Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.
Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.
Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.
Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.
Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.
For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.
Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…
Kategoriarkiv: Poesi?
Selvanskuelse
Å misforstås, selv i beste mening
Er skadelig lik en slags pest i seg selv.
En sandbestrødd strand med sviende avgift som eneste legitime kilde til fornyelse.
Er vel omtrent det samme.
Du søker mer sand, men leter der det ikke finnes noen.
Når søket blir til krav.
Blir urimeligheten tydlig.
Kravet erkjennes som enedløst fattig.
Speilinnsikt…
Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.
Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.
Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.
Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.
Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.
For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.
Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…
Kjærlighat
En kvinne sa til en mann:
– Jeg elsker deg.
Og mannen sa:
– Om jeg er verdig din kjærlighet eller ikke, det vil mitt hjerte avgjøre.
– Elsker du meg ikke? spurte kvinnen.
Mannen betraktet henne i taushet.
Da skrek kvinnen:
– Jeg hater deg!
Og mannen sa:
– Om jeg er verdig ditt hat eller ikke, er det også opp til mitt hjerte å avgjøre.
Selvinnsikt
Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.
Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.
Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.
Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.
Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.
For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.
Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…
Utsikt til Paradiset?
Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Heldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?
.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…
.
Det skal litt avstand til for å se det store bildet.
Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…
Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.
Sterke Ting
Av de mange nådegaver som vi mennesker er utstyrt med, er det ingen som yter så mye, som er så sterke, som vår evne til å lengte.
Intet er uoppnåelig eller for fantastisk for vår lengsel…
Kjærlighetspyromanen
Enda en bro er brent, kjærlighetspyromanen, det er jeg.
Innhøstingen er over på erfaringenes åker,
lagret i rommene for det mentale, det åndelige og innenfor hjertets skjøre vegger.
Intet minne for lite, intet for stort. Noen lagret lett tilgjengelig, andre under tunge lokk.
Tilbake, den velkjente tomhetens falske trygghet.
Finner ro i tankenes vandring, til velkjente steder og til enda uoppdagede landskap, et bilde
malt med lys bakgrunn.
Relasjonens vinter, sov du lille spire.
Gi meg en vår der sjelens og hjertets investeringer kan høstes på kjærlighetens åker.
Kjærlighetspyromanen det er jeg.
-Tankens kraft, et flyktig budskap til hjertet, sitrende renner blod som en elv om våren.
-Våren, kjærlighetens budbringer
-Vennskapets bånd er skjørt som silke og sterk som den sterkeste kjetting, et ord, en
handling, et blikk, en utstrakt hånd. Gi det du kan, få det du fortjener.
– Tro, håp og kjærlighet. Et ekte menneske, et par ærlige øyne, en sjeldenhet. Vokt det med
ditt liv!
– To barnehender rundt min hals, direktelinje til mitt hjerte.
– Varm hud, trygge armer, sjelero, sinnets og hjertets paradis.
Ufattelig
Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som siden aldri skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Uten
Et liv uten kjærlighet er som en haug kald aske i peisen.
Ilden sluknet, all varme og latter borte og ikke mer lys.
