Visste du at «Ja vi elsker» ikke er Norges offisielle nasjonalsang, og at 17.mai-feiringen var forbudt i 30 år etter at grunnlovsdagen ble etablert?
1: Grunnlovsdagen ble lenge markert 4. november.

Bakgrunnen for at vi feirer 17. mai er som kjent for mange at dette er datoen Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll i 1814. Men etter en kortvarig krig sommeren 1814, ble Norge tvunget inn i union med Sverige.

Dette førte til at noen paragrafer av grunnloven måtte endres, blant annet formuleringer som skulle hindre nettopp en union.

Frem til begynnelsen av 1900-tallet feiret samfunnseliten 4. november som grunnlovsdag.
2: Karl Johan ville forby feiringen

I dag er Karl Johans gate i Oslo sterkt knyttet til feiring med barnetog, flaggveivende folkemasser, vinkende kongelige og staselig kledte representanter fra Stortingets presidentskap. I 1829 hadde Karl Johan, som var konge av Sverige og Norge, forbudt enhver feiring av grunnlovsdagen. Dette ville ikke Oslos borgere finne seg i, og mange dro likevel ned til Bjørvika for å hilse dampskipet Constituitionen med hurrarop og sang.

Senere dro den fredelige 17. mai-gjengen opp til Stortorvet for å feire. Der ble de jaget bort av soldater etter ordre fra statsholder grev Baltazar. Folket krevde at han gikk av.
Omtrent slik skal det ha sett ut da kavaleriet ble satt inn mot 17.mai-feiringen i Oslo i 1829.
Koloreret Pennetegning af Literat Reimers /Nasjonalbiblioteket

Hendelsen fikk navnet Torgslaget, og regnes som gjennombruddet for 17. mai-feiringen. Forbudet varte imidlertid til Karl Johans død i 1844, men kongen lot være å gripe inn så lenge markeringene var diskrete og ikke hadde et for sterkt politisk preg.
3: Jentene fikk ikke være med i de første barnetogene

Barnetogene gjorde også sitt til en avpolitisering av dagen. Det første, private guttetoget kom i stand i i Oslo i 1869, og fra 1870 var det fast tradisjon. Jenter fikk være med fast fra 1889. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som var med å starte tradisjonen med barnetogene.
Nå er det en selvfølge for jenter å gå i barnetoget, men det tok 19 år før de i 1889 fikk gå sammen med guttene.
Stein J. Bjørge
4: Vi ble uavhengige 7. juni

Det er ikke uvanlig at et lands nasjonaldag sammenfaller med dagen landet ble uavhengig.

I Norge ble unionen med Sverige først oppløst 7. juni 1905, og med det ble Norge en fullverdig og uavhengig nasjon. Denne dagen er riktignok en offisiell flaggdag, men utover det er feiringen svært begrenset.
I 1955 deltok mange på 50-årsmarkering for unionsoppløsningen og uavhengigheten fra Sverige utenfor Stortinget. Men i et vanlig år kommer markeringen fullstendig i skyggen av 17.mai-feiringen.
Allan, Nordby, Stage og Svensson NTB / Scanpix
5: Nesten seksdoblet is-salg på 17. mai

17. mai er den desidert beste isdagen gjennom året. Narvesen alene registrerer en seksdobling av issalget på nasjonaldagen. Med en kald og våt mai blir det naturlig nok lavere issalg. I 2016 solgte Hennig Olsen is for omtrent 4,5 millioner kroner i sør i uken opp mot 17. mai.
6: «Ja, vi elsker» er ikke offisiell nasjonalsang

«Ja vi elsker» brukes som om den skulle vært offisielt antatt nasjonalsang, men er aldri blitt det. Første gang den ble fremført var under 50-årsmarkeringen for Grunnloven i 1864.

Det var Bjørnstjerne Bjørnson som skrev teksten og Rikard Nordraak som komponerte melodien.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Ja vi elsker».
NTB Scanpix
7: Vi er ikke alene om å ha 17. mai som nasjonaldag

Den bitte lille stillehavsøystaten Nauru, som har i underkant av 11.000 innbyggere, feirer grunnlovsdag samme dag som Norge.
8. Flere feiringer uten kongefamilien på slottsbalkongen

Ingen 17. mai uten at Kongefamilien vinker fra Slottsbalkongen, vil mange kanskje tenke. Men frem til 1905 hadde ikke Norge en egen kongefamilie, og feiringen ble derfor gjennomført med flagg og barnetog, men ingen vinkende konge.

Siden 1906 har stort sett de kongelige vært å finne på slottsbalkongen på grunnlovsdagen, med unntak av 1910 og under 2. verdenskrig. Edvard VII, dronning Mauds far, døde 6. mai i 1960 og ble gravlagt 20. mai samme år. Da droppet kongefamilien å stå på balkongen.
17. mai 1945 var første gang på seks år at det sto kongelige på slottsbalkongen. Kronprins Olav (til høyre) sto for anledningen sammen med Grev Folke Bernadotte. Kong Håkon var på dette tidspunktet fremdeles i England.
Scanpix
9. Bøndene var imot grunnlovsprosjektet

Hadde bøndene i grenseområdene på Østlandet fått det som de ville, hadde hendelsene i 1814 neppe blitt noe av. De var sterkt skeptiske og motvillige til det norske selvstendighetsprosjektet på Eidsvoll, fordi de forsto det ville bety krig og omveltninger. Bøndene ville aller helst være i fred og at ting skulle forbli som de var.
10. Grunnloven kom i salg tre dager etter 17. mai

I 1814 besluttet riksforsamlingen at Grunnloven skulle trykkes og valgte da en redaksjons- og trykkekomité på tre medlemmer. Allerede den 30. mai kom den ut og kunne kjøpes på alle rikets postkontorer. Originalen ligger bevart i Stortingsarkivet, mens Riksarkivet har en kladd.
Slik ser det originale grunnlovsdokumentet ut.
Berit Roald / NTB scanpix
11. Minusgrader og høye sommertemperaturer

Hvordan blir været 17. mai? Det er noe alle er opptatt av hvert år. Tall fra Meteorologisk institutt viser at variasjonen har vært stor. Den aller våteste dagen var i Bergen i 1993, da bøttet det ned med 23,6 mm med regn. Den varmeste dagen opplevde på man Værnes i Nord-Trøndelag i 2000, da viste temperaturen 26,8 grader. Kaldest var det i Tromsø i 1941 med minus 1,4 grader. Oslo opplevde en kald 17. mai, med beskjedne 2,3 grader i 2008.
I deler av landet er ikke snø et ukjent værfenomen på 17.mai. Her fra Kamøyvær i Finnmark i 1963.
Ivar Aaserud
12. Første 17.mai-markeringen skjedde i Odense i Danmark

Den første dokumenterte 17. mai-feiringen fant sted i Odense. Hit ble Christian Frederik sendt i et slags indre eksil, som generalguvernør på Fyn, da han kom tilbake til Danmark fra Norge i 1814. Mange dansker, om enn ikke kongen, likte imidlertid hva han hadde utrettet der nord, og det var på ingen måte tilfeldig at Christian Fredrik, med en viss festivitas, den 17. mai i 1815 høytidelig ble utnevnt som president for et nyopprettet litterært selskap i byen. Dette er den første markering av datoen man med sikkerhet vet om.
13. Flest ser 17. mai på TV kl. 10.42

Klokken 10.42 er den tiden i løpet av 17. mai at flest folk sitter foran TV-skjermen for å følge feiringen rundt i landet formidlet av NRK. I fjor hadde 17. mai sendingene til NRK en snittoppslutning på 387.000 seere, med en topp med 532.000 seere altså klokken 10.42.
Årets 17. mai sending skal ledes av blant annet Nadia Hasnaoui, Thomas Alkärr og Pål Plassen. På hesten sitter Cecilie Røer fra Oslo-politiets rytterkorps.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
14. Dagen skulle kun feires i private lag

De lærde strides om hvordan nasjonaldagen skulle feires etter 1814. Tradisjonalistene mente dagen skulle være forbeholdt private selskaper hvor kun eliten skulle markere nasjonaldagen.

Andre mente det burde åpnes opp for en folkelig feiring på linje med den franske nasjonaldagen. De første årene valgte man det første alternativet.
15. Trondheim markerte dagen med et grantre

I dag feirer vi 17. mai med norske flagg, men også andre symboler er blitt forsøkt tatt i bruk for å feire dagen. I Trondheim ble det i 1828 laget et slags frihetstempel av gran.

I Moss ble det reist en obelisk som skulle representere borgernes kjærlighet til fedrelandet, og på Ringerike ble det reist en ti meter høy pyramide.

Det mest markante symbolmarkeringen skjedde i Trondheim i 1827, da ble det for første gang tatt i bruk hvite faner i opptoget hvor det var blant annet var trykket bilder av den norske løven med stridsøks.
17.mai betyr pølse. Her fra pølsebordet på Melløs skole i Moss i 2003.
Thomas Bjørnflaten
16. Wienerpølser er et østlandsfenomen

Mange spiser pølse på 17. mai, men folket er delt når det gjelder valg av pølsetype og tilbehør. Sterkest er de geografiske forskjellene. På Østlandet er wienerpølsen dobbelt så populær som grillpølsen, mens i landet for øvrig er grillpølsen den store favoritten, opplyser Nortura.

Menn og de unge foretrekker grillpølser og brød, mens kvinner og eldre foretrekker wiener og lompe. Kyllingpølser er like populært i alle aldre, spesielt blant kvinner.

Ifølge tall fra Reitangruppen selger Narvesen og 7-Eleven, 119 prosent flere pølser på 17. mai enn resten av året.
17. Saksofonen ble født 17. mai

Ikke alle er like opptatt av 17. mai som vi nordmenn. New York-børsen ble grunnlagt 17. mai 1792, Adolphe Sax tok patent på saksofonen 17. mai 1846, Molde kirke brant ned til grunnen etter at tårnet ble truffet av et saluttskudd 17. mai 1885, Rebecca Stephens ble første kvinne til å bestige Mount Everest 17. mai 1993, mens Vidkun Quisling og Johan Bernhard Hjort grunnla Nasjonal Samling 17. mai 1933.
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik demonstrerer en saksofon i korpssammenheng i 1999.

«Jeg var i sonen» Vi sier det. Men hva betyr det? Det er jo ikke en geografisk angivelse. Altså må det være noe som den som er i denne påståtte sonen, bare opplever inne i sitt eget hode. Og likevel forventer at andre skal forstå. Noe vi som regel faktisk gjør.  Spennende.

Det er jo så mange soner nå for tiden. Faresonen er en sone jeg kjenner rimelig godt. Jeg kjenner også ganske godt til den sonen som kalles 80-sonen. Den ble grundig utpekt for meg for en stund siden av en hyggelig politimann. Jeg fikk en inngående forklaring på denne sonen, og et klart inntrykk av hva veimyndighetene hadde tenkt seg da de rigget opp skilt nettopp med dette 80-tallet på.
Jeg har også være i en krigssone eller to. Det er ikke en god sone som regel.
Og så hender det av og til at jeg er helt i min egen sone. Det kan være både godt og vondt på en gang.
En gang gikk jeg på grønn sone gjennom tollen på Gardermoen. Jeg liker den fargen best og pleier å gå der. Men denne ene gangen viste det seg at jeg skulle ha oversett mine egne fargepreferanser og heller beveget meg over i rød-sonen. Igjen dette maset fra øvrigheta om regler av ymse slag.
Og så blir det dyrt. I byen hvor jeg bor har de til overmål innført sone-parkering. Helt ubegripelig. Det tok lang tid og et godt knippe bøter før jeg knakk den koden.
Sone-parkering er nemlig noe kommunen har pønsket ut bare for å slippe å sette opp skilt. Sleipingene. Skilt som forteller allmuen hvor det faktisk er greit å sette fra seg bilen. Og ikke minst det motsatte. Men neida. Et skilt med påskriften sone, betyr at du må gå til ytterligheter for å skaffe deg informasjon om hvorvidt det medfører straff og elendighet å parkere på den plassen du har sett deg ut. Man blir jo nervøs av å se en helt fin plass, som faktisk er ledig. Paranoiaen klinker til og spør om hvordan det kan ha seg at det ikke står noen bil på denne utmerkede plassen. Det må være noe skummelt siden den er ledig. Hele opplegget er ullent og utydelig og egnet til å gjøre oss engstelige.
I dag er jeg i sonen for sofakos og latskap. En god sone det også. En sone som er fri for den mentale støyen som for eksempel en sen bytur ofte kan generere. Igjen den allestedsnærværende statskassen. For det er jo der drikkepengene dine for en stor del havner. Du har vondt i hodet og bondeanger, og det klinger i den store kassen. Vel vel, nå skal vi ikke ramle inn i klage-sonen da. Den kassen du og jeg er med å fylle opp er faktisk verdens beste kasse, i tillegg til å være den største i sitt slag.
Så la oss heller entre sonen for takknemlighet. Og kanskje det blir en pizza-og-film-sone etter hvert. Jeg har en egen sone akkurat for det. Vil du kanskje bli med hjem og se på sonen min?