At han ble betraktet som et villdyr i sengen skrev seg utelukkende fra snorkingen

Hun var så eksklusiv at hun bare var gjenstand for avstandsforelskelse

Det var en gang en liten fugl som hadde bygd redet sitt i gresset, og lagt eggene sine i redet. Da kom kjempen Orion gående.
Orion var en jeger som ikke sparte noen liv, men slo i hjel alle dyr han kom over.
Fuglen bad Orion pent om ikke å trampe i stykker reiret, men han bare lo hånlig, og knuste både reiret og eggene med den store foten sin.
Fuglen gråt og sørget over eggene sine, og var fra seg av sorg.
Da kom vårens gudinne, Ostara, gående. Hun spurte hva som var i veien, siden fuglen gråt så sårt. «Orion har trampet i stykker reiret mitt, og eggene mine ble knust!» gråt fuglen. »
Da forstår jeg at du sørger, men kan du ikke bygge et nytt reir?» spurte hun. »
Jeg tør ikke så lenge Orion er i nærheten, for han er så stor og sterk at ingen kan hamle opp med ham.
Å, jeg skulle ønske at jeg var et annet dyr!
Jeg skulle ønske at jeg var så rask og lur at jeg kunne lure Orion.»
Da spurte gudinnen om fuglen ville at hun skulle forvandle den til et sånt dyr.
«Å ja!» sa den vesle fuglen. Gudinnen forvandlet fuglen til en hare, og ga den navnet Lepus.
Haren, som hadde vært en fugl, tok et prøvende hopp, ristet litt på ørene og sa:
«Så merkelig det føles. Så lange ører jeg fikk! Og for noen sprang jeg kan gjøre!»
Den hoppet begeistret rundt omkring, og var lykkelig over den store forandringen som hadde skjedd med den.
«Nå skal jeg nok klare å lure jegeren Orion! Takk for at du forvandlet meg!»
Så hoppen haren avgårde og øvde seg i å gjøre brå kast og finter som skulle lure jegerens hunder.

Jegeren Orion fortsatte å drepe alle dyr han så, og skape frykt og ulykke overalt hvor han kom.
Haren Lepus ble kjent med en stor og en liten bjørn, og sammen bestemte de seg for å prøve å ta livet av Orion.
Men dette kunne de ikke greie på egen hånd, og derfor ropte de på Gaia, som var jordens mor.
«Gaia! Gaia! Jordens mor! Hjelp dyrene, dine barn, mot denne jegeren som truer oss,
han som vil utrydde alle dyr fra jorden. Hjelp oss, Gaia!» Sånn ropte de om hjelp, og Gaia svarte.
Hun sendte en skorpion for å hjelpe dem. Skorpionen var verdens giftigste dyr,
og Lepus var litt redd for den. Men Skorpionen gjorde ikke Lepus eller bjørnene noe.

Da Orion lå og sov, stakk skorpionen ham med den giftige halen sin, og Orion døde. Jaktens gudinne,
Artemis, kom og så hva som hadde hendt, og hun sørget over Orion.
Hun satte ham opp på stjernehimmelen som et stjernebilde. Skorpionen og de to
bjørnene fikk også hver sin plass på stjernehimmelen. Orion, Skorpionen og Store og Lille Bjørn.
Haren Lepus fikk også tilbud om å bli et stjernebilde, men den ville heller leve videre på jorden.
Det fikk den lov til, og ble satt på stjernehimmelen, ved Orions føtter,
etter at den hadde levd ferdig sitt jordeliv.

Etter at alt dette hadde hendt, jublet alle dyrene over at Orion var død.
Den vesle haren Lepus hoppet glad rundt omkring, og hadde det godt.
Men da det ble vår igjen, ble Lepus trist til sinns. Vårens gudinne, Ostara,
kom vandrende gjennom skogen, og fant den triste haren. «Hva er i veien, Lepus?» spurte Ostara. »
Jeg vet ikke riktig» sukket Lepus. «Nå om våren føles det litt merkelig.»
«Vil du kanskje at jeg skal forvandle deg til en fugl igjen?» spurte Ostara.
«Nei, det er ikke det» svarte Lepus. »
Det er bare det at det er noe jeg savner så veldig nå om våren, og det er å legge egg.
Du skjønner, jeg har lagd meg et lite reir i gresset der borte, men det er ingen egg i det.»
«Å, var det ikke noe annet,» sa Ostara og klappet haren.
«Legg deg der borte i reiret, Lepus. Og vær helt stille.»
Ostara bøyde seg ned over haren og pustet på den. «Nå, hva var det som hendte?» spurte hun etterpå.
Haren kikket forsiktig ned i reiret, og utbrøt:
«Et egg! Jeg har lagt et egg!»
Enda en gang bøyde vårens gudinne seg ned,
og denne gangen pustet hun to ganger på den vesle haren.
«To egg til!» ropte den helt ute av seg av lykke. «Nå er det tre egg i reiret, et rødt, et grønt og et blått!» Ostara smilte. »
Og nå skal du få vite en hemmelighet»,
hvisket hun. «Fra nå av skal du kunne legge egg en gang i året i Påsken hver vår. Det er min gave til deg, Lepus. Og nå, farvel!»

Og mens haren, stolt og lykkelig, beundret de fine eggene sine, vandret vårens
gudinne videre gjennom skogen.

Det er aldri for grått til å være sant

Når nøden er størst er hjelpen nærmest borte

Hans livshistorie var et sorgens kapittel i glemmeboken

Ansvaret var så tungt at det var enkelt å løpe fra det

Han var så unnselig at han gikk bakerst selv når han gikk alene

Næmen stakkar. Idag beklager markedssjefen i Kuraas at de hadde 60% grisekjøtt i et produkt som selges som rent storfe ved «et uhell», og at de skal «undersøke saken». På NRK-nyhetene på radio P1 idag kom det dessuten frem at enkelte prøver viser 100% (!) Klikk på linken for dagens artikkel på NRK nett.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.10949768

Det betyr at han skal sjekke hvordan de har oversett dette i produksjonen. Dersom de har solgt la oss si 10 tonn av dette, så har de «oversett» 6 TONN MED DAU GRIS i produksjonslokalene i tillegg til 3 tonn med storfekjøtt / andre ingredienser. De må ha noen skikkelig svære lokaler der oppe. Med tanke på at de kan opplyse at de har beliggenhet i et lite industriområde med adresse Fargernessletta 10, Harstad, så er det imponerende hva de får til å ”overse”.

Bildet linken under viser bygningen. Firmaet er så til de grader digert at de 4 kontoransatte har som privilegium å parkere campingvognen sin foran inngangen.

http://goo.gl/maps/ZBQov

Hvordan 6 tonn gris ser ut vet jeg ikke. Men her er et bilde av anslagsvis 2-3 tonn. Se på det og tenk etter om du ville ha «oversett» dette dersom du jobbet med å produsere et rent storfeprodukt…

 http://www.dagbladet.no/2013/03/14/nyheter/fritid/mat_og_drikke/26214392/

http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.10949357

http://www.mattilsynet.no/mat_og_vann/merking_av_mat/generelle_krav_til_merking_av_mat/mattilsynet_fant_udeklarert_svinekjott_i_kebabkjott_fra_kuraas.8844

Hotell Nesten.

Det heter egentlig Riad Mabrouk og ligger midt i smørøyet dersom det å oppleve Marrakech er det du er ute etter.
Og det bør du være for å holde ut det konstante kjøret av inntrykk i denne byen.
Ikke misforstå; det er definitivt verd det.

En bygning som minner mer om en labyrint med innebygget utendørs restaurant.

Undertegnede har vært i Afrika før, og terskelen for å tolerere det som kan virke som totalt meningsløs adferd er dertil hørende rimelig høy.

Det er ikke det at de ansatte på hotellet, som var imponerende i antall i og med at det var 14 rom totalt, var på noen måte ubehagelig eller lite imøtekommende. Det er bare det at de på en ekte og solid måte innfrir alle forestillinger om ”the african style.

Det er veldig mye tid i Afrika. Og den får du oppleve når du for eksempel bestiller en kopp kaffe. Som eneste og veldig kaffetørste gjest på morgenkvisten. En halv time er godt innenfor standarden.

Det er veldig mye nesten i dette landet, men akkurat i dette tilfelle er det det dette på alle måter flotte hotellet det gjelder.

Det var for eksempel nesten vann i springen på badet, og det vesle som kom var nesten varmt. Til gjengjeld var det kalde ikke kaldt, så det gikk opp i opp.

Taket var nesten tett. Det var nesten mulig å få kelneren til å komme med den maten du faktisk hadde bestilt. Og den var nesten varm, og nesten spiselig.

Bredbåndet på hotellet virket nesten, nesten hver dag. Det var nesten dopapir på toalettet.

Listen er lang. Men oppholdet var strålende, og det virket nesten som de ansatte faktisk gjorde nesten sitt beste.

I Afrika er det viktig å se underholdningsverdien i det vi ellers i verden ville sett på som mildt sagt merkelig og uakseptabelt.

Markedet i Marrakech er det som ikke er nesten her. Det er det totale kaos og galskap, og lever opp til enhver forventning slash skrekkhistorie.

På en uke gikk vi fra skrekkslagenhet til nesten å savne det. Ærligere kjeltringer skal du lete lenge etter.

Jeg forstår godt hvorfor de fleste som har vært her lar være å prøve å formidle opplevelsen av denne byen. Det lar seg antagelig ikke gjøre på en måte som kan måle seg med det voldsomme inntrykket ved å være der.

Det er i grunnen bare en ting å si om dette stedet: Reis!

Hotell Nesten anbefales på det varmeste og er antagelig det perfekte stedet å bo på hvis du vil kjenne energien i denne fantastiske byen på kroppen. Pris inkludert en karbohydrat-bombe til frokost er svimlende 465 kroner pr døgn.

Og hvis du velger å bo der er det flere ubeskrivelige ting på menyen. Hammam. Det er navnet på en ”behandling” som består av at du rett og slett blir grundig og ettertrykkelig skrubbet fra topp til tå. Grunnen til at behandling står i gåsetegn er at den er så brutal og effektiv at hadde det blitt gjort her på berget vill det ha kommet i nyhetene. Det kan gjøres som par. Det kunne ellers blitt tolket feil.

Du blir anbrakt i et veldig varmt rom, og det kommer inn en dame og regelrett kliner deg inn med arganolje-såpe.
Du ligger i bløt en stund, og så kommer damen tilbake og rå-skrubber deg med en en grov hamp-vott. Hardt. Skikkelig hardt. Huden preller bokstavelig talt av. Hadde det vært hardere så hadde det vært snakk om flåing.

Du blir så kastet vann over fra en bøtte, og så vasket med en myk klut med lavendelsåpe.
Huden kjennes om silke etterpå, og følelsen av å være ren er nesten ubeskrivelig. Når ble du sist vasket inni ørene av en person som ikke er din mor? For min del snart 50 år siden.

Det skal vel litt evne til kamel-svelging til for å virkelig trives på dette stedet.

Men det er garantert ikke noe nesten ved den dramatisk opplevelsen av kontrasten og forståelsen hvor godt vi har det her i Norge.

Vi bor ikke nesten i verdens best land.