Smerte

Livet er å velge mellom smerten ved trangheten når du gjemmer deg bort, og vissheten om at du vil dytte borti noen dersom du velger å vise deg frem…

«Er du muslim eller?»

Jeg håper at avstanden til ribbe og skinkestek er stor nok til at vettet og skepsisen får et bittelite spillerom.
Julen er en ”grisefest” av de helt store, og som tradisjon og kosetid verdifull i seg selv. Og det er neppe juleribben du trenger å bekymre deg over. Men du trenger å bekymre deg.

Denne artikkelen kunne vært illustrert, men grisebilder er for det første ikke fine, og for det andre egnet til å frata deg matlysten. Permanent.

Jeg utfordrer deg til å lese hele stykket. Det er langt, men vil gi deg et inblikk i ting du til nå har tøyset med og blåst bort. Omtrent som de grusomme anti-røyk kampanjene. Som etter min mening er helt på jordet. Hvis du etter å ha lest dette mener at dette også er på jordet, så kan jeg fortelle deg at det i hvertfall er riktig jorde…

Det med muslim er som regel det første folk spør om når jeg forteller at jeg ikke spiser svin i noen form eller fasong. Ikke et dumt spørsmål det, men det som er litt trist er at de aller fleste som stiller spørsmålet ikke selv vet hvor relevant nettopp det spørsmålet er. Det er veldig viktig å spørre på den måten. Og tilsvarende trist at den generelle graden av opplysning omkring dette er mildt sagt mangelfull.
Spørsmålet dukker opp i sammenhenger som er lite eget til å forklare hvorfor jeg ikke spiser grisekjøtt, nemlig ved bordet under et måltid. Forklaringen er ikke egnet som samtaleemne i selskap hvor vertskapet har brukt masse tid på å tilberede en nydelig måltid med for eksempel svinestek, nakkekoteletter, røkt skinke eller ribbe. Jeg pleier å nøye meg med å fortelle at jeg og de andre som ikke spiser gris (nærmere halvparten av verdens befolkning, rundt 2,5 milliarder mennesker) gjør det av forskjellige årsaker, og at jeg gjerne forteller om det. Etter middag og ikke under.
Så dersom du har planer om å spise grisekoteletter, pølser, flintsteik eller andre svineprodukter i sommer bør du la være å lese dette. Det er rett og slett bare et godt råd. For matlysten kan nok bli litt redusert etter dette… Og det er IKKE vondt ment altså, men siden så mange spør så tenkte jeg det var greit å kunne vise til en nettside i stedet for å spolere en hyggelig middag.
Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg skriver dette akkurat nå, men det er ikke så rent få mennesker som har hørt meg legge ut om bruk av svin som menneskeføde de siste 15-20 årene, så helt nytt er ikke det du nå skal få høre.
Det er massevis av helse og -kostholdsrelaterte ”regler” i mange religioner. Det er et svært interessant tema dersom man begynner å undersøke det nærmere.
I vår kirkelige kultur er det ikke så mye av det, men innefor Islam, Buddhisme, Jødedommen, Hinduisme og en rekke andre store og små religioner er det klare forordninger om hva vi skal spise og ikke, hvordan vi skal skaffe til veie og tilberede vår mat. Og spise den.
”Du er det du spiser”. Dette uttrykket er ofte tilskrevet såkalt alternative mennesker og minoriteter som folk flest skjeler til med et overbærende smil.
Men jeg har en liten vekker til deg, dersom du er en av de overbærende…
Svar på følgende spørsmål: Hva veide du da du ble født?
For de flestes vedkommende er det rundt 4 kilo, pluss minus ca 20 %.
4 kilo altså. Neste spørsmål: Hvor mye veier du i dag?
For kvinner vil svaret i følge statistisk sentralbyrå være noen og seksti, for menn noen og åtti.
Hvis du veier la oss si 75 kilo i dag, og du veide 4 kilo da du ble født, så får du en differanse på 71 kilo.
Neste spørsmål: HVOR har disse kiloene kommet fra?
Nemlig. Inn gjennom munnen!
Du er et direkte og ufravikelig resultat av hva du har SPIST.
Er du hva du har spist? Ja, det er du visst… Og jeg gad vite hva den som ikke er enig i dette har for argumenter.
Hvert eneste gram av din kropp har du fortært. Du har spist og drukket dem alle. Uten et eneste unntak…
Den tilstanden som din kropp til enhver tid befinner seg i, er uten et snev av tvil et direkte resultat av dine valg når det gjelder hva du putter i munnen. Muligens bortsett fra de 2 – 3 første årene hvis man skal være litt pirkete.
Og hva har så dette med grisen å gjøre? Vi tar en omvei til det svaret.
I de virkelig gamle religionene så er det veldig mange andre elementer enn de rent Guddommelige. Religion har i tusenvis av år været den eneste effektive form for folkeopplysning. Som sådan er fenomenet aldeles genialt og naturligvis uten sidestykke. For hva skulle det ha vært? VG var heldigvis ikke en kjent kilde til verken informasjon eller desinformasjon den gangen…
Prøv å forestill deg hvordan det ville være å fortelle folk for tre tusen år siden at det av hygieniske grunner og for å hindre smittespreding er viktig å vaske hendene etter hver gang du har vært på toalettet. Ikke fantes det toaletter, for ikke å snakke om papir. Man var praktikere den gangen…
Veldig forenklet ble det nedfelt i den til enhver tid gjeldende religiøse rituelle verden at man tørket seg i baken med venstre hånd og spiste med den høyre. Ikke dumt. Slett ikke dumt. I dag vet vi at dårlig hånd-hygiene er den aller største årsaken til smittespredning når det gjelder epidemier og slike ting. Eller pandemier som har blitt så populært.
Slike eksempler er det massevis av. Prediken om seksuell avholdenhet for eksempel. Kjedelig riktignok, men slett ikke dumt. Avholdenhet er enda sikrere enn kondom…
I Jødiske ritualer er det mange regler om hva man skal spise og hvordan den maten man spiser skal tilberedes.
Med dagens vitenskap og ernæringskunnskap viser det seg å være et forbausende stort samsvar mellom det ”gudene” forordnet og det som er fornuftig ut fra et folkehelsemessig synspunkt. Kosher-mat er rett og slett ernæringsmessig sunn fornuft.
Det å gå inn på enkelthetene her ville blitt til et par hundre sider, og det gidder du ikke å lese og jeg gidder ikke skrive det, så vi står over.
Poenget er at man for et par tre tusen år siden faktisk virkelig hadde peiling, og at dette er noe vi trenger å respektere. Hvorfor og hvordan vet ingen, i hvert fall ikke jeg.
Og hvorfor tror du, at det i de eldste og mest avanserte kulturer er bannlyst å ete svin? Faktisk i de fleste..
En fiks idè? Griser er stygge og slemme? Neppe.
I dag er det flere tusen mennesker som går rundt med et svinehjerte. Det er fint. Alle tiltak som fremmer overlevelse er nødt til å være bra. Og det bør tas på alvor.
Menneskekroppen er ganske kresen på hva slags greier den er villig til å akseptere, og et materiale som skiller seg DNA-messig fra vårt eget vil kategorisk bli avvist.
Men grisehjerter er altså under visse forutsetninger akseptert. Og der har vi det springende punkt som det heter.
Kannibalisme er et ord de aller fleste forbinder med en viss grøsning på ryggen, og mest kjent fra forestillinger om folk i store gryter à la Donald Duck & Co. Eller langt verre….
Vi skal ikke bruke mye tid på dette temaet heller. Men såpass mye at vi skjønner hvilken sammenheng det er mellom natur og sivilisasjon i dette tilfellet med svin.
Naturen er viselig innrettet. Og uten den klampen om foten som vi mennesker har når vi skal vurdere noe. Emosjonelt uavhengig. Og likegyldig, i den forstand at det som gjelder er gyldig for samtlige… Det er en definisjon som er verd en tanke eller to hvis man tenker etter…
En annen definisjon er viktig før vi går videre: Evolusjonært nyttig. Det betyr at det for en arts overlevelse på lang sikt er viktig å ivareta visse egenskaper, og kvitte seg med andre.
Selv om vår alles Darwin til tider var på feil jorde til feil tid med bind for øynene, så var han inne på noe. Han var vel egentlig tømrer?
Men tilbake til svin.
Det er i hovedsak to ting som indikerer at det å ete svinekjøtt er fullstendig feil og ikke så rent lite motbydelig. Det siste selvsagt for skribentens regning.
Det er ikke ukjent at visse dyrearter dør ut av seg selv uten en årsak vi lett kan oppdage.
Så vidt meg bekjent er det så langt kartlagt mer enn 80.000 dyrearter som har dødd ut tilsynelatende av samme årsak. En lite hyggelig en. De spiste seg selv.
Kannibalisme altså.
Om det er mangel på mat eller andre årsaker så blir det altså til at visse dyr spiser sine artsfrender, sitt avkom og på den måten sitt eget DNA. Det avstedkommer en enda lenger diskusjon, og vi hopper over denne også.
Men Naturen har sine midler. Og de er en del uomtvistelige fakta som trer frem i en slik sammenheng.
I bestander hvor kannibalisme utvikler seg vil muligheten til forplantning gradvis men sikkert avta. For så å opphøre. Uten unntak.
Arter hvor kannibalisme blir et mønster dør som art. Uten unntak. Individene blir til slutt sterile rett og slett, noe som jo setter punktum effektivt.
Et kjøtt, som altså er så likt vårt eget at et hjerte kan overføres fra et dyr vi spiser til oss selv, det spiser du. Skifter her bevisst fra vi til du. For det gjelder ikke meg.
Du spiser et dyr som er så likt deg selv at indre organer virker helt på samme måte? Så likt at du kan bruke dem?
Er dette kannibalisme? Ja det er det, BIG TIME!
Hva gjør naturen når det oppstår kannibalisme? Svaret er at naturen sørger for å få det utryddet. Noen ganger tar det kort tid, andre ganger lenger. Hvis det er noe vår klode har nok av, så er det tid.
Da er vi enige om det. Og naturen gjør ikke politiske unntak. Eller praktiserer snillisme.
Hva kan bli verre enn det tenker du kanskje? Har jeg flere dårlige grisenyheter?
Ja. Og det blir enda mindre hyggelig
Moderne svineavl er ganske spesielt.
Jeg er så heldig / uheldig at en av mine bekjente driver et forsøksbruk for Landbruksdepartementet, griseavl med kjøttproduksjon som mål selvsagt.
Her er det slik at når han skal inn i grisefjøset så må han skifte klær og ta på seg gummihansker og munnbind.
Hvorfor det tenker du kanskje. Det gjorde ihvertfall jeg første gangen jeg var der.
Grisebestanden i Norge, som er en av de mest avanserte i verden, tåler ikke så mye som en bakterie fra utenverdenen uten at det potensielt får store konsekvenser.
De lever et fullstendig isolert liv. Hvorfor? For å gi oss et produkt som har lavest mulig kostnader pr kilo levert kjøtt. Det finnes INGEN andre hensyn. Ikke et eneste. Dette er kun business. Bonden bryr seg overhodet ikke om annet enn bunnlinja på regnskapet, og tror du noe annet så er du naiv. Koseprat med grisunger og fuglekvitter finnes ikke i den virkelige verden, hvor revisoren på fylkeskattekontoret er både Gud og Djevelen…
Min venn med forsøksbruket har en avansert maskin som styrer foringsprosessene i grisefjøset.
Hver enkelt av de ca 3000 grisene har en brikke som er skutt inn i huden på hodet når de var ca 3 uker gamle.
Det er små luker i veggene i fjøset. Når en gris kommer bort til en slik luke registreres det av en maskin, som identifiserer denne ene grisen og doserer ut nøyaktig riktig mengde mat og ikke minst medisiner.
For hver eneste gris går nemlig på en solid dose medisiner og kjemikalier fra de er ganske små.
Hva som er viktig med dette?
For 30-40 år siden tok det et par tre år fra en gris ble født til den var slakteferdig. I dag tar det 9-10 måneder. Og en gris er i dag nesten 25 cm lenger enn den var for 30 år siden når den slaktes.
Hvorfor det da? Fordi naturen har bruk for at griser vokser fortere og utvikler 25 cm mer sideflesk enn før? Neppe. Du vet selv svaret…
Hvis vi et øyeblikk ser bort fra det som alene er mer enn rikelig grunn til å la vær å spise svin, nemlig at du i prinsippet spiser en ekvivalent til menneskekjøtt, så får vi nok et fenomen som du som skeptiker vanskelig kan overse. Og dette er dessverre enda mindre hyggelig.
Hva tror du er kriteriene for å få en plante som du skal selge frukten fra til å vokse fortere er?
Du vil at den skal vokse fortere rett og slett fordi du da kan høste oftere. Enkelt.
Hvis du er grisebonde, og ser at prisen på kjøtt daler, hva er da den naturlige tanken? Nemlig, vi må produsere billigere. Mer, oftere og billigere.
Det er INGEN idyll ved griseproduksjon. Det er INGEN andre hensyn enn hvor mange kroner det er igjen på bunnlinjen som er den drivende kraft i produksjonen, noe som igjen gjør noe med hensyn som før var naturlig å ta, men som er i ferd med å bli umoderne og uøkonomiske.
Hva tror du er grunnen til at griser vokser dobbelt så for nå som for 30 år siden?
Tilfeldigheter? Ikke mye.
Det som er saken er at det har vokst frem en vitenskap om hvordan vi vokser, hva som er de kritiske faktorene i selve vekstprosessen. Hvordan kan vi pushe veksten på flesket slik at vi får mer ut av hver fòr-krone?
En veldig forenklet forklaring er at det i kroppen til både dyr og mennesker foregår en prosess basert på nødvendighet.
Hvis vi trenger å løfte ting hver dag blir musklene våre sterkere. Hvis vi stort sett sitter i ro vil vi ikke utvikle fysisk styrke. Dette skjer veldig fort. Og satt i system vil det prege oss som individ på en veldig tydelig måte.
Vi kjenner alle til hunder og hunderaser med forskjellige egenskaper. Grunnen til at hunder er slik de er, er at noen har villet det. Noen har ”dyrket” frem egenskaper hos dyret. Og det går skremmende fort…
Du visste det kanskje ikke, men det er en klar sammenheng mellom hvor fort hjertet slår og hvor lenge dyr lever. Mennesket inkludert.
Hjertefrekvensen er knyttet til et individs fysiske utvikling og dermed viktig for hvordan vekst og produksjon foregår.
En annen og helt avgjørende faktor er PH-verdien eller surhetsgraden i det vi spiser. Eller i det DE spiser i dette tilfellet. Men du ser klart sammenhengen antar jeg…
Hvordan har dette sammenheng med for eller imot det å spise grisekjøtt tenker du antagelig.
Det er egentlig ganske logisk og lett å begripe. Cellens indre PH-verdi.
Hva vil vi dersom vi driver med svineavl? Vi vil at grisungene skal vokse fortest mulig og gi oss mest mulig penger når slaktebilen kommer inn på tunet. Hvis noen hevder noe annet så kan du trygt peke på dem og kalle dem for løgnere.
Hva er det som gjør at en gris vokser? Eller et annet dyr for den saks skyld, men altså i dette tilfellet griser.
Det er fra naturens side innrettet slik at vi vokser opp til voksne individer ene og alene fordi det gavner evolusjonen, det at vi kan føre genene videre.
Hva er greia dersom vi vil at et individ skal vokse fort slik at vi kan slakte og selge det?
Grisekroppen og menneskekroppen er veldig like som kjent. Vi er hva vi spiser. Grisen også er hva den spiser…
Alkalisk Balanse.
En viktig faktor i all vekst er PH-balansen. Alkalisk balanse. Alle kjemiske prosesser er knyttet til PH-verdier, surhetsgraden i væsker som er allestedsnærværende.
PH-balansen i væsker er tydelig når vi vet at alle ting, inkludert kroppen vår og kroppen til alle dyr på planeten, bestå for en stor del av vann. Mennesket består av vann med en prosent på mer enn 70. Og det samme gjør grisen…
PH-verdien i de forskjellige vevstypene varierer. Behovet for vekst er forkjellig og kroppens innfløkte system styrer dette.
Den alkaliske balansen er viktig for hvordan reproduksjonen av celler i de forkjellige vevstyper skjer.
For å gjøre en lang historie lesbar her, så er det slik at det å bli ”utsatt” for mat / fòr med en for lav PH-verdi vil trigge visse mekanismer i kroppen. For å opprettholde et ideelt PH-nivå vil kroppen kompensere for dette.
Hvis det er et gjennomgående lavt PH nivå i fòret vil kroppen reagere med å produsere flere celler, for å balansere ut problemet.
Dette er selvsagt for lengst oppdaget av industrien, og det serveres fòr med ekstremt lav PH-verdi til grisunger. Med det resultat at celleproduksjonen akselererer og grisene vokser med rekordfart.
Ja, jeg vet at denne forklaringen høres litt tynn, men en mer detaljert versjon ville antagelig fått deg til å sovne. Og denne informasjonen er tilgjengelig på nett hvis du vil vite mer.
Men det er et uomtvistelig faktum at griser nå slaktes etter noen måneder når de før måtte leve i flere år. De vokser kjemperakst. For raskt. Unaturlig raskt.
Hvis vi setter dette i et litt annet perspektiv, og tenker oss at disse grisungene ikke slaktes etter 9 måneder, men lever videre, da blir det ikke så hyggelig.
Den spissede kosten vil nesten i samtlige tilfeller føre til en svært uheldig utvikling. Gevinsten er at sideflesket vokser med rekordfart. Bra for lommeboken.
Vekst handler om celledeling. Cellene deler seg, dyret vokser osv. Elementært. En måte å provosere og akselerere celledelingen på slik som beskrevet her er en effektiv måte å skaffe kjøtt på.
Hvis man ikke slakter grisen på et tidlig tidspunkt skjer det noe rart. Hva vet vi om celledeling?
Hvor går grensen mellom det som kan kalles for kontrollert celledeling, altså at grisungen vokser med rekordfart, og at celledelingen kommer ut av kontroll?
Hvis du ikke vet det så er ukontrollert celledeling nøyaktig det samme som kreft. Det er selve definisjonen faktisk.
Når du spiser grisekjøtt så spiser du et dyr som er til forveksling lik ditt eget kjøtt, og som rett og slett er avlivet litt i forkant av å utvikle en dødelig sykdom, en av de verste vi vet om. Og i følge de som vet mye om dette vil det skje med nær sagt alle individer dersom de ikke slaktes.
Tenk litt på det.
Og som om ikke det er nok, så er det et faktum at en gris ikke kan svette.
Og hva er viktig med det tenker du kanskje? Det viktige med det er at det å perspirere, som er den fine måten å si svette på, er at vi kvitter oss med avfallsstoffer. De aller fleste dyr, inkludert deg og meg, kan svette.
Men ikke griser.
Avfallet lagres i spekket, fettet. Og med den omfattende medisineringen som griser utsettes for, er det grunn til å anta at slaggstoffer og avfall fra medisiner også lagres i spekket.
Når du eter en søndagskotelett spiser du et sykt dyr, du er fryktelig nær å være kannibal, du spiser fett med rester av kroppsavfall, forskjellige medisiner og avfall fra foret, og du støtter en døende kjøttindustri, som er veldig klar over de negative sidene ved svineavl og høyt inntak av kjøtt.
Bon Apetit. Eller?
Related posts:

Hverdagsfilosofi

Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte, og da gjerne en måte som passer oss som person.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt. Klokt eller uklokt, det er uansett tanker og dermed viktige.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…
Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da?
Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet om, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan regne med at alle andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet for sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.
Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis:

En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.
Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!
Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.
Men jeg har aldri sett en tanke…

Mykje lys & mykje varme

Det ringte en fyr fra et energiselskap her forleden.
Eller for å være mer presis: Det ringte en medarbeider fra et telemarketing-firma som utga seg for å ringe fra en energileverandør.

Han ønsket å vite om jeg syntes jeg betalte for mye for strømmen, noe jeg raskt kunne svare bekreftende på. Det gjelder vel de fleste tenker jeg.

Men han var nok ikke forberedt på hvilken retning samtalen skulle ta.
”Hvilket energiselskap bruker du i dag da? – spurte telefonselgeren.

Det fløy en liten djevel i meg og jeg sa. ”Til oppvarming bruker jeg Nille.”

Det ble en lang pause. ” Ehh.. Nille?”

”Ja, butikkjeden -nille, jeg kjøper oppvarmingen der”

Etter en del frem og tilbake fikk jeg fortalt vedkommende at jeg nok har en energileverandør som folk flest, men at jeg ”fyrer” med telys fra –nille. Noen sjeldne ganger iblant bare selvsagt, men det var prinsippet det sto om her.

Og jeg fortalte at dette kostet omtrent en tredjedel av det han hadde å tilby meg.
Han ble veldig nysgjerrig. ”Det må du forklare”.

Og han traff meg på et godt (ikke for han da) tidspunkt. Jeg hadde tid, og var i rett lune.

Selvsagt en søkt greie denne historien, men logikken lar seg ikke fornekte. Og hva har vi dersom vi ikke har logikk? Det var et retorisk spørsmål altså, men svare er enkelt; Vi har Synsing.

Synsing som at jeg synes alle brannbiler er grønne. De er jo ikke det, men ingen kan nekte meg å synes det?

Så altså logikk, det eneste målbare når det gjelder tankevirksomhet.

Anyway.

-nille selger 100 telys for den nette sum av 9,90 kroner. Kjempetilbud. 100 lys for mindre enn 10 øre pr stykk.

Til tross for at det står ”ca 6 timers brenntid” på pakken, så brenner de i omtrent 5 timer. (klinisk test)
Et greit tall å bruke når vi nå beveger oss over i tallenes og logikkens rike…

La oss se… En kilowatt/time koster for tiden ganske nøyaktig en krone ved et normalt forbruk. Bruker du lite strøm så øker prisen. For argumentets skyld så er det slik at dersom du bruker 1 / èn kilowatt time pr kvartal vil den i en alminnelig norsk by koste deg nærmere 2500 kroner.
Hårreisende og fryktelig urettferdig, men slik er det. Vi blir belønnet for å bruke en masse strøm…

Tilbake til telysene fra –nille. Et telys brenner med en effekt på mellom 90 og 110 watt, avhengig av vekestørrelse, fuktighet i rommet osv. Vi dveler ikke ved dette, men går for en mellomting, 95 watt. Det er en kontinuerlig effekt i nesten hele lysets brenntid.

5 timer ganget med 90 watt gir en total effekt på 450 watt i hele lysets brenntid.

Omregnet til den gjengse benevningen er dette det samme som 0,45 kwh.

Det vil med lett hoderegning si at 100 slike lys gir oss 45 kwh.

Hvis du kjøper den samme energimengden hos din energileverandør vil den typisk koste deg 45 kroner.
Men du har bare betalt 9.90. Ikke sant?

Det betyr at du har spart veldig mye på å brenne lys fra –nille. Hele 35 kroner. Pluss litt til.

Det betyr i sin tur at dersom du vanligvis varmer opp kåken med panelovner, så vil du kunne ha dem avslått i mer enn 32 timer på en kald dag (eller to) uten at det blir kaldere i leiligheten, for akkurat den samme summen. Dersom du altså brenner lys fra –nille.

Klart det blir mye mas dersom du skal basere oppvarmingen på telys. Men at det lønner seg er det ingen tvil om.

Og så koselig da gitt.

God Jul (men litt slitsom?)

For Julenissen er det mildt sagt sesong sånn på tampen av året.
Det er ca 2 milliarder barn her i verden.
Julenissen har omtrent 31 timer med arbeidstid til rådighet hvis han skal rekke alle på julaften.
Dette skyldes ulike tidssoner og jordens rotasjon. Forutsetningen er at Julenissen jobber seg fra øst til vest, noe som er logisk. Det utgjør noe sånt som 967 besøk pr. sekund. Et helsikes kjør med andre ord. Og tenk på stakkars Rudolf & co da. Ikke rart han er litt portvins-rød på mulen…
At han må stå på litt for å rekke å besøke samtlige på julaften er en ting, men å si God Jul og Godt Nytt År på alle verdens språk må være en utfordring.
Han må selvsagt ha jukselapp.

Jeg har fått tak i listen hans…

Afrikaans: Geseende Kerfees en ‘n gelukkige nuwe jaar
Albania: Gézuar Krishlindjet Vitin e Ri!
Arabisk: I’D Miilad Said ous Sana Saida
Armenia: Shenoraavor Nor Dari yev Pari Gaghand
Bengal: Shuvo Baro Din – Shuvo Nabo Barsho
Brazil: Boas Festas e Feliz Ano Novo
Bulgaria: Vasel Koleda; Tchesti nova godina!
Corsica: Bon Natale e Bon capu d’ annu
Kroatsia: Sretan Bozic
Danmark: Glædelig Jul og godt nytår
Egypt: Colo sana wintom tiebeen
England: Merry Christmas & Happy New Year
Esperanto: Gajan Kristnaskon
Estonia: Rõõmsaid Jõulupühi Head uut aastat
Finland: Hyvää Joulua or Hauskaa Joulua
Flamsk: Zalig Kerstfeest en Gelukkig nieuw jaar
Frankrike: Joyeux Noël et Bonne Année!
Tyskland: Froehliche Weihnachten und ein glückliches Neues Jahr!
Hellas: Kala Christougenna Kieftihismenos O Kenourios Chronos
Hawaii: Mele Kalikimaka & Hauoli Makahiki Hou
Hebraisk: Mo’adim Lesimkha. Shana Tova
India: Shub Naya Baras
Ungarn: Kellemes Karacsonyiunnepeket & Boldog Új Évet
Island: Gleðileg Jól og Farsaelt Komandi ár!
Indonesia: Selamat Hari Natal
Irak: Idah Saidan Wa Sanah Jadidah
Irland: Nollaig Shona Dhuit
Italia: Buon Natale e Felice Anno Nuovo
Japan: Shinnen omedeto. Kurisumasu Omedeto
Korea: Sung Tan Chuk Ha
Kurdia: Seva piroz sahibe u sersala te piroz be
Latinsk: Natale hilare et Annum Nuovo!
Latvia: Prieci’gus Ziemsve’tkus un Laimi’gu Jauno Gadu!
Lithuauen: Linksmu Kaledu ir laimingu Nauju metu
Luxembourg: Schéi Krëschtdeeg an e Schéint Néi Joer
Macedonia: Streken Bozhik
Mongolia: Zul saryn bolon shine ony mend devshuulye
Nederland: Fijne Kerstdagen en een gelukkig nieuw jaar
Papua New Guinea: Bikpela hamamas blong dispela Krismas na Nupela yia i go long yu
Polen: Wesolych Swiat Bozego Narodzenia
Portugal: Boas Festas e um feliz Ano Novo
Romania: Hristos s-a Nascut si Anul Nou Fericit
Russland: Pozdrevlyayu s prazdnikom Rozhdestva is Novim Godom
Samisk: Boures jouvvla
Skottland: Nollaig chridheil huibh
Serbia: Hristos se rodi
Serbisk-Kroatisk Sretam: Bozic. Vesela Nova Godina
Singapoore: Subha nath thalak Vewa. Subha Aluth Awrudhak Vewa
Somalia: Ciid wanaagsan iyo sanad cusub oo fiican
Slovakia: Vesele Vianoce a stastny novy rok
Slovenia: Vesele bozicne praznike in srecno novo leto
Spania: Feliz Navidad y Próspero Año Nuevo
Sverige: God Jul och Gott Nytt År
Sudan: Wilujeng Natal Sareng Warsa Enggal
Thai: Suksan Wan Christmas lae Sawadee Pee Mai
Tyrkia: Noeliniz Ve Yeni Yiliniz Kutlu Olsun
Ukrainia: Veseloho Vam Rizdva i Shchastlyvoho Novoho Roku
Urdu: Naya Saal Mubarak Ho
Vietnam: Chuc Mung Giang Sinh – Chuc Mung Tan Nien

Det Herrens År 2011

2011 er et snodig år. Ikke bare er det året før 2012, dommedagsprofetenes år.
2011 har mer ved seg enn det.
Sjekk disse datoene da: 1/1/11, 1/11/11, 11/1/11, 11/11/11.
Ikke så spesielt i seg selv tenker du kanskje?

Hvis jeg sier at dette er det eneste året du får oppleve noensinne da du kan legge sammen årstallet du ble født, og det antall år du fyller i år og uansett få summen 111, og at det gjelder samtlige 7 milliarder mennesker på kloden, da begynner det å blir mer interessant?

Vi som liker tall liker dette året. Aldri har det forekommet en tverrsum uten null med mindre valør. Ok så er det litt sært, men tall er tall.

2011 vil dessverre gå over i historien som året da ”alt startet”. Da store ting skjedde, som nesten ikke blir omtalt lenger. Japan, en av verdens viktigste økonomier, lider. Katastrofen som har rammet landet har mistet nyhetens interesse og blitt noe vi ikke tenker på.
2011 er året da opprøret i Afrika startet. Undertrykket ble til overtrykk. 2011 er året da naturkatastrofene sto i kø, året da antallet kriger på kloden fikk sitt maksimum.
Visste du at det er mer enn 100 pågående kriger med stort og smått? (I følge FN)

2011 vil antagelig være året da USA teknisk sett går konkurs, med de altomfattende konsekvenser det får. Uten dollar blir det vanskelig å måle verdier. Et fat norsk olje blir hengende i løse luften en stund, noe som destabiliserer selv den mest solide økonomi.
Hvis et fat olje (156 liter) idag, en soldag i November 2011, er verd 95 US dollar, og dollaren plutselig ikke er verd silken den er trykket på (for det er ikke papir), hva gjør vi da? Skal vi innføre en gull-ekvivalent? Eller er vi tøffe nok til å prise den i NOK, den eneste virkelig levedyktige valutaen?

Pr idag er altså en eneste liter Nordsjøolje verd ikke mindre enn drøye 3,3 kroner. Hvis vi omregner dette i de prognosene som blir presentert i media, så vil bare det aller nyeste oljefeltet vi har boret hull i inneholde noe sånt som 757 milliarder liter råolje.
At det er hinsides enhver fatteevne er noe alle skjønner. Men at det er et alibi for å hevde at nasjonen Norge burde være toneangivende når vi snakker om hard valuta, burde kanskje sige mer inn i pengeverdenen enn det gjør.

2011 blir på mange måter antagelig et mål på hva vi kan tåle. Det er nå vi hadde trengt noen som kunne dra i gang en bevegelse som brakte positivitet og en følelse av felleskap.
Jeg så Bob Geldof på tv her forleden dag. Vi trenger en ny Bob Geldof. En som kan reise optimisme og tro på at vi har en fremtid. Ikke klovner som Al Gore, som ikke fortjener noen oppmerksomhet.
2011 er året før. Året før vi vil oppleve at det vi tar for gitt ikke lenger fungerer slik vi er vant til.

Året før vi må finne oss i at telefonen vår ikke virker alltid, at bildene på tv ikke er en selvfølge hele tiden. Og det er ikke småtterier. Hvis vi tenker oss at mobilen ikke virker og det er bare snø på TVen så er vi skikkelig ute å kjøre. At strømmen går titt og ofte vil også være en del av hverdagen selv i verdens mest kraftsikre land.
Vi som har blitt holdt for narr i årevis, fordi vi har prøvd å fortelle om det som skal skje, har ingen glede av å få rett, få bekreftet våre påstander. Tvert imot er det en følelse av tretthet snarere enn «Hva var det jeg sa!»

Men vi har kanskje et fortrinn fordi mange av oss har tatt noen skritt i riktig retning.
En smule forberedt, mest av alt i form av holdninger og en større bredde i tankegangen. Men for noen av oss på den måten at vi har tatt et teknologisk skritt tilbake. For det paradoksale er at i situasjoner hvor det ikke er èn front å kjempe på, men snarere alle, så er det å evne å fokusere snevert et handikap.
Begrepet troende får kanskje nytt innhold? Troen på at selv en virkelighet som ser ut til å være ikke bare snudd på hodet, men bak/frem og på vrangen, er noe vi som skaperverkets mest adaptive flokkdyr kan fikse.
Vi har ikke noe valg, vi må tro på det. Troen er det våkne menneskes drøm, og vi vet alle hva vi drømmer om.
Det koker ned til et ganske lite sett med ønsker og begreper. Vi som nasjon er enormt sterke, vi er overlegen enhver annen stat, enhver annen økonomi og ethvert annet folk og felles vilje.
NEI! Det er ikke nasjonalisme, det er realisme.
Vi her oppe i Nord, i det lille landet i en avkrok av verden, vi har alt det alle andre trenger, Vi har mat, vi har olje, vi har kunnskap, teknologi og vi har noe som de fleste ikke tenker over, ikke enda:

Vi har Thorium. Fremtidens desidert viktigste kilde til energi. Våre fjell er laget av det. Og vi har fryktelig mange og store fjell… Det vi er kjent for er det vi vil gi til en sulten verden.  En lang historie, den vil fortelle seg selv, vær du sikker.
På en veldig kort fremstilt måte så er dette et faktum: Vi har alt alle andre før eller siden vil måtte banke på døren vår og be om å få kjøpt.
Vi er rause nok til å gi til de som ikke har noe, men vi skal pokker ikke selge billig til de griske statene som plutselig finner at de ikke lenger kan være store i kjeften og slå seg på brystet. Og det vil si de aller fleste Europeiske stater. Og etterhvert USA, dersom de da ikke lykkes med å overta Østens oljenasjoner under påskudd av at de er «en trussel mot den frie verden», og starte nok en krig på fiktivt grunnlag, slik de har for vane siden starten av -70 tallet.
111111 Er uten tvil et vendepunkt. Mystisisme, tallknusernes helligdag eller andre mer eller mindre fornuftige ting til tross.
Dette er dagen da returmuligheten opphører. Da fornuftens poste restante utløper.
Er du ikke enig i at det er på tide med en ny giv? En ny sjanse, nye lodder og nye muligheter?
Vi får håpe at Den som trekker det neste trollet ut av esken har et snev av medlidenhet og tålmodighet igjen med oss….

Personlig er jeg optimistisk. Erik Bye var en klok mann, og sa det som det var:

Vi er antagelig den fineste klinkekulen i Vårherres klinkekulepose…

 

Den Analoge Ursuppen

Den analoge ursuppen er en seig masse som klenger seg på oss som kanadisk lønnesirup på en kald dag. Klebrig som slimet fra en brunspraglet mordersnegle hvis eneste ærend, sett med våre analoge øyne, er å spolere urtehagen, tomatene og plenen med sin analoge glupskhet og ekle analoge tilstedeværelse.
Analog er i visse kretser nærmest et banneord, og et ord befengt med en eim av brune møllkuler og grått museumsstøv.

Digitalverdenen er den eneste saliggjørende, den som gir oss fjesboka, twitter, msn, youtube, nettbank, fri porno og muligheten til å skaffe oss andres åndsverk helt gratis.

Analogverdenen er treklubber, pedaldrevne kjøredoninger, treski, bestemor og lefse med smør og sukker.

Den litt mer vitenskapelige måten å beskrive det på er denne:

Analog er en kvantitativ variabel som kan endres langs en kontinuerlig trinnløs skala.

De fleste variabler er analoge og må derfor oversettes til digital form for å kunne anvendes av en datamaskin.
Digitalisering = omgjøre til tall.
Digital informasjon er informasjon hvor alle opplysningene er lagret eller blir behandlet som tall.

Et ikke mye brukt ord men likevel et som beskriver noe vi opplever ustanselig, er analogisering.
Det vil si at en samling tall oversettes til for eksempel lyd, bilder, tekst eller instrumentdata. (viser-instrumenter). For det er stort sett analoge informasjonsmengder vi mennesker er i stand til å registrere oppleve å føle noe omkring eller mene noe om.

Analog er den gamle LP-plata, klokken vi fikk som barn med visere som liknet Disneys Mikke Mus og var drevet av en fjær av jern og noen knøttsmå tannhjul, speedometeret på vår første moped og lyden av kirkeklokker når vi giftet oss. For de av oss som gikk i den fellen da.

Men hva med selve opplevelsen? Opplevelsen av resultatet av for eksempel musikk og bilder fra en digital avspiller.
Vi er veldig klare på at det med digitalt er noe ganske nytt, kanskje bare 5-6 tiår gammelt, noe som dukket opp med oppfinnelsen av transistoren. Transistoren som igjen er noe av den mest utbredte dingsen som finnes, og som igjen de færreste vet hva er og hvordan den fungerer.

Men er det egentlig analogt det du med dine sanser kan oppfatte når digitale signaler oversettes til virkelighetens verden? Er de analoge de herlige fargene dine øyne oppfatter når du ser bildet du tok av en blomstereng med ditt digitale kamera en gyllenvarm sommerdag?

Merkelig nok ser svaret ut til å være nei. Vitenskapen har for lengst funnet ut at ethvert sanseinntrykk er et resultat av elektrisk aktivitet langs en nervebane, eller rettere sagt mange tusen, kanskje millioner nervebaner.

Ordet langs er forresten veldig viktig når vi snakker om elektrisitet. Strøm slik vi er vant til å tenke på det beverer seg ikke «i» en ledning, men altså «langs» en ledning. Enten det er i den hvite tråden vifteovnen din er festet til veggen i, eller inne i hodet ditt.

Flyten av elektriske signaler i hjernen og nervesystemene har svært mange likhetstrekk med aktiviteten i en prosessor i en datamaskin.

Og enda litt lenger ned i ursuppa; Er de følelsene et bilde av din kjære fremkaller, eller tårene du feller over et vakkert musikkstykke, er de fremkalt av en ren analog prosess? Eller må dette sies å være digitalt betinget siden dette er helt avhengig av elektriske impulser for å finne sted?

Og hvis det er slik, er det da ikke det samme som å si at enhver opplevelse, ikke bare hos oss tobente som kan stå oppreist og som er bevisst vår egen eksistens og endelikt, men faktisk hos alle levende vesener, er en digital prosess?

Ikke godt å si, men det er uansett et faktum at uten transport av elektroner mellom kjemiske og biologiske avsendere og mottakere, så skjer det absolutt ingenting. Nada. Og dersom det skal skje noe må det være et resultat av en variasjon, og ikke bare en ensartet strøm av elektroner. Ikke sant? Eller?

Uansett. Vi klarer oss ikke uten noe av delene. Den digitale fremtiden kan bare oppfattes analogt ser det ut til.

Selv om den tanken også krever strøm for å kunne tenkes…

Taushetens Makt

Jeg ser daglig at mange velger å skrive om og formidle artikler om denne personen som påførte oss som nasjon et av våre mest smertefulle og dype sår. Tabloidpressen riktig mesker seg i denne tragedien, og tværer det ut for alt det er verd.
http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.7860003

Selv om dette ikke er noe som kan eller bør glemmes noen gang, så blir det galt å holde liv i den personens idealer, den gestalten som sto bak dette uhyrlige og grusomme, ved å stadig nevne hans navn, vise bilder av ham, snakke om ham som en person.
Jeg tror dette er med på å skape myter, skape en oppmerksomhet rundt hans person som nettopp er det han ønsker. Og som vi andre definitivt ikke ønsker.
Er ikke nettopp denne personen et kjempegodt eksempel på en som bør ties til stillhet? Ties i hjel, uten at jeg liker det ordet, og med det mener jeg at de syke idèene som fører til handlinger av dette slaget bør være noe vi snur ryggen til og nettopp; tier det i hjel.
Ved å promotere hans bilder og de artikler hvor han vises som en kaldblodig morder av barn, så holdes han ved liv, hans meninger og ideer tillates å leve videre. Søte barnebilder, tåredryppende historier om en lei barndom osv. Selv familien hans er fritt vilt for de hundene av noen journalister som ikke ser sin begrensning, men elsker å velte seg i andres sorg og tragedie.
Det skjer i ubetenksomhet, i beste fall. Men er det ikke på tide med nettopp det motsatte? Betenksomhet? Hensyn? Medfølelse og ro til begynne sorgprosessen?
Av respekt for ofrene og deres pårørende synes jeg vi skulle holde oss for gode til å nevne denne personen ved navn, nevne hans handlinger og nevne hans ideer. På den måten tar vi avstand fra dette, fra han selv. På den måten får han sin straff som fortjent.
På den måten kan vi la rettsapparatet gjøre det de er satt til, nemlig å få alle nødvendige detaljer på bordet, og dømme ham etter lov og rett. Med vekt på ”nødvendige”. For sjelden har vel en sak være mer open & shut enn denne.
La oss hedre ofrene ved å tie om dette av respekt. Og i viten om at total stillhet er den hardeste straff for en som har gått så ekstremt langt for å få oppmerksomhet…
Noen av oss vet dessverre hvordan det er å få revet opp sårene gang på gang ved å åpne aviser eller høre på nyheter. Det er på tide å la de sørgende sørge, gi dem en sjanse til å reise seg og rette ryggen for om ikke annet så et øyeblikk.
Hvis taushet noensinne har vært gull, så er det nå.

CO2 Hysteriet

Gasser, andel i vanlig luft:

Nitrogen (N2) 78,084%
Oksygen (O2) 20,946%
Argon (Ar) 0,9340%
Karbondioksid (CO2) 0,0390%
Neon (Ne) 0,001818%
Helium (He) 0,000524%
Metan (CH4) 0,000179% (økende)
Krypton (Kr) 0,000114%
Hydrogen (H2) 0,000055%
Lystgass (N2O) 0,00003% (økende)
Xenon (Xe) 9×10−6%
Ozon (O3) 0 – 7×10−6%
Nitrogendioksid (NO2) 2×10−6%
Karbonmonoksid (CO) 0,00001% Utelatt i tørr atmosfære
Vanndamp (H2O) ~0.40% av hele luftsøylen, typisk 1%-4% ved bakken

Som vi ser er andelen CO2 (uthevet)  i en tilfeldig mengde alminnelig luft meget liten uansett hvordan man snur og vender på det.

Null komma null 39 prosent. Eller i underkant av 0,3 promille.

En økning på 0,1 promille (forsvinnende lite) vil gi en tallmessig økning på ca 26 %. Det høres grusomt mye ut, men er altså en mikroskopisk andel av den samlede summen.

Dette skal imidlertid ikke bagatelliseres, for økningen er reell, selv om kvantiteten er marginal.

Men dette gir oss et ganske interessant utgangspunkt i diskusjonen om hvorvidt vi mennesker er skyld i klimaendingene.

Det er en omforent enighet om at den menneskeskapte delen av CO2 utslippene ligger mellom 8 og 10 %, og det er vel å merke sett med svært kritiske og pessimistiske øyne.

Det meste av CO2 utslippene til atmosfæren skjer ved kompostering og forråtnelse av plantemateriale, og en stor del av dette kommer fra regnskogene i mellom og -søramerika. En meget stor del. Ikke overraskende, siden dette er et av verdens tetteste skogområder.

Hvis vi krønsjer disse tallene så langt, så får vi følgende: (det er ren matematikk, og ingen synsing)

10 % av 0,39 promille er o,o39 promille. Det er altså i et worst case scenario det vi mennesker bidrar med når det gjelder utslipp av co2 til atmosfæren. Mindre enn 4 titusendedeler pr enhet luft.

Det er ikke så lite grandiost å tenke at vi mennesker, som i realiteten bare er en rimelig utbredt pattedyr-art blant titusener av andre arter, skulle ha noen som helst innvirkning på hvordan Moder Jord har det og skjøtter sin oppgave.

Enhver som er sånn noenlunde istand til å legge sammen 2 og 2 vil ved litt ettertanke komme til nettopp denne konklusjon. Vitenskap har den vakre ting ved seg at den kan tallfestes og dermed skyve en vesentlig del av tvilen ut av den logiske verden.

Nå skal det i rettferdighetens navn sies at teori og praksis iblant skiller lag, Men vitenskapen slik vi kjenner den taler sitt entydige og klare språk i sammenhenger som dette. Og et avvik i forhold til den soleklare logikken kommer antagelig ikke hysterikerne til gode.

Det er selvfølgelig viktig å ha fokus på å verne om naturen, tenke på miljøet og ikke kaste farlig avfall i havet eller andre steder. En slik måte å tenke på er sunn på mange måter, og det er fint å se at barn og unge i dag er så bevisst på dette. Med unntak av de som velger å spise sine gourmet-måltider på McDonalds ser det ut til, men det er en helt annen historie.

Det blir umulig å ikke nevne den enkeltpersonen som har bidratt mest til opphausingen av CO2 hysteriet. Du har sikkert gjettet at det er vår venn Al Gore.

At han ikke er den skarpeste kniven i skuffen er en sak for seg. Mei ikke desto mindre et eksempel på hva penger og gode folk rundt seg kan gjøre.

Han fikk jo Nobel-prisen for beste multimedia-presentasjon. For det må jo ha vært det? Han malte fanden på veggen og spådde død og fordervelse dersom vi ikke sporenstreks gikk hen og betalte oss ut av knipa ved å drive milliardhandel med CO2-kvoter.

Et ganske samlet korps av kjente og ukjente vitenskapsmenn og –kvinner gikk hardt ut mot hans uhyrlige påstander, og tegnet opp et nøktern bilde av problematikken, som viste at Gore i beste fall tok grundig feil.

Og Al Gore forsvant deretter som en ånd i en fillehaug, med Nobelprisen under armen og med sitt ettermæle, som vi vet menn som han har som høyeste prioritet, godt sikret når bare røyken, med CO2 og alt, har lagt seg.

De som har tatt til orde for at det er et godt knippe uheldige koblinger mellom de som tjener fett på klimakvote-handel og Al Gore, blir raskt sablet ned med påstander om konspirasjonsteorier, miljøfiendlighet og andre liknende ting.

Og Nobel-komitèen gremmes og mumler i skjeggene sine, mens de innser at de er ført grundig bak lyset.

At penger styrer miljøpolitikken og den mediaskapte ”virkeligheten” er hverken overraskende eller nytt. Alle steder der det er mulig å tjene en slant eller to, vil det være kreative sjeler som utnytter mulighetene. Det skulle bare mangle.

Det som er litt slitsomt når det gjelder diskusjonen omkring CO2 er at det rent matematisk er feil fokus hvis det er miljøet vi ønsker å ivareta.

CO2-innholdet i luften vil IKKE gå ned ved å kjøpe og selge kvoter. Denne handelen vil ikke på noen måte verken i teori eller i praksis ha muligheten til å påvirke utslippene på noen som helst måte. Og det skremmende er at det heller ikke er meningen…

Det er flere gasser som av miljøhensyn trenger mye mer oppmerksomhet enn CO2. Den viktigste av disse er Metan. Metan er en gass som også oppstår ved kompostering av plantemateriale, og ikke minst når plantemateriale fordøyes av dyr. Det høres litt pussig ut, men slik er det.

Selv om det nok kan være egnet til å lokke frem smilet hos mange, er det et faktum at husdyr, og selvsagt også ville dyr, slipper ut store mengder metan. Faktisk så mye at det er oppsiktsvekkende.

En helt alminnelig ku slipper ut like mye metan, i tillegg til andre gasser, som et vogntog på 40 tonn som kjører på våre veier 8 timer pr dag. Omregnet til en rimelig moderne personbil slipper en ku ut metan tilsvarende ca 8-10 biler. Hver dag.

Metan er en klimagass som griper inn i luftsammensetningen på en mye mer alvorlig måte en CO2, og som ved en økning i % langt mer enn CO2 er en trussel mot klima og miljø.

Men dette lar seg ikke så lett omsette i penger, og er dermed ikke gjenstand for oppmerksomhet i media og i klimadiskusjonen.

Det er lett å forstå mekanismene, og det er lett å argumentere for at fokus på miljø er bra uansett hvilken knagg vi velger å henge det på.

Det er bare så synd at det blir tatt ut av en fornuftig sammenheng og gjort til husholdningsbegreper som vi bruker ofte, men egentlig ikke skjønner så mye av. Og enda mer synd at miljøforbedringer har blitt en handelsvare som igjen gavner de rike og plager de mindre heldige.

Jeg synes det er stas med kildesortering, miljømerking og alt det der. Men jeg må med tristhet konstatere at det utgjør så godt som ingen forskjell sett i det store bildet. Det monner så utrolig lite, at bare det å fortelle folk flest om at dette skjer nok er en større miljøbelastning enn om ingen ble fortalt noen verdens ting.

Dette blir selvsagt grusomt langt og kjedelig, men vi kommer ikke utenom bilen. Bilen, som får skylden for forurensning og mange fæle ting. Bilen er helt opplagt en faktor på det som må kalles mikronivå. For eksempel er det i Bergen på vinterstid et stort problem at eksosen blir liggende nede i gryten mellom fjellene. Men det er et topografisk fenomen, mer enn et forurensningsmessig fenomen.

Statistikk på global basis vet å fortelle at av all CO2 som blir sluppet ut på verdensbasis så står biltrafikk for 0,2 prosent. Det betyr at det for hver tonn CO2 som slippes ut så står bilen for 2 kilo. Det er veldig lite.

Hvis vi overfører dette til den norske bilparken så vil det si at selv om alle biler i hele landet står på tomgang året rundt, så vil det ikke engang være målbart i forhold til det samlede utslippet av CO2 i verden.

Kort sagt er snakket om CO2 og biler her til lands bare tøv, og fortjener ingen oppmerksomhet.

Det blir som alltid ellers; der det er penger å hente, der går vi, og der fokuseres oppmerksomheten.

Men det er fryktelig feil å bruke opp folks oppmerksomhetskvote på noe som for det første ikke er noe problem, og for det andre er et falsum, konstruert for å generere penger i kassen på de som har markedsføringskrefter i stort monn.

Det er veldig, veldig mange andre områder av naturforvaltningen globalt vi trenger å bekymre oss over før CO2.

Men det blir som før; Der pengene er, er journalistene. Der journalistene er er oppmerksomheten. Der oppmerksomheten er er pengene. Og så videre, og så videre…

Halloween og andre grønnsaker

Halloween.
En svært lang tradisjon, som har blitt til en kommersialisert høytid, som så mange andre. Men som på en merkelig måte i sin kommerse verden likevel har beholdt sitt innhold.
Halloween er det engelske navnet på allehelgensaften, det vil si natta før allehelgensdag, den katolske minnefesten for helgener og martyrer, og feiringen av denne kvelden. Ifølge engelsk tradisjon feires Halloween om kvelden den 31. oktober, dagen før 1. november, mens allehelgensdagen eller «helgemess» i Norge er lagt til første søndag i november.
Halloween har på 1900-tallet særlig blitt markert i USA der utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri med ordene trick or treat. I dag er skikken blitt utbredt også i andre deler av den vestlige verden, der verken allehelgensaften eller -dagen har vært viktige festdager tidligere. Norge hadde inntil for noen år siden ingen tradisjon for slik feiring, men amerikanskinspirert Halloween ble introdusert i noen miljøer på slutten av 1990-tallet. Amerikansk populærkultur formidlet via komi-serier og andre tv-fenomener har bidratt til å gjøre fenomenet kjent for et større publikum
I Norge er dette på full fart inn i vår fest-kultur, og butikker med fokus på årstider og kommersielle fenomener lager en stor greie av dette.
Gøy på en litt skrekkblandet og frydefull måte selger alltid, og dette har nok kommet for å bli.
Så stack opp med godteri, og forbered deg på å bli oppsøkt av monstere og hekser og andre utysker, ca en meter høye og med en hunger for sukker.
Og glem ikke at det tradisjonen tro er slik at dersom du ikke byr på godteri og deg selv, så er du gjenstand for eggkasting på inngangsdøren og eventuelt å få huset ditt innsurret i toalettpapir. Gjerne i tillegg til eggene…
Vi adopterer stadig flere av de amerikanske ”helligdagene”. Enhver ting som kan øke omsetningen på de utallige kjøpesentrene i USA er tynt ut til minste trevl.
I det tradisjonelle Amerika er det i følge pålitelige kilder 73 såkalte merkedager. Det vil si dager da man trenger å gjøre innkjøp av matvarer, pynt, utstyr, klær eller gaver.
Den opprinnelige betydningen av både Jul, Pinse, Allehelgensdag og til og med Påske, er i ferd med å gå tapt. Ofret på Kommersialitetens Alter.
For hva er det vi gjør?
Kjøper ting. Kjøper gaver, kjøper effekter, kjøper pynt, kjøper mat, kjøper reiser, kjøper, kjøper, kjøper…
At den opprinnelige betydningen går tapt ser ikke ut til å bekymre noen. Og tilsynelatende så er denne trenden noe som er koselig og hyggelig.
Og det er den vel i all sin kompliserte enkelhet.
Det er veldig mye hverdag. Nesten hver dag. Så det å piffe opp helgene litt med alskens påfunn, mer eller mindre tuftet på historie eller tradisjon, det er bare positivt tror jeg.