1) Tidspunkt et viktig
Nordmenn dater året rundt, men to tidspunkter er de beste: På våren siden nordmenn føler noe som heter vårkåthet og vil føle seg «levende» igjen etter en kald vinter. Og på høsten slik at nordmenn kan lete etter en varm sjel å kose seg med når vinteren blir mørk og kald.

2) Vanskelig å date om du ikke drikker
Alkohol er dessverre ganske viktig når man vil forføre en nordmann. Grunnen er at alkoholen har skylda for alt man sier, gjør og ikke vil ta ansvar for dagen etter. En venn av meg som er avholdsmann drikker vanligvis noe som ligner på øl, slik at kvinner ikke rømmer fra ham. Men når de skjønner at han er påvirket av eplemost og ikke alkohol, blir det vanligvis ikke noe mer ut av det.
Alkohol gjør at mange blir mye mer modige, og når de er fulle kan nordmenn gjøre helt ko-ko ting som å se på deg lenge nok til å vise interesse. Enkelte ganger kan de finne på å snakke med deg, men det kan du ikke forvente.

3) Glem ordet «date», som ikke finnes på norsk
Nordmenn elsker å høre om norske ord som ikke finnes på engelsk eller andre språk: utepils, koselig, solveggen, molefonken og julebord.
Men det finnes også engelske ord og konsepter som ikke finnes på norsk, og å date er et godt eksempel. Amerikanske filmer og serier er fulle av ungdom som dater og følger masse regler om hva man gjør på første og andre date. I USA er det regler for hvor mange dater man må være på før man kysser, før man ligger med hverandre, sier «jeg elsker deg» og så videre. Hvis du spør nordmenn hva reglene rundt dating i Norge er, blir mange ukomfortable. «Jeg vet ikke hvordan man dater» sier de fleste.
Det er fordi at i Norge foregår ting på en helt annen måte. Man kan ligge med noen man har utvekslet seks ord med (ordene er: Vil du være med meg hjem?). Man kan være venner i 10 år og plutselig bli sammen. Man kan «date» hverandre i en evighet før man kaller seg kjæreste. Man kan høre «jeg elsker deg» etter 20 år. Eller aldri.
Det er få ting som skremmer en singel nordmann mer enn en kaffe sammen med en person de er tiltrukket av og som de må snakke med, uten at alkohol eller andre virkemidler for å slappe av, er involverte. Jo da, en ting er mer skremmende, å dra på IKEA med noen man har ligget med to ganger.

4) Husk likestilling og kredittkortet ditt
Likestilling er viktig på norske arbeidsplasser, men også i privatlivene til folk. Hvis du er kvinne kan du ikke forvente at norske menn betaler for ølen din hele kvelden fordi de har lyst til å ligge med deg. Eller for maten på restaurantene dere drar til sammen. Det fungerer i Frankrike eller USA og Brasil, men ikke i Norge. Først og fremst fordi kvinner har jobb og penger her, og de er ikke vant til å ha menn som betaler alt for dem. Om du er en utenlandsk mann, noter at norske kvinner til og med kan bli fornærmet om du vil betale alt.
I tillegg er alkohol og mat ute ganske dyrt. I og med at kvinner vil ha lik lønn er det greit at de betaler halvparten, selv om det kan høres veldig uromantisk ut for mange. Sånn er det i Norge. Noter også at det å holde døren for en kvinne er helt gratis, men at det kan fornærme norske kvinner fordi de klarer det selv.

5) Husk treningssko og elsk friluftsliv
For å date en nordmann er det uunngåelig å elske friluftsliv. Selv om du ikke liker det og er en sofagris som spiser potetgull og ser på Netflix hver kveld, må du lyve litt. Om det er på en dating-app eller når du treffer folk for første gang, må du ha en liste over alle typer idretter du liker. En av disse må være langrenn. Hvis du sier at du hater langrenn på første date, risikerer du å miste 80 % av nordmenn du vil date.
Om du har en profil på en dating-app er det viktig å ha et bilde med døde dyr hvis du er en mann. For eksempel en stor fisk du har fisket selv. Frossenlaks eller en liten fisk imponerer ingen her. Kvinner og menn som vil forføre en nordmann trenger også bilder av seg selv på toppen av et fjell med turklær. Helst dyre turklær med farger som gir deg vondt i hodet.
En date i Norge kan være en tur i skogen, så ha klar treningsskoene dine. Blir du invitert på hytta til en nordmann du har et slags romantisk forhold med, er dette en test for å finne ut om dere kan overleve sammen uten vann og iPad. Da må du være klar for å tisse ute og ha nok ullundertøy for å ikke se ut som en pyse og si at du fryser og vil hjem.

6) Vær kostbar
Det er viktig å ikke være for tilgjengelig når man er singel i Norge. Alle må se veldig opptatte ut. Om du blir stormforelsket i en nordmann er det veldig risikabelt å si fra, siden nordmenn fort blir skremt av folk som viser mye følelser. Dette er veldig komplisert, siden mange nordmenn drømmer om å ha hus, et par barn, en samboer og en hytte. Dessverre er veien dit full av hindringer siden ingen vil vise at de er interesserte når de er det.

7) Meld deg på dating-apper og gruppeaktiviteter
Det er fire måter å treffe en nordmann du skal date:
1- på bar/ute i byen (med alkohol som hjelpemidler)
2- på fjelltreffen.no (om du er over 50)
3- i utlandet
4- gjennom venner/studier/felles aktiviteter/jobb
Om du er under 50, uten planer om bo i utlandet, er ferdig med studier og ikke treffer noen på jobb, så er datingappene og aktivitetsgrupper stedet for deg. Isbading, dansekurs, bærplukking, Happn og Tinder og Match.com.
Ja, alt dette kan ta så mye tid at du må si opp jobben din. Men vil du treffe noen, eller?

 
8) Nordmenn er redde for avvisning og for forpliktelse. Senk forventningene.
Hvis du venter på at andre skal ta initiativ, må du vente lenge. Om du er en kvinne er det forventet at du skal ta initiativ og vise interesse. Dette er litt teknisk fordi du må vise interesse, men samtidig være kostbar.
Jada, du klarer det. Det er bare å late som du har masse venner og andre du dater selv om det du egentlig driver med er å se på tredje sesongen av din favorittserie. Poenget er at du aldri vet hva nordmenn tenker og føler, så du må bare følge det du tenker og føler. Siden Norge sammen med andre skandinaviske land er på toppen av one-night-stands, kan du ikke forvente mye. Det er godt mulig at personen bare var interessert i litt vinterkos eller en sommerflørt, og det er vanskelig å finne ut om de vil gå videre i forholdet. Her må du unngå ordene: forhold, kjæreste, IKEA, barn. Ord du kan bruke er: Hei, vil du ha en øl til, vi sees, så spennende. Lykke til 🙂

Sankt Peter-dialogene. 28.

Begynnelse? Nei, det vet ingen noe om. Alle våre historier begynner midt i, noe annet er utenkelig. Denne, som så mange av de andre, begynner i utkanten av et skogholt, på en smal sti som snor seg frem over et gjenoppstått landskap i så mange nyanser av grønt som det er mulig å tenke seg. Ganske nøyaktig akkurat så mange. De som hugget er borte sammen med det som ble hugget. Tilbake er fornyelse, lys og virkelighet. Stien foran meg er kjent, men helt ny. Hvor langt er det denne gangen? Hvor er heisen? Som alltid er den eneste måten å komme noe sted på å gå fremover. Det å komme fra totalt mørke og ut i en vakker og gyllen vårmorgen virker fremmed og rart. Det er vanskelig å sette den ene foten foran den andre. Men det er så mange ting som sier at det er viktig å prøve. Så jeg prøver. Prøver å rykke meg selv ut av skogen og inn på sletten. Jeg vet ikke om det er viktig om den er hugget eller har vært der alltid, men det virker riktig å forsøke å komme ut av skyggene, om ikke annet så for en stund. Jeg vet jo hvor jeg vil, hvor jeg skal. Jeg skal ha en ny prat med Peter. Men jeg skulle ikke snudd meg og sett meg tilbake. For det manglet et stort stykke av mørket. Der jeg nettopp hadde vært…

Når tilværelsen virker fargeløs, når lyset er flatt og lydene uvedkommende. Når du tenker at det ikke spiller noen rolle hva du gjør og hvem du er. Eller om du er. Jeg tror det er når disse tankene tar mest plass at vi må reise oss opp å tenke denne tanken: Kan fargeløsheten skyldes at jeg ikke har sett godt nok etter?

Mus i sentralstøvsugeren

Kulde er fint. Men det er ikke alle dyr som er enig i det. Hvordan en skogsmus klarer å klatre en drøy meter opp over en glatt murvegg skjønner jeg ikke. Og ville vel aldri ha funnet det ut heller, dersom det ikke var for Mikkel. Han er litt høyt og lavt riktignok, men nå hadde han kløvet opp på toppen av sentralstøvsugeren og satt der og siklet. Å ta han med til dyrlegen var det første jeg tenkte, men så var han veldig fokusert på et av rørene som blåser støvet ut bak huset. Og der kom det lyder fra, som helt klart var fra et levende dyr. Ikke mange dyr klarer å krype gjennom et rør med 50mm vidde, så det var ikke et mysterium akkurat. Jeg er jo en fyr som tar vare på naturen som best jeg kan. Syntes synd på det vesle livet som hadde søkt tilflukt fra kulden i dette varme lille krypinnet. Men ikke nok til å starte demonteringen av hele forbaska sentralstøvsugeren, det må jeg innrømme. På den andre siden av skålvekten var utsiktene til å ha et kadaver liggende i rørsystemet med alt det måtte medføre av ubehag. Hva gjør menneskene da, var tanken som kom til meg. Som relativt opptatt av fysikkens lover og årsak/virknings-prinsippet grunnet jeg litt på dette. Musen befant seg en meter eller så inne i utblåsningsrøret, som kroker seg i flere 90-graders vinkler inn i rommet maskinen står i. Lunt og godt da dette er et oppvarmet vaskerom. Deilig når det er 12 minus ute, uten tvil. Men jeg var altså fast bestemt på at jeg ikke ville ha denne musen boende til sine dagers ende der inne, og på at jeg ikke hadde til hensikt å demontere skiten for å få dyret ut. Så jeg vurderte de fysiske forutsetningene for en mer smidig løsning. Vakuum og overtrykk er ting det er greit å forstå. Jeg la en plan og skred til verket. Jeg stengte for luftinntaket, altså støvsugertuten, i 1.etasje. Startet støvsugeren, og lot det bygge seg opp et undertrykk i systemet. Teorien er enkel, det som er undertrykk i inngående del av maskineriet tilsvarer det som er manglende trykk i det utgående. Og så slapp jeg. Og teorien viste seg å holde vann. Det vesle livet passerte flere meter med plastrør og ble skutt ut som et prosjektil gjennom utblåsningsluken. Brutalt, javel. Men etter å ha ristet litt på det knøttlille hodet og funnet ut hvilken vei føttene passet best, pilte hun av sted. Og for alt jeg vet, til neste sentralstøvsuger. (klikk på linken i overskriften)

En stor kjærlighet dør aldri selv om de elskende
skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut
selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv i dine kjærtegns spor
som i et landskap om høsten, dager som fylles
av glansen fra mørke flammende netter…Bestandig
er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende
og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst
gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre
Nå vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt
vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig
oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen
har rørt ved og se en demring selv i alders drag
Lyset i et ansikt som elsker, brer seg evinnelig
ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis
i nye mennesker, i nye elskende, i all tid.
Det, min venn, er min kjærlighet til deg

Visste du at «Ja vi elsker» ikke er Norges offisielle nasjonalsang, og at 17.mai-feiringen var forbudt i 30 år etter at grunnlovsdagen ble etablert?
1: Grunnlovsdagen ble lenge markert 4. november.

Bakgrunnen for at vi feirer 17. mai er som kjent for mange at dette er datoen Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll i 1814. Men etter en kortvarig krig sommeren 1814, ble Norge tvunget inn i union med Sverige.

Dette førte til at noen paragrafer av grunnloven måtte endres, blant annet formuleringer som skulle hindre nettopp en union.

Frem til begynnelsen av 1900-tallet feiret samfunnseliten 4. november som grunnlovsdag.
2: Karl Johan ville forby feiringen

I dag er Karl Johans gate i Oslo sterkt knyttet til feiring med barnetog, flaggveivende folkemasser, vinkende kongelige og staselig kledte representanter fra Stortingets presidentskap. I 1829 hadde Karl Johan, som var konge av Sverige og Norge, forbudt enhver feiring av grunnlovsdagen. Dette ville ikke Oslos borgere finne seg i, og mange dro likevel ned til Bjørvika for å hilse dampskipet Constituitionen med hurrarop og sang.

Senere dro den fredelige 17. mai-gjengen opp til Stortorvet for å feire. Der ble de jaget bort av soldater etter ordre fra statsholder grev Baltazar. Folket krevde at han gikk av.
Omtrent slik skal det ha sett ut da kavaleriet ble satt inn mot 17.mai-feiringen i Oslo i 1829.
Koloreret Pennetegning af Literat Reimers /Nasjonalbiblioteket

Hendelsen fikk navnet Torgslaget, og regnes som gjennombruddet for 17. mai-feiringen. Forbudet varte imidlertid til Karl Johans død i 1844, men kongen lot være å gripe inn så lenge markeringene var diskrete og ikke hadde et for sterkt politisk preg.
3: Jentene fikk ikke være med i de første barnetogene

Barnetogene gjorde også sitt til en avpolitisering av dagen. Det første, private guttetoget kom i stand i i Oslo i 1869, og fra 1870 var det fast tradisjon. Jenter fikk være med fast fra 1889. Det var Bjørnstjerne Bjørnson som var med å starte tradisjonen med barnetogene.
Nå er det en selvfølge for jenter å gå i barnetoget, men det tok 19 år før de i 1889 fikk gå sammen med guttene.
Stein J. Bjørge
4: Vi ble uavhengige 7. juni

Det er ikke uvanlig at et lands nasjonaldag sammenfaller med dagen landet ble uavhengig.

I Norge ble unionen med Sverige først oppløst 7. juni 1905, og med det ble Norge en fullverdig og uavhengig nasjon. Denne dagen er riktignok en offisiell flaggdag, men utover det er feiringen svært begrenset.
I 1955 deltok mange på 50-årsmarkering for unionsoppløsningen og uavhengigheten fra Sverige utenfor Stortinget. Men i et vanlig år kommer markeringen fullstendig i skyggen av 17.mai-feiringen.
Allan, Nordby, Stage og Svensson NTB / Scanpix
5: Nesten seksdoblet is-salg på 17. mai

17. mai er den desidert beste isdagen gjennom året. Narvesen alene registrerer en seksdobling av issalget på nasjonaldagen. Med en kald og våt mai blir det naturlig nok lavere issalg. I 2016 solgte Hennig Olsen is for omtrent 4,5 millioner kroner i sør i uken opp mot 17. mai.
6: «Ja, vi elsker» er ikke offisiell nasjonalsang

«Ja vi elsker» brukes som om den skulle vært offisielt antatt nasjonalsang, men er aldri blitt det. Første gang den ble fremført var under 50-årsmarkeringen for Grunnloven i 1864.

Det var Bjørnstjerne Bjørnson som skrev teksten og Rikard Nordraak som komponerte melodien.
Bjørnstjerne Bjørnson skrev «Ja vi elsker».
NTB Scanpix
7: Vi er ikke alene om å ha 17. mai som nasjonaldag

Den bitte lille stillehavsøystaten Nauru, som har i underkant av 11.000 innbyggere, feirer grunnlovsdag samme dag som Norge.
8. Flere feiringer uten kongefamilien på slottsbalkongen

Ingen 17. mai uten at Kongefamilien vinker fra Slottsbalkongen, vil mange kanskje tenke. Men frem til 1905 hadde ikke Norge en egen kongefamilie, og feiringen ble derfor gjennomført med flagg og barnetog, men ingen vinkende konge.

Siden 1906 har stort sett de kongelige vært å finne på slottsbalkongen på grunnlovsdagen, med unntak av 1910 og under 2. verdenskrig. Edvard VII, dronning Mauds far, døde 6. mai i 1960 og ble gravlagt 20. mai samme år. Da droppet kongefamilien å stå på balkongen.
17. mai 1945 var første gang på seks år at det sto kongelige på slottsbalkongen. Kronprins Olav (til høyre) sto for anledningen sammen med Grev Folke Bernadotte. Kong Håkon var på dette tidspunktet fremdeles i England.
Scanpix
9. Bøndene var imot grunnlovsprosjektet

Hadde bøndene i grenseområdene på Østlandet fått det som de ville, hadde hendelsene i 1814 neppe blitt noe av. De var sterkt skeptiske og motvillige til det norske selvstendighetsprosjektet på Eidsvoll, fordi de forsto det ville bety krig og omveltninger. Bøndene ville aller helst være i fred og at ting skulle forbli som de var.
10. Grunnloven kom i salg tre dager etter 17. mai

I 1814 besluttet riksforsamlingen at Grunnloven skulle trykkes og valgte da en redaksjons- og trykkekomité på tre medlemmer. Allerede den 30. mai kom den ut og kunne kjøpes på alle rikets postkontorer. Originalen ligger bevart i Stortingsarkivet, mens Riksarkivet har en kladd.
Slik ser det originale grunnlovsdokumentet ut.
Berit Roald / NTB scanpix
11. Minusgrader og høye sommertemperaturer

Hvordan blir været 17. mai? Det er noe alle er opptatt av hvert år. Tall fra Meteorologisk institutt viser at variasjonen har vært stor. Den aller våteste dagen var i Bergen i 1993, da bøttet det ned med 23,6 mm med regn. Den varmeste dagen opplevde på man Værnes i Nord-Trøndelag i 2000, da viste temperaturen 26,8 grader. Kaldest var det i Tromsø i 1941 med minus 1,4 grader. Oslo opplevde en kald 17. mai, med beskjedne 2,3 grader i 2008.
I deler av landet er ikke snø et ukjent værfenomen på 17.mai. Her fra Kamøyvær i Finnmark i 1963.
Ivar Aaserud
12. Første 17.mai-markeringen skjedde i Odense i Danmark

Den første dokumenterte 17. mai-feiringen fant sted i Odense. Hit ble Christian Frederik sendt i et slags indre eksil, som generalguvernør på Fyn, da han kom tilbake til Danmark fra Norge i 1814. Mange dansker, om enn ikke kongen, likte imidlertid hva han hadde utrettet der nord, og det var på ingen måte tilfeldig at Christian Fredrik, med en viss festivitas, den 17. mai i 1815 høytidelig ble utnevnt som president for et nyopprettet litterært selskap i byen. Dette er den første markering av datoen man med sikkerhet vet om.
13. Flest ser 17. mai på TV kl. 10.42

Klokken 10.42 er den tiden i løpet av 17. mai at flest folk sitter foran TV-skjermen for å følge feiringen rundt i landet formidlet av NRK. I fjor hadde 17. mai sendingene til NRK en snittoppslutning på 387.000 seere, med en topp med 532.000 seere altså klokken 10.42.
Årets 17. mai sending skal ledes av blant annet Nadia Hasnaoui, Thomas Alkärr og Pål Plassen. På hesten sitter Cecilie Røer fra Oslo-politiets rytterkorps.
Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
14. Dagen skulle kun feires i private lag

De lærde strides om hvordan nasjonaldagen skulle feires etter 1814. Tradisjonalistene mente dagen skulle være forbeholdt private selskaper hvor kun eliten skulle markere nasjonaldagen.

Andre mente det burde åpnes opp for en folkelig feiring på linje med den franske nasjonaldagen. De første årene valgte man det første alternativet.
15. Trondheim markerte dagen med et grantre

I dag feirer vi 17. mai med norske flagg, men også andre symboler er blitt forsøkt tatt i bruk for å feire dagen. I Trondheim ble det i 1828 laget et slags frihetstempel av gran.

I Moss ble det reist en obelisk som skulle representere borgernes kjærlighet til fedrelandet, og på Ringerike ble det reist en ti meter høy pyramide.

Det mest markante symbolmarkeringen skjedde i Trondheim i 1827, da ble det for første gang tatt i bruk hvite faner i opptoget hvor det var blant annet var trykket bilder av den norske løven med stridsøks.
17.mai betyr pølse. Her fra pølsebordet på Melløs skole i Moss i 2003.
Thomas Bjørnflaten
16. Wienerpølser er et østlandsfenomen

Mange spiser pølse på 17. mai, men folket er delt når det gjelder valg av pølsetype og tilbehør. Sterkest er de geografiske forskjellene. På Østlandet er wienerpølsen dobbelt så populær som grillpølsen, mens i landet for øvrig er grillpølsen den store favoritten, opplyser Nortura.

Menn og de unge foretrekker grillpølser og brød, mens kvinner og eldre foretrekker wiener og lompe. Kyllingpølser er like populært i alle aldre, spesielt blant kvinner.

Ifølge tall fra Reitangruppen selger Narvesen og 7-Eleven, 119 prosent flere pølser på 17. mai enn resten av året.
17. Saksofonen ble født 17. mai

Ikke alle er like opptatt av 17. mai som vi nordmenn. New York-børsen ble grunnlagt 17. mai 1792, Adolphe Sax tok patent på saksofonen 17. mai 1846, Molde kirke brant ned til grunnen etter at tårnet ble truffet av et saluttskudd 17. mai 1885, Rebecca Stephens ble første kvinne til å bestige Mount Everest 17. mai 1993, mens Vidkun Quisling og Johan Bernhard Hjort grunnla Nasjonal Samling 17. mai 1933.
Daværende statsminister Kjell Magne Bondevik demonstrerer en saksofon i korpssammenheng i 1999.

«Jeg var i sonen» Vi sier det. Men hva betyr det? Det er jo ikke en geografisk angivelse. Altså må det være noe som den som er i denne påståtte sonen, bare opplever inne i sitt eget hode. Og likevel forventer at andre skal forstå. Noe vi som regel faktisk gjør.  Spennende.

Det er jo så mange soner nå for tiden. Faresonen er en sone jeg kjenner rimelig godt. Jeg kjenner også ganske godt til den sonen som kalles 80-sonen. Den ble grundig utpekt for meg for en stund siden av en hyggelig politimann. Jeg fikk en inngående forklaring på denne sonen, og et klart inntrykk av hva veimyndighetene hadde tenkt seg da de rigget opp skilt nettopp med dette 80-tallet på.
Jeg har også være i en krigssone eller to. Det er ikke en god sone som regel.
Og så hender det av og til at jeg er helt i min egen sone. Det kan være både godt og vondt på en gang.
En gang gikk jeg på grønn sone gjennom tollen på Gardermoen. Jeg liker den fargen best og pleier å gå der. Men denne ene gangen viste det seg at jeg skulle ha oversett mine egne fargepreferanser og heller beveget meg over i rød-sonen. Igjen dette maset fra øvrigheta om regler av ymse slag.
Og så blir det dyrt. I byen hvor jeg bor har de til overmål innført sone-parkering. Helt ubegripelig. Det tok lang tid og et godt knippe bøter før jeg knakk den koden.
Sone-parkering er nemlig noe kommunen har pønsket ut bare for å slippe å sette opp skilt. Sleipingene. Skilt som forteller allmuen hvor det faktisk er greit å sette fra seg bilen. Og ikke minst det motsatte. Men neida. Et skilt med påskriften sone, betyr at du må gå til ytterligheter for å skaffe deg informasjon om hvorvidt det medfører straff og elendighet å parkere på den plassen du har sett deg ut. Man blir jo nervøs av å se en helt fin plass, som faktisk er ledig. Paranoiaen klinker til og spør om hvordan det kan ha seg at det ikke står noen bil på denne utmerkede plassen. Det må være noe skummelt siden den er ledig. Hele opplegget er ullent og utydelig og egnet til å gjøre oss engstelige.
I dag er jeg i sonen for sofakos og latskap. En god sone det også. En sone som er fri for den mentale støyen som for eksempel en sen bytur ofte kan generere. Igjen den allestedsnærværende statskassen. For det er jo der drikkepengene dine for en stor del havner. Du har vondt i hodet og bondeanger, og det klinger i den store kassen. Vel vel, nå skal vi ikke ramle inn i klage-sonen da. Den kassen du og jeg er med å fylle opp er faktisk verdens beste kasse, i tillegg til å være den største i sitt slag.
Så la oss heller entre sonen for takknemlighet. Og kanskje det blir en pizza-og-film-sone etter hvert. Jeg har en egen sone akkurat for det. Vil du kanskje bli med hjem og se på sonen min?

These woods are lovely,
dark and deep,
But I have promises to keep,
And miles to go before I sleep,
And miles to go before I sleep.

En stor kjærlighet dør aldri selv om de elskende
skilles. Kjærtegn som ble mottatt, springer ut
selv etter at de er glemt og deres frø er talløse
Det er frukt og løv i dine kjærtegns spor
som i et landskap om høsten, dager som fylles
av glansen fra mørke flammende netter…Bestandig
er kjærligheten, mer omfattende enn de elskende
og blikkets salige lys kan ha vært lenge underveis
før det tente mitt, vi kan ha vandret hvileløst
gjennom slekter før vi møttes og gjenkjente hverandre.
Nå vandrer din lengsel tidløst i meg, ditt ansikt
vil alltid kunne finne nye hemmelige veier i mitt
Alltid vil jeg være underveis i dine trekk, hemmelig
oppspore stormer og stjerner, røre strenger ingen
har rørt ved og se en demring selv i alders drag.
Lyset i et ansikt som elsker, brer seg uendelig
ut over jorden; For lyset i et ansikt som elsker
tar aldri slutt, det er underveis, alltid underveis
i nye mennesker, i nye elskende, i all tid.
Det, min venn, er min kjærlighet til deg