Norge i gult hvitt og brunt

Spasertur. Et herlig vinterlandskap. Sol, ren kulde og hvit snø. Helt til…
-det hele blir spolert av at tobente med firbente sørger for at det for hver halvannen meter er gul snø. På hvert hjørne. Hvert eneste ett. Uten unntak.

Jeg forventer ikke at bikkjene skal klare å holde på vannet. Og jeg har fått meg forklart at dette visstnok har en høyere funksjon enn de rent kroppslige. (sjå korr æ bryyr mæ)

Men at det er noe fryktelig griseri og en utrivelig ting å måtte ha rundt seg, det er det vel ingen tvil om. Vi liker vanligvis farger i naturen når vi går søndagstur. Men ikke denne her.

Jeg tenker iblant med stor uro på hva eventuelle besøkende fra en annen planet ville ha tenkt om de kom hit. De ville nok ha trodd at det er hundene som er sjef på denne kloden.

Et dyr som har et menneske helt alene og under total kontroll, for å løpe etter seg i bånd mens den farer rundt, tisser i full offentlighet, snuser andre i baken og gjør fra seg helt ukritisk og akkurat der det måtte passe dem.

Og når den har gjort det så får de til overmål disse totalt underkastede slavene til å plukke opp skiten sin. I en liten pose. Og de tar den søren meg med seg, putter den i lommen!

Fantastisk.
Det finnes groteske historier om grusomme herskere i vår fortid. Men å få undersåttene til å gjøre en ting som dette ville vel knapt falle selv den mest ondskapsfulle diktator og slavedriver inn…

For ikke å snakke om at det ser aldeles motbydelig ut. Hvordan det føles å gjøre det har min fantasi dessverre ikke kapasitet til å ta inn over seg, så det lar jeg bare være å tenke på.

Ta dette bildet, legg til et musikkstykke av Arne Nordheim på litt høyt volum, og besøkende fra det ytre rom vil garantert, gysende og med nakkehårene reist i vemmelse, smelle sine romskip i revers og bakke ut, rystet over hva de har vært vitne til, for aldri å vende tilbake.

Tenke seg til at vi andre (les: enkelte, og selvsagt DE andre) får digre bøter for diskrèt å late vannet bak et mørklagt hushjørne i en litt sen nødens stund. Og beskjed om å bruke innestemmen når vi protesterer på å bli slept inn i en politibil for å overtales til å vedta boten på stedet slik at konstablene skal slippe papirarbeid når de går av vakt.

Kanskje løsningen er å gå på alle fire når vi skal på byen. Ja, jeg mener selv tidlig på kvelden altså.

Voff?

Og skulle det være noen hunder som leser dette, så følg eksempelet til din artsfrende avbildet under her. SLIK skal det gjøres!

Og si til slaven din at han eller hun må skjerpe seg med øyeblikkelig virkning, og ihvertfall unngå parker og fortau når du må slippe ut den helt sikkert solid overprisede og underfordøyde hundematen du har fått servert. Og som du ikke aner hva smakte, fordi du antagelig glefset den i deg på et par sekunder.

Hvis det generelle inntrykket her skulle helle i retning av at vi som ferdes omkring med to ben totalt, sliter litt med de ekvipasjene som til sammen har seks eller (grøss) flere ben, så er nok ikke det helt feil oppfattet…

Moralen i historien? Tja.  Don`t eat the yellow snow?

Egypt og Mohammed Obama

I mange sammenhenger blir det å være litt naiv tenkt på som en litt mild og nesten søt form for dumhet.
Ikke dum på den måten at du er elendig i matte og fysikk, men en rev i sløyd. Neida.
Men på den måten at vi i fellesskap trykker til vårt bryst det som ved første øyekast ser ut til å være noe vi liker å tenke på som ”snilt” og tilsynelatende er ett uttrykk for støtte til mennesker, grupper eller nasjoner som har det vanskelig.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013563

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013560

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013576

At Obama er en fin fyr med velsmurt snakketøy er det ingen tvil om. Jeg er selv blant de som ble veldig glad over at vår merkelige verden faktisk har kommet så langt i rotteracet at vettet ser ut til å hale innpå styggedom som innbilt raseoverlegenhet, hensynsløst profittjag, dumskap og mangel på godt bondevett.
Hmm. Det hørtes ut som en beskrivelse av de amerikanske sørstatene ser jeg, men det var naturligvis ikke tilsiktet.

At alt dette kunne vært unngått dersom vi hadde latt kvinner styre verden er en hel annen sak. Som garantert ikke får ligge i fred, men vi tar det en annen gang.

Mohammad (Ja, han heter det) Obama tar til orde for at diktatoren Mubarak ”må stå bak sine løfter” om demokrati, økonomiske reformer, samfunnsutvikling osv.

Løfter som kommer dagen etter han har beordret internett stengt, lagt ned mobilnettet og ærklært portforbud.

Åja, nevnte jeg at det ble ærklært unntakstilstand, en grunnlovsregulert rett til å sette andre lover til side, og som gir politiet rett til å drepe folk dersom de finner det riktig.

Når dette ble ærklært sier du?? For ca 30 år siden!

Denne selvoppnevnte diktatoren har brukt landet til eget forgodtbefinnende i snart en generasjon. Han har feid unna all motstand.
Gjennomsnittsalderen i landet er rett over 30 år.
Og når vi nå snakker om naivitet kan vi jo bli enig om at det er da ergelig at helsen er så skral blant regimets motstandere når de når en viss alder…

Dobbeltmoralens hjemland USA fornekter seg ikke i denne saken, slik det pleier å være der man med en ikke altfor fintfølende nese kan kjenne dunsten av olje…

Selv om jeg ikke et øyeblikk betviler nåværende presidents integritet og gode hensikter, så har han en nasjon i ryggen som til alle tider, helt siden en dust av en spansk sjørøver bommet stygt med sekstanten og gikk på et skjær i Kariben for noen få hundre år siden, har hatt et sterkt ønske om å være verdenspoliti og klodens herskere.

Det har endret seg lite som ideologi. Men mye som teknologi.

Det at Obama nå maner til fred og fordragelighet er vel og bra, og en fin ting på alle måter.

Men med et minimum av kjennskap til hva Egypt, Yemen, Jordan og andre stater i regionen har av kaniner med USA, så blir det med en kraftig bismak at man hører på disse talene og leser artiklene.

USA, krigsmaskinen og imperialist-lokomotivet USA, er helt avhengig av den stabiliteten som disse strenge regimene gir for å ha kontroll på denne siden av globusen. Det er noen få mennesker i hver av disse landene som besitter den reelle statsmakten, kontrollerer det militære, som er forbausende godt og amerikansk utstyrt, og som styrer opprørspoliti og rettsvesen. Hvis man nå kan bruke et så fint ord på filialer av politiske slaktehus.

Naivt slutter å være søtt hvis vi går på denne bløffen også.

Men det er et stort MEN; Når nå situasjonen er slik den er, så er det fint lite vi kan gjøre, vi som ikke har noen innflytelse på kort sikt, men må sette vår lit til de som snakker på vegne av vår lille nasjon, og som vi en gang hvert skuddår selv velger å la oss lede av.

Det beste er antagelig å ha flere tanker i hodet samtidig.
1. La oss støtte alt og alle som ,uansett motiv, kan roe ned situasjonen og begrense menneskers lidelse og frykt.
2. La oss gi uttrykk for at vi følger nøye med, og ikke lar oss lure av store ord og fakter.
3. La oss ikke gå i den gode gamle fella at når sakene ikke lenger gir salt i grøten til journalistene, ja så er problemene over.

Den gode naiviteten, den som har sitt utspring i uskyld, dens dager ser ut til å være talte.

På litt samme måte som gamle dagers dommedagsprofeters ord og dystre spådommer etter hvert ikke kunne beholdes av dem selv, men ble til noe annet, noe alle eier.

Undertegnede er en uforbederlig optimist. På egne og andres vegne. Og det er faktisk fullt mulig å være det samtidig som man ikke lukker øynene for virkeligheten.
Jeg ser skriften på veggen slik veldig mange gjør for tiden, det er så, men jeg tror på prosesser i stedet for undergang og endelige løsninger.

Hvilken skrift sier du? På hvilken vegg? Og hva står det der?

Svaret er enkelt. Det er din skrift, din vegg, dine ord og dine bilder.
Sett av et kvarter uten forstyrrelser. Gå inn i et helt mørkt, stille rom. Lukk øynene. Vend oppmerksomheten innover i stedet for utover. Pust dypt og vent til det kommer til deg…

Hodeskaller

Vanligvis prøver jeg å unngå bruk av sterkt kulørte kraftuttrykk, men iblant trenger de seg på slik at det knapt er mulig å stanse dem uten å få pustebesvær. Det skjedde i morges når jeg leste dagens VG.

Det er jammen godt vi har en så akademisk tung og seriøs avis i kongeriket Norge. En avis hvor journalistene ikke lar seg vippe av pinnen av småsaker, men går inn i sensasjonene og grav-alvoret med full profesjonell tyngde og med sin integritet godt ivaretatt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10037828

Artikkelen er et svært representativt eksempel på det journalistiske nivået i denne edle gamle avisen, hvis samfunnsansvar er så nedfelt i hver enkelt medarbeider at den når fra det mest luftfyllte loft og helt ned i Rosekjelleren.

Som den viktige artikkelen viser har man utrolig nok funnet noe så fullstendig uventet og grusomt som en gammel hodeskalle. Og ikke nok med det, den er til overmål oppdaget på en kirkegård! Rett og slett på en gravplass med andre ord. Det er helt forferdelig. Nærmest uhørt spør du meg.

Hadde skallen blitt funnet inne på et kjøpesenter, i en skolegård på Tveita eller på kafé, ja det hadde vært en annen sak. Men på et gravsted da gitt. Det må ha vært et sjokk for den unge damen fra Drammen som tilfeldigvis spaserte på en nylig oppkastet grav for å trekke frisk morgenluft ned i sine lunger, å finne eldgamle levninger fra et menneske nettopp der av alle steder.

Nei, man vet aldri hva som møter en. Men det varmer jo at ansvarlige media uten snev av tanke på løssalget tar tak i disse ubegripelige og fæle episodene som er så viktig for oss alle å ta del i.

Det blir så sterkt og rørende noen ganger at jeg begynner å lure på om ikke fenomenet Tabloid kun bør bli utlevert mot forevisning av blå resept.

Jus i praksis

Lover og regler er det overalt og for alle ting.
Vi vasser daglig til langt opp på leggen i mer eller mindre begripelige og noen ganger tilsynelatende totalt unyttig forordninger.
Det er lett å føle oppgitthet over juridiske spissfindigheter som ser ut til å ha som eneste formål å få lovsamlingen så tjukk at den står av seg selv på skrivebordet til fancy advokater innbundet som den er i rødt skinn. Sist jeg sjekket så var den på 3411 sider…
Jada, har en selv. Og det til tross for at anarkisten i meg helst så at tyngdeloven var den eneste…

Men det finnes eksempler på at lover har en tydelig og klar betydning for det virkelige og praktiske liv.

Her er et av dem…

—————————————

En bonde på bytur ble kjent med en fiskerfrue, faktisk så godt kjent at det endte med farskapssak.
Til alt hell var fiskeren en storsinnet sjel som tilga kona og beholdt både henne og den nye ungen.
Men han forlangte en ting: Bonden skulle betale forsørgerbidrag til ungen.

Dette aksepterte ikke bonden, og saken endte i retten, der bonden viste til
Jordloven § 36 2. ledd, pkt. D, som lyder:
«Hvis en del av bondens sæd faller på annen manns grunn, skal grøden tilfalle grunneieren.»

Fiskeren protesterte ikke på det, men påberopte seg
Lov om fiske og fangst, pkt. 16, der det står:
«Hvis faststående redskap settes innenfor grunnlinjen til annen manns grunn, skal det kappes så tett inntil festet som mulig, for derved å hindre at ny skade oppstår.»

Bonden aksepterte forsørgerbidraget.

Nåhet

Nå er noe man bare har. Og det er noe man har felles med alle andre. Det er ingen som ikke har nå.

Jeg har så mange øyeblikk som gir meg glede. En glede som er der, som er basert på nåhet.

Jeg har vel ikke for vane å være personlig her. Men kanskje det er på tide? Jeg har to utrolig flotte unger. Og en mor til ungene som jeg er glad i. Det er en ting å være takknemlig for. Og det er jeg virkelig.

Og så har jeg en fantastisk flott kjæreste. Ikke bare er hun smellvakker, men forståelsesfull og tolerant. Noe som kommer godt med i mitt tilfelle.

Det er ikke alltid så lett å være mann. Vi har mange greier ved oss som kan være vanskelig å forstå.

Og det å prøve så godt man kan er ofte ikke godt nok.

Men å prøve er i hvert fall et skritt på veien? Eller?

Det å sette pris på øyeblikket, tenke at NÅ er nå. Glede seg over det som er bra og ikke gråte over spilt melk. Det er viktig. Tror mye hadde blitt bedre hvis vi gjorde det mer…

Ja, man skal høre mye…

Nei jassågitt?

Så plastikk, et petroleumsprodukt, er farlig å ha vann på? Eller brus? Og drikke fra?

Og vi som trodde petroleumsderivater var så helsebringende. Det inneholder jo naftalin, som er så sunt.

For ikke å snakke om de flotte og mangfoldige karbonforbindelsene.

http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.7388624

Nei dette var overraskende… Og dette har vi ikke skrevet om i Norsk Helse for 20 år siden…

Agurktiden er utvidet!

Milde himmel.

Hva blir det neste? Er det total intelligenstørke i avisredaksjonene for tiden? Trodde agurktiden var over…

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10019382

Førstesideoppslaget i VG er brennmaneter…

Hvis alt som skal til for å unngå en fare er at man ser seg litt for før man bader, så blir det vel litt rart at det er det viktigste landets største avis har å fare med.

Har VG mistet all respekt for sine nettlesere?

Sutring

Jeg blir kritisert for å sette fingeren på negative ting.

Og det er helt riktig. Når sa noen sist at ” i dag var det jammen mye hyggelig i avisen”?

Nettopp…

Fortell meg om et par ting det er verd å bruke positive ord om da? Så skal jeg da for pokker skrive om det!

Sutring for sutringens skyld er destruktivt og fælt. Og hvis du ikke en gang har et forslag til bedring så holdt for all del fred… Vet dessuten om ord som er mye styggere.

Robin Hood i revers.

Lurer du på hvor skattepenge dine blir av?

Litt av det, kanskje til og med litt mye av det, havner hos politiet.

Det er ikke meningen at folk flest skal høre på ”politiradioen”, men noen gjør det. Det er til opplysning aldeles ikke ulovlig, umoralsk eller på annen måte feil.

Jeg gjør det.

For gøy skyld har jeg notert ned de forskjellige gruppene av ”ting” som skjer.
Jeg har gjort dette i et halvt år. Jada, litt skrullete.

Du synes kanskje at det du hører fra politiet er sutring over manglende midler osv.

Og det stemmer.

Men det er en foruroligende ting. Ved politiets aktivitet.

Etter å ha hørt på deres virksomhet i altså et halvt år, noe jeg tenker er brukbart representativt, så er konklusjonen rimelig klar.

Nesten alt, minst 95 %, med unntak av et (åpenbart for dem) kjærkomment ran og gisselsituasjon, handler om bil.

Bil, bil og bil. Det aller meste av kommunikasjonen mellom de som er ute og kjører og sentralen handler om bil. Sjekking av førerkort, strafferegister osv. Bil.
Det aller meste av politiets aktivitet dreier seg om dette.

Hva sier det om ressursbruk? Hvem pokker bryr seg om disse bilene bortsett fra de avgiftskrevende myndighetene?

Jeg vet svaret jeg. Og det gjør du også.

Vi driter det fullt med råk på!

Registreingsnummer og begjæringer og tulleting er oss revnende likegyldig. Det betyr ingenting for verken deg eller meg om naboen ikke har betalt veiavgiften.

Ikke desto mindre er det dette de driver med. Sutrer over manglende sesurser, og bruker alle penga på å sjekke førerkort og registreringsnummer.

Bil er statens største melkeku, det er det ingen tvil om. Men det henger ikke på greip å sutre over manglende bevilgninger på denne bakgrunnen.

Vet du hva det koster å kjøre gjennom Vestfold fylke i dag? På toppen av at halvparten av bensinkostnaden havner i statskassen? Og de 3200 kronene du betaler for ”veiavgift”.

75 kroner. Hver forbaskede bileier betaler dette. Hele tiden.

En pussig og morsom ting: I fjor, altså i 2009, når alt var betalt, altså alle veier anlegg og tunneler (i flg. Statistisk Sentralbyrå) så var det mer enn 900 millioner igjen på kontoen.

Før du og jeg daglig blir flådd for 75 kroner for å kjøre gjennom ett enkelt fylke, så er det nesten en milliard til overs.

Det er grisemye penger. Og merk deg dette: De pengene du betaler når du passerer en bom er IKKE med her.

Det er på høyde med åpent gateran å flå folk for penger når de reiser på en vei de allerede har betalt for. Et par ganger.

Gå på Clas Ohlson. Kjøp skruer i dimensjonen 4 x 30. Treskruer. Hver gang du betaler bompenger så hiver du en neve av disse skruene oppi myntsamleren.

Da får de litt å pusle med…

Dynamisk Kapasitans

Det er forbannet kjedelig å se og oppleve at den energien som ligger i selve språket blir undervurdert og sett ned på.

Språket vårt innholder så utrolig mange muligheter og fasetter.

Vi går rundt med ord på lager. Og slipper dem ikke ut. Har dem i hodet.

Språk og dialekter er som farger og paletter.

Mal.
Snakk.
Bruk penselen din.