Jeg blir kritisert for å sette fingeren på negative ting.
Og det er helt riktig. Når sa noen sist at ” i dag var det jammen mye hyggelig i avisen”?
Nettopp…
Fortell meg om et par ting det er verd å bruke positive ord om da? Så skal jeg da for pokker skrive om det!
Sutring for sutringens skyld er destruktivt og fælt. Og hvis du ikke en gang har et forslag til bedring så holdt for all del fred… Vet dessuten om ord som er mye styggere.
Lurer du på hvor skattepenge dine blir av?
Litt av det, kanskje til og med litt mye av det, havner hos politiet.
Det er ikke meningen at folk flest skal høre på ”politiradioen”, men noen gjør det. Det er til opplysning aldeles ikke ulovlig, umoralsk eller på annen måte feil.
Jeg gjør det.
For gøy skyld har jeg notert ned de forskjellige gruppene av ”ting” som skjer.
Jeg har gjort dette i et halvt år. Jada, litt skrullete.
Du synes kanskje at det du hører fra politiet er sutring over manglende midler osv.
Og det stemmer.
Men det er en foruroligende ting. Ved politiets aktivitet.
Etter å ha hørt på deres virksomhet i altså et halvt år, noe jeg tenker er brukbart representativt, så er konklusjonen rimelig klar.
Nesten alt, minst 95 %, med unntak av et (åpenbart for dem) kjærkomment ran og gisselsituasjon, handler om bil.
Bil, bil og bil. Det aller meste av kommunikasjonen mellom de som er ute og kjører og sentralen handler om bil. Sjekking av førerkort, strafferegister osv. Bil.
Det aller meste av politiets aktivitet dreier seg om dette.
Hva sier det om ressursbruk? Hvem pokker bryr seg om disse bilene bortsett fra de avgiftskrevende myndighetene?
Jeg vet svaret jeg. Og det gjør du også.
Vi driter det fullt med råk på!
Registreingsnummer og begjæringer og tulleting er oss revnende likegyldig. Det betyr ingenting for verken deg eller meg om naboen ikke har betalt veiavgiften.
Ikke desto mindre er det dette de driver med. Sutrer over manglende sesurser, og bruker alle penga på å sjekke førerkort og registreringsnummer.
Bil er statens største melkeku, det er det ingen tvil om. Men det henger ikke på greip å sutre over manglende bevilgninger på denne bakgrunnen.
Vet du hva det koster å kjøre gjennom Vestfold fylke i dag? På toppen av at halvparten av bensinkostnaden havner i statskassen? Og de 3200 kronene du betaler for ”veiavgift”.
75 kroner. Hver forbaskede bileier betaler dette. Hele tiden.
En pussig og morsom ting: I fjor, altså i 2009, når alt var betalt, altså alle veier anlegg og tunneler (i flg. Statistisk Sentralbyrå) så var det mer enn 900 millioner igjen på kontoen.
Før du og jeg daglig blir flådd for 75 kroner for å kjøre gjennom ett enkelt fylke, så er det nesten en milliard til overs.
Det er grisemye penger. Og merk deg dette: De pengene du betaler når du passerer en bom er IKKE med her.
Det er på høyde med åpent gateran å flå folk for penger når de reiser på en vei de allerede har betalt for. Et par ganger.
Gå på Clas Ohlson. Kjøp skruer i dimensjonen 4 x 30. Treskruer. Hver gang du betaler bompenger så hiver du en neve av disse skruene oppi myntsamleren.
Da får de litt å pusle med…
Det er forbannet kjedelig å se og oppleve at den energien som ligger i selve språket blir undervurdert og sett ned på.
Språket vårt innholder så utrolig mange muligheter og fasetter.
Vi går rundt med ord på lager. Og slipper dem ikke ut. Har dem i hodet.
Språk og dialekter er som farger og paletter.
Mal.
Snakk.
Bruk penselen din.
Alternativt har blitt et slitent ord etter hvert.
Alt skal liksom være så alternativt for tiden. Alternativ mat, alternativ behandling, alternativ undervisning osv osv.
Prinsesser som snakker med Engler og døde personer er vel så alternativt det kan bli antar jeg, og aviser og andre mer luftbårne medier.
Det finnes utrolig mye som ikke lar seg undersøke eller forklare med vitenskapelige metoder. Tror kanskje det er noe de fleste har opplevd som har levd en stund.
Men noen ganger blir det litt mye av det gode. Vi lar prinsessen være i fred med sitt, men det er jo med et snev av skadefryd (som jo som kjent er den sanne glede) vi kan lese en avisartikkel som faktisk avgjør saken i et særskilt tilfelle.
Det må være fryktelig pinlig å ha uttalt seg på diverse riksmedia om kornsirkler og overnaturlighet. Og så til de grader som denne damen her… For en ukes tid etterpå å få vite at det er en tv-kanal som har laget deg for å promotere kanalen sin. Sirklene er dønn lik logoen til BBC-programmet ”Quite Interesting”, og sjefen der har åpent fortalt at de har laget den selv.
Da er det flaut å ha sagt at ”livet blir forandret for alltid” og indikere at dette er utenomjordiske veseners verk.
Les selv…
http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=10018645
Faktum er at en flokk antagelig dårlig betalte elever på en mediaskole sto bak herligheten. Med bondens velsignelse og betaling for tapt grøde.
Så det alternative kan være en smule naivt iblant. Ville du for eksempel ta en ”alternativ” heis i en høyblokk? Eller kanskje den alternative trappen? For så å kjøre over elva på en alternativ bro mens du snakket i en alternativ telefon?
Det ser ut til å være et mønster her. Vi tar ikke sjansen på at det alternative gjør jobben når det kommer til praktiske ting. Hvordan sammenheng dette har med at spøkelser og slikt opptrer hyppigere i helger og på helligdager en ellers er ikke godt å si.
Det er forskjell på å avvise det man ikke kan se eller måle med vitenskapelig midler og instrumenter, og det å ha en smule sunn skepsis.
Den samme skepsisen de fleste har til tradisjonell medisin er det ingen som angriper. Men hos enkelte virker det som om blind tro på visse fenomener bare er noe man skal akseptere.
Det er flott med kornsirkler da. For all del. Men nå noen faktisk forteller at de har laget dem selv er det vel på tide å trekke til seg antennene en liten stund…
Selv kjenner jeg mange Engler. Men disse Englene er veldig virkelige. Man kan snakke med dem og gi dem en klem. Barn, familie, kjærester og ekskoner.
Du har nok noen Engler du også. Tror det kan være en god idè å bruke tid på disse englene i stedet for å lete etter dem der de ikke finnes.
Jeg tror på Engler, også av den andre sorten. Jeg er overbevist om at det vrimler av liv ute i Universet. Å tro noe annet utenkelig.. Eller skal vi si utrolig?A
Men inntil videre så er etter min mening virkeligheten et utmerket alternativ…
Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt.
Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise påstanden om at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig neppe er noe kurant spørsmål til et eventuelt funnet svar…
Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på nettopp denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant? Det ikke åpenbare.
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens. De flest av oss kjenner mennesker som kaller seg frelst. De har noe ved seg som er likt.
Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle litt med øynene i skjul eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…
Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg, så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har skjult under vingene, kan såre deg.
Og når han snakker til deg, så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordenvinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg. Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit. Han elter deg til du er smidig. Og etterpå overlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød til Guds hellige fest.
Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.
Men hvis du i din frykt søker kun kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen, der du skal le, men ikke all din latter. Og felle tårer, men ikke alle dine tårer.
Kjærligheten gir ingenting av seg selv. Og tar ingenting annet enn fra seg selv. Kjærligheten eies ikke og vil ikke heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.
Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte”, men heller ”jeg er i guds hjerte.
Og ikke tro at du kan styre kjærligheten kurs,
For hvis den finner deg verdig, vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la dine ønsker være disse:
Å smelte å bli som en sildrende bekk som synger sin sang til natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet, og blø, villig og frydefullt.
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte. Og prise en ny dag, og prise en ny dag med kjærlighet;
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.
For så å sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene…
Tenk deg….
At det er en bank som hver eneste morgen setter inn 86.400 kroner på kontoen
din.
Men at banken overfører ikke pengene til neste dag.
Hver eneste natt blir alle pengene som du ikke brukte opp den dagen, slettet
fra kontoen din .
Hva ville du gjort i et slikt tilfelle ?
Du ville selvsagt ha brukt opp alle pengene den dagen!
Hver og en av oss har virkelig en slik konto.
Men det er ikke penger som blir satt inn på kontoen din.
Valutaen på denne kontoen er TID.
Hver dag blir du godskrevet med 86.400 sekunder.
Hver natt blir den tiden du har unnlatt å bruke borte.
Ingenting blir overført til neste dag og du kan heller ikke bruke noe på
forskudd.
Hver eneste dag blir en ny slik konto opprettet for deg.
Hver eneste natt blir det som er ubrukt fjernet.
Hvis du lar være å bruke dagens innskudd er det du som må bære tapet.
Det er ingen vei tilbake.
Du kan ikke overtrekke kontoen for i morgen.
Du må leve i nuet og bruke dagens innskudd.
Invester tiden slik at du får det meste igjen i form av kjærlighet, helse, glede og
suksess.
Tiden går. Gjør det beste ut av dagen i dag
For å forstå verdien av ET ÅR, spør en student som strøk til eksamen.
For å forstå verdien av EN MÅNED, spør en mor som fødte et barn for tidlig.
For å forstå verdien av EN UKE spør redaktøren av en ukeavis.
For å forstå verdien av EN TIME spør de nyforelskede som venter på å møtes.
For å forstå verdien av ET MINUTT, spør han som kom for sent til flyet.
For å forstå verdien av ET SEKUND, spør en person som akkurat så vidt
unngikk en ulykke på motorveien.
Verdsett hvert eneste øyeblikk og verdsett det enda mer dersom du har noen som betyr så mye for deg at du velger å dele det med dem.
Og husk at tiden ikke venter på noen.
Gårsdagen er historie.
Morgendagen er et mysterium.
Dagen i dag og øyeblikkene i den er en gave.
Fra hvem er ikke godt å si… Men at den er til oss alle er sikkert.
Hvis det er en moral til denne historien så må det være denne:
Gakk hen og skaff deg en regnskapsfører.
Skrev litt om jordskjelv og hvaler den 230910.
De som er litt oppmerksom på disse tingene har nok lagt merke at tiden mellom varsel og hendelse stadig blir kortere.
Om det skal tolkes på noen måte er vel litt tidlig å si, men det er en tendens her.
Les: http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10033384
Eller for å si det på en annen måte: det kan være lurt å ikke planlegge strand-utflukt dersom noe slikt hender på våre breddegrader.
Nå er det heldigvis slik at vi ikke ligger på noen naturlig «skjøt» mellom to tektoniske plater.
I den grad vi har noe å frykte mener ekspertene at det nok er ras som først vil fremkalle tsunamier her i nord. Og da gjerne inne i fjorder. Men hvem av oss bor ikke ved en fjord?
Poenget er at vi trenger å lytte mer til naturen i alle sammenhenger tror jeg, ikke bare når det gjelder digre katastrofer.
Det aller viktigste kan godt være å lytte til stillheten.
Er vi litt lei av Arne Treholt?
Å lage så mye støy av en sak som ble avsluttet for snart 26 år siden, og hvor hovedpersonen faktisk har sagt at han fikk en pose med dollar for å fortelle om det han visste om CIA og annet utøy, er ikke noe vi bør bruke penger på. Han har innrømmet sin synd, og er dømt.
Saken er avsluttet og dermed basta.
Treholt-prosessen kostet nasjonen Norge antagelig i området 5-6 millioner. I 1984-kroner.
Saken er besluttet gjenopptatt. Et forsiktig anslag er at det vil koste Norge et sted mellom 20 og 30 millioner kroner. Klart advokatene vil det. Og hvem tror du de drikker punsj med i helgene?
Den Kalde Krigen er over. Kanskje det er på tide å la Treholt også være over?
Gjettekonkurranse:
Hvem tror du er tjent med å få denne saken gjenopptatt?
Treholt bor på en sydhavsøy og har gjort det i snart 20 år. Hvem tror du betaler for det?
Bor du slik? Er du dømt? Betaler du skatt?
Jeg sier ikke vi, for jeg er nok blant de som ikke strør rundt seg med med de aller sterkeste uttrykkene i utide..
Men svært mange har så lett for å bruke språket på en måte som ikke gavner seg selv eller det store fellesskapet.
Uten å gå nærmere inn på det her, så legg merke til hvor ofte ordet ”kill” forekommer i engelske, og da særlig amerikanske, komedier. Kill betyr å drepe, altså berøve et menneske det dyreste det har, nemlig selve livet.
”If I`m not home by midnight my mother will kill me”
Isolert sett uskyldig. Men tenk om språkbruken var faktisk. Hvis for eksempel alle unger som kom for sent hjem etter en fest ble drept?
Jeg hadde for noen år siden gleden av å bli kjent med en gutt på sånn omtrent 10 år. Han hatet og elsket en hel masse.
Han elsket for eksempel pizza. Og han hatet ski.
Jeg spurte han en dag om det å hate ski. Han syntes det var et strev og mye pes å gå på ski. Han likte det ikke.
Jeg spurte han så om han elsket sin mor. Det gjorde han. Det trengte ikke noen nærmere forklaring. Han elsker også pizza må vite.
Jeg stilte så følgende spørsmål.
Du sier du hater ski og skigåing. Hvis noen tar livet av din mor, hater du dem? Og hvis du hater dem hater du dem på samme måte som du hater å gå på ski?
Hvis du elsker pizza, og du treffer en jente som du synes er utrolig fin og som du ønsker å tilbringe all din tid sammen med, er hun da i ditt sinn jevngod med en pizza?
”Jeg elsker den tv-serien”
”Jeg hater hvitløk”
I alle menneskers liv oppstår det situasjoner som påkaller de helt store følelsene.
Hvis du har brukt opp begrepet ”å elske” på noe som er levert av Peppes på under 20 minutter, hva skal du da si om et menneske som får ditt hjerte til å hoppe over et slag?
Jeg elsker deg? Som en stor med biffsnadder da eller?
Vi sløser med superlativer som om det var en utømmelig brønn.
Det er så utrolig leit å vite at du har ”elsket” og ”hatet” i øst og vest når du virkelig trenger de ordene.
Ord er etter all sannsynlighet det skarpeste sverdet du noensinne kommer til å svinge.
Ord er den mørkeste kroken du bare kan drømme om i dine mareritt.
Ikke sløs med dem. Ikke hat regnværet. Ikke elsk kaffe latte.
Hvis du tenker deg godt om så er språkbruken din veldig nært knyttet til din personlighet.
Vil du ha en personlighet som er nært knyttet til å elske eller hate makrell i tomat?
