Kategoriarkiv: I Nyhetene

Dette Herrens År 2011

Publisert av

2011 er et snodig år. Ikke bare er det året før 2012, dommedagsprofetenes år.
2011 har mer ved seg enn det.
Sjekk disse datoene da: 1/1/11, 1/11/11, 11/1/11, 11/11/11.

Ikke så spesielt i seg selv tenker du kanskje? Hvis jeg sier at dette er det eneste året du får oppleve noensinne da du kan legge sammen årstallet du ble født, og det antall år du fyller i år og uansett få summen 111, og at det gjelder samtlige 7 milliarder mennesker på kloden, da begynner det å blir mer interessant?

Vi som liker tall liker dette året. Aldri har det forekommet en tverrsum uten null med mindre valør. Ok så er det litt sært, men tatt er tall.
2011 vil dessverre gå over i historien som året da ”alt startet”. Da store ting skjedde, som nesten ikke blir omtalt lenger. Japan, en av verdens viktigste økonomier, lider. Katastrofen som har rammet landet har mistet nyhetens interesse og blitt noe vi ikke tenker på.

2011 er året da opprøret i Afrika startet. Undertrykket ble til overtrykk. 2011 er året da naturkatastrofene sto i kø, året da antallet kriger på kloden fikk sitt maksimum.

Visste du at det er mer enn 100 pågående kriger med stort og smått? (I følge FN)

2011 vil antagelig være året da USA teknisk sett går konkurs, med de altomfattende konsekvenser det får. Uten dollar blir det vanskelig å måle verdier. Et fat norsk olje blir hengende i løse luften en stund, noe som destabiliserer selv den mest solide økonomi.

Hvis et fat olje (156 liter) idag, en soldag i November 2011, er verd 95 US dollar, og dollaren plutselig ikke er verd silken den er trykket på (for det er ikke papir), hva gjør vi da? Skal vi innføre en gull-ekvivalent? Eller er vi tøffe nok til å prise den i NOK, den eneste virkelig levedyktige valutaen?

Pr idag er altså en eneste liter Nordsjøolje verd ikke mindre enn  drøye 3,3 kroner.  Hvis vi omregner dette i de prognosene som blir presentert i media, så vil bare det aller nyeste oljefeltet vi har boret hull i inneholde noe sånt som 757 milliarder liter råolje.

At det er hinsides enhver fatteevne er noe alle skjønner. Men at det er et alibi for å hevde at nasjonen Norge burde være toneangivende når vi snakker om hard valuta, burde kanskje sige mer inn i pengeverdenen enn det gjør.

2011 blir på mange måter antagelig et mål på hva vi kan tåle. Det er nå vi hadde trengt noen som kunne dra i gang en bevegelse som brakte positivitet og en følelse av felleskap.

Jeg så Bob Geldof på tv her forleden dag. Vi trenger en ny Bob Geldof. En som kan reise optimisme og tro på at vi har en fremtid.

2011 er året før. Året før vi vil oppleve at det vi tar for gitt ikke lenger fungerer slik vi er vant til.
Året før vi må finne oss i at telefonen vår ikke virker, at bildene på tv ikke er en selvfølge. Og det er ikke småtterier. Hvis vi tenker oss at mobilen ikke virker og det er bare snø på TVen så er vi skikkelig ute å kjøre.

Vi som har blitt holdt for narr i årevis, fordi vi har prøvd å fortelle om det som skal skje, har ingen glede av å få rett, få bekreftet våre påstander. Tvert imot er det en følelse av tretthet snarere enn «Hva var det jeg sa!»

Men vi har kanskje et fortrinn fordi mange av oss har tatt noen skritt i riktig retning.

En smule forberedt, mest av alt i form av holdninger og en større bredde i tankegangen. For det paradoksale er at i situasjoner hvor det ikke er èn front å kjempe på, men snarere alle, så er det å evne å fokusere snevert et handikap.

Begrepet troende får kanskje nytt innhold? Troen på at selv en virkelighet som ser ut til å være ikke bare snudd på hodet, men bak/frem og på vrangen, er noe vi som skaperverkets mest adaptive flokkdyr kan fikse.

Vi har ikke noe valg, vi må tro på det. Troen er det våkne menneskes drøm, og vi vet alle hva vi drømmer om.

Det koker ned til et ganske lite sett med ønsker og begreper. Vi som nasjon er enormt sterke, vi er overlegen enhver annen stat, enhver annen økonomi og ethvert annet folk og felles vilje.

NEI! Det er ikke nasjonalisme, det er realisme.

Vi her oppe i Nord, i det lille landet i en avkrok av verden, vi har alt det alle andre trenger, Vi har mat, vi har olje, vi har kunnskap, teknologi og vi har noe som de fleste ikke tenker over, ikke enda: Vi har Thorium.

På en veldig kort fremstilt måte så er dette et faktum: Vi har alt alle andre før eller siden vil måtte banke på døren vår og be om å få kjøpt.

Vi er rause nok til å gi til de som ikke har noe, men vi skal pokker ikke selge billig til de griske statene som plutselig finner at de ikke lenger kan være store i kjeften og slå seg på brystet. Og det vil si de aller fleste Europeiske stater. Og etterhvert USA, dersom de da ikke lykkes med å overta Østens oljenasjoner under påskudd av at de er «en trussel mot den frie verden», og starte nok en krig på fiktivt grunnlag, slik de har for vane siden starten av -70 tallet.

111111 Er uten tvil et vendepunkt. Mystisisme, tallknusernes helligdag eller andre mer eller mindre fornuftige ting til tross.

Dette er dagen da returmuligheten opphører.  Da fornuftens poste restante utløper.

Er du ikke enig i at det er på tide med en ny giv? En ny sjanse, nye lodder og nye muligheter?

Vi får håpe at Den som trekker det neste trollet ut av esken har et snev av medlidenhet og tålmodighet igjen med oss….

 

Kebab

Publisert av

Kebab. Det betyr på tyrkisk stekt eller grillet kjøtt. I utgangspunktet er det sau og geit som er råvarene.
Den historiske opprinnelsen til dette er at tyrkiske soldater pleide å steke kjøtt over åpen ild spiddet på sverdene sine når de lå i felt.

Men det er et helt klart tilbakelagt stadium. Det er lite edelt ved dagens kebab. Det er i mange tilfeller tvil om hva slags kjøtt det er. Jeg har ved selvsyn sett på mens en eier av en kebab-sjappe bruker slintrer og avkapp fra svinekjøttproduksjon i sin kebab. Det er i seg selv totalt uholdbart fordi mange av muslimsk tro spiser kebab. Men ikke minst er det uhygienisk og ernæringsmessig forkastelig.

Kjøttet du får i en kebab du kjøper på et gatekjøkken er til forveksling lik hverandre. Litt lysebrunt med innslag av rosa. Det som er verd å legge merke til er at fargen er helt lik gjennom hele den klumpen som er tredd ned over en jernstang.

I svært mange tilfeller er dette kjøtt av ukjent opprinnelse. Mattilsynet har funnet de utroligste ting når de har gjort sine undersøkelser.

Det finnes tilfeller hvor kjøttet er smuglet inn fra Polen, liggende under et sete i en gammel bil. Uten innpakning, og ved en oppbevaringstemperatur som er omtrent den samme som i tarmene dine.

Andre tilfeller er at det har blitt sendt som postpakke fra land vi knapt kan uttale navnet på. Pakket i gråpapir og plast slik at lukten ikke skal sive ut i løpet av den uken det i beste fall tar før det havner i en kebabkiosk nær deg…

Skal vi ta en kjapp analyse av en gjennomsnittlig kebab?

Et pitabrød, som i seg selv er helt ok, fylt med dette uspesifiserte postekspederte kjøttet, mais, salat, pickles og ikke minst massevis av saus av ukjent komposisjon. Og ”kridder” som våre kjære nye landsmenn kaller det. For det finnes antagelig ikke noen kebabsjappe som er eiet eller i det minste drevet av en ekte nordmann. Uten forkleinelse for noen.

Hvis vi lar kjøttet være kjøtt og vender det andre kinn til akkurat på det, så sitter vi igjen med en del andre greier. Hermetisert mais, stort sett uten næringsverdi, salat dyrket i drivhus, 90 % vann og resten sprøytemidler. Thousand Island dressing, en kjemisk blanding av eddik og sukker pluss en haug e-stoffer. Sylteagurker som er oppbevart utendørs i et slags basseng som er eksponert for nedbør osv i flere måneder før det blir puttet på glass.
Og så dette ”kridderet” da, som har det edle navnet E621. Dette er en smaksforsterker, kalt MSG, som har den egenskapen at den løfter selv den mest blasse smak opp til noe våre smaksløker reagerer på. Noen av ingrediensene i dette stoffet stiler høy på listen over helseskadelige stoffer, nær grensen til nervegift.

Hvis man skulle finne på noe positivt å si om kebab så må det bli dette:
Det er lettspydd mat, og ser ganske lik ut når den kommer i retur som når du spiste den.

Fjernt og Nært

Publisert av

-Det er ikke barebare.
Det er et flittig brukt norsk uttrykk når vi ikke finner noe lurere å si i øyeblikket. Og noen ganger er det helt sant. At bare ikke er bare.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10099764

Forskerne som utrettelig sitter med sine følehorn langt ut i universet har oppdaget en dobbeltstjerne rett i nabolaget vårt.

En dobbeltstjerne er enkelt sagt ikke noe mer vrient enn to stjerner som innbyrdes er helt avhengig av hverandre for å gjøre greia si og bli der de er.

Disse tingene kommer som et resultat av intens leting etter såkalte eksoplaneter, planeter som likner jorden men befinner seg utenfor vårt eget solsystem.

At vi leter etter en ny boplass når den vi har begynner å bli sliten, er ikke noe nytt. Når det begynner å bli tynt med ved til å fyre oppunder grøtgryten med, og vi må gå over stadig flere bekker etter vann, da sender vi noen fremsynte og friske fra stammen av sted for å finne en ny egnet plass å reise vårt telt.

Dobbeltstjernen man har oppdaget nylig ligger altså i astronomisk sammenheng så å si rett rundt hjørnet. Kun fattige 75 lysår unna. Den er interessant av mange grunner åpenbart, og veldig spesiell siden den er så kald. Vi er vant til å tenke på stjerner som noe stort, lyst og glovarmt.
Men denne, eller disse, er små, puslete, uten lys og holder ikke høyere temperatur enn kaffen på Seven Eleven på en bra dag. Eller dårlig, dersom det er den dagen kaffemaskinen er nyoverhalt og du brenner tungen av deg ved den første grådige slurken. Litt ettersom man ser det.

75 lysår. Javel. Lokale greier. La oss sammenlikne litt for å se hvor lokalt dette er, sett her nede fra vår blå lille klinkekule. Astronomene har sin regnestav, vi andre har vår.
Vi tar to ting vi kjenner godt. Mobiltelefon, og romferga Challenger. Den siste ikke fullt så utbredt som den første, men de fleste som har mobiltelefon har antagelig et forhold til den også.
Challenger er, eller var, siden den er parkert for godt, ganske rask. Bortsett fra romsonder og diverse mer eller mindre vellykkede gadgets laget av NASA den raskeste farkosten vi har. Og i hvert fall som kan tenkes å frakte med seg noe gods av betydning.

Romfergen Challenger kan nå hastigheter på ca 29 000 kilometer i timen. Fort synes vi. Omregnet i dagligtale er det så fort at romfergen vil ha flydd fra Oslo til Gardermoen på den tiden det tar deg å si jasså. Bokstavelig talt nesten, siden den flyr over 8 km på ett eneste sekund.

Lysår er jo ingen tidsangivelse selv om det høres slik ut, men et lengdemål, et mål på avstand.
Den avstanden lyset tilbakelegger på et år.
Så hvis vi tenker oss at vi benker oss i baksetet på Challenger da, og fyrer opp alt vi har med retning mot CFBDSIR-1458+10B. Som er det heller prosaiske navnet på denne dobbeltstjernen. Estetikk er nok ikke gutta på NASA`s sterkeste side.
Men hvis vi altså gir full gass med begge hender og begir oss med frisk mot til denne stjerna i nabolaget, så er det rikelig med tid til å nyte nistepakker, lese eventuelle medbrakte bøker og så videre. Jeg vil anbefale et par skikkelig tykke bøker.

Med fullt pådrag vil det nemlig ta ca 37237 år. En vei.
Jeg mener ikke å slå kaldt vann i blodet på tilhengere av den alternative retningen som venter spent med blanke øyne på en flåte romskip fra Pleiadene ved juletider i 2012, men med vår antagelig sørgelig begrensede viten om transport over lengre strekninger er dette de fakta vi har å forholde oss til akkurat nå.

Og jeg er ganske overbevist om at man i fremtiden vil flire godt av at vi sved av flere hundre tonn med drivstoff bare for å komme oss til månen. Og hva ærend hadde vi forresten der?

Hvis vi tar den andre tingen vi kan greie å forholde oss til når det gjelder tid og sted, mobiltelefonen, så kryper virkeligheten enda et hakk nærmere.

For hypotesens skyld innbiller vi oss at det allerede hadde reist noen dit bort, altså til CFBDSIR-1458+10B. Og at vi kjente noen der og ville sende en SMS, la oss si en gratulasjon på bursdagen deres. Eller kanskje en MMS, en sånn med hipp hurra og kake og flagg som vaier i vinden.
Hvis du sender den på vedkommendes bursdag, og setter deg til for å irritere deg litt over manglende respons, da må du vente lenge. Fra du trykker send til du kan forvente å få et svar selv om bursdagsbarnet svarte sporenstreks, så vil det gå over 150 år.

Alt er relativt sa gamle Einstein. Men det var jo lett for han å si. Så vidt meg bekjent hadde han ikke engang mobiltelefon. Og godt var kanskje det, han var jo beryktet for en litt slapp holdning til monogami, noe en del av oss har erfart passer svært dårlig sammen med mobilbruk til tider. Gjerne litt sene tider.

Så nei, det er ikke barebare…

Siste Reis

Publisert av

Det er vel neppe å overdrive det hvis jeg sier at det ikke ofte kommer noe positivt om fotball her. Sånn omtrent aldri er vel riktig å si.
Noen har nevnt at jeg kanskje burde holde kjeft om det dersom jeg ikke synes det er noe stas.

Men det er feil mener jeg. Jeg er nemlig aktivt uinteressert. Det er noe ganske annet enn å være likegyldig til noe.

http://www.vg.no/sport/fotball/artikkel.php?artid=10099708

Regelen som sier at; ”Bare du er tett nok i pappen, så er alt mulig” kommer nok til anvendelse her.

Men det går faktisk an å se hva slags tanker som ligger bak noe så absurd som å ta med seg en kiste med en avdød kompis på fotballkamp.
Og det at de fikk den gjennom porten uten å bli stoppet er jo en bragd i seg selv. Nå har aldri jeg vært på noen fotballkamp, men det er vel rimelig å anta at medbrakte ting av denne størrelsen vil bli gjenstand for en viss nysjerrighet blant vaktene?
Uten sammenlikning for øvrig ble jeg selv knepet for å ha en halv vodka på innerlommen på en konsert en gang. Det ble ikke sett på med blide øyne kan jeg meddele. Flasken ble konfiskert på stedet under grov munnbruk.

Hmm. Når jeg tenker meg om er det kanskje en sammenheng likevel. Konserten var  såvidt jeg kan huske dødskjedelig.

Men hvis man tenker etter så er dette kiste –stuntet kanskje ikke så meningsløst likevel. Dette var åpenbart en kar i hvis liv fotball var en stor og viktig del. Fattigstrøk i et land som Colombia har nok ikke flusst av tilbud til ungdommen. Eller andre for den sakens skyld.

Og uansett hobby, interesse eller noe som er en stor det av livet vårt så koker det vel ned til dette:

Hvem kunne ikke tenke seg å få med seg en siste ”kamp” på vei til Perleporten?

Nedsmelting av Sannheten

Publisert av

Sitat: ”Når det skjer en nedsmelting smelter brenselsstavene og renner ned på gulvet”.

Det er ikke tid for å si hva var det jeg sa.
Og det er ikke tid for harselas og satire over de som forsøker etter mer eller mindre kvalifisert evne å formidle det skremmende og forferdelige som skjer på den andre siden av kloden akkurat nå.
Men det å påpeke misforståelser og faktafeil som direkte påvirker vår oppfatning av virkeligheten kan ofte oppfattes som det, dersom det er sagt på en måte og i en tone som er ment som et virkemiddel til å gjøre det mer begripelig.

Jeg følger litt med, og har nrk.no som en side som dukker opp av seg selv når jeg logger meg på nett samtidig som espressomaskinen brummer sitt innledende morgenbudskap i et hjørne på kjøkkenet. Det nærmeste jeg kommer en rutine, som ellers er et banneord i min verden.
For å bryte mønsteret hender det jeg slår på Pcen først…

Men altså, nrk`s teknologijournalist Erlend Lånke Solbu, som jeg for så vidt er litt fan av og har fulgt en stund, finner det for godt å skrive en artikkel om hva som skjer og ikke skjer ved en nedsmelting av en kjernereaktor. Dette er brennaktuelt av åpenbare grunner, og viktig. Også for oss her i Norge.

Artikkelen er godt skrevet som vanlig, og godt illustrert. Men akk. Der slutter det.

Kjernekraft er ikke noe nytt. Foruten det litt større faktum at det er selve motoren i universet slik vi kjenner det, så er det en måte å generere anvendbar energi her nede på jorden som vitenskapen har gått i tanker om siden midten av 1920-tallet.

Kort fortalt er et kjernekraftverk ikke noe annet enn en litt avansert dampmaskin. Hva man fyrer med for å skape denne dampen er i og for seg ikke viktig for selve energiproduksjonen. Men i dette tilfellet er det altså energi fra en fisjon av atomer. Fisjon er det motsatte av fusjon og det samme som spalting, deling. Man deler et atom i et eller flere elementer og nyttiggjør seg varmen som kommer ut av denne prosessen. Som er betydelig og enorm i forhold til størrelsen på materialet det er snakk om.

Hvis vi skal forstå det på en naturlig måte, så må vi sammenlikne varmeutviklingen fra et stykke av dette drivstoffet med noe vi vet om fra før.

Og det er kull, ved, olje osv. Alle er karbonforbindelser i en eller annen form. Nettopp karbon er det springende punkt her.

Brenselsstaver, slik de er i kraftverkene, innehar enkelt sagt visse egenskaper som gjør at de generer varme når det samles mye av samme stoffet på et lite sted. Mye varme.

Brenselet formes på en slik måte at det kan kontrolleres ved å regulere mengden av brensel på et gitt område. Inne i en reaktor. For å skille brenselsstavene fra hverandre og dermed kontrollere hvor varmt det blir, benyttes grafittstaver, hel lik brenselsstavene, men laget av et stoff som ikke reagerer med det kjernefysiske materialet. Grafitt er rett og slett det samme som det du finner i en vanlig blyant. En ganske ren form for karbon, og kjernefysisk passiv.

Anyway.

Det som var poenget her, er at media fremstiller dette på en måte som er ganske dum.

I dette konkrete tilfellet ble altså dette, av nrk-statskanalens teknologi-journalist fremstilt ganske korrekt og med god grafikk. Se her.

Men konklusjonen i artikkelen skremmer meg, og gir et bilde av både det tekniske kompetansenivået hos journalisten, og ikke minst av hvor viktig det er å ha litt gangsyn i forhold til grunnleggende fysikk.

Det er mange hensyn å ta når man skriver en artikkel om et så alvorlig tema. Men det er veldig viktig tror jeg, at faktainnholdet er riktig, og ikke overlatt til tilfeldighetene.

Det finnes ikke noe mer konkret og tilstede enn en kjernefysisk reaksjon, og i dette tilfellet en nedsmelting av en reaktor.
Teknologien det er snakk om her er fra midten av 60-tallet, og disse reaktorene kjører på en type brensel som er urent og lite raffinert etter dagens standard. Billigere og lett å lage, men vanskelig å håndtere i en krisesituasjon.

”Når det skjer en nedsmelting smelter brenselsstavene og renner ned på gulvet”.

Så er det liksom ferdig, i følge artikkelen.

Som de fleste tenkende mennesker skjønner er dette ikke bare feil, det er helt på trynet.

I artikkelen står det at det som ”renner ned på gulvet” har en temperatur på 2900 grader. Gid det var så vel, men selv da er det et problem.

Dette urene brennstoffet (ja, jeg har lest meg opp på det og vet hva jeg snakker om) begynner å bli deformert ved en temperatur på rundt 1700 grader.
Formen på brenselsstavene er en viktig del av kontrollmekanismen, og deformering er et stort problem.
Ved temperaturer på over 2300 grader begynner dette materialet å bli bløtt og nærmer seg flytende form. Ved 2900 grader flyter det som tykk sirup, og problemet er ikke et problem lenger, det er fullstendig krise.

Og så skjer det noe som er det teknikerne frykter aller mest. Grafittkjernene, de stavene som er ment som kontroll av hele greia, begynner å bli ustabile. De tar rett og slett fyr, og begynner å bidra til en akselererende prosess hvor de reagerer med brenselsstavene.
Og så er helvete løs. I bokstavelig forstand.

Hvis vi antar at det som står i artikkelen er riktig frem til dette punktet så er det greit. Men det som ”renner ned på gulvet” holder ikke en temperatur på 2900 grader, hvilket i seg selv er en katastrofe.
Temperaturen er sannsynligvis rundt 4000 grader.

Uansett så blir min henvendelse til journalisten ganske betimelig tror jeg.
Jeg sendte en mail, med følgende spørsmål;

Du, det der gulvet; Hva tenker du det gulvet er laget av?
Mulig jeg var litt sløv i fysikktimene på skolen altså. Men jeg kjenner ikke til noe materiale man kan lage gulv av, som tåler temperaturer det her er snakk om.
Den mest avanserte betong smelter som smør ved temperaturer som ikke er i nærheten av det vi her snakker om. Armeringsjern og komposittmaterialer likeså.

Nei. Det som skjer nå, vi er på vårparten i det herrens år 2011, er at flere reaktorer er ute av kontroll, og smelter. Men ikke ned på gulvet.

Teoretisk sett vil en kjernefysisk nedsmelting har jordens sentrum som endestasjon.
Hva som skjer når kjernen smelter seg gjennom det som kalles mantelen, selve jordskorpen, kan vi bare gjette oss til.

Etter ulykken på Tree Mile Island i 1971 ble begrepet ”Kinasyndromet” lansert. Det blir veldig feil her, mest fordi Kina ligger litt til venstre, og ikke under.

Vi har antagelig skaffet oss et problem som kommer med en forferdelig prislapp. Magmaen, det som renner over når vi ser et vulkanutbrudd, er vår klodes desidert sterkeste kraft. Ingenting kan hindre dette, det går ikke an å engang fantasere opp noe som kan stoppe magmaen fra å gjøre det som naturlovene tilsier. Den gjør det den gjør, og vi kan i beste fall være publikum.

Ved å brenne et kunstig og menneskeskapt hull ned gjennom den relativ tynne jordskorpen og ned til dette som er fysikkens svar på fantasiens helvete, vil vi ha ertet på oss krefter som vil få konsekvenser vi knapt kan forestille oss.

Jaja. Jeg ser at dette kan bli en fryktelig lang greie hvis vi beveger oss inn i den mer metafysiske verden, så jeg stopper der.

Men jeg tror du er enig med meg i at dette er for alvorlig til at vi bør godta sloms og feilinformasjon fra media vi bør kunne stole på. Hvis NRK ikke er til å stole på, hva gjør vi da?

Dette vil berøre oss her oppe i nord. Ingen tvil om det. Det er bare et spørsmål om tid før vi blir anbefalt å spise jod-tabletter ”for å være på den sikre siden”. Merk mine ord.

Vi trenger å tenke som ett folk når naturen sier fra at nok er nok. Vi trenger sannheten før de som forvalter den mener at vi gjør det.

Vi trenger ikke tullprat og feilinformasjon.

Vi trenger virkelighet og harde fakta som vi kan velge å snu ryggen til.

Jordskjelv og gode råd

Publisert av

http://www.vgtv.no/#id=37567

Filmen viser matvarer som faller ned av hyllene i en butikk på New Zealand.

Jordskjelv er fæle greier, og selvsagt særlig når det gå ut over mennesker og dyr.

Men jeg stusser over en ting. I følge statistikken har New Sealand hele 14000, ja hold deg fast, fjorten tusen skjelv hvert år. I snitt mind you.

Enkel hoderegning gir et merkelig bilde av det hele, da det jo som kjent er bare 365 dager i et år (i hvert fall på denne siden av kloden). Et år her nord består av 8760 klokketimer.

New Zealenderne har med andre ord etter hvert bred erfaring med jordskjelv. De fleste sikkert små og ufarlige, men likevel.

Mitt spørsmål blir ganske betimelig føler jeg og svært enkelt:

Ville du, dersom det på stedet der du bor og eide en butikk var mer enn ett jordskjev i timen, ville du hatt litt kanter på hyllene dine?

Eller ville du fortsatt å stable glass og flasker helt ut på kantene av hyller som ikke en gang er skrudd fast i gulvet?

Personlig ville jeg gått for hyllekanter.
Og muligens tatt en hint og latt være å bo på en øy med 14 000 jordskjelv i året.

Perikles

Publisert av

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10029720

Ja den kjærligheten…

Denne karen, en åpenbart vaskeekte danske, er et eksempel til etterfølgelse. En storveis ambassadør for våre frilynte naboer derover på sørsiden av pytten.

Han har tydeligvis hatt det motsatte av en coyote-natt, og forfølger et vagt minne gjennom tuborgtåken  rett til vårt eget udmerkede land med blomster i hånd for å finne sitt hjertes utkårede. Bare han kunne komme på navnet hennes. Eller hvordan hun så ut i det minste.

Det er ergelig med en litt utvannet hukommelse i slike situasjoner. Men initiativ har han i hvert fall. Det skal han ha.

Mon tro om han har tjent sine millioner som reklameskuespiller?

Sjekk selv…

Egypt og Mohammed Obama

Publisert av

I mange sammenhenger blir det å være litt naiv tenkt på som en litt mild og nesten søt form for dumhet.
Ikke dum på den måten at du er elendig i matte og fysikk, men en rev i sløyd. Neida.
Men på den måten at vi i fellesskap trykker til vårt bryst det som ved første øyekast ser ut til å være noe vi liker å tenke på som ”snilt” og tilsynelatende er ett uttrykk for støtte til mennesker, grupper eller nasjoner som har det vanskelig.

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013563

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013560

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10013576

At Obama er en fin fyr med velsmurt snakketøy er det ingen tvil om. Jeg er selv blant de som ble veldig glad over at vår merkelige verden faktisk har kommet så langt i rotteracet at vettet ser ut til å hale innpå styggedom som innbilt raseoverlegenhet, hensynsløst profittjag, dumskap og mangel på godt bondevett.
Hmm. Det hørtes ut som en beskrivelse av de amerikanske sørstatene ser jeg, men det var naturligvis ikke tilsiktet.

At alt dette kunne vært unngått dersom vi hadde latt kvinner styre verden er en hel annen sak. Som garantert ikke får ligge i fred, men vi tar det en annen gang.

Mohammad (Ja, han heter det) Obama tar til orde for at diktatoren Mubarak ”må stå bak sine løfter” om demokrati, økonomiske reformer, samfunnsutvikling osv.

Løfter som kommer dagen etter han har beordret internett stengt, lagt ned mobilnettet og ærklært portforbud.

Åja, nevnte jeg at det ble ærklært unntakstilstand, en grunnlovsregulert rett til å sette andre lover til side, og som gir politiet rett til å drepe folk dersom de finner det riktig.

Når dette ble ærklært sier du?? For ca 30 år siden!

Denne selvoppnevnte diktatoren har brukt landet til eget forgodtbefinnende i snart en generasjon. Han har feid unna all motstand.
Gjennomsnittsalderen i landet er rett over 30 år.
Og når vi nå snakker om naivitet kan vi jo bli enig om at det er da ergelig at helsen er så skral blant regimets motstandere når de når en viss alder…

Dobbeltmoralens hjemland USA fornekter seg ikke i denne saken, slik det pleier å være der man med en ikke altfor fintfølende nese kan kjenne dunsten av olje…

Selv om jeg ikke et øyeblikk betviler nåværende presidents integritet og gode hensikter, så har han en nasjon i ryggen som til alle tider, helt siden en dust av en spansk sjørøver bommet stygt med sekstanten og gikk på et skjær i Kariben for noen få hundre år siden, har hatt et sterkt ønske om å være verdenspoliti og klodens herskere.

Det har endret seg lite som ideologi. Men mye som teknologi.

Det at Obama nå maner til fred og fordragelighet er vel og bra, og en fin ting på alle måter.

Men med et minimum av kjennskap til hva Egypt, Yemen, Jordan og andre stater i regionen har av kaniner med USA, så blir det med en kraftig bismak at man hører på disse talene og leser artiklene.

USA, krigsmaskinen og imperialist-lokomotivet USA, er helt avhengig av den stabiliteten som disse strenge regimene gir for å ha kontroll på denne siden av globusen. Det er noen få mennesker i hver av disse landene som besitter den reelle statsmakten, kontrollerer det militære, som er forbausende godt og amerikansk utstyrt, og som styrer opprørspoliti og rettsvesen. Hvis man nå kan bruke et så fint ord på filialer av politiske slaktehus.

Naivt slutter å være søtt hvis vi går på denne bløffen også.

Men det er et stort MEN; Når nå situasjonen er slik den er, så er det fint lite vi kan gjøre, vi som ikke har noen innflytelse på kort sikt, men må sette vår lit til de som snakker på vegne av vår lille nasjon, og som vi en gang hvert skuddår selv velger å la oss lede av.

Det beste er antagelig å ha flere tanker i hodet samtidig.
1. La oss støtte alt og alle som ,uansett motiv, kan roe ned situasjonen og begrense menneskers lidelse og frykt.
2. La oss gi uttrykk for at vi følger nøye med, og ikke lar oss lure av store ord og fakter.
3. La oss ikke gå i den gode gamle fella at når sakene ikke lenger gir salt i grøten til journalistene, ja så er problemene over.

Den gode naiviteten, den som har sitt utspring i uskyld, dens dager ser ut til å være talte.

På litt samme måte som gamle dagers dommedagsprofeters ord og dystre spådommer etter hvert ikke kunne beholdes av dem selv, men ble til noe annet, noe alle eier.

Undertegnede er en uforbederlig optimist. På egne og andres vegne. Og det er faktisk fullt mulig å være det samtidig som man ikke lukker øynene for virkeligheten.
Jeg ser skriften på veggen slik veldig mange gjør for tiden, det er så, men jeg tror på prosesser i stedet for undergang og endelige løsninger.

Hvilken skrift sier du? På hvilken vegg? Og hva står det der?

Svaret er enkelt. Det er din skrift, din vegg, dine ord og dine bilder.
Sett av et kvarter uten forstyrrelser. Gå inn i et helt mørkt, stille rom. Lukk øynene. Vend oppmerksomheten innover i stedet for utover. Pust dypt og vent til det kommer til deg…

Hodeskaller

Publisert av

Vanligvis prøver jeg å unngå bruk av sterkt kulørte kraftuttrykk, men iblant trenger de seg på slik at det knapt er mulig å stanse dem uten å få pustebesvær. Det skjedde i morges når jeg leste dagens VG.

Det er jammen godt vi har en så akademisk tung og seriøs avis i kongeriket Norge. En avis hvor journalistene ikke lar seg vippe av pinnen av småsaker, men går inn i sensasjonene og grav-alvoret med full profesjonell tyngde og med sin integritet godt ivaretatt.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10037828

Artikkelen er et svært representativt eksempel på det journalistiske nivået i denne edle gamle avisen, hvis samfunnsansvar er så nedfelt i hver enkelt medarbeider at den når fra det mest luftfyllte loft og helt ned i Rosekjelleren.

Som den viktige artikkelen viser har man utrolig nok funnet noe så fullstendig uventet og grusomt som en gammel hodeskalle. Og ikke nok med det, den er til overmål oppdaget på en kirkegård! Rett og slett på en gravplass med andre ord. Det er helt forferdelig. Nærmest uhørt spør du meg.

Hadde skallen blitt funnet inne på et kjøpesenter, i en skolegård på Tveita eller på kafé, ja det hadde vært en annen sak. Men på et gravsted da gitt. Det må ha vært et sjokk for den unge damen fra Drammen som tilfeldigvis spaserte på en nylig oppkastet grav for å trekke frisk morgenluft ned i sine lunger, å finne eldgamle levninger fra et menneske nettopp der av alle steder.

Nei, man vet aldri hva som møter en. Men det varmer jo at ansvarlige media uten snev av tanke på løssalget tar tak i disse ubegripelige og fæle episodene som er så viktig for oss alle å ta del i.

Det blir så sterkt og rørende noen ganger at jeg begynner å lure på om ikke fenomenet Tabloid kun bør bli utlevert mot forevisning av blå resept.

Agurktiden er utvidet!

Publisert av

Milde himmel.

Hva blir det neste? Er det total intelligenstørke i avisredaksjonene for tiden? Trodde agurktiden var over…

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10019382

Førstesideoppslaget i VG er brennmaneter…

Hvis alt som skal til for å unngå en fare er at man ser seg litt for før man bader, så blir det vel litt rart at det er det viktigste landets største avis har å fare med.

Har VG mistet all respekt for sine nettlesere?