Kategoriarkiv: Min Tankeverden

Jul & sånn

Publisert av

Global oppvarming. Jammen sa jeg smør. Og gudene må vite hvor det uttrykket kommer fra…
Jeg leser jo, som nevnt til det kjedsommelige, statistikk. Ordet global er brukt en del. Semantisk er det et fellesord for ”det som gjelder hele kloden (globen) )”.
Noen gjør det til sitt uten å ta inn over seg de størrelsesmessige implikasjonene, og drar sterke vers rett og slett på bekostning av tyngden i ordene de stør om seg med.

Anyway…

Global oppvarming er jo er morsomt tema. Særlig dersom du er i markedet for å selge klimakvoter slik Norge er.

Klimakvoter er en ting de fleste vet om, som ord. Men ikke som begrep og realitet.
Vet du hva det betyr?

Kort fortalt betyr det at det er satt en prislapp på verdens samlede utslipp av co2.
Dette er fordelt på de forskjellige landene, og disse landene har ”lov” til å slippe ut så og så mye co2.

Hvis et land slipper ut mindre enn det tilmålte utslippet, kan overskuddet selges til et annet land. Og make no mistake, dette er svære penger…

Norge, som er et hi-tech-land helt i toppen, har utviklet teknologi for å rense avgasser fra industri og dess like for denne gassen. Vi kan derfor selge vår kvote til land UTEN denne teknologien. Dette er stort sett fattige land. Som Kina, Korea osv. De har rett og slett ikke tid og ikke råd til å rense avgassene fra sin kraftproduksjon. Og må altså betale oss rikinger for å få lov til å slippe ut avgassene de så sårt trenger å slippe ut for å følge utviklingen.

At det er på trynet galt er åpenbart. At det åpenbare bruker litt tid på å synke inn selv i de skarpeste hjerner er ikke nytt. Vi må vente.

Venting er kanskje en upåaktet sportsgren. Trond Kirkevåg lanserte tanken om WM i venting. Han visste kanskje ikke hvor alvorlig den fleipen var… Hvis du stikker nesen utenfor døren akkurat nå, 4. juledag 2009, og tenker global oppvarming, så er det kanskje ikke full klaff…

Statistikken ( ja, den kjedelige ja) forteller en ganske annen historie enn det du ser i media.
Man skal ikke være så veldig smart for å se at det å selge klimakvoter er en geskjeft uten de helt store lagerkostnadene. Logistikken her er meget håndterbar. Tomme ord veier ikke stort og lar seg stue på liten plass.

I Kina åpnes det et nytt kullkraftverk hver 9. dag. Ja, det er sant, selv om det høres utrolig. Behovet for energi i form av elektrisitet er enorm og eksponesiellt voksende.

De som i sin iver forsøker å dekke et akutt behov for elektrisitet har lite eller ingen forståelse for klimakvoter og den slags. De vil overleve. Punktum.

Alt snakk om klima og co2 er dem totalt uvedkommende. Og med rette.

Hvis ditt barn gråter av sult og du må gjøre noe for å mette det så gjør du det.

Hva som blir sluppet ut av den lokale fabrikkpipen er veldig lite interessant.

Det kan se ut som om det er en filosofi basert på forenkling, slik min er, er allmenngyldig.

Det er ingen pol uten en motpol.

Det er ingen sannhet uten en løgn.

Det er nå vi i vesten må snu det andre kinnet til. De som utgjør ¾ av globens innbyggere må få tid. Tid til å tilpasse seg den nye verden.
Der er ikke bare å erstatte merkelige ringelyder med den kjærlige knuffingen fra vennlige geitehorn.

Hvis vi skal gi en julegave til de vi ikke kjenner i år, så foreslår jeg at du pakker inn en god slump av toleranse.

Så er det opp til deg hvor stor pakken blir…

Loven om positivitet

Publisert av

Jeg blir kritisert for å ha en tendens til å predike undergang. Det er en misforståelse. Jeg peker bare på det litt absurde i å klage over et vepsestikk idet du er i ferd med å bli spist av en krokodille. Det ER litt kjiipt det. Avspeiler et litt konseptuelt misforhold? Eller synes du ikke det?

At isbjørnen dør ut blir en bagatell dersom huset ditt står under vann for eksempel.

Dessuten vet vitenskapen å fortelle at isbjørnen formerer seg som aldri før, så heller ikke det holder vann. Smeltevann naturligvis.

Jeg foreslår et nytt begrep. Kvalifisert løgn. Det er løgner som serveres oss av folk som har enten et totalt misforstått bilde av virkeligheten, eller av folk som har andre interesser av å forvrenge virkeligheten. Hva som er mest betenkelig er ikke godt å si.

For å oppveie for dem som finner mine kommentarer dommedagsprofeterende, så skal jeg nøye meg med å si at joda, det går nok bra skal du se. Så får det bli opp til den enkelte å vurdere hva bra er.

Nå er det jul og krampehygge rett rundt hjørnet. Det er fint at det går an å holde liv i en slik myte så utrolig lenge. Det sier litt om vår vilje til å tro på det gode. Og for oss som ikke tror på det motsatte så er dette en fin tid.

Her jeg sitter kan jeg se en park med hvite plener og grener, 5 kuldegrader og lekende unger. Holder gradene en stund til kommer de flinke menneskene i kommunen og lager skøyteis også.

Det er lite hold i ministre som snakker med store bokstaver når du ser en liten pjokk med skruskøyter, stjerner i øynene og en kopp med varm og rykende kakao i hendene. Og skulle det være Nesquick og ikke hjemmelaget så får det heller være. Internasjonal politikk og verdens klima er ikke viktig når du nettopp har knekt skøytekoden….

Vi må ikke glemme de små tingene. Og de små tingene blir store på denne tiden. Vi må la dem bli det. Store.
Julen er ikke en bare en høytid, julen er en følelse. For noen ikke så bra, men for kanskje de fleste en tid uten for mye hverdag. Med litt forandring, forhåpentligvis glede og varme.

Familie er jo ikke hva det var. Og de som ikke har en familie føler seg kanskje litt annerledes, særlig på denne tiden.
Kanskje en påminnelse til oss andre. Noen har sagt at takknemlighet er en ting som genererer mer av det samme. Vi trenger å være takknemlig for det vi har, uansett hva det måtte være.

De fleste av oss har en hel masse å være takknemlig for, bare vi tenker oss litt om. Det å føle at man ikke oppnår alt man vil er ikke det samme som å ikke trenge å være takknemlig.

Samtidig er det viktig, tror jeg, å ikke ha dårlig samvittighet for å ha det bra. Det å ha et visst overskudd er noe veldig mange av oss kan føle hvis vi gidder å kjenne etter. Hvis vi har det så kanskje vi kan dele det med noen?

Statistikk er som kjent og nevnt drit kjedelig. Men det er ikke desto mindre det eneste verktøyet vi har får å måle virkeligheten.

I 2008 røyk skilsmissestatistikken over 50 %. Drøye 51 for å være nøyaktig. Og da snakker vi bare om de som faktisk og til tross for elendige odds, valgte å gifte seg. Tar vi høyde for alle de som leser statistikk og tar den på alvor, så er tallet nok dramatisk mye høyere. Uten å kunne vite det på noen måte så er en kvalifisert gjetning at mer enn 2/3 av alle kjærlighetsforhold faktisk ender. Punktum. Sikkert mer, men da er jeg i hvert fall på den sikre og positive siden.

Siden de fleste av oss kjenner en del mennesker betyr det at mange av de vi kjenner har en litt vanskelig situasjon akkurat nå. Kanskje vi skulle la vær å være så opptatt av å ikke stikke nesen i andres business, og heller ta sjansen på å spørre hvordan de har det? Hvordan det går? Det er ikke så mye å tape på det, men mye å vinne…

Isolasjonssamfunnet er ikke noe vi har bedt om, men noe som har sneket seg på oss Og den eneste grunnen til at det er slik er at vi har tillatt det å skje. Vi kan velge en annen løsning…

Loven om positivitet gjelder. Det er som tyngdekraften. Det er bare å følge den så slipper du å gå på trynet.

Kollektiv dumhet

Publisert av

Det er utrolig slitsomt å være en opplyst person iblant. Eller er det kanskje meningen at man skal gi blaffen?

Akkurat nå, i denne dag, går det for seg et lite speidermøte i København. Riksavisene vet å fortelle at Jonas Gahr Støre og Al Gore vil kringkaste en idè om at verdenshavene vil stige til utenkelige høyder i løpet av kort tid.

Og utenkelig er det, på samme måte som det er fysisk umulig. Al Gore er et kapittel for seg og jeg skal ikke bruke 200 sider på å nevne de mest idiotiske tingene han har meldt (for det vil ta såpass plass) , men bare ta for meg det enkle problemet med isen som smelter.

Det de snakker om er den flytende isen. Det er elementær kunnskap at is har en masse som overstiger vannets med 9,17 prosent. Rett og slett fordi is inneholder 9,17 prosent mer luft enn vann, det meste CO2 naturligvis.

Jeg gjør det enkelt: Ta et glass fra skapet ditt. Fyll det med is. La det tine på kjøkkenbenken.

Renner det over når det har smeltet? Nemlig IKKE. Og nøyaktig det samme skjer med den flytende delen av pol-isen. Enda verre er det at man snakker om nordpolen hele tiden, mens isen på sydpolen er rundt 3 ganger større.

At vi går på denne internasjonale bløffen gang på gang er bare tragisk. Man skal ikke ha særlig uttalte anlegg for konspirasjonsteori for å kjenne en litt emmen lukt her.

At isen smelter er IKKE noe nytt. Det har den gjort mange ganger før. Naturen har sykluser som er litt større enn menneskeskapt hysteri og kommersielle interesser. Litt mye…

Al Gore og multimillionæren (sjekk hvor pengene kommer fra…) Gahr Støre har nok en litt mer avansert agenda enn å redde verden. Det er i hvert fall det vi kan håpe på. Hvis de virkelig er så dumme at de selv tror på det de sier, ja da er vi virkelig ute å kjøre…

Det blir rett og slett for dumt at disse gutta får så mye oppmerksomhet. Jeg gremmes. Det er så mange andre ting vi burde bruke oppmerksomheten vår på.

Og det at det ikke snakkes i det hele tatt om det vi burde konsentrere oss om er skremmende, livsfarlig og skummelt. Vi bør begynne å forberede oss.

Du vet det kanskje ikke?

The Preliminary End

Publisert av

Det er alltid stille når noen peker fingeren i et åpent sår. Bortsett fra den som eier såret. Så du  Nobelkonserten også?
Mer skamløs og smakløs hestepop fra en krigsforheligende våpenfiksert  texaner skal man vel lete etter. I et land hvor det å vise en pupp på tv er synd mens det å skyte en tilfeldig person som  går over plenen din uten å ha spurt om lov er helt ok, så blir fredspreik bare tomt, tomt…

Hvem som har invitert fyren kan man jo bare spekulere i, men skivebom var det.

Obama og hans gjeng skal ha all ære av det budskapet de har latt henge i luften bak seg…

Verdens forestående undergang kunne ikke ønske seg en bedre president.

Flaut…

Publisert av

Trist men sant. Min harselas over hottentotter og hobbitter med dametekke slo til for fullt idag… Fjottene svikter oss når det virkelig gjelder.
Etter et par dager hvor Norge som nasjon fremstår som bildet på kvalitet og fremragende talent på alle områder går Rybak hen og spiller surt på selve åpningsnummeret på Nobelkonserten.
Det personlige i tragedien har jeg respekt for. Men på nasjonens vegne vil jeg hevde at denslags tulle-dyrking som har funnet sted det siste året av et heller mellombels talent idag fikk sitt pass påskrevet.
La proffene gjøre jobben, og la tullinger som høre hjemme på midtsiden i Min Hest ligge unna når vi skal vise verden hvem vi er. Hold dere til 17. mai arrangementer etc. og la verden se hva vi har å by på utenom fjortisidoler.

Litt skamfull kjenner jeg.

Hva var det jeg sa, episode 3

Publisert av

Jaja. Så ble det slik igjen da.
Jeg vet at jeg pleier å si at jeg ikke liker å si hva-var-det-jeg-sa, men sannheten er at det liker jeg veldig!

Hottentotten med det mirakuløse dametekket (som jeg ikke skjønner en dritt av) har skaffet nasjonen en gigantisk utgift.

Dagens aviser vet å fortelle at det dustearrangementet som skal gå av stabelen neste april og bekostes av den norske folk, vil koste ca 600 000 kroner pr minutt sendetid.

De juger vel som vanlig, men selv om man flytter komma et hakk til venstre så er det hårreisende! Ja, ikke for meg da, siden jeg ikke har hår, men uansett.

Det de velger å gjøre for å bøte på elendigheten er å øke tv-lisensen. Smak på det ordet; tv-lisensen… I enhver fri sjel så bør det frembringe akutt brekningsfornemmelse.

Visste du at NRK er sin egen namsmann?
De har, selv om det neppe blir praktisert, hjemmel i loven til å ta seg inn i ditt hjem for å sjekke om du har en tv eller ikke. Slå den da. Myndighetene for øvrig kan ikke brase inn i hjemmet ditt uten en rettskjennelse for å sjekke om du har en atombombe eller andre skumle dingser i klesskapet, mens NRK kan storme deg for å ta deg på fersken men du ser Norge Rundt eller et kraftig politisk kulørt Brennpunkt eller andre langtrukne gjesp de finner for godt å sende på den påtvungne statskanalen.

Jeg liker tall ganske godt. Og tall kan snakke. Tallene omkring fesjå-greia Melodi Grand Prix er ganske interessante.

For samme prisen som kunne finansiert et splitter nytt sykehjem med 44 plasser, beregnet på våre besteforeldre, oldeforeldre og for noen foreldre, så får vi et par timer en lørdag i april med elendig musikk og slett håndverk både fra låtskrivere, musikere og artister. Og den påstanden står støtt.
Er det noen som med handa på hjertet vil hevde at Grand Prix låter er en positiv musikalsk
opplevelse, så kan jeg bare kondolere. Serieprodusert plastikk-musikk er muligens in, men jeg er nok feil mann til å si noe mer om akkurat det. Litt tidsfordriv i heisen på hotellet skal man jo ha. Selv om en del av prestasjonene i det showet egner seg dårlig selv i heisen…

Men altså; sjefs-hobbiten over alle hobbiter vil koste oss en drøy milliard.
Det er jo så inn med menneskehandel ser jeg i avisene. Russiske jenter er visstnok så veldig begeistret for denne fjompen. Hva med å selge han?
Jeg tipper vi kan få et par slanter for han i et russisk kvinnefengsel for eksempel?

Hørte jeg 60 tusen?

Så bygger vi etparåtredve barnehager i stedet for Grand Prix….

Likhet og forskjeller

Publisert av

Vi sammenlikner. Det er det vi driver med. Vi sammenlikner godt mot vondt, søtt mot surt. Vi sammenlikner været, opplevelser, kjærester… Eller som Einstein visstnok skal ha hevdet: Alt er relativt. Men han var et rotehue, så man skal vel kanskje ikke ta det for god fisk.

For å slå et slag for lokalpatriotismen, så må jeg si at lille Sandefjord, hvor jeg altså bor, nok er en knøttliten storby. Når vi altså snakker om sammenlikninger.

I dag var jeg grytidlig oppe, og siden det var skralt med forsyninger i heimen og det er en butikk som åpner klokken 7 nullnull rett borte i gaten her, så var jeg ute i provinsen omtrent samtidig med at fuglene våkner.

Det er snodig med en by på den tiden. Det er akkurat som den våkner sakte men sikkert til liv.
Den jxxxx plageånden av et a-menneske som kjører den svære doningen som feier gatene var naturligvis i godt driv, det er svøpen med å bo i byen, men det interessante var å se hvordan det i økende grad dukket opp mennesker som, og nå gjetter jeg bare, var på vei til jobb.

Du kan nesten se på sykkelen, ryggsekken og den teite hjelmen hvor de har gått på skole og hva de jobber med. Det er mye ordensmennesker som sykler om morgenen altså.

Men det var ikke det som var poenget mitt. En by har et slags indre liv, og det ser man best om morgenen. Fra å være helt stille og søvning våkner byen ganske fort til liv. Det starter litt før 7 og bare aksellererer frem til 8 tiden, da er det full gass…

Småting blir tydelige før det braker løs. Jeg så en liten jente som hoppet tau helt alene i skolegården. 2 timer før de andre kommer… Det er mye å forstå der. Noen åpnet døren i en butikk som har vært tilstede i en drøy mannsalder. Hva nå det er.… Antagelig etter å ha ventet på lokalavisen en god stund før hun gikk hjemmefra. En syltynn sak for øvrig, knapt verd å vente på, men har man lest den hver dag i 50-60 år så er det kanskje litt annerledes… Man kan i alle fall med rimelig trygghet håpe på at datoen er riktig. Og så er det jo dødsannonsene.

Men altså, sammenlikning. For noen år siden, litt flere enn jeg liker å tenke på, så satt jeg i vinduskarmen på rom 304 på Bailies Hotel i London. Min daværende kjære kone og nåværende kjære eks-kone lå og sov i sengen. Et fortreffelig rom på et veldig hyggelig hotell for øvrig. Klokka var vel rundt 6. Og det var, rett før nevnte vinduskarmsitting, en flaske rødvin tilbake i minibaren. Som nå befant seg sammen med undertegnede i den samme vinduskarmen. Altså lutter fred og fordragelighet.

Det å se en såpass stor by som London, der bor det ca 2,5 ganger så mange mennesker som i hele vårt vidstrakte land, rundt 5 mill i indre bykjerne… Det å se at den våkner til liv på samme måte som vesle Sandefjord, det er en opplevelse. I omvendt rekkefølge i denne sammenhengen, men likevel. En sammenlikning er et sammenlikning.

Menneske oppfører seg rimelig likt uansett hvor du er på kloden. Eller hvilken klode man er på, noe som naturligvis bare blir en gjetning. Føreløbig.

Det er en liten trygghet i det. Et lite håp. Og håpet er det våkne menneskets drøm….

Bevisets Tyngde

Publisert av

Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt.

Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…

Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.

Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.

Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!

Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.

Men jeg har aldri sett en tanke…

Noen ganger er det all right…

Publisert av

Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Heldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?

.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…

.

Det skal litt avstand til for å se det store bildet.

Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…

Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.

Speilinnsikt…

Publisert av

Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

lotus11For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…