Har du vært så heldig at telefonen har ringt når det passer som dårligst, med tilbud om strøm til ”innkjøpspris”? Midt i middagen, rett før din favorittserie på tv eller mens du har hendene fulle av unger, bilnøkler, snakkesalige barnehageonkler osv…

Sikkert. Og jeg burde egentlig ligge veldig lavt her, som har herjet de største telemarketingbyråene i landet i flere år. Men like forbannet irriterende er det å være i andre enden av linjen til en plagsom telefonselger.

I disse dager er strømselskapene på hugget. Vinter er lik dyre strømregninger, og gribbene sirkler men de sikler etter våre strømkroner.

Det er som vanlig slik at vi forbrukere har liten eller ingen innsikt i det markedet vi er tvunget inn i. Vi kan ikke velge å ikke kjøpe strøm til våre lamper, ovner og for å kunne dusje eller bade i varmt vann. Dette er ting vi bare må kjøpe, og de som selger vet det. Veldig godt.

Vi ser på tv og lar oss forvirre av snakk om vannmagasiner som er fulle slash tomme og priser pr kilowattime, spotpris (som jeg trodde betydde at det var billig), strømeksport osv.

Det er greit nok, men vi blir ikke noe klokere av det, og det setter oss definitivt ikke istand til å beregne eller vite hvor mye strømmen koster oss.

Og det topper seg når vi får strømregningen. Det er som et annet språk. Massevis av informasjon om avgifter ditt og gebyrer datt, og ting som ser ut som en straff fordi man bruker strøm.

Sjekk denne:

Produkt Periode Forbruk Pris Mva.% Beløp eks. mva Beløp inkl. mva.
Nettleie Skagerak Nett Nettleie energi 01.10.2012 – 25.10.2012 256,00 kWh 18,13 øre/kWh 25% 37,12 kr 46,40 kr
Nettleie Skagerak Nett Nettleie fastbeløp 01.11.2012 – 01.12.2012 30 Dager 1875,00 kr/år 25% 122,95 kr 153,69 kr
Nettleie Skagerak Nett Forbruksavgift 01.10.2012 – 25.10.2012 256,00 kWh 14,24 øre/kWh 25% 29,16 kr 36,45 kr
Nettleie Skagerak Nett Avgift energifondet 01.10.2012 – 25.10.2012 256,00 kWh 1,25 øre/kWh 25% 2,56 kr 3,20 kr
Kraftsalg Fjordkraft Innkjøpspris 01.10.2012 – 25.10.2012 256,00 kWh 17,84 øre/kWh 25% 36,54 kr 45,67 kr
Kraftsalg Fjordkraft Fornybar energi 01.10.2012 – 25.10.2012 256,00 kWh 25% 3,98 kr
Kraftsalg Fjordkraft Strøm fastbeløp 01.10.2012 – 25.10.2012 24 Dager 49,00 kr/mnd 25% 31,36 kr 39,20 kr

Forbruksavgift. En avgift fordi man er en forbruker?

Fornybar energi. Er det de vindmøllene på vestlandet som tar knekken på havørn-bestanden?

Men tilbake til telefonselgerne.

Jeg ble oppringt av en av disse lurendreierne, med spørsmål om jeg var fornøyd med min strømleverandør.

Ærlighet varer visstnok lengst, så jeg sa som det var, at jeg føler meg stort sett flådd til skinnet når det er litt kjølig og regningen kommer.

Vedkommende kunne fortelle at det selskapet han representerte, som bærer det fiffige navnet ”Better Living”, kunne levere meg strøm til den nette sum av 33 øre pr kilowatt time.
Dette hørtes jo forlokkende ut, og jeg sa at jeg skulle tenke meg litt om, hvorpå han straks tilbød seg å ringe tilbake neste dag. Lutter velvillighet.

Jeg tenkte at dette må sjekkes. Så jeg ringte min nåværende leverandør. Damen i andre enden av tråden kunne fortelle at de leverte pr dags dato strøm til 30,5 øre pr kilowatt time. De opererer med halve ører må vite.

All fornuft tilsier da at det å ta bryet med å bytte leverandør ikke er meningsfylt. Noe jeg fortalte fyren fra Better Living når han ringte tilbake. Alle tre gangene.

Så begynte jeg å tenke. Hva er nå en kilowatt-time? Og hva er den egentlig kostnaden?

Det var et stykke grubleri som ikke var særlig oppløftende. Som den ovenstående strømregningen viser så er innkjøpsprisen en heller uinteressant del av det hele. Den utgjør knapt en fjerdedel av det du faktisk betaler.

Sannheten er at du betaler gradvis mer for strømmen i forhold til hvor lite du bruker. Selv om du teoretisk sett ikke bruker strøm i det hele tatt så vil regningen være på flere hundre kroner.

I klartekst så koster min strøm pr 1 november 2012 ikke mindre enn 1 krone og 29 øre pr kilowatt time. Så ikke bry deg om ”innkjøpsprisen.

Og hva betyr dette så i praksis? Hva koster det å ha på lyset? Hva koster panelovnen deg? Hva koster en dusj? Koke poteter?

Og har du for eksempel tenkt på at du bruker strøm når du trekker ned i do?

Jeg liker jo som kjent tall, og har regnet på dette. Flisespikkeri tenker du kanskje, men tenk litt på fliser når du betaler efakturaen fra strømselskapet ditt neste gang da…

Her er greia:

Har du en panelovn på 1000 watt stående på et døgn koster den deg 30 kroner og 72 øre.

Tørketrommelen din koster deg rundt regnet 3 kroner timen å bruke. En vask på 60 grader koster omtrent det samme.

En vanlig TV koster ca 60 kroner i måneden dersom den står på fra kl 18 til 24 hver dag. Og det gjør den.

En dusj på 5 minutter koster deg rundt 7 kroner, og et bad nærmere 20. Har du et boblebad av litt romslig størrelse kan det komme opp i en femtilapp pr bad. Boblene er nemlig en effektiv kjøler. For ikke å snakke om en utendørs jacussi. Da ryker kronene ut med dampen.

En trøtt lyspære på 60 watt av det gamle slaget som står ute på trammen og stort sett lyser for ingen koster deg den nette sum av 282 kroner i året med dagen pris. Pr stykk.

Og så den doen da. En vanlig do rommer ca 8-10 liter vann. Du har varme på på doen eller badet ikke sant. Det vannet som er i sisternen har som regel samme temperatur som luften på badet når du drar ned etter et besøk.
Vannet som strømmer inn etter et toalettbesøk holder en temperatur på typisk 6-7 grader. Og varmes opp av varmekabler eller en ovn til ca 20-22 grader før det igjen slippes ut og nytt kald vann kommer inn.

Uten å dra en lang tirade om kalorier og andre spissfindigheter kan vi rundt regnet si at dersom du drar ned på do 6 ganger i døgnet så drar du ned elektrisk oppvarmet vann for 350-400 kroner i året.

Takstameteret går jevn og trutt, og vi tenker ikke over det.

Men det å la seg servere tøys om fulle eller tomme magasiner, innkjøpspriser og annet fjas som ikke har noe med dine reelle kostnader å gjøre blir ganske meningsløst når man ser på realitetene.

Den såkalte ”strømprisen” utgjør for tiden lite av det du betaler. Den er rett og slett ikke særlig viktig.

Med en viss profesjonell sympati for telefonselgerne som jobber på provisjon og plager deg som best de kan, så blir det ganske tydelig at det gamle ordtaket fortsatt gjelder:

Verden vil bedras.

Verden har vasket mitt øye
Hjertet er ren som stein
Jeg har brent meg i sol fra det høye
Før jeg druknet i himmelens regn
Jeg har hvilt meg med fjellet som pute
Og hørt stjernene bed meg å snu
De så jeg var ikke i rute
Men ingen har sett meg som du

Speilet kan slett ikke tale
Speilet er løng og glass
Så jeg tømte til slutt arsenalet
Og raserte mitt eget palass
Jeg ble hersker i herskerens rike
Og den minste blant dvergene sju

Vi så at vi nesten var like
Men ingen har sett meg som du

Nå er jeg lei av teater
Med fakter og store ord
Jeg er lei av galante granater
Som blir kastet ved gjøglernes bord
Jeg har drukket av latter og glede
Jeg har luktet på smerte og gru
Og noen har sett meg til stede
Men ingen har sett meg som du

Kom la oss hvile hverandre
Nåde for gå for rett
Vi er sørgelig skjøre og tandre
Og vi ville så gjerne bli sett
Jeg har kjent meg som fanget av blikket
Blitt fortalt jeg var aftenens clue
De så meg men så meg nok ikke
For ingen har sett meg som du

Jeg trenger en tilfeldig person – ikke en kritiker.

Jeg trenger en bekjent – ikke en kritiker.

Jeg trenger en nabo – ikke en kritiker.

Jeg trenger en venn – ikke en kritiker.

Jeg trenger et søsken –ikke en kritiker.

Jeg trenger en mor – ikke en kritiker.

Jeg trenger et barn – ikke en kritiker.

Jeg trenger en kjæreste – ikke en kritiker.

Jeg er min argeste, strengeste og mest kritiske kritiker.

Jeg er mer enn nok.

By meg annet.

Eller avstå.

Jeg tror på en morgen
jeg ikke har sett,
som engang vil møte meg
uforberedt

Jeg tror på en jord hvor
en gud gikk i skjul
Og snur du fiksèrbildet
ser du en fugl

Jeg tror at min jord og
min menneskehud
er et gjemmested for
den unnselige gud

Jeg tror på en lampe
jeg tror på en ring
med makt over mange
usynlige ting

Jeg tror på en båt
over sjøen. Jeg tror
på en kjølvannsstripe
et seil og et ror

Jeg tror på en hemmelig
sødme som er
i søvn og i honning,
i hvalper og trær

Jeg tror på det land som
vårt syndefall svek.
Jeg tror på en hellig
alminnelig lek

http://www.sb.no/nyheter/mann-forsokte-a-lokke-til-seg-smagutter-1.7563787

Det virker som vi må få det nært nok før vi forstår i hvilken grad det angår oss alle. I disse dager, høsten 2012, så har det i løpet av noen få uker vært et titalls forsøk på å lokke barn og unge inn i biler. Alt fra lokking med godterier og hundevalper til direkte angrep og fysiske forsøk på kidnapping. Gud skje lov uten resultat. Så langt.

Alle skjønner at dette er fryktelig for de involverte og deres nærmeste. Vi som har unger selv kjenner at dette spenner strenger av frykt og fortvilelse. Og for en del av oss spenner det strenger som vi ikke er så stolte av kanskje, men som like fullt er der og som det vil være feil å fornekte.

Som foreldre å oppleve eller bare tenke tanken på at en fremmed person skal ta kontroll over vårt eget barn mot deres vilje og påføre dem den grenseløse frykt det er å bli ført bort fra et sted du kjenner og er trygg i og til noe som er totalt og bunnløst ukjent og redselsfullt er ikke til å holde ut. Unger helt ned i tidlig barnehagealder har (dessverre) nok bilder i hodet sitt til å skjønne og sanse hvor farlig dette er.

En slik situasjon setter enhver normalt følende person som opplever noe slikt i sin nærhet i en tilstand som er uvirkelig. For pårørende til noen som er bortført er dette katastrofe verre enn noe. For mor og far til et barn som er utsatt for noe slikt er det ingen som ikke har opplevd det som kan sette seg inn i hva dette innebærer tror jeg. Heldigvis.

Og for noen av oss, selv om vi ikke er rammet av dette selv annet enn gjennom media, så blir det å se dette på avstand starten på en ”isklump” i magen. Vi er mange, både kvinner og menn, som reagerer på ting som dette med et ønske om handling, om å ”gjøre noe”.

Når det er så mye om dette i media og kommer så nært så kjenner jeg at den siviliserte delen av meg og den delen som snakker varmt om rettsstaten osv blir litt sped i målet og ikke helt når frem…

Den mer primitive og mørke siden av personligheten våkner opp og strekker seg i rettferdig harme.

Det var poesien.

Faktum er at mange av oss får klørne ut og begynner å tenke litt annerledes om hva som er riktig og galt.

Vi som føler oss i stand til å takle en fysisk konfrontasjon kjenner på følelsen av at det plutselig observere en av disse drittsekkene i ferd med å lokke et barn inn i en bil eller på andre måter forsøke å røve dem bort, ville trigge mekanismer som ikke helt hører hjemme i dagens samfunn.

Personlig ville jeg i en slik situasjon med største fornøyelse risikert både egen sikkerhet OG en tiltale for legemsbeskadigelse dersom jeg på den måten kunne avverge at et barn ble skremt for livet eller det som verre er, og sørge for at overgriperen ble kastet i fengsel.

Og jeg er veldig sikker på at det er mange som tenker på samme måte. Veldig. Og Mange.

Vold og fysisk maktbruk er jeg ikke tilhenger av, men i denne sammenhengen er det unntakstilstand.

Jeg synes det må være enhver voksen persons plikt å være på vakt over for personer som kan mistenkes for å være overgripere og folk som plager barn. Det må være lov å bruke metoder som ellers ikke er akseptable for å stoppe dette uvesenet.

Frykten for å peke på feil person gjør oss usikre og redde, noe som gjør at vi utsetter ungene våre for fare.

Vi mennesker har instinkter, men vi lytter ikke til dem. Kanskje noen burde arrangere kurs for å finne tilbake til de egenskapene vi har for å være fare?

Det skal nok mer en tilfeldige politipatruljer til for å få lagt hånd på disse syke og nedrige individene som skaper frykt og usikkerhet.

Vi, innbyggerne og lokalbefolkningen har et ansvar. Vi KAN ikke akseptere at barn og unge ikke skal kunne ferdes trygt til og fra skole, trening, venner, kino og hva det måtte være.

Vi SKAL ikke la utrygghet være regelen.

Vi må ta affære selv. Vi må gjøre det med det samme, konsekvent og uten å bruke silkehansker. Ære være politiet, men vi er uendelig mange flere.

Oppfordring til selvtekt og lovbrudd er ikke så smart visstnok. Til og med straffbart.

Så får du veie det opp mot hvor ”smart” du synes det er at en håndfull drittsekker i uker og måneder forpester et helt land gjennom media og skremmer vettet av ungene våre…

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10045539

Noe så arrogant, avskyelig og gjennomsiktig er det lenge siden jeg har sett. Enten er det elendig håndtverk og en monumental demonstrasjon av manglende respekt og rett og slett er tilsiktet at det skal se opplagt ut.

Selv med bare et ørlite snev av konspirasjonsteoritendenser så lukter dette svidd knekk lange veier.

Jeg nekter å tro at dette er godkjent på toppen. Mulig det er håpet som snakker, men jeg klamrer meg til forestillingen om at president Obama ikke er en så simpel sjel at han vil dette eller er så naiv at han ikke ser konsekvensene.

En tynnere unnskyldning for å sende sin arbeidsløse krigsmaskin inn i dette betente området skal man lete grundig etter. Her bør det antagelig lukes blant offiserer som driver på egenhånd.

Og det som er så overtydlig og som gjentar seg gang på gang på gang, er at den eneste imperialist-staten som er igjen KUN gidder å finne frem krutthornet dersom det er olje å hente.

Som gammel kriger er det slett ikke første gang jeg er flau og skamfull over å kjempe på en side med tvilsomme motiver.

Dette har for lengst passert stadiet for tvilsomme motiver.

For første gang er jeg sterkt i tvil om hvilken side jeg ville ha kjempet på…

En så godt som nyfødt nasjon, knapt 400 år gammel og fortsatt på mange måter primitiv, skalter og valter med folkeslag og nasjoner som gikk til bønn og hadde avanserte samfunn for nesten 3000 år siden.

Motbydelig, skremmende og et eksempel på at makt korrumperer.

Nå er det viktigere enn noensinne å forsøke å forstå de reaksjonene som kommer til uttrykk og som media mesker seg i og ynder å vise på tv.

Husk at vi aldri blir vist den råttenskapen som imperialistene utfører og som er LANGT verre og mye større enn sinte og undertrykte mennesker med ære og samvittighet og pinner og steiner noen gang kan beskyldes for.

Vi bør alle gremmes på USA`s vegne, og snu ryggen til ethvert spørsmål om bistand til deres systematiske overgrep.

Den eneste handlingen som kan få dette til å opphøre med øyeblikkelig virkning, som kan spare tusenvis av menneskers liv og hindre nød og elendighet, vet du hva det er?

Det er å bringe den personen, den ENE personen som er gjenstand for raseriet, nemlig regissøren og produsenten av den filmen som er opphavet til denne eksplosjonen av rettferdig harme, til en domstol.

Ikke vår. Deres domstol.

Det eneste riktige ville være å fysisk gi dem mannen I DAG, fredag 14. september 2012, rett etter fredagsbønnen, og la den utøve SIN form for rettergang.

Barbarisk sier du?

Motspørsmål:

Hvor barbarisk er det å ofre sin egen ambassadør og hans familie og uskyldige mennesker for å få en unnskyldning til å sende krigsskip til Libya og Egypts strender?

Hvor barbarisk og usselt er det å sitte rolig å se på at et lands og en hel regions befolkning dreper hverandre, og når de er tilstrekkelig svekket rykke inn med enorme maskiner og styrker for å overta kontrollen?

At dobbelmoral er det mest markante trekk hos denne selvutnevnte «verden beste nasjon» er slått fast og noe alle er enige om. Og det ser ut til at de trives med dette og ser på det som en del av eget verdigrunnlag.

Samvittighet ser ut til å ha blitt bare et ord.

Jeg er overbevist om at denne oppførselen vil straffe seg. Hardt. Og snart.

Med et så visste jeg
at jeg bare hadde lånt
en dag av ditt liv
en dag
da du gav meg duftende fioler
og fulgte meg i skumringen
For fra nattens
dunkle slør
og stjernebestrødde hav
fulgte dag
og øyeblikkets sannhet
så sviende og klar
Da ga jeg deg tilbake
dine duftene fioler
uten bitterhet og hat
og uten bønn
i mine øyne
ba jeg deg gå
tilbake
til din egen nye dag….

Hmm. La oss gjøre et lite tanke-eksperiment slash sannsynlighetsanalyse. Hvis du bodde på en fjern planet, og hadde teknologi til å reise til andre solsystem og planeter, ville du valgt Jorden? Og hvis du valgte Jorden, ville førstevalget for landingsplass da være Hessdalen (Hæssdarn) midt i skauen i Trøndelag?
Og dersom den nå ble slik at du tilfeldigvis ved et uhell landet der første gangen, er det da sannsynlig at du ville gjort det igjen?
Ja, jeg bare spør altså…

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8307966

Jeg er først i køen når det gjelder å omfavne ny teknologi, og gammel også, for den saks skyld. Og jeg er over middels interessert i vitenskap som har med tid og rom å gjøre.
I tillegg til en tendens til å være litt mindre skeptisk overfor UFOer enn kvaliteten på tomatene på ICA, så skulle man tro at summen ble en kjempenerd hvis heftigste filmopplevelse var Star Wars.
Det helt siste stemmer faktisk, men la nå det ligge.

Selv med den beste vilje og et åpent sinn er det nødvendig å se på realitetene. Vi er mange som drømmer om at vi en dag skal få besøk av andre sivilisasjoner fra andre solsystem.

Det er empirisk sett svært sannsynlig at vi i dag vet lite eller ingenting om det som i fremtiden vil være drivkraften i maskinerier, energiproduksjon og utstyr for fremdrift av smått og stort.
At vi har en idè om hva det kan tenkes å bli er en trøstende tanke. Vi tenker oss kald fusjon, biogeneratorer, maskiner som går på vann og andre mer eller mindre vitenskapelig baserte ting.

Når det gjelder å vurdere muligheter for det ene eller det andre uansett område av vitenskapen, uansett fagområde og i enhver situasjon vi står overfor, så har vi det samme verktøyet. Dette verktøyet er det eneste vi har. Vår erfarte og akkumulerte kunnskap.

Vi har ikke noe valg enn å bruke det vi vet akkurat nå til å se på et fenomen uansett beskaffenhet.

Selv ”trekies” (du vet det hvis du er en) må innrømme dette. Men håpet og gleden ligger selvsagt i den opplagte ting at de som evt besøker oss fra et annet stjernesystem har annen teknologi enn oss, og at vi dermed likevel kan kose oss med tanken på at vi blir besøkt stadig vekk.

Det vi vet, sånn omtrentlig, om det å ta seg frem over store avstander gjør det vrient å se for seg at noen har tatt turen til vår avsidesliggende krok av universet.

Vi, menneskene, har hittil prestert å lage diverse maskiner og farkoster som stadig går fortere. For å hoppe til den raskeste varianten så er det romsonder som vi har sendt ut for å utforske nabolaget.

Voyager 2, som ble sendt opp så tidlig som i 1977, er en av få sonder som det har latt seg gjøre å måle hastigheten på. Ved hjelp av slyngkraft, altså det å benytte andre himmellegemers tiltrekningskraft, og det å avfyre en såkalt apogèe kick motor, så har Voyager oppnådd en hastighet på 17.4 kilometer pr. sekund, eller 62 640 kilometer i timen.

Denne motoren er noe så lite spennende som tre små tanker med kjemikalier som sprøytes samtidig ut ved høyt trykk og antennes. Den brenner i noen får sekunder og så er den brukt opp… Men det vesle dyttet dette gir, sammen med tyngdekraften sonden påvirkes av gir en akselerasjon som bare fortsetter. Det er ingenting (nesten) i omgivelsene som kan bremse sonden, og det lille sparket er nok til å oppnå denne for oss høye hastigheten.
For å sette det i perspektiv ville det ta ca 2 sekunder å tilbakelegge avstanden mellom Oslo og Trondheim. Eller rundt et halv sekund å fullføre Birken.

Men akk, det monner lite. Så sørgelig lite.

Astronomer er ganske enige om at den nærmeste stjernen med ihvertfall et snev av mulighet for planeter med vilkår for liv er Alpha Centauri. Vi bruker den for enkelhets skyld.
Hvis vi tenker oss av vi klarer å oppnå Voyagers hastighet med en bemannet farkost, ren hypotese altså, så vil turen ta ca 10 000 år.

Veldig lenge å reise. Hvis du for eksempel leser en god bok i uken så vil du trenge 520 000 bøker på en slik reise. Du vil trenger ca 7 millioner liter vann og 36 500 tonn med mat.

Konklusjonen er grei å trekke. Vi har rett og slett ikke peiling på hva vi må gjøre for å reise særlig lenger enn til månen. Det er bare å innse. I mellomtiden kan vi kose oss med underlige tildragelser av ymse slag, område 51 (hvor jeg faktisk har vært), Gry Jannicke Jarlum og altså Hessdalen og lysfenomener.

Jo mer vi vet, jo sterkere blir vitenskapen om hvor lite vi vet.

Det er utrolig flott og tilfredsstillende å leve i en tid som denne, hvor vi har sett at det vi vet på et tidspunkt, det vi ser på som ren fantasi, og det som viser seg å bli en realitet smelter sammen til en herlig røre.

For noen av oss er det beste eksempelet på at science fiction blir til bare science at det allerede i den første episoden av Star Trek ble presentert en ”personlig kommunikator”, en brosje man hadde på uniformen, og hvor man kunne (utrolig nok) snakke med en annen person på et helt annet sted uten ledning mellom bare ved å trykke på en knapp.

Ikke så sensasjonelt i dag kanskje…

Det å være åpen for at ting kan endre seg og at det vi ser på som tull og fantasi i dag faktisk kan bli virkelighet fortere enn vi aner, virker som en lur holdning.

Og vi må for all del ikke glemme at det kun er relativt kort tid siden alle og enhver ”visste” at jorden var flat som en pannekake og at du kunne seile over kanten dersom du ikke passet deg.

Vi ser på det som sneversynt. Lite gjennomtenkt og latterlig. Men den gangen var det fakta som alle var enige om. De som ikke var enig ble ledd av og sett på som tullinger, og sågar rettsforfulgt dersom de ikke lot være å kringkaste sine meninger.

Vi trekker kanskje på smilebåndet av de som ligger i gapahuk i Hessdalen med kikkert og videokamera.

Personlig dropper jeg det hånlige smilet og venter i spenning på neste fly-by.

Enda et jævla OL. Beklager ordbruken altså, men det er vel ikke mulig å bruke for sterke verb på noe så til de grader idiotisk som dette.

Denne gangen har de effektivt klar å skjule hva den egentlige prislappen er, men det er lekket at ”sprekket” er 66 milliarder kroner. Altså det kostet MER enn man hadde tenkt seg! 66 000 000 000.

Det er ikke verd tiden det tar å skrive hvor inn i helsike dumt dette er, men jeg kan ikke la det være.

Hvis vi tar for oss det som dette idiotiet ”sprakk” med og ser på hva det kunne blitt brukt til av annet en fjas og tant, så bli dette idiotiet mer synlig.

For 66 milliarder kroner kunne vi utryddet malaria. Ca 4-5 ganger. Vi kunne sørget for at de mer enn 3 millioner barna som dør hvert år som følge av dårlig drikkevann overlevde.

Vi kunne ha skaffet ALLE flyktningeleirer OVERALT nok mat og vann.

Og vi ville etter dette har rikelig med penger igjen til å fortsette å gjøre det i mer enn 10 år!!!

At velfødde og overpriviligerte mennesker klarer å ikke gremme seg syke når de vet dette samtidig som de kjøper billetter, er med å arrangere eller nyter dette via tv-skjermen er motbydelig og brekningsfremkallende.

London-Ol er det mest ekstreme eksempel på manglende solidaritet og mangel på medmenneskelighet som noen gang har vær demonstrert.

Det er i følge BBC 62 000 soldater i arbeid bare pga sikkerhets-uro under lekene, for det er lek det er. Sikkerheten alene koster ca 9 milliarder kroner. Det er omtrent det det koster å bygge 2-3 enorme sykehus som kan hjelpe en befolkning på mer enn det bor i Botswana, i Sudan eller Etiopia.

Hvis du ikke bli kvalm av dette er du enten fryktelig ufølsom eller stokk dum. Velg selv.

Og kos deg med noe overdådig når du benker deg foran Tv-en for å se overpriviligerte mennesker konkurrere i en totalt meningsløs sport, mens barn dør av sult.

Vel bekomme.

Den sterkeste konflikten. Kanskje bildet på klisjeen ”hjertesorg”.

Å elske noen man ikke liker. Ha stor, nesten uendelig kjærlighet og samtidig gang på gang få bekreftet at personen du elsker fungerer etter et system du forstår, men er som du er veldig uenig i. Mangel på verdier du setter høyt.

Det å stole på eget verdigrunnlag er en viktig ting for oss.

Det å betrakte alle andre verdigrunnlag enn ens eget som mindreverdig og feilaktig er en egenskap som er lite smigrende.

Det er den slags egenskaper som fører til konflikt, uvennskap og destruksjon.

At noen velger å fastholde disse egenskapene av en negativ selvforsterkende og tilsynelatende selvbeskyttende årsak er umulig å forholde seg til når kjærlighet og toleranse er det en selv setter høyest.

Bortsett fra Gud Universum er det ingen som har noen som helst rett til å dømme noen som helst for noe som helst.

Det å sette seg ut over dette faktum er et overgrep på selve livet, motbydelig og en gudefornærmelse. For noen blir det å heve seg over andre selve drivkraften.

Ethvert menneske er født med en sjel, og det kan ikke forlanges av noen at den skal endres eller forandres for å tilpasse seg en annens sjel.

Tvinges man, vil det oppstå et mørke som aldri vil bli opplyst.

Den som vinner på et slikt grunnlag vil alltid tape. Alltid.

Det ligger til grunn i selve skaperverket at positivitet seirer over negativitet.

Ondskap er en puslete og svak energi i forhold til kjærlighet. Likevel roter vi det til og blander alle mulige ingredienser inn i vår kjærlighet.

Det å elske og tape er det ultimate nederlag tror jeg.

Det virker veldig lite trolig at det og elske og vinne vil skje uten at noen vil et under.

For det skjer ingen under uten at noen vil det.

Hvorfor skulle det da være et under?