Redd

Flukt er så mangt

Vi er tilbøyelige til å tenke på flukt som er fornuftig reaksjon på noe farlig. Og det er vel fornuftig ut fra et Darvinistisk synspunkt.
Men er det lurt ut fra et sosialt og menneskelig synspunkt?
Du og jeg er ikke eksponert for fysiske farer, er vi vel? Bortsett fra å bli ovekjørt av bussen så er det fint lite i våre liv som er skummelt.
Men likevel blir vi skremt.
Våknet du på en fremmed sofa på søndag? Men buksa mistenkelig langt nede? Nettopp.

Frykt har blitt noe annet. Frykt har endret seg fra å bli noe fysisk til å bli en tankeforestilling.

På samme måte som frykt har endret seg, så har verden endret seg.

Vi skal ikke være så redd for frykt.
Eller som William Shakespeare sa det: You have Nothing To Fear but Fear Alone.

Det Haster

Jeg kjenner en liten jente.
En utrolig vakker og sart sjel.
Hun er nydelig som en Engel, men tror det ikke.
Hun appellerer til så mange sider i meg, men tror det ikke.
Hun gjemmer seg i stedet for å vise seg.
Vegrer seg for å gi av sitt sinn, sin skjønnhet.
Har så mange kvaliteter.
Hennes tilstedeværelse flagrer i tvilens skiftende vind.
Er der. Er der ikke.
Små nålestikk av utlevert personlighet
forteller meg
at hun egentlig gjerne vil dele.
Fortid, nåtid, kanskje fremtid.
Jeg ser en indre skjønnhet som i gammaglimt lyser opp hele universet.
Jeg blir varm i sjelen. I kroppen.
Hun er redd. Redd for å såre.
Redd for å bli såret.
Redd for å forsvinne dersom hun gir bort sine følelser.
Seg selv.
Hun er i ferd med å forstå.
Tror jeg.
At vi må leve nå. I dag. Hver dag.
At det haster.
For vi skal være døde så veldig lenge.

Uvirksomhet

Uvirksomheten timer. Alle ord
Og handlinger forstummer: Ingen vind
Får kruse sommerkveldens glatte fjord.

Det er en skjærgårdsstillhet i ditt sinn,
Der sund og viker ligger oljeblanke
Og fanger skumringens forventning inn.

To nelliker ved stranden står som slanke
Og bleke alterlys, i kvelden tent
For ditt tilbakeblikk, din ettertanke.

Og alt i deg er aktivt innadvendt,
Og alt i deg er friskhet, frø og kilde,
Og alt tar del i kveldens sakrament.

Det er som allting i naturen vil det:
At DU skal hvile! Mykt som pastell
Flyr måken over vannet – lik et bilde
På sjelens havblikks-møte med seg selv.

En seiler glir i sundet. Kjølvannsstrimer
Er alt som skjelver i den vare kveld.

Skjønn er uvirksomhetens timer.

himmel-og-hav-brutto-07