Lykken er en duk vevet av et skjørt garn…
Antimakkasar
Det er ganske utrolig hvordan kunnskap er fordelt.
At en ting de aller fleste ser hver bidige dag, og ikke har peiling på, langt mindre tenker over for ikke å snakke om å være interessert i, er så vanlig er helt merkelig.
Det ble en skikkelig slitsomt lang setning ser jeg, men det får våge seg.
Antimakkasar.
Et forferdelig ord. Men det er altså det du ser foran deg eller legger hodet mot når du kjører buss, tog eller fly.
Nettopp. Det er den papirbiten, den tøyfilla eller liknende som er festet øverst på stolen foran deg, og på din egen. Den du hviler hodet på.
Og hva kommer så dette besynderlige navnet fra?
Nå skal du høre…
Før i tiden. Da menn var menn osv. så brukte menn Brylkrem og liknende produkter i håret. Får å få en sleik rett og slett.
Mange av disse hårproduktene var basert på en olje som ble utvunnet fra en plante som bare vokste på en bestemt plass, nemlig på Borneo i Makkasarstredet. Det er i området rundt New Sealand.
Dette hårproduktet var så utbredt at det ble et problem for rengjøringspersonalet rundt om, og det ble laget en anordning for å slippe dette klissete stoffet på seteryggene i busser, tog osv.
Det ble derfor laget en slags fjernbar papirting for å hindre at denne fete hårkremen sølet til setene.
Siden denne kremen hadde sitt opphav fra Makkasar, ble dette hetende en Antimakkasar. Som altså hadde til hensikt å sørge for at brylkremen ikke klinte til seteryggen.
Hver dag ser millioner av mennesker denne gjenstanden. Denne tøy eller papirbiten. Uten å ha peiling på at den har et navn eller hvorfor
Jeg fascineres av slikt. Gjør du?
Stillstand
Tung er den fortid når fremtiden møtes.
Sterk er den fremtid av blikk.
At en sannhet skal formes av groveste pipe.
At spådommen ble rett.
Vi er videre nå.
Vi er foran vår tid.
Og midt i det hele
Er stillstand.
De hadde ingen Ånde
De hadde ingen ånde,
eide ingen sanser,
verken blod eller liv,
eller god lèt.
Ånde gav Odin,
Høne gav sanser,
Lodur gav blod
og god lèt.
Inntil det kom
Inntil det kom
ut av den flokken
tre sterke og gode
æser til gårds.
De fant på land
to som lite maktet.
Ask og Embla
uten lagnad.
Motsogne blev Skapt
Motsogne blev Skapt
Og fikk mest å si blant alle dverger.
Dunn dernest
Dvergene gjorde
Som Durin sa dem,
manneliknelser mange av jord.
Da gikk De Mektige
Da gikk de mektige
alle til tingstoler,
hellige guder holdt nå råd:
Navn de ga til natt og ne
kalte det morgen
og middagstid
non og aften til åretall.
Sol Kastet Sørfra
Sol kastet sørfra
– gikk sammen med månen –
høire hånd
om himmelranden.
Sol visste ikke
hvor hun saler eide,
stjerner visste ikke
hvor de skulde stå,
månen visste ikke
hva makt han hadde.
Inntil Bors sønner
Inntil Bors sønner
hevet bobplasser op,
de som Midtgarrd
de mektige skapte.
Sol sken sørfra
på stein i salen,
da grodde grunnen med grønn løk.
Ginnunga Gap
I Tiders
Opphav
Da Ymer levde
Var verken sand eller sjø.
Eller svale bølger
Jord fans ikke
Eller himmel over,
Det var Ginnunga gap,
Og gress ingen steder.