Point of No Return er det noe som heter. Og noen ganger er det en veldig bokstavelig beskrivelse av et stadium av et hendelsesforløp.
Nord-Korea har fuelet opp raketten de vil skyte opp på søndag. De vil si at de har fylt tankene med Hydrazin og Nitrogentetraoksid.
Dersom du velger å fylle opp en kjemperakett med drivstoff, så er nok dette et slikt øyeblikk.
En blanding av Hydrazin og Nitrogentetraoksid er på ingen måte noe som kan tappes av igjen dersom man finner det nødvendig å ikke skyte opp raketten.
Dette stoffet er fantastisk energirikt og potent, og bare det å nyse i nærheten av et skilt med navnet på er en skikkelig risikosport.
Litt mer seriøs sagt er det noe av det aller mest kritiske stoffet som finnes. Det er knapt nok mulig å håndtere det under de aller mest ekstreme sikkerhetsforhold. Det er kun to mulige alternativer etter at en slik rakett er fylt med dette drivstoffet:
1. Det brennes opp ved å avfyre raketten på ”normal” måte.
2. Det blir stående i tankene til det tærer hull etter relativt kort tid og eksploderer i et ufattelig inferno.

Drivstoffet i en interkontinental rakett kan være opp mot 90 % av vekten ved oppskytning.
Uten at det er mulig å sjekke det så er det sannsynlig at denne raketten er i Saturn-klassen.
Den er skikkelig diger, og en veldig god grunn til å tenke at dette ikke er bra.
Det er lett å spå som sagt.

Bare ikke i fremtiden.
Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.
Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.
Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.
Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.
En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.
Nærmere bestemt 15.4.
Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?
Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.
Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.
Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.
Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.
Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…
Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.
Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…
Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…
For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.
At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.
Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.
Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.
Og så har vi det gående…
Om det er en dyster spådom? Absolutt.
Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.
Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?
Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.
Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.
Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.
Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.
Og definitivt ikke med begge på en gang!
Begge disse landene har i mer enn et århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.
Nå er den her.
Så lykke til på søndag Nord-Korea…

(legg merke til dagens dato)

Det er lett å spå. Bare ikke i fremtiden.

Jeg vet ikke hvem som sa det først, men er rimelig sikker på at det ikke var meg.

Det å varsle død og fordervelse er slett ikke nytt. Og motivene varierer. Som oftest virker det som om det er religiøst motivert, men i det siste synes jeg det er mer og mer tydelig at det å forsøke å forutse katastrofer og den slags har tatt en litt annen retning.

Internett har skylda som vanlig. Diverse fora har fått en kanal som er diger og bunnløs, og mennesker som har et behov for fundamentale forandringer i eget liv har funnet en måte å få utløp for dette gjennom mange og forskjellige retninger. Fellesnevneren er at det meste ser ut til å gå lukt til helvete.

Noen er veldig konkrete og setter klare merker i almanakken for når ting skal skje. Om det er basert på Von Dânikens mange bøker, Nostradamus nedtegnelser eller Maya-kalenderens brå slutt i inneværende år så har de fleste noe felles; Det er i liten grad tuftet på presise fakta eller nøyaktig informasjon. Men galt går det alltid.

En ganske annen ting, men med det likhetstegn at det potensielt er årsak til massiv elendighet er ting som skjer nå om dagen, i april 2012 altså.

Nærmere bestemt 15.4.

Hva er dette tenker du sikkert. Enda en tulling som skal komme dragendes med en dommedags-profeti?

Nei. Men for nøyaktig 100 år siden denne dagen ble grunnleggeren av det nåværende regimet i Nord-Korea født. Kim Il-sung.

Og la meg si at jeg ikke er uten beundring. Du skal ha et rikelig utstyrt sett av evner for å få til det denne karen og hans kumpaner fikk til.

Dette merkelige og lukkede landet, som ikke har stort mer enn (antagelig) 23 millioner mennesker, har en kultur for heltedyrkelse som er helt vannvittig og uten sidestykke. Det å lese litt om hvor enorm makt ganske få mennesker har i dette landet er skremmende. Og mindre skremmende blir det vel ikke når det står å lese at denne atom-makten har fått en ny leder som er 28 år (antagelig) og har rykte på seg for å være en sjarlatan og en bortskjemt og tankeløs bølle.

Landets styre har bebudet at de vil sende opp en rakett på Kim Il-sung`s fødedag. Ingen hvilkensomhelst rakett, men en skikkelig diger en. Motivasjonen er visstnok at den skal sette en observasjonssatelitt i bane, og samtidig være en hyllest til den store LandsFaderen.

Disse menneskene tar sine hyllester på største alvor, ingen tvil om det. Og denne er vel større enn de fleste. Bortsett fra når noen dør da, det er alltid svære greier. Se for deg 23 millioner gråtekoner…

Denne raketten er i en klasse som grenser til interkontinental rekkevidde. Siden de ikke slipper noen innpå seg er det ikke godt å vite, men at både USA, Japan og Kina er blitt skvetne og skuddredde tyder vel på at dette ikke er noe nyttårsfyrverkeri akkurat.

Så var det denne spådommen da:
At USA bråker og smeller med dørene er jo ikke nytt da. Det er vel snart de eneste smellene de har råd til…

Men at Japanske myndigheter har gitt klinkende klar beskjed om at dersom denne raketten kommer så mye som i nærheten av Japansk territorium så blåser de den ut av himmelen med det samme, ja se det er en ganske annen og mer troverdig sak. Japan har har historisk aldri raslet med en sabel uten at blod har dryppet…

For de som ikke har giddet å følge med så er det slik at Japan i mange år har hatt det USA gnåler om i tide og utide og har våte drømmer om: Et vel fungerende rakett-skjold.

At også Kina har gitt klar beskjed om at dette er uakseptabelt gjør ikke saken mindre alvorlig. Ingen vet sikkert hva disse utrolig kløktige og flittige menneskene har i ermet i en spent situasjon, og jeg er rimelig sikker på at ingen på feil side av streken har særlig lyst til å finne det ut heller… At de har en hær som teller mer enn 4 ganger Nord-Koreas samlede befolkning er vel ikke med på å dempe inntrykket.

Men altså: Alt tyder på at Nord-Korea tenner lunten til sin rakett rett over klokka 0200 søndag morgen, at Japan skyter den i fillebiter og at Koreanerne blir så forbannet at de velger å sende et par-tre andre raketter med en noe mer presis adresse.

Kineserne blir irritert og ser sitt snitt til å sette sluttstrek for en gammel feide.

Og så har vi det gående…

Om det er en dyster spådom? Absolutt.

Men dersom man gir seg til å fortelle om noe viktig på en dyster måte er det ingen som gidder å høre.

Hvis ting skal gå riktig galt så blir det ikke noe bedre av å miste humoren lenge i forveien, gjør det vel?

Vi som sitter trygt her oppe langt mot nord har som vanlig lite å frykte. Med mindre røyken blåser vår vei da. Da får du støvmasker delt ut i boder på den lokale skolegården og beskjed om at apoteket er tom for jod-tabeletter, så er alt i orden.

Når det gjelder Nord-Korea så tror jeg at de vil finne at tradisjonen med det å være stor i kjeften er noe de burde ha holdt seg til.

Det kan være at det er stas å vise muskler og ”feire” litt på en merkedag. Men sender de denne i en retning som avviker selv det minste fra dønn rett opp, så har de lagt Det Store Egget.

Hvorfor? Veldig enkelt. Du kødder bare ikke med verken Kina eller Japan når det kommer til våpen eller teknologi. Og særlig ikke når det gjelder denne kombinasjonen godt blandet med en solid porsjon god gammeldags ære. Det er noe de kan mye om.

Og definitivt ikke med begge på en gang!

Begge disse landene har i mer enn et  århundre hungret etter en halv sjanse til å gi disse skrullete bandittene en solid lærepenge.

Nå er den her.

Så lykke til på søndag Nord-Korea…

Flaks blir stor sett betraktet som noe tilfeldig. Antagelig fordi de fleste av oss opplever flaks ganske sporadisk og sjelden. Hvis i det hele tatt. Noen har sågar gått så langt som å bestemme seg for at de ikke har flaks, og sier det til andre så snart en mulighet byr seg. Jeg ville ikke bli forundret om det er nettopp denne siste gruppen som mest sjelden har det. Flaks mener jeg. Jeg tror flaks rett og slett er en personlig egenskap.

Det er sjelden å høre noe mene noe særlig om flaks. Bortsett fra i setninger ladet av misunnelse eller lettelse.

Jeg mener noe om flaks. Og har snart et halvt århundre med erfaring til å bygge opp under meningene. Og jeg har hatt flaks som er tilstede og kan fortelle om det. Eller?

Flaks er ikke noe man har eller ikke. Eller kan skaffe seg. Man kan ønske seg det, og det er et skritt i riktig retning.

Jeg tror, og er ganske overbevist basert på erfaring, at flaks er en måte å tenke på, en måte å betrakte verden på. I min vesle verden er det å ha flaks knyttet til positivt fokus, positiv innstilling og positive tanker. Og ikke minst; takknemlighet. Det med takknemlighet fører oss ut på ganske andre vidder enn det som er tema her, så det blir bare nevnt i forbifarten. Men tenk litt over akkurat det…

Jeg husker veldig langt tilbake i livet. Det er en bra ting synes jeg. Og det å legge merke til ting, kanskje småting, som endrer retning på hvordan man opplever og tenker, det å kjenne igjen de definerende øyeblikkene, det er en gave. Alle har det antagelig, men det å se på det som en gave gjør det litt mer høytidelig og, ja nettopp, positivt.

Jeg kan huske at jeg som 3-4 åring falt ned fra låvebrua hjemme på gården. Jeg slo meg skikkelig, og hadde veldig vondt i skulderen en lang stund.

Rett ved siden av der jeg landet etter et luftig svev på et par-tre meter sto det en gammel rusten harv eller noe slikt, med tagger og skarpe dingser både her og der.

Jeg husker klart og tydelig at jeg tenkte men jeg gråt og ropte på mamma; ”nå hadde jeg flaks”.
Klart jeg hadde flaks! Hadde jeg falt ned bare en halvmeter lenger bort hadde jeg antagelig skadet meg stygt. Jeg havnet på legevakten med mistanke om brudd riktignok, men hadde nok havnet på systuen i stedet dersom jeg hadde falt ned i harven (eller hva det nå var).

Det var antagelig da jeg skjønte hva flaks var. Flaks er en måte å tenke på.

Det er en stund siden jeg var 3. Men sett med dagens øyne og med blikket vendt bakover har jeg hatt utrolig mye flaks. Og blir stadig mer overbevist om at min ”flaks” er et resultat av et positivt grunnsyn og en meget sterk tro på at positivitet løser det meste.

Å ramse opp all flaksen jeg har hatt ville tatt evigheter, så det er flaks for den som måtte gidde å lese dette at jeg ikke gjør det.

Men jeg kan ta et par veldig ferske eksempler. I skrivende stund innenfor 48 timer faktisk, og grunnen til at denne lille anekdoten i det hele tatt er kommet i stand.
I går skulle jeg i en forretning for å kjøpe noe jeg virkelig trengte. Dette noe kostet litt så jeg tok ut en 4-sifret sum (omtrent så liten som en 4-sifret sum kan bli…) i en minibank på min vandring til den aktuelle butikken.

Jeg er ikke eier av noen lommebok, men har i årevis benyttet bukselommene til oppbevaring av penger. Sedler i høyre lomme, mynt i venstre. Et utmerket system. Stort sett… Jeg puttet dermed automatisk seddelbunken i høyre lomme, og gikk videre.

Nå ville det seg slik at jeg akkurat denne dagen hadde på et par jeans jeg sjelden bruker. Og jeg skulle etter hvert bli klar over hvorfor.

Denne buksen hadde nemlig et digert hull i høyre lomme. Det er nok mer presist å si at bunnen av lommen ikke var der.

Jeg gikk videre mot målet for ærendet jeg hadde, og ante fred og ingen fare.

Vel fremme i butikken, og godt fornøyd med servicen betjeningen hadde utvist skulle jeg betale. Kontant. Som alltid griper jeg i høyre lomme for å finne sedlene jeg jo visste jeg hadde der. Og fant naturligvis ingenting.

Har du kjent på følelsen av å miste kontanter? Ikke bra. Og følelsen av tap øker ikke bare proporsjonalt med beløpet, det øker eksponesiellt dersom det dreier seg om beløp over en viss størrelse. I hvert fall for meg.

Slukøret måtte jeg med bøyet hode forsøke å på en kort og konsis måte å forklare situasjonen for ekspeditrisen. Uten å vente på noe reaksjon snudde jeg og forlot lokalet. Min første innskytelse etter å ha svelget den verste skammen var å gå tilbake i mine egne fotspor (ikke lett en solfylt vårdag på et asfaltert og aldeles tørt fortau).

Som sagt så gjort. Irritasjonen steg mens jeg gikk, og jeg overså en litt kriblende følelse nede på leggen. Den ble imidlertid etter hvert mer tydelig, og den automatiske handlingen det var å stoppe for å klø seg på leggen avslørte det som jeg ser på som ren flaks:

Pengesedlene hadde glidd ut av lommen, nedover benet og lagt seg til rette i en liten fold i buksebenet. Kjempeflaks!

Det som gikk opp for meg etter å ha gledet meg en stund var at jeg ikke et øyeblikk hadde tenkt at ”dette var uflaks”.

Episoden virker som en filleting, men jeg synes den illustrerer hvordan det går an å justere opplevelsene vi har av flaks eller ikke, hell og uhell, skjebne og hva du vil kalle det etter det som faktisk skjer oss.

Jeg hadde flaks den dagen. Det at jeg tok på meg feil bukse, rotet bort penger jeg ikke har anledning til å unnvære, dummet meg ut i plenum og gremmet meg i flere minutter overskygges totalt av gleden ved å finne at tapet var reversert.

På samme måte som jeg hadde flaks da jeg ikke havnet på trynet i en harv da jeg var liten.

DET er flaks i praksis.
Og selv om det er en helt annen historie…
Mon tro om ikke alt dette andre, det som ikke sorteres under flaks, men uflaks, rett og slett er et resultat av våre egne valg…

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10079060

Nå har forsvaret gått over grensen altså. Jeg har hørt historier der F-16 har fløyet over fiskerbåter så de er blitt delt i to, og over Moskusflokker der flere har falt omkull av bare skrekk og gru, men dette tar prisen. Her sitter en finnmarking og halvsover i sofaen sin og aner fred og ingen fare på morgenkvisten når luftforsvaret dundrer rett over huset (jordgammen?) hans. De sneier pipen på taket med en margin på snaue 32 000 fot, hvorpå fyren bråvåkner og mister en flaske konjakk i dørken, samt at diverse skaffetøy blir knust, en blomstervase faller ned og et bilde løsner fra veggen. Det blir hyling og tenners gnissel, sannsynligvis mest på grunn av konjakken, og selvfølgelig blir dette en sak for media…

Heldigvis innser luftforsvaret, representert ved Oberstløytnant John Espen Lien, det grusomme i affæren, og tilbyr en rundhåndet kompensasjon for skader ulykken har medført for Finnmarkingen. Dog begrenset oppad til prisene i Vinmonopolets standardutvalg. Men til gjengjeld ser det ut til at han kan velge fritt blant krystallkolleksjonen til Europris.
Det ryktes at bildet som er falt ned er det uerstattelige og viden kjente kunstverket Elg i Solnedgang. Dette får han nok ikke noe for. Det er jo uerstattelig.

Nei, nå må forsvaret skjerpe inn rutinene. Det får da være grenser til måte på.

Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Fastlegeordningen er flotte greier altså. Ikke bare har du din ”egen” lege liksom. Men du betaler gladelig litt mer enn før fordi denne legen er ”din” ikke sant. Eller?
Og så fint som det fungerer da. Særlig nå i sesongen. Her en dag måtte jeg bare vente i snaue 18 minutter for å få snakke med… nei, ikke legen naturligvis, bare en sakesløs forværelsedame, sentralbordterapeut eller hva nå pokker de heter for tiden. Se video for dokumentasjon.

[youtube]hRBkYexM8D4[/youtube]

Og etter 18 minutter kunne vedkommende som betjente telefonen fortelle at det var litt over 3 ukers ventetid på et legebesøk, uansett om du hoster til bronkiene henger som vrengte baklommer ut av trynet ditt.
3 uker? Da er jeg da for pokker frisk igjen! Hva driver disse menneskene med? Hvem er det som få innvilget audiens mens de er relativt skrøpelige og ikke en uke etter at det har gått over? Er det en VIP-ordning jeg har gått glipp av eller hva?
Det er mulig jeg har misforstått dette med fastleger og for den sakens skyld andre leger.
Men jeg har altså gått rundt som et naut i den tro at det var meningen at du skulle kunne gå til doktoren når du var syk. Lullet meg inn i forestillingen om at det var det som var meningen med å ha en lege. Fastlege.
Så feil går det an å ta altså…
Men det er noe hos min lege som heter å komme inn på ØH. Øyeblikkelig Hjelp. Da skjer det ting ser du.
Men minimums-kriteriene er at du møter opp personlig med ditt eget avsagde hode i en Rimi-pose, har kolera, dysenteri, malaria og helst et snev av pest.

Nei, det er mye bedre å være rik og frisk enn syk og fattig.

Noen ganger er det utrolig godt å være EU-motstander. Vi trenger ikke en gang å si noe for at våre argumenter blir understreket med doble linjer og med fete typer i media.
Og det gang på gang, og stadig oftere.
At Hellas er konkurs (teknisk konkurs i over et år) på en monetær måte er bare en av de tingene eksperter har spådd i årevis.
Symptom.
At raset starter der er ingen overraskelse. Det er lett å bli flåsete i denne sammenhengen, men det er slik at ingen røyk uten ild dessverre også gjelder for store økonomier.
La oss se det i øynene: Holdninger som at det å få kjeft av sjefen for ikke å gjøre jobben din automatisk fører til en fagforeningskonflikt er helt naturlig og skjer hele tiden.
Funksjonærer og arbeidere har et system for beskyttelse som nærmest gjør det umulig å sparke noen.
Staten forventes å ta regningen for alt som går galt, og den måten dette trumfes gjennom på er å streike. Streike, streike streike.
Eksempel: Et skipsverft, Bolton Marine, hvor streiking forsinket leveransen av en tankbåt med nesten to år. Bestilleren ble til slutt dritt lei, og fikk rettens medhold i at kontrakten kunne annulleres.
I dag er resultatet at ca 3000 familier går på sosialen for å hente matkuponger. Dette er bare et av utallige eksempler. Tusenvis på tusenvis dessverre. De streiket seg til elendighet.
Hva med å ta imot ordre fra folk som vet mer enn deg, hva med å gjøre det du skal og er trent til, hva med å slite litt, bli litt møkkete på fingra men kunne gå hjem til kone og barn og gi dem et anstendig liv? Hva med det? Er det galt? Er det undertrykkende? Er det feil? Er det de som ikke er eslet til å drive egen virksomhet bør se på som maksimal utnyttelse av sitt potensiale? Hvis du ikke kan finne på noe sjøl, så hør for pokker etter.
Er det virkelig så galt? ER det feil?
NEI!
Det er RIKTIG.
Fagforeninger verden over har ødelagt utrolig mange familier, utrolig mange arbeidsplasser og utrolig mange gode ideer, firmaer som kunne skapt mange arbeidsplasser og ønsker om å skape.
Død, ufred, menneskelig lidelse og dårlige oppvekstvilkår for mange barn er et direkte resultat av det å ”stå på krava”.
Ja, det er viktig å ha medbestemmelsesrett.
Ja, miljøhensyn er kjempeviktige.
Ja, det skal være lik lønn for likt arbeid.
Ja. Kvinner og menn skal ha like vilkår i arbeidslivet.
Ja, deler av overskuddet skal gå til velferdstiltak for de som skaper verdiene.
MEN.
Skal alt dette bli så viktig at det ikke går an å drive en fabrikk, en bedrift, eller gjennomføre en vanskelig finansiell fase i en bedrifts liv.
Hvis du svarer ja på det, så svarer du ja til arbeidsledighet, sosiale problemer, misbruk av alkohol og narkotika og alt det fører med seg, kriminalitet og ungdomsproblemer. Kort sagt elendighet. Bunnløs og utrøstelig elendighet.
Konklusjonen på dette er like brutal som den er enkel og lokal, lokalt som i Norge, som er lokalt dersom vi ser på resten av verden.
Hvem som kom opp med ideen om EU vet jeg ikke. Og i disse dager tenker jeg at vedkommende velger å holde en lav profil, kanskje vurdere å ta med seg en spade og gå en lang tur i skogen…
Kalde fakta er ofte nettopp det: Kalde. Det at de er kalde ser ut til å medføre at noen ikler seg ørevarmere, hansker for å slippe å ta i det, og innimellom skylapper for å bevare sitt eget fokus ved å snu seg bort.
Men det som er en utrolig fremgang for intelligens, fremsynthet og sunt bondevett, som vi ikke skal undervurdere, er at det har blitt en sprekk i den akademiske boblen som forestillingen om en europeisk union utvilsomt er. Akademisk ønskedrøm. Og da blir det praktiske plutselig tilstede.
Tenker du akademisk når du henter ungene i barnehagen? Nei. Tenker du akademisk når du må ringe banken og be om utsettelse? Nei. Tenker du akademisk, selv om du er professor på Blindern, når bilen din har blitt tauet bort når du er i butikken for å kjøpe mat til din familie?
Jeg og mange med meg jubler over dette. Endelig blir det ført bevis for at mennesker vi ser opp til og stoler på faktisk tør å vise at de har skjønt det åpenbare.
Ikke bare er det en stopper for automatisk aksept av de mange dustete forordningene EU har fått istand, det er et skritt nærmere å få tilbake kontrollen over vårt eget land.
Listen over argumenter for at det er en lur ting å gjøre er svært lang. Jeg har lyst til å nevne 3 av dem. Og oppfordrer til å tygge litt på dem og kjenne hvordan de smaker…
La meg si med det samme at jeg er 100% for kulturelt og etnisk mangfold av alle slag, og ser ikke det i noe motforhold til å være glad i eget land og ønske å beskytte meg selv og mine landsmenn, uansett farge og fasong.
Så hvorfor er dette som har skjedd den siste tiden viktig for vår nasjon? Og jeg tar da høyde for at dette er første skritt til å bryte ut av Schengen-avtalene, bryte EØS-samarbeidet og stå utenfor med alt hva det innebærer.
1.
Det første og viktigste punktet, og som egentlig gjør de andre punktene litt overflødig, er at det aldri noensinne i menneskenes historie, på noe sted eller til noen tid, har eksistert en union som ikke har endt med fiendtlighet, strid og menneskelig lidelse. Ikke EN ENESTE!
Samtlige unioner har endt med gråt og blod, uten unntak. Allesammen. 100% av dem. Hver bidige en. Det finnes ikke en singel person med en noen lunde vel fungerende hjerne som er istand til å formulere selv det vageste argument for at det å dytte en union ned over hodet på noen som ikke har hørt om den, ikke vet hva den betyr eller hva den innebærer, som kan komme ut av det med annet enn ondsinnede eller egennyttige hensikter. En lang setning. Men veldig beskrivende, og presis. Den som måtte greie å formulere en setning som rettferdiggjør en union overfor den vanlige kvinne og mann i gata er hjertelig velkommen. Jeg holder ikke pusten, for å si det slik…
2.
Norge har naturresurser som SAMTLIGE andre land trenger. Og vi har det i overflod. De viktigste er energi av ymse slag, i dag er den viktigste kilden olje, men etterhvert vil det være lavrisiko kjernebrensel (Thorium). Vi har fisk i uhorvelige mengder, og vi har ferskvann. Det siste virker litt rart kanskje, men Norge eier mest is av alle verdens nasjoner. Ren is. Altså ferskvann. Våre landområder i Antarktis vil bli verd gull når sentrale deler av Europa har ødelagt grunnvannet sitt. Vi snakker kanskje 15-20 år maks. Kunne skrevet mange sider om det, men det er en annen historie. Men Norge kontrollerer altså en konservert vannreserve som kan forsyne hele kloden i flere hundre år. Vi EIER ferskvannet verden trenger rett og slett.
3.
Det tredje og minst hyggelige punktet er at vi har en kriminalstatistikk som er sørgelig lesning. Finnes på sidene til SSB.
Den viser med all mulig tydelighet at mer enn 80% av all organisert kriminalitet begås av andre enn etnisk norske mennesker. Overfallsvoldtekter, vinning, grov vold og utpresning er de vanligste.
Ved å tre ut av EU samarbeidet på noen områder vil vi få tilbake kontrollen over oss selv, tryggheten vår og vår evne til å yte bistand til de som trenger vår assistanse ellers i verden.
Vi har ting andre før eller siden blir nødt til å banke på døren vår for å etterspørre.
Det blir repetisjon. Men vi er størst i verden på energi. Ikke bare olje, men ressurser som er flere tusen ganger større enn ethvert oljefunn. Det var i media rett før årsskiftet, men forsvant fort. Ingen journalister er særlig interessert i noe så kjedelig som fremtiden…
Vi har mat. Fisk, javel, men vi har teknologi som kan skape næringsrik mat på måter som er helt utrolige i dag, men som vil bli en kjempeindustri i fremtiden. Det blir for langt å dra det her, men jeg kan spørre deg om noe som illustrer det.
Du har sikkert en gammel plante. Som står i dertil gammel jord. Som garantert er sugd tom for næring for leeenge siden.
Men den lever? Ikke sant? Vann inneholder nada. Ikke så mye som en tøddel næring. Bare forurensninger, men det er en annen historie. Poenger at denne planten du har hatt i årevis åpenbart lever av noe helt annet enn det du gir den.
Har du tenkte over det? Kanskje. Det som er saken er at denne og andre sultefôrede planter lever av Nitrogen.
Jaha tenker du kanskje. Nitrogen. Hvor får de det fra da? Vel, sjekk dette:
Nitrogen utgjør 78,1 % av all jordisk atmosfære. Vanlig luft altså. Planten lever av det.
For å gjøre en lang historie kort har man funnet opp en metode for å utvinne den rene næringen fra luften vi alle har rett til. Kunstgjødsel. Norsk Hydro gjør i prinsippet det alkymister har slitt med i flere tusen år: De lager gull av luft.

Det å vite så sterkt at kull blir til diamanter, det sliter og tømmer reservene.
For de som har giddet å lese så er den endelige tilstanden klar og hard. Vi er ikke helt der, og når alt sludderet er tilbakelagt så vil vi se at fokus ikke er det vi skal sysle med.
Sundt bondevett er antagelig den mest valide faktoren i måten å se verden på til enhver tid.
For er det ikke slik at det motsatte av handling er og blir teori?
EU kommer til, og er i ferd med, å ødelegges av det den såkalte ”arbeiderbevegelsen” har fått istand. Problemet er ikke folkene eller det mange slitere har fått til. Problemet er at det har stått på stedet hvil alt for lenge.
Det som var så bra for 80 år siden, har drept fremskrittet. INGEN har på virkelig lang sikt nytt godt av dette.
Jeg sier ikke at det ikke har vært viktig. Jeg sier bare at det har vært feilslått som ide når det ikke skjer noen utvikling.
Monarki. Enevelde. Kongedømme. Dynasti. Maharaj-dømme. Keisere og andre enkeltpersoner.
Kall det hva du vil.
Se deg i speilet.
Var det feil?
Var det så feil at det varte i tusener av år? At det ble noe vi beundrer?
Tror du Den Europeiske Unionen vil nyte respekt og berømmelse om 1000 år?
Eller tror du at den vil bli en tragisk historisk skamplett og et eksempel på demokratiets feilslåtthet.

Bare så det er sagt: Jeg er ikke for diktatur og denslags. Som for eksempel slik de har det i EU-land.

Oppsummering?
Vi EIER verdens største reserve av rent ferskvann.
Vi EIER verdens største energikilder.
VI EIER verdens et av verdens største produksjonssted for mat.

Skal vi gi bort dette fordi en eller annen kommisjon stinn av folk som aldri har plukket en potet i hele sitt liv synes det ville være brillefint å få dette gratis?

Dersom du klarer å svare ja på bare et av de spørsmålene, så vil jeg veldig gjerne høre argumentene dine.

Eller sagt på en annen måte for å ta brodden av det kjedelige alvoret i dette:

Du kan kle et esel i smoking. Men det er fortsatt et esel…

Noen ganger er det utrolig godt å være EU-motstander. Vi trenger ikke en gang å si noe for at våre argumenter blir understreket med doble linjer og med fete typer i media.

Og det gang på gang, og stadig oftere.

At Hellas er konkurs (teknisk konkurs i over et år) på en monetær måte er bare en av de tingene eksperter har spådd i årevis.

Symptom.

At raset starter der er ingen overraskelse. Det er lett å bli flåsete i denne sammenhengen, men det er slik at ingen røyk uten ild dessverre også gjelder for store økonomier.

La oss se det i øynene: Holdninger som at det å få kjeft av sjefen for ikke å gjøre jobben din automatisk fører til en fagforeningskonflikt er helt naturlig og skjer hele tiden.
Funksjonærer og arbeidere har et system for beskyttelse som nærmest gjør det umulig å sparke noen.
Staten forventes å ta regningen for alt som går galt, og den måten dette trumfes gjennom på er å streike. Streike, streike streike.
Det var et skipsverft, Bolton Marine, hvor streiking forsinket leveransen av en tankbåt med nesten to år. Bestilleren ble til slutt lei, og fikk rettens medhold i at kontrakten kunne annulleres.
I dag er resultatet at ca 3000 familier går på sosialen for å hente matkuponger. Dette er bare et av utallige eksempler. Tusenvis på tusenvis dessverre. De streiket seg til elendighet.

Hva med å ta imot ordre fra folk som vet mer enn deg, hva med å gjøre det du skal og er trent til, hva med å slite litt, bli litt møkkete på fingra men kunne gå hjem til kone og barn og gi dem et anstendig liv? Hva med det? Er det galt? Er det undertrykkende? Er det feil? Er det de som ikke er eslet til å drive egen virksomhet bør se på som maksimal utnyttelse av sitt potensiale? Hvis du ikke kan finne på noe sjøl, så hør for pokker etter.

Er det virkelig så galt? ER det feil?

NEI!

Det er RIKTIG.

Fagforeninger verden over har ødelagt utrolig mange familier, utrolig mange arbeidsplasser og utrolig mange gode ideer, firmaer som kunne skapt mange arbeidsplasser og ønsker om å skape.

Død, ufred, menneskelig lidelse og dårlige oppvekstvilkår for mange barn er et direkte resultat av det å ”stå på krava”.

Ja, det er viktig å ha medbestemmelsesrett.

Ja, miljøhensyn er kjempeviktige.

Ja, det skal være lik lønn for likt arbeid.

Ja. Kvinner og menn skal ha like vilkår i arbeidslivet

Ja, deler av overskuddet skal gå til velferdstiltak for de som skaper verdiene.

MEN.

Skal alt dette bli så viktig at det ikke går an å drive en fabrikk, en bedrift, eller gjennomføre en vanskelig finansiell fase i en bedrifts liv.
Hvis du svarer ja på det, så svarer du ja til arbeidsledighet, sosiale problemer, misbruk av alkohol og narkotika og alt det fører med seg, kriminalitet og ungdomsproblemer. Kort sagt elendighet. Bunnløs og utrøstelig elendighet.

Konklusjonen på dette er like brutal som den er enkel lokal, lokalt som i Norge, som er lokalt dersom vi ser på resten av verden.

Hvem som kom opp med ideen om EU vet jeg ikke. Og i disse dager tenker jeg at vedkommende velger å holde en lav profil, kanskje vurdere å ta med seg en spade og gå en lang tur i skogen…

Kalde fakta er ofte nettopp det: Kalde. Det at de er kalde ser ut til å medføre at noen ikler seg ørevarmere, hansker for å slippe å ta i det, og innimellom skylapper for å bevare sitt eget fokus ved å snu seg bort.

Men det som er en utrolig fremgang for intelligens, fremsynthet og sunt bondevett, som vi ikke skal undervurdere, er at det har blitt en sprekk i den akademiske boblen som forestillingen om en europeisk union utvilsomt er. Akademisk ønskedrøm. Og da blir det praktisk plutselig tilstede.

Tenker du akademisk når du henter ungene i barnehagen? Nei. Tenker du akademisk når di må ringe banken og be om utsettelse? Nei. Tenker du akademisk, selv om du er professor på Blindern, når bilen din har blitt tauet bort når du er i butikken for å kjøpe mat?
Jeg og mange med meg jubler over dette. Endelig blir det ført bevis for at mennesker vi ser opp til og stoler på faktisk tør å vise at de har skjønt det åpenbare.
Ikke bare er det en stopper for å automatisk aksept av alle de dustete forordningene EU har fått istand, det er et skritt nærmere å få tilbake kontrollen over vårt eget land.
Listen over argumenter for at det er en lur ting å gjøre er svært lang. Jeg har lyst til å nevne 3 av dem. Og oppfordrer til å tygge litt på dem og kjenne hvordan de smaker…
La meg si med det samme at jeg er 100% for kulturelt og etnisk mangfold av alle slag, og ser ikke det i noe motforhold til å være glad i eget land og ønske å beskytte meg selv og mine landsmenn, uansett farge og fasong.
Så hvorfor er dette som har skjedd den siste tiden viktig for vår nasjon? Og jeg tar da høyde for at dette er første skritt til å bryte ut av Schengen-avtalene, bryte EØS-samarbeidet og stå utenfor med alt hva det innebærer.
1.
Det første og viktigste punktet, og som egentlig gjør de andre punktene litt overflødig, er at det aldri noensinne i menneskenes historie, på noe sted eller til noen tid, har eksistert en union som ikke har endt med fiendtlighet, strid og menneskelig lidelse. Ikke EN ENESTE!
Samtlige unioner har endt med gråt og blod, uten unntak. Allesammen. 100% av dem. Hver bidige en. Det finnes ikke en singel person med en noen lunde vel fungerende hjerne som er istand til å formulere selv det vageste argument for at det å dytte en union ned over hodet på noen som ikke har hørt om den, ikke vet hva den betyr eller hva den innebærer, som kan komme ut av det med annet enn ondsinnede eller egennyttige hensikter. En lang setning. Men veldig beskrivende, og presis. Den som måtte greie å formulere en setning som rettferdiggjør en union overfor den vanlige kvinne og mann i gata er hjertelig velkommen. Jeg holder ikke pusten, for å si det slik…
2.
Norge har naturresurser som SAMTLIGE andre land trenger. Og vi har det i overflod. De viktigste er energi av ymse slag, i dag er den viktigste kilden olje, men etterhvert vil det være lavrisiko kjernebrensel (Thorium). Vi har fisk i uhorvelige mengder, og vi har ferskvann. Det siste virker litt rart kanskje, men Norge eier mest is av alle verdens nasjoner. Ren is. Altså ferskvann. Våre landområder i Antarktis vil bli verd gull når Europa har ødelagt grunnvannet sitt. Vi snakker kanskje 15-20 år maks. Kunne skrevet mange sider om det, men det er en annen historie. Men Norge kontrollerer altså en konservert vannreserve som kan forsyne hele kloden i flere 100 år.
3.
Det tredje og minst hyggelige punktet er at vi har en kriminalstatistikk som er sørgelig lesning. Finnes på sidene til SSB.
Den viser med all mulig tydelighet at mer enn 83% av all organisert kriminalitet begås av andre enn etnisk norske mennesker. Overfallsvoldtekter, vinning, vold og utpresning er de vanligste.
Ved å tre ut av EU samarbeidet på noen områder vil vi få tilbake kontrollen over oss selv, tryggheten vår og vår evne til å yte bistand til de som trenger vår assistanse ellers i verden.
Vi har ting andre før eller siden blir nødt til å banke på døren vår for å etterspørre.
Det blir repetisjon. Men vi er størst i verden på energi. Ikke bare olje, men ressurser som er flere tusen ganger større enn ethvert oljefunn.
Vi har mat. Fisk, javel, men vi har teknologi som kan skape næringsrik mat på måter som er helt utrolige i dag, men som vil bli en kjempeindustri i fremtiden. Det blir for langt å dra det her, men jeg kan spørre deg om noe som illustrer det.
Du har sikkert en gammel plante. Som står i dertil gammel jord. Som garantert er sugd tom for næring for leeenge siden.
Men den lever? Ikke sant? Vann inneholder nada. Ikke så mye som en tøddel næring. Bare forurensninger, men det er en annen historie. Poenger at denne planten du har hatt i årevis åpenbart lever av noe helt annet enn det du gir den.
Har du tenkte over det? Kanskje. Det som er saken er at denne og andre sultefôrede planter lever av Nitrogen.
Jaha tenker du kanskje. Nitrogen. Hvor får de det fra da? Vel, sjekk dette:
Nitrogen utgjør 78,1 % av all jordisk atmosfære. Vanlig luft altså.
For å gjøre en lang historie kort har man funnet opp en metode for å utvinne den rene næringen fra luften vi alle har rett til. Kunstgjødsel. Norsk Hydro gjør i prinsippet det alkymister har slitt med i flere tusen år: De lager gull av luft.

Noen ganger kommer ordene lett, andre ganger ikke.

Men når det skjer en prosess inne i hjernen, i ryggraden som vil ut og si noe, som ikke har språk bare konsentrert mening, kraft, energi, lys.

Det å vite så sterkt at kull blir til diamanter, det sliter og tømmer reservene.

For de som har giddet å lese så er den endelige tilstanden klar og hard. Vi er ikke helt der, og når alt sludderet er tilbakelagt så vil vi se at fokus ikke er det vi skal sysle med.

Sundt bondevett er antagelig den mest valide faktoren i måten å se verden på til enhver tid.

For er det ikke slik at det motsatte av handling er og blir teori?

EU kommer til, og er i ferd med, å ødelegges av det den såkalte ”arbeiderbevegelsen” har fått istand.

Det som var så bra for 80 år siden, har drept fremskrittet. INGEN har på lang sikt nytt godt av dette.

Jeg sier ikke at det ikke har vært viktig. Jeg sier at det har vært feilslått.

Plutokrati, Monarki. Enevelde. Kongedømme. Dynasti. Maharaj-dømme.

Kall det hva du vil.

Se deg i speilet.

Var det feil?

Var det så feil at det varte i tusener av år? At det ble noe vi beundrer?

Tror du Den Europeiske Unionen vil nyte respekt og berømmelse om 1000 år?

Eller tror du at den vil bli en tragisk historisk skamplett og et eksempel på demokratiets feilslåtthet.

You do the math.

På tide med mer humor i den grå hverdagen. Skral økonomi overalt og miljødebatt og kriser både her og der. Media flommer over av elendighet. Et evig mas og gnål på alle bauger og kanter. Viktige ting å ta opp og diskutere? Helt sikkert. Like sikkert som at det noen ganger virker endeløst, ørkesløst og rett og slett grusomt kjedelig. Og hvem har sagt at det ikke er lov til å bli drittlei av viktige ting også? Er gråt og tenners gnissel viktigere enn et smil og en god latter?
Men, det er da flere måter å si ting på. Alvor er bra til sitt bruk. Men det er jammen humor også. Så hva med en liten historie om den mye omtalte Globale Oppvarmingen? Kanskje med en vri du ikke så komme…

Hodet over vannet.

Var det ikke det vi sa, sa mange. Og mange sa det gjerne en gang til. Vi sa jo at havene kom til å stige, sa de. Bare tenk på alle elvene som renner ut i det, de sildrende bekkene, for ikke å snakke om alt det dårlige været, alt vannet som øser ned i tide og utide. Det måtte jo bli problemer en dag.

Det var liten trøst i at de fikk rett. Alle måtte flytte opp i åsene. Nordpolen slet seg på grunn av alle strømmene det dårlige været hadde stelt i stand. Den drev sørover, smeltet ved Afrika og skylte bort det som var av ørkener. Sjiraffer fikk vann i ørene, havet ble enda større.
Over hele kloden ble fjell til øyer, regnet hadde ikke tenkt å gi seg, ikke bekkene heller. Øyene ble både mindre og færre. Til slutt var det bare de hvite toppene igjen, de bratte med snø på.
Strømmen gikk og folk spiste frossen ferdigpizza. Svømming ble en folkesport og alle sloss om båtene. Så mye slossing var det, at farkostene sank èn etter èn. Til slutt var det for sent å lage nye.
Så tok pizzaen slutt. Det var dråpen. Folk ble skikkelig sure og døde ut.

En del dyr, som ikke var avhengig av ferdigmat, levde videre. De spiste ting du ikke vil vite om, spiste hverandre, drakk melk fra mødrene sine. Sånt kan man ikke fortsette med i all evighet. Du har kanskje hørt om hvordan livet kom fra havet og opp på land for lenge, lenge siden. Hvordan fiskene fikk dilla på sandstrender og begynte å spare til føtter. Hvordan de spaserte inn på slettene og sluttet å vaske seg.

Nå hendte noe liknende, bare i motsatt rekkefølge:

Da øya Everest forsvant, svømte dyrene i ring en stund, fløt litt på magen og smakte på problemet. Havet var endeløst. Over var det ingenting og under sved det i øynene. De stakkars dyrene hadde ikke noe valg i lengden. Ville de ha mat så måtte de dykke etter den. Fuglene holdt sitt på det tørre en stund til, spiste de siste fluene og fløy så lenge de orket. Klart det var nytteløst. Til slutt klasket de mot havflaten og ble liggende og kave. Alle var i samme båt som det heter, bare uten båt.

De som klarte seg best var de som tilpasset seg livet under vann. De holdt pusten en stund, og utviklet gjelder og sånt. Sånne ting er ikke fort gjort. Tusen millioner år tok det faktisk. Og da hadde de fleste glemt hvordan det hele startet.

Verden var totalt forandret, fylt med nye utfordringer og nye ting å irritere seg over. Korallene var de eneste sikre tilfluktsstedene når de nye rovdyrene truet, rovdyr som ikke gjorde skam på sine forfedre.

Og så var det Korallreven…

En stim av sjøfugler kavet forbi da korallreven forsiktig stakk hodet ut av hiet sitt. Ikke særlig elegant, tenkte han. Et par solstråler hadde lurt seg inn i det lille våtrommet, glitret på veggene og blinket i øynene hans, lokket ham ut av søvnen. Reven snuste varsomt rundt åpningen og strøk noen sjøsniler ut av pelsen. Jommen var de frekke, de sleipingene.

Reven hadde sovet hele natta og var skikkelig tørst. Tørsten var den største plagen i livet hans og saltvann er totalt udrikkelig. Om du har prøvd, vet du sikkert at det gjør deg enda tørstere, at det får tunga di til å henge ut av munnen og magen til å snurpe seg.

Heldigvis fantes det en annen løsning på problemet, en som hadde funket bra lenge.

Korallreven kikket først til venstre, og så til høyre. Han myste med øynene for å se detaljene i vannet, kikket til venstre en gang til, og opp og ned. Så blottet han svømmehuden mellom tærne og svømte bort fra den enorme veggen av korall, ut på dypt vann.

Reven hadde sine streker. Han var da et rovdyr. Han likte å tenke på seg selv som sjømusas største skrekk, men alt i alt var han nok mer bytte enn jeger. Større og farligere skapninger lurte der ute: salte bjørner og sjøleoparder som lot tennene løpe i vann. En del planter var også farlige, som for eksempel knipetangen. Hadde du først fått foten i en knipetang, kunne du like gjerne rope på sjøleoparden så den fikk deg mens du var fersk.

Men egentlig var sjøkua den største trusselen. Ofte var det disse som spiste korallrever til slutt. Men sjøkua var samtidig det dyret korallreven var mest avhengig av.

Reven kjente melketørsten i munnen og økte tempoet på frasparkene…

KUENE hadde forandret seg mest av alle dyr de siste tusen millioner årene.

Den sure smaken av sjøgress hadde drevet kuene til en mer aggressiv livsstil og gav dem smaken på kjøtt. De var som en slags undervanns grizzly-kuer, umulig å sette i bås.

Tennene var ikke så skarpe, men sjøkuene hadde tre rader innenfor hverandre, og tyggemusklene var svært godt utviklet. En sjøku kunne tygge stein om hun ville. På toppen av hodet hadde sjøkuene tre digre horn. Beina hadde utviklet seg til skrekkelige fangarmer som omkranset det myke juret.

Man holdt seg unna sjøkuer midt på natta. Da var de sultne og meget uberegnelige. Men om dagen var de temmelig sløve. Sjøkuene hadde gitt opp å gå på jakt når det var lyst. Alle kjente igjen den merkelige fasongen deres på tusen meters avstand og hadde god tid til å gjemme seg.

(Fortsettelse følger…)

Når kjærligheten gir deg et tegn, så følg ham.
Selv om hans veier er harde og bratte.
Og når hans vinger folder seg rundt deg så overgi deg til ham.
Selv om sverdet han har gjemt under vingene kan såre deg.
Og når han snakker til deg så tro ham.
Selv om hans stemme kan knuse dine drømmer
Slik nordavinden legger hagen øde.
For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.
Slik han virker for din vekst, slik virker han også for din beskjæring.
Slik han stiger opp til din høyde og kjærtegner de spedeste grenene som skjelver i solen.
Slik skal han også stige ned til dine røtter og ryste dem der de klamrer seg til jorden.
Som kornaks samler han seg opp i seg.
Han tresker deg så du blir naken.
Han sikter deg så du blir fri fra ditt skall.
Han maler deg til du er hvit.
Han elter deg til du er smidig.
Og etterpå etterlater han deg til sin hellige ild, så du kan bli et hellig brød på Guds hellige fest.

Alle disse tingene skal kjærligheten gjøre med deg, så du kan lære å kjenne ditt hjertes hemmeligheter, og i den lærdommen bli en del av Livets hjerte.

Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag,
Da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker.
Og går inn i den årtidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, felle tårer, men ikke alle dine tårer.

Kjærligheten gir ingenting annet enn seg selv, og tar ingenting annet enn fra seg selv.

Kjærligheten eier ikke og vil heller ikke eies.
For kjærligheten er tilfreds med kjærligheten.

Når du elsker skal du ikke si ”Gud er i mitt hjerte” men heller ”Jeg er i Guds hjerte”.

Og ikke tro at du kan styre kjærlighetens kurs, for hvis den finner deg verdig vil kjærligheten styre din kurs.
Kjærligheten har ingen andre ønsker enn å oppfylle seg selv.
Men hvis du elsker og har behov for ønsker, la disse ønsker være dine:

Å smelte og bli lik en sildrende bekk som synger sin sang i natten.
Å kjenne smerten av for mye ømhet.
Å bli såret av ditt eget syn på kjærlighet;
Å blø, villig og frydefullt…
Å våkne ved soloppgang med et bevinget hjerte og prise en ny dag med kjærlighet.
Å hvile ved middagstid og meditere over kjærlighetens salighet.
Å komme hjem ved aftenstid med takknemlighet.

Og så sovne med en bønn for den elskede i hjertet og en lovsang på leppene.