som helst for noe som helst.

Det å sette seg ut over dette faktum er et overgrep på selve livet, motbydelig og en gudefornærmelse. For noen blir det å heve seg over andre selve drivkraften.

Ethvert menneske er født med en sjel, og det kan ikke forlanges av noen at den skal endres eller forandres for å tilpasse seg en annens sjel.

Tvinges man, vil det oppstå et mørke som aldri vil bli opplyst.

Den som vinner på et slikt grunnlag vil alltid tape. Alltid.

Det ligger til grunn i selve skaperverket at positivitet seirer over negativitet.

Ondskap er en puslete og svak energi i forhold til kjærlighet. Likevel roter vi det til og blander alle mulige ingredienser inn i vår kjærlighet.

Det å elske og tape er det ultimate nederlag tror jeg.

Det virker veldig lite trolig at det og elske og vinne vil skje uten at noen vil et under.

For det skjer ingen under uten at noen vil det.

Hvorfor skulle det da være et under?

Tvungen lønnsnemd

Var nå dette så smart da? Var ikke dette å gå glipp av en bokstavelig talt gyllen anledning?

En anledning til å markere at det å streike når gjennomsnittslønnen i bransjen er godt over en million ikke er akseptabelt. Til å markere at det er absurd å forlange å sette ned pensjonsalderen for en enkelt arbeidsgruppe i samfunnet når det ellers snakkes om å øke den, og som dessuten er overpriviligerte fra før, for eksempel ved at de jobber ca 4 måneder i året for sin million, og har gratis kost og losji de få dagene de faktisk er på jobb.

Arbeidsgivere ga her en klar beskjed som de fleste nok er enig i. Griskhet satt i system i en meget synlig og pengesterk bransje er uakseptabelt.

For arbeidsgiverne var dette ikke bare en anledning til å si hvor skapet skal stå. Bare ryktet om konflikten fikk oljeprisen opp med over 2 dollar fatet.
Det ville dessuten vært en god anledning til spesielle typer vedlikehold mens produksjonen sto stille.

Og disse tapene da, som enkelte snakker om. Arbeiderne får jo ingen lønn ved Lockout, det er en ting som er på plussiden. 6500 arbeidere som tjener ca 5500 kroner dagen blir en pen sum penger. Vekslepenger naturligvis i forhold til fortjenesten på salget av gassen og oljen.

Men: Hvor er denne oljen man ”taper” penger på da? Nettopp, den er fortsatt nede i brønnen. Det å ta den opp og selge den er ikke noe som er tapt, det er bare litt forsinket naturligvis.

Når arbeidet kommer i gang igjen vil denne oljen ikke bare komme opp på nøyaktig samme måte og i samme mengde, med den forskjell at den faktisk er mer verd enn før konflikten.
2 dollar fatet i økt pris (som selvsagt avtar igjen etter hvert) gir en meget pen ekstra fortjeneste. Sammen med besparelsen på rundt regnet 35 millionene pr dag burde dette gi et minimalt tap på lang sikt sett i sammenheng med de 1,8 milliardene som tas opp av verdier på norsk sokkel hver eneste produksjonsdag. Det dekker iallfall administrasjonskostnadene skulle jeg tro.

Lett å se sin egen nesetipp i slike sammenhenger som dette.
Tror de streikende satt igjen med svarteper her gitt.
Foran den nevnte nesetippen…