San Francisco

Jeg lurer på om de som lager medisiner er så jxxxx utspekulert som det kan virke.
Tramadol.
Jeg tar det fordi jeg har stiftet et ganske nærme bekjentskap med moder jord.
Jordkloden fortoner seg til orientering relativt tung dersom man får den midt i hodet. Med full fart.
Jeg har prøvd.
I San Francisco er det bratt. De har en slags trikk som trekkes opp og kanskje ned ved hjelp at et system av stålkabler i bakken. Sporvogner. For john-elk-iii-tram-car-on-washington-st-san-francisco-usade følger et bestemt spor. Alternativene er få.
De kalles Tram.
Jeg pleier å si at Tramadol er noe du får av legen dersom du blir overkjørt av trikken. For det gjør nok også ganske vondt. Jeg vet det selvsagt ikke, men det er en nokså kvalifisert gjetning.
Så navnet er kanskje ikke så dumt?

Det er forresten svært lite anbefalt å bli overkjørt av trikken, bare så det er sagt. På litt samme måte som det er litt dumt å stupe fra en fin båt som er litt høy dersom det er bare en meter dypt. Hjernen har ikke så godt av å få ryggraden trykt noe særlig lenger opp i seg enn den er fra naturens side. Viser det seg. Det er rart med det.

Krim

De som kjenner meg vet at jeg misliker krim-litteratur. At jeg mener det er en billig og enkel sjanger…
Jeg har blitt oppfordret til å skrive noe slikt…
Skal jeg gjøre det?
Jada luringen. Jeg vet at du vet…

Ondskap

Det er veldig godt å ikke tro på ondskap. Å kjenne i sitt hjerte at ingen virkelig besitter egenskapen av å være ond. Ondskap finnes rett og slett ikke.

Nordlendinger

Man kan si hva man vil om nordlendinger. Og det har jeg gjort mange ganger. Men det blir liksom litt ekstra når man tenker dialekt…

To nordlendinger møttes på vidda. Det viste seg at dem begge va på leit etter kona si.
– Korssen ser di kjerring ut?
– Ho e blond, slank, har pent ansikt og store brøst. Enn di då?
– Nei vi gjer fan i ho, vi leite heller etter di!

Kløe.

Det er veldig hyggelig å få kommentarer. Det å skrive på oppfordring er noe som stimulerer skrivekløen. Lite ante jeg at slike ting som dette ble lest av så mange, men det gleder meg. Det klør.

A tad

Siden jeg har kringkastet at jeg har til hensikt å trene litt mer, og siden jeg stadig blir påminnet om at jeg som man sier på brittisk er a tad for glad i rødvin, så finner jeg denne passende.
rc3b8dvinspilates

Pyser

Det dere kvinner går glipp av, er at vi menn egentlig er minst like skjøre og sårbare som dere. Mye mer faktisk.
Etter å ha vært førstehåndsvitne til 3 fødsler, hvorav 2 ganske dramatiske, er jeg 100 % overbevist om at dere er mye sterkere enn oss.
Det er forventningen om at vi skal være så store og sterke som gjør det hele så klønete. Og det er deres skyld 
Det er et ganske stort ansvar å skulle være stor og sterk når man ikke er det. Når man bare vil krølle seg sammen og grine.
Kanskje er det først når vi tør å være pyser at vi kan rette ryggen?