http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10045539

Noe så arrogant, avskyelig og gjennomsiktig er det lenge siden jeg har sett. Enten er det elendig håndtverk og en monumental demonstrasjon av manglende respekt og rett og slett er tilsiktet at det skal se opplagt ut.

Selv med bare et ørlite snev av konspirasjonsteoritendenser så lukter dette svidd knekk lange veier.

Jeg nekter å tro at dette er godkjent på toppen. Mulig det er håpet som snakker, men jeg klamrer meg til forestillingen om at president Obama ikke er en så simpel sjel at han vil dette eller er så naiv at han ikke ser konsekvensene.

En tynnere unnskyldning for å sende sin arbeidsløse krigsmaskin inn i dette betente området skal man lete grundig etter. Her bør det antagelig lukes blant offiserer som driver på egenhånd.

Og det som er så overtydlig og som gjentar seg gang på gang på gang, er at den eneste imperialist-staten som er igjen KUN gidder å finne frem krutthornet dersom det er olje å hente.

Som gammel kriger er det slett ikke første gang jeg er flau og skamfull over å kjempe på en side med tvilsomme motiver.

Dette har for lengst passert stadiet for tvilsomme motiver.

For første gang er jeg sterkt i tvil om hvilken side jeg ville ha kjempet på…

En så godt som nyfødt nasjon, knapt 400 år gammel og fortsatt på mange måter primitiv, skalter og valter med folkeslag og nasjoner som gikk til bønn og hadde avanserte samfunn for nesten 3000 år siden.

Motbydelig, skremmende og et eksempel på at makt korrumperer.

Nå er det viktigere enn noensinne å forsøke å forstå de reaksjonene som kommer til uttrykk og som media mesker seg i og ynder å vise på tv.

Husk at vi aldri blir vist den råttenskapen som imperialistene utfører og som er LANGT verre og mye større enn sinte og undertrykte mennesker med ære og samvittighet og pinner og steiner noen gang kan beskyldes for.

Vi bør alle gremmes på USA`s vegne, og snu ryggen til ethvert spørsmål om bistand til deres systematiske overgrep.

Den eneste handlingen som kan få dette til å opphøre med øyeblikkelig virkning, som kan spare tusenvis av menneskers liv og hindre nød og elendighet, vet du hva det er?

Det er å bringe den personen, den ENE personen som er gjenstand for raseriet, nemlig regissøren og produsenten av den filmen som er opphavet til denne eksplosjonen av rettferdig harme, til en domstol.

Ikke vår. Deres domstol.

Det eneste riktige ville være å fysisk gi dem mannen I DAG, fredag 14. september 2012, rett etter fredagsbønnen, og la den utøve SIN form for rettergang.

Barbarisk sier du?

Motspørsmål:

Hvor barbarisk er det å ofre sin egen ambassadør og hans familie og uskyldige mennesker for å få en unnskyldning til å sende krigsskip til Libya og Egypts strender?

Hvor barbarisk og usselt er det å sitte rolig å se på at et lands og en hel regions befolkning dreper hverandre, og når de er tilstrekkelig svekket rykke inn med enorme maskiner og styrker for å overta kontrollen?

At dobbelmoral er det mest markante trekk hos denne selvutnevnte «verden beste nasjon» er slått fast og noe alle er enige om. Og det ser ut til at de trives med dette og ser på det som en del av eget verdigrunnlag.

Samvittighet ser ut til å ha blitt bare et ord.

Jeg er overbevist om at denne oppførselen vil straffe seg. Hardt. Og snart.

Med et så visste jeg
at jeg bare hadde lånt
en dag av ditt liv
en dag
da du gav meg duftende fioler
og fulgte meg i skumringen
For fra nattens
dunkle slør
og stjernebestrødde hav
fulgte dag
og øyeblikkets sannhet
så sviende og klar
Da ga jeg deg tilbake
dine duftene fioler
uten bitterhet og hat
og uten bønn
i mine øyne
ba jeg deg gå
tilbake
til din egen nye dag….

Hmm. La oss gjøre et lite tanke-eksperiment slash sannsynlighetsanalyse. Hvis du bodde på en fjern planet, og hadde teknologi til å reise til andre solsystem og planeter, ville du valgt Jorden? Og hvis du valgte Jorden, ville førstevalget for landingsplass da være Hessdalen (Hæssdarn) midt i skauen i Trøndelag?
Og dersom den nå ble slik at du tilfeldigvis ved et uhell landet der første gangen, er det da sannsynlig at du ville gjort det igjen?
Ja, jeg bare spør altså…

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8307966

Jeg er først i køen når det gjelder å omfavne ny teknologi, og gammel også, for den saks skyld. Og jeg er over middels interessert i vitenskap som har med tid og rom å gjøre.
I tillegg til en tendens til å være litt mindre skeptisk overfor UFOer enn kvaliteten på tomatene på ICA, så skulle man tro at summen ble en kjempenerd hvis heftigste filmopplevelse var Star Wars.
Det helt siste stemmer faktisk, men la nå det ligge.

Selv med den beste vilje og et åpent sinn er det nødvendig å se på realitetene. Vi er mange som drømmer om at vi en dag skal få besøk av andre sivilisasjoner fra andre solsystem.

Det er empirisk sett svært sannsynlig at vi i dag vet lite eller ingenting om det som i fremtiden vil være drivkraften i maskinerier, energiproduksjon og utstyr for fremdrift av smått og stort.
At vi har en idè om hva det kan tenkes å bli er en trøstende tanke. Vi tenker oss kald fusjon, biogeneratorer, maskiner som går på vann og andre mer eller mindre vitenskapelig baserte ting.

Når det gjelder å vurdere muligheter for det ene eller det andre uansett område av vitenskapen, uansett fagområde og i enhver situasjon vi står overfor, så har vi det samme verktøyet. Dette verktøyet er det eneste vi har. Vår erfarte og akkumulerte kunnskap.

Vi har ikke noe valg enn å bruke det vi vet akkurat nå til å se på et fenomen uansett beskaffenhet.

Selv ”trekies” (du vet det hvis du er en) må innrømme dette. Men håpet og gleden ligger selvsagt i den opplagte ting at de som evt besøker oss fra et annet stjernesystem har annen teknologi enn oss, og at vi dermed likevel kan kose oss med tanken på at vi blir besøkt stadig vekk.

Det vi vet, sånn omtrentlig, om det å ta seg frem over store avstander gjør det vrient å se for seg at noen har tatt turen til vår avsidesliggende krok av universet.

Vi, menneskene, har hittil prestert å lage diverse maskiner og farkoster som stadig går fortere. For å hoppe til den raskeste varianten så er det romsonder som vi har sendt ut for å utforske nabolaget.

Voyager 2, som ble sendt opp så tidlig som i 1977, er en av få sonder som det har latt seg gjøre å måle hastigheten på. Ved hjelp av slyngkraft, altså det å benytte andre himmellegemers tiltrekningskraft, og det å avfyre en såkalt apogèe kick motor, så har Voyager oppnådd en hastighet på 17.4 kilometer pr. sekund, eller 62 640 kilometer i timen.

Denne motoren er noe så lite spennende som tre små tanker med kjemikalier som sprøytes samtidig ut ved høyt trykk og antennes. Den brenner i noen får sekunder og så er den brukt opp… Men det vesle dyttet dette gir, sammen med tyngdekraften sonden påvirkes av gir en akselerasjon som bare fortsetter. Det er ingenting (nesten) i omgivelsene som kan bremse sonden, og det lille sparket er nok til å oppnå denne for oss høye hastigheten.
For å sette det i perspektiv ville det ta ca 2 sekunder å tilbakelegge avstanden mellom Oslo og Trondheim. Eller rundt et halv sekund å fullføre Birken.

Men akk, det monner lite. Så sørgelig lite.

Astronomer er ganske enige om at den nærmeste stjernen med ihvertfall et snev av mulighet for planeter med vilkår for liv er Alpha Centauri. Vi bruker den for enkelhets skyld.
Hvis vi tenker oss av vi klarer å oppnå Voyagers hastighet med en bemannet farkost, ren hypotese altså, så vil turen ta ca 10 000 år.

Veldig lenge å reise. Hvis du for eksempel leser en god bok i uken så vil du trenge 520 000 bøker på en slik reise. Du vil trenger ca 7 millioner liter vann og 36 500 tonn med mat.

Konklusjonen er grei å trekke. Vi har rett og slett ikke peiling på hva vi må gjøre for å reise særlig lenger enn til månen. Det er bare å innse. I mellomtiden kan vi kose oss med underlige tildragelser av ymse slag, område 51 (hvor jeg faktisk har vært), Gry Jannicke Jarlum og altså Hessdalen og lysfenomener.

Jo mer vi vet, jo sterkere blir vitenskapen om hvor lite vi vet.

Det er utrolig flott og tilfredsstillende å leve i en tid som denne, hvor vi har sett at det vi vet på et tidspunkt, det vi ser på som ren fantasi, og det som viser seg å bli en realitet smelter sammen til en herlig røre.

For noen av oss er det beste eksempelet på at science fiction blir til bare science at det allerede i den første episoden av Star Trek ble presentert en ”personlig kommunikator”, en brosje man hadde på uniformen, og hvor man kunne (utrolig nok) snakke med en annen person på et helt annet sted uten ledning mellom bare ved å trykke på en knapp.

Ikke så sensasjonelt i dag kanskje…

Det å være åpen for at ting kan endre seg og at det vi ser på som tull og fantasi i dag faktisk kan bli virkelighet fortere enn vi aner, virker som en lur holdning.

Og vi må for all del ikke glemme at det kun er relativt kort tid siden alle og enhver ”visste” at jorden var flat som en pannekake og at du kunne seile over kanten dersom du ikke passet deg.

Vi ser på det som sneversynt. Lite gjennomtenkt og latterlig. Men den gangen var det fakta som alle var enige om. De som ikke var enig ble ledd av og sett på som tullinger, og sågar rettsforfulgt dersom de ikke lot være å kringkaste sine meninger.

Vi trekker kanskje på smilebåndet av de som ligger i gapahuk i Hessdalen med kikkert og videokamera.

Personlig dropper jeg det hånlige smilet og venter i spenning på neste fly-by.