Forfatterarkiv: Thorfinn

Bi-slett

Publisert av

Det er antagelig flere svar enn det er spørsmål her i verden. Det er nok en viktig ting å være klar over antagelig..

Samtidig er det en bråte med spørsmål som ikke har noe svar.

Hvor mange runder er det på Bislett stadion for eksempel. Eller hvor mye veier en fisk?

For ikke å snakke om hvor mange kjøttkaker det går i en trillebår.

Det er altså en viss ubalanse i det med spørsmål og svar.

bislett_stadium_oslo_cfmoller140408_01

Det er for eksempel fryktelig mange spørsmål som kan besvares med et og samme ord.

Kjærlighet.

Dumhet.

Misforståelse.

Noen ord har så mye innhold at de dekker en masse av hva vi mennesker går rundt å lurer på, er i tvil om.

Kanskje er de de spørsmålene som kan besvares med samme ord som er de viktigste? Og ikke omvendt?

Tenk på hvor mange ganger i livet ditt det var og er helt riktig å besvare et spørsmål, eller til og med et angrep, med disse enkle ordene:

Jeg er glad i deg.

Verdensrum

Publisert av

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.

Den er til for din tro og din tankes flakkende ild.

Natten her
Er ikke bare stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er.

Ikke sov!
Natten er til for den som våker og ser.
Det er om natten at livet skaper og allting skjer,
men savnen er dødens etteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrum…

Respekt

Publisert av

Det gjentar seg gang etter gang. Vi ser det og overser det.
Man skulle tro at etter flere tusen år, og etter å ha sett konsekvensene av å ikke ta signalene på alvor, at vi burde ta et hint. Men nei.
Vi står som tullinger og undrer på hvorfor hvaler renner seg opp på stranden.

Igjen dør tusener, igjen står vi overfor en stor katastrofe.

Vi som mener at det er bittelitt mer å vite her i verden enn det vi mennesker vet, blir i beste fall sett på som litt tvilsomme…

Kanskje vi må tenke litt nytt. Kanskje er det ikke slik at alt som er sant kan måles og veies…

Er det ikke slik at det aller viktigste her i livet faktisk IKKE kan måles?

De eldste skapningene her på kloden er hvaler. De er våre dagers dinosaurer rett og slett.

Når de tar seg bryet med å gi oss en beskjed, og det med livet som innsats, kanskje vi burde bøye oss i støvet og i det minste undersøke hva det er de har å si?

Vi mennesker er bare passasjerer her på Jorden. Vi er gjester.
Er det kanskje  på tide å oppføre seg som en gjest?

Global Opvarming 2

Publisert av

Ja denne fæle oppvarmingen dere…

Halve kloden er i ferd med å fryse brokk på seg, og i skrivende stund har kvikksølvet søkt dekning bak den lille blå streken ved tallet 18 her i Borgen, med fare for i løpet av natten å måtte finne seg i å bli drevet enda lenger mot syd på gradestokken.

frost1

Kjell Aukrust skrev i den glimrende og hysterisk morsomme boken ”Simen, bror min” om den stadig pågående feiden mellom bygdene Alvdal og Tynset. De konkurrerte om alt mulig, blant annet om hvem som hadde det kaldest. Og i hans konsise og kortfattede språkdrakt beskriver han de forskjellige fenomenene med får ord som vanlig.
For eksempel slik:
”Det var så kaldt på Tynset at akevitten frøys”

Om akevitten villa ha frøset her hos meg i dag blir bare gjetning. Den overlevde, som grisen, ikke julen. Redd som jeg er for at ting skal mugne ved overdreven lagring, fant jeg at det å sette den til livs i tide var den sikreste løsningen. Det med grisen var kun en metafor, men det med akevitten stemmer.

Kulde er et interessant fenomen. Kulde er ingenting annet enn at atomenes relative bevegelse avtar i hastighet. All form for masse mister litt av farten praktisk talt. Og det merker vi jo omkring oss. Alt går tregere når det blir mange kuldegrader.

Ta NSB for eksempel, de blir trege de. Noen ganger så trege at man kunne tro at det absolutte nullpunktet var nådd.
At det kommer en vinter helt plutselig er tilsynelatende nytt for dem. Hver gang. Ting fryser fast og det ser ikke ut til å være lagt noen planer for å tine dem opp.

Det absolutte nullpunkt er ganske kaldt. Det er ikke mindre enn minus 273,15 grader. Og ikke mer heller. Det eksperimentet som førte til den oppdagelsen må ha vært utført på særlig kald dag i Rørostraktene.

Definisjonen på absolutt nullpunkt er at atomene i saker og ting står dønn stille. Jeg ser for meg at det er vrient å få start på bilen under slike forhold. Og hvis atomene står stille så virker antagelig ikke mobiltelefonen heller, slik at det å ringe til Viking for starthjelp må skje fra en telefonkiosk.
Og skulle du være så utrolig heldig å finne en, for de er jo en utdøende telefonrase, så er de jo nå for tiden av metall, på grunn av pøbler som ikke har annet å bestille enn å røske løs røret og henge det på plass igjen, slik at du står der som et fe og lytter etter summetonen i en halv meter ledning. Og alle som har prøvd å stikke tungen mot et jernrekkverk i kulden i sin grønne ungdom vil nok dessuten vegre seg for å føre metallrøret til munnen i slik frost. Ørene er antagelig følelsesløse allerede, så de ser vi bort fra.

Men vitenskapen vet å gi trøst i et slikt tilfelle. Heldigvis. For det har seg nemlig slik at selve tiden måles opp mot atomers bevegelse. Trøsten består altså i at dersom det er så kaldt at nullpunktet er nådd, så vil selv tiden stå stille. Det betyr i sin tur at selv om bilen ikke starter og Viking ikke kommer så vil du selvfølgelig heller ikke komme for sent på jobben, og dermed bli trukket i lønn

Hvis vi i tillegg tar med at strømprisen i dag i følge VG er 6 ganger så høy som for et par dager siden, og at staten igjen er den som tak kaka samtidig som den skummer fløten her, så kan vi bare konstatere at det gamle ordtaket gjelder nok en gang:

Aldri så galt, så godt for Norge.

Kritikk er velkommen…

Publisert av

Ja, tosker og barn skal man ha det fra….

Jeg blir kritisert for å benytte for mange fremmedord. Fremmed for hvem da blir et naturlig spørsmål….

Kritikken går på at de som bruker for mange fremmedord forsøker å utmerke seg selv intelektuellt. Og til dem av dere som lurer på hva intelektuellt er så foreslår jeg Tanums Rettskrivningsordbok….

Vi har rundt 70 000 ord i vårt særnorske språk. De aller fleste av oss vet om og benytter omtrent en liten tredjedel av dette. Og jeg antar at de som synes det er dumt med fremmedord bruker adskillig færre en dette også. Forskning viser at det å ha oversikt over rundt 30 ord i et fremmed språk er nok til å gjøre seg forstått, så resten er vel luksus da..

Det er naturligvis bare tull og tøys med språkrøkt og regler om tegnsetting og andre merkverdigheter.

Litt på samme måte som det er bare fjas alt som har med følelsesmessige nyanser å gjøre.

Dyr er for eksempel synonymt med mat.

Mulig jeg snugger innom en nerve hos mine ord-kritikere der. For ustrakt unødvendig dyrehold og dårlig språk er nemlig nært knyttet til hverandre.

Så stikk fingeren litt dypt i den landsens overgjødslet matjord du befinner deg i før du kritiserer et litt fargerikt språk neste gang er du snill…

Jul & sånn

Publisert av

Global oppvarming. Jammen sa jeg smør. Og gudene må vite hvor det uttrykket kommer fra…
Jeg leser jo, som nevnt til det kjedsommelige, statistikk. Ordet global er brukt en del. Semantisk er det et fellesord for ”det som gjelder hele kloden (globen) )”.
Noen gjør det til sitt uten å ta inn over seg de størrelsesmessige implikasjonene, og drar sterke vers rett og slett på bekostning av tyngden i ordene de stør om seg med.

Anyway…

Global oppvarming er jo er morsomt tema. Særlig dersom du er i markedet for å selge klimakvoter slik Norge er.

Klimakvoter er en ting de fleste vet om, som ord. Men ikke som begrep og realitet.
Vet du hva det betyr?

Kort fortalt betyr det at det er satt en prislapp på verdens samlede utslipp av co2.
Dette er fordelt på de forskjellige landene, og disse landene har ”lov” til å slippe ut så og så mye co2.

Hvis et land slipper ut mindre enn det tilmålte utslippet, kan overskuddet selges til et annet land. Og make no mistake, dette er svære penger…

Norge, som er et hi-tech-land helt i toppen, har utviklet teknologi for å rense avgasser fra industri og dess like for denne gassen. Vi kan derfor selge vår kvote til land UTEN denne teknologien. Dette er stort sett fattige land. Som Kina, Korea osv. De har rett og slett ikke tid og ikke råd til å rense avgassene fra sin kraftproduksjon. Og må altså betale oss rikinger for å få lov til å slippe ut avgassene de så sårt trenger å slippe ut for å følge utviklingen.

At det er på trynet galt er åpenbart. At det åpenbare bruker litt tid på å synke inn selv i de skarpeste hjerner er ikke nytt. Vi må vente.

Venting er kanskje en upåaktet sportsgren. Trond Kirkevåg lanserte tanken om WM i venting. Han visste kanskje ikke hvor alvorlig den fleipen var… Hvis du stikker nesen utenfor døren akkurat nå, 4. juledag 2009, og tenker global oppvarming, så er det kanskje ikke full klaff…

Statistikken ( ja, den kjedelige ja) forteller en ganske annen historie enn det du ser i media.
Man skal ikke være så veldig smart for å se at det å selge klimakvoter er en geskjeft uten de helt store lagerkostnadene. Logistikken her er meget håndterbar. Tomme ord veier ikke stort og lar seg stue på liten plass.

I Kina åpnes det et nytt kullkraftverk hver 9. dag. Ja, det er sant, selv om det høres utrolig. Behovet for energi i form av elektrisitet er enorm og eksponesiellt voksende.

De som i sin iver forsøker å dekke et akutt behov for elektrisitet har lite eller ingen forståelse for klimakvoter og den slags. De vil overleve. Punktum.

Alt snakk om klima og co2 er dem totalt uvedkommende. Og med rette.

Hvis ditt barn gråter av sult og du må gjøre noe for å mette det så gjør du det.

Hva som blir sluppet ut av den lokale fabrikkpipen er veldig lite interessant.

Det kan se ut som om det er en filosofi basert på forenkling, slik min er, er allmenngyldig.

Det er ingen pol uten en motpol.

Det er ingen sannhet uten en løgn.

Det er nå vi i vesten må snu det andre kinnet til. De som utgjør ¾ av globens innbyggere må få tid. Tid til å tilpasse seg den nye verden.
Der er ikke bare å erstatte merkelige ringelyder med den kjærlige knuffingen fra vennlige geitehorn.

Hvis vi skal gi en julegave til de vi ikke kjenner i år, så foreslår jeg at du pakker inn en god slump av toleranse.

Så er det opp til deg hvor stor pakken blir…

Loven om positivitet

Publisert av

Jeg blir kritisert for å ha en tendens til å predike undergang. Det er en misforståelse. Jeg peker bare på det litt absurde i å klage over et vepsestikk idet du er i ferd med å bli spist av en krokodille. Det ER litt kjiipt det. Avspeiler et litt konseptuelt misforhold? Eller synes du ikke det?

At isbjørnen dør ut blir en bagatell dersom huset ditt står under vann for eksempel.

Dessuten vet vitenskapen å fortelle at isbjørnen formerer seg som aldri før, så heller ikke det holder vann. Smeltevann naturligvis.

Jeg foreslår et nytt begrep. Kvalifisert løgn. Det er løgner som serveres oss av folk som har enten et totalt misforstått bilde av virkeligheten, eller av folk som har andre interesser av å forvrenge virkeligheten. Hva som er mest betenkelig er ikke godt å si.

For å oppveie for dem som finner mine kommentarer dommedagsprofeterende, så skal jeg nøye meg med å si at joda, det går nok bra skal du se. Så får det bli opp til den enkelte å vurdere hva bra er.

Nå er det jul og krampehygge rett rundt hjørnet. Det er fint at det går an å holde liv i en slik myte så utrolig lenge. Det sier litt om vår vilje til å tro på det gode. Og for oss som ikke tror på det motsatte så er dette en fin tid.

Her jeg sitter kan jeg se en park med hvite plener og grener, 5 kuldegrader og lekende unger. Holder gradene en stund til kommer de flinke menneskene i kommunen og lager skøyteis også.

Det er lite hold i ministre som snakker med store bokstaver når du ser en liten pjokk med skruskøyter, stjerner i øynene og en kopp med varm og rykende kakao i hendene. Og skulle det være Nesquick og ikke hjemmelaget så får det heller være. Internasjonal politikk og verdens klima er ikke viktig når du nettopp har knekt skøytekoden….

Vi må ikke glemme de små tingene. Og de små tingene blir store på denne tiden. Vi må la dem bli det. Store.
Julen er ikke en bare en høytid, julen er en følelse. For noen ikke så bra, men for kanskje de fleste en tid uten for mye hverdag. Med litt forandring, forhåpentligvis glede og varme.

Familie er jo ikke hva det var. Og de som ikke har en familie føler seg kanskje litt annerledes, særlig på denne tiden.
Kanskje en påminnelse til oss andre. Noen har sagt at takknemlighet er en ting som genererer mer av det samme. Vi trenger å være takknemlig for det vi har, uansett hva det måtte være.

De fleste av oss har en hel masse å være takknemlig for, bare vi tenker oss litt om. Det å føle at man ikke oppnår alt man vil er ikke det samme som å ikke trenge å være takknemlig.

Samtidig er det viktig, tror jeg, å ikke ha dårlig samvittighet for å ha det bra. Det å ha et visst overskudd er noe veldig mange av oss kan føle hvis vi gidder å kjenne etter. Hvis vi har det så kanskje vi kan dele det med noen?

Statistikk er som kjent og nevnt drit kjedelig. Men det er ikke desto mindre det eneste verktøyet vi har får å måle virkeligheten.

I 2008 røyk skilsmissestatistikken over 50 %. Drøye 51 for å være nøyaktig. Og da snakker vi bare om de som faktisk og til tross for elendige odds, valgte å gifte seg. Tar vi høyde for alle de som leser statistikk og tar den på alvor, så er tallet nok dramatisk mye høyere. Uten å kunne vite det på noen måte så er en kvalifisert gjetning at mer enn 2/3 av alle kjærlighetsforhold faktisk ender. Punktum. Sikkert mer, men da er jeg i hvert fall på den sikre og positive siden.

Siden de fleste av oss kjenner en del mennesker betyr det at mange av de vi kjenner har en litt vanskelig situasjon akkurat nå. Kanskje vi skulle la vær å være så opptatt av å ikke stikke nesen i andres business, og heller ta sjansen på å spørre hvordan de har det? Hvordan det går? Det er ikke så mye å tape på det, men mye å vinne…

Isolasjonssamfunnet er ikke noe vi har bedt om, men noe som har sneket seg på oss Og den eneste grunnen til at det er slik er at vi har tillatt det å skje. Vi kan velge en annen løsning…

Loven om positivitet gjelder. Det er som tyngdekraften. Det er bare å følge den så slipper du å gå på trynet.

Kollektiv dumhet

Publisert av

Det er utrolig slitsomt å være en opplyst person iblant. Eller er det kanskje meningen at man skal gi blaffen?

Akkurat nå, i denne dag, går det for seg et lite speidermøte i København. Riksavisene vet å fortelle at Jonas Gahr Støre og Al Gore vil kringkaste en idè om at verdenshavene vil stige til utenkelige høyder i løpet av kort tid.

Og utenkelig er det, på samme måte som det er fysisk umulig. Al Gore er et kapittel for seg og jeg skal ikke bruke 200 sider på å nevne de mest idiotiske tingene han har meldt (for det vil ta såpass plass) , men bare ta for meg det enkle problemet med isen som smelter.

Det de snakker om er den flytende isen. Det er elementær kunnskap at is har en masse som overstiger vannets med 9,17 prosent. Rett og slett fordi is inneholder 9,17 prosent mer luft enn vann, det meste CO2 naturligvis.

Jeg gjør det enkelt: Ta et glass fra skapet ditt. Fyll det med is. La det tine på kjøkkenbenken.

Renner det over når det har smeltet? Nemlig IKKE. Og nøyaktig det samme skjer med den flytende delen av pol-isen. Enda verre er det at man snakker om nordpolen hele tiden, mens isen på sydpolen er rundt 3 ganger større.

At vi går på denne internasjonale bløffen gang på gang er bare tragisk. Man skal ikke ha særlig uttalte anlegg for konspirasjonsteori for å kjenne en litt emmen lukt her.

At isen smelter er IKKE noe nytt. Det har den gjort mange ganger før. Naturen har sykluser som er litt større enn menneskeskapt hysteri og kommersielle interesser. Litt mye…

Al Gore og multimillionæren (sjekk hvor pengene kommer fra…) Gahr Støre har nok en litt mer avansert agenda enn å redde verden. Det er i hvert fall det vi kan håpe på. Hvis de virkelig er så dumme at de selv tror på det de sier, ja da er vi virkelig ute å kjøre…

Det blir rett og slett for dumt at disse gutta får så mye oppmerksomhet. Jeg gremmes. Det er så mange andre ting vi burde bruke oppmerksomheten vår på.

Og det at det ikke snakkes i det hele tatt om det vi burde konsentrere oss om er skremmende, livsfarlig og skummelt. Vi bør begynne å forberede oss.

Du vet det kanskje ikke?

The Preliminary End

Publisert av

Det er alltid stille når noen peker fingeren i et åpent sår. Bortsett fra den som eier såret. Så du  Nobelkonserten også?
Mer skamløs og smakløs hestepop fra en krigsforheligende våpenfiksert  texaner skal man vel lete etter. I et land hvor det å vise en pupp på tv er synd mens det å skyte en tilfeldig person som  går over plenen din uten å ha spurt om lov er helt ok, så blir fredspreik bare tomt, tomt…

Hvem som har invitert fyren kan man jo bare spekulere i, men skivebom var det.

Obama og hans gjeng skal ha all ære av det budskapet de har latt henge i luften bak seg…

Verdens forestående undergang kunne ikke ønske seg en bedre president.

Flaut…

Publisert av

Trist men sant. Min harselas over hottentotter og hobbitter med dametekke slo til for fullt idag… Fjottene svikter oss når det virkelig gjelder.
Etter et par dager hvor Norge som nasjon fremstår som bildet på kvalitet og fremragende talent på alle områder går Rybak hen og spiller surt på selve åpningsnummeret på Nobelkonserten.
Det personlige i tragedien har jeg respekt for. Men på nasjonens vegne vil jeg hevde at denslags tulle-dyrking som har funnet sted det siste året av et heller mellombels talent idag fikk sitt pass påskrevet.
La proffene gjøre jobben, og la tullinger som høre hjemme på midtsiden i Min Hest ligge unna når vi skal vise verden hvem vi er. Hold dere til 17. mai arrangementer etc. og la verden se hva vi har å by på utenom fjortisidoler.

Litt skamfull kjenner jeg.