Bevisets Tyngde

Publisert av

Har du tenkt over at noe av det vi mennesker bruker veldig mye tid på er å kreve beviser?
For alt mulig. Det er liksom slik at vi ikke helt aksepterer noe som ikke kan bevises på en håndfast og fysisk måte.
At det innen rettsvesenet er på denne måten er så sin sak, jeg tenker på den mer menneskelige og sosiale siden ved det å kreve bevis for alt mulig. I tunge eksistensielle spørsmål har kloke hoder i flere tusen år forsøkt å bevise ting.
Man har gått seg grundig ned i spissfindighetens hengemyr for å bevise de mest grunnleggende tingene i livene våre.
Jeg er sistemann i køen for å kritisere våre kjære filosofer og deres gjøren og laden, la det være sagt.

Jeg beundrer dem stort sett for innsatsen deres.
Men jeg kan ikke fri meg fra tanken om at det å konstruere kompliserte tankerekker som de fleste knapt er i stand til å begripe uten å falle som nissen av lasset, neppe er veien å gå når det gjelder de aller viktigste spørsmålene.
Noen har til og med brukt hele livet sitt på å forsøke å bevise eller motbevise at Gud eksiterer.
Til det er det vel ikke annet å si enn at det antagelig er feil spørsmål…

Trenger vi for eksempel å bevise at vi er glad i barna våre, i foreldrene eller søsknene våre?
Jeg tror ikke det. Og hva er grunnen til det da? Svaret er enkelt. Vi har alle erfart at det er på denne måten. Felles erfaringsmateriale altså. De tingene som blir diskutert til trevler opp gjennom historien er nettopp det motsatte ikke sant?
Det er ting vi alle vet av, men som vi har en individuell opplevelse av som vi ikke uten videre kan tenke at de andre deler.
Like lite som en mor eller far føler trang til å bevise sin kjærlighet overfor sitt barn, like lite forstår den frelste trangen til å bevise Guds eksistens.

Jeg blir ofte litt mobbet for å alltid dra en anekdote eller en metafor når jeg snakker om ting som engasjerer meg. Når jeg får vann på mølla hender det at folk ikke klarer å la vær å himle med øynene eller riste litt stille på hodet. Jeg tar det som et kompliment. Da er det i hvert fall ikke likegyldig for dem.
Små historier er ofte en god måte å illustrere et poeng på. Så også her, når vi snakker om bevis.
***
En astronaut og en hjernekirurg hadde en diskusjon om religion.
Hjernekirurgen var en troende mann, astronauten en realist som ikke trodde på evigheten.

Astronauten sier bestemt: Jeg har vært ute i verdensrommet mange ganger. Men jeg har aldri sett en engel!

Hjernekirurgen smiler og svarer: Jeg har operert i hjernen på utrolig smarte mennesker.

Men jeg har aldri sett en tanke…

Noen ganger er det all right…

Publisert av

Iblant blir man minnet om noe stort som man trodde var tilbakelagt. Om ting vi bærer med oss, og som kommer tilbake til vår bevissthets overflate når visse sider ved oss berøres med samme ømhet som sødmen i minnene har bevart.
Heldigvis er det slik at vår hukommelse har den evnen at de fine tingene ser ut til å veie mer enn de vonde, når de mister litt av tidens masse.
Og noen ganger ser vi det klarere og kan uttrykke det bedre. Glimt av forståelse?

.
Det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.

Så lukker mørket seg. Og du kan vente et liv på det som siden aldri skjer.

Men aldri vil du fatte hva som hendte, når to som elsket, ikke elsker mer…

.

Det skal litt avstand til for å se det store bildet.

Det skal litt tid til for å se ting på riktig avstand.
Det skal litt innsikt til for å nyte utsikten…

Og det skal litt tilgivelse til for å nyte den sammen med noen.

Speilinnsikt…

Publisert av

Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

lotus11For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Fornuft

Publisert av

Ærre muli.

Ikke godt norsk, men beskrivende for en spontan reaksjon på det som ikke kan beskrives annerledes enn blankskurt idioti.

Kanskje litt sterk kost i forhold til saken, men det finnes knapt noe som berører flere mennesker på daglig basis enn nettopp dette.

Veiene våre. Vi må være på dem hver forbaskede dag, ofte lenge. Noen av oss tilbringer faktisk mesteparten av dagen der. Og betaler svinaktig mye for det!

Om det er en ting man bør hisse seg opp over? Jeg tror det ja. Og til deg som mener du forstår dette fra andre siden og tror jeg ikke forstår mekanismene og prinsippet bak fiskale avgifter, så kan jeg fortelle at jo takk, det gjør jeg, og er fremdeles svært lite imponert over offentlighetens uthaling av det vi alle er nødt til å bruke hver dag.

I 2008 var overskuddet etter at alle hadde fått sitt, alle veier var bygget, alt var brøytet, kantklippet og hva pokker man ellers bruker penger på i veiuvesenet, ca 900 millioner kroner.
Ganske enkelt fordi vi har betalt veiavgift. Smak litt på det ordet. Vei-avgift.

Det er jo hyggelig selvsagt, at ting går med overskudd. Det liker vi. Og så langt er alt helt i orden.

Helt til du må stoppe flere ganger på vei til ting du faktisk må frem til for å slenge 20-30 kroner i en liten kurv, for i det hele tatt å komme videre.

Forklaringen for å forsvare disse hinderne på veien din er at de skal ”finansiere den aktuelle veistrekningen”.
Hallo! Den er allerede kjøpt og betalt. Det ble penger igjen etter at den var betalt. Mange penger.

Et praktfullt eksempel er bommen på Sollihøgda mellom Oslo og Hønefoss. Etter 10 år ble skiten demontert og fjernet, og noen tok frem staven sin, regnestaven altså, og fant ganske enkelt ut at herligheten hadde gått med et netto underskudd på ca 90 millioner kroner.

Kostnadene ved å holde bomstasjonen i drift kostet altså ca 9 millioner i året mer enn det de stakkars bilistene måtte stoppe og betale hver gang de rundet den vesle åsen.
Og ikke tro at dette er noe enestående fenomen…

Bomstasjonen i Drammen ble for øvrig stående nesten 8 år etter at den egentlig skulle vært fjernet. Årsaken? Den dro inn i snitt mer enn 200 000 pr dag… Det er 60 mill i året det.

Jeg har notert meg at FRP skryter av at dersom de blir vinner av valget i høst så skal de fjerne samtlige bommer før jul.
Nissen avslørte seg for meg for lenge siden, men det er for pokker et godt argument.

Men når man tenker på den evige frøken Jensen som statsminister så er det kanskje greit å slenge et par gullmynter i en kurv på Sande…

Kjærlighat

Publisert av

En kvinne sa til en mann:
– Jeg elsker deg.
Og mannen sa:
– Om jeg er verdig din kjærlighet eller ikke, det vil mitt hjerte avgjøre.

– Elsker du meg ikke? spurte kvinnen.
Mannen betraktet henne i taushet.

Da skrek kvinnen:
– Jeg hater deg!
Og mannen sa:
– Om jeg er verdig ditt hat eller ikke, er det også opp til mitt hjerte å avgjøre.

Hype

Publisert av

Med fare for å bli beskyldt for å være opptatt av melodifestivaler og dess like, så må jeg si at dette som nå har skjedd er noe vi kan dra nytte av. At hottentotter vinner en slik konkurranse er en ting. De PR-mulighetene som ligger i det er noe helt annet.

Hvis vi er litt lure, og det er vi, så legger vi den neste finalen, som vi altså er så heldig å ”vinne”, til 22 mai neste år.

Det finnes ikke et eneste land i verden som feirer sin nasjonaldag så grundig og med så mye oppstyr som Norge. Det å legge en slik begivenhet tett opp i nasjonaldagen er helt riktig.

Nytteverdien er enorm, vi fremstår som de gladeste menneskene i verden, og det at Norge er det rikeste landet i verden per capita er bare med på å understreke det hele. For vi er det. Sveits var lenge verdens rikeste land. Norge overtok i 2005, og Sveits ser bare baklysa våre…

MGP 2010 er en enestående sjanse til å parkere resten av Europa og befeste vår posisjon som overlegne.

Selv om jeg synes det hele er en suppete tulleting, jeg så ikke engang på tv da det skjedde, så ser jeg at dette er en enorm reklamemulighet.

Det som er lurt av oss er å gjenta den folkeaksjonen som vi så i årene før 1994.

La oss bruke denne tulletingen for det den er verd.

For noe annet er den neppe verd…

Hengende snøre

Publisert av

Det er håp i hengende snøre heter det.
Semantisk er det antagelig en referanse til det å ha en krok i enden av et fiskesnøre, med den optimistiske betraktning at det faktisk er mulig for en fisk å bite på den kroken.

Når en fyr som ser ut som en krysning mellom Titten Tei og Harry Potter kan legge store deler av Europas kvinnelige befolkning (og antagelig e0a430e27b0a42e0en del av den mannlige) for sine føtter så ettertrykkelig, så er det jammen håp for oss andre også.

Å kunne gni på ei fele ser ikke ut til å være så verst heller. Det er typisk norsk å være best. Gro sa det, og det er ikke bare en klisjé. Melodi Grand Prix er ikke det viktigste her i verden, men det er et ganske godt eksempel.

Norge er i særklasse en klekkeanstalt for vinnere. Og det du ser er bare toppen av isfjellet.
Vi nordmenn utgjør omtrent 0,7 % av alle mennesker i verden.

Eller sagt på en annen måte :
Når over 99 % av alle mennesker er utlendinger, er det rart at det blir litt bråk?

Jeg ser at det diskuteres hvor MGP skal arrangeres neste år. For vinnerlandet er så griseheldig å måtte arrangere noe som koster i området 1,2 milliarder kroner…

Hvis noen i det hele tatt måtte finne på å foreslå annet enn at operaen i Bjørvika er det eneste alternativet, ja da melder jeg meg ut av folkeregisteret og søker politisk asyl i Sverige.

Det du tror

Publisert av

Det er altså ikke min business å opplyse deg. Selv om det nok kan virke slik fra tid til annen…

Men når den blankeste løgn blir servert midt i trynet ditt uten at noen, oss selv  inkludert, reagerer, blir det litt mer enn bare ønskelig å si fra.

For noen minutter siden ble det fortalt på radioen at salget av eiendommer har gått ned med over 9 prosent. 9, 11 % for å være nøyaktig. Og ikke heng deg opp i det tallet.

Samtidig har omsetningen i eiendomsbransjen som sådan gått ned med 1,1 prosent. Samme kilde. Meglerbransjen.

Her er det ugler i feil mose.

Sannheten, altså den sannhenten som meglerbransjen ikke abbonerer på,  men som resten av oss må finne oss i, er at bunnen nesten har falt ut av dette markedet. Det er overhengende sannsynlig at folk flest har skjønt at tiden ikke er inne til å bytte bolig.

Tall? Nei. Men hvis noen skulle foreslå 40 % så ville jeg kanskje ikke nektet… Ta en titt rundt deg. Er det ikke forbausende lite potteplanter i vinduene på de merkverdig  mange nye flotte boligkompleksene?

Et helt konkret tilfelle i den byen jeg bor i er at man har klart å selge 2 av 32 nye leiligheter som nettopp er fredigstillt. Hva kan det komme av at folk ikke vil ha 54 kvadratmeter kald betong for 2,7 millioner da? Og med nydelig  utsikt mot veggen til naboen og en rotete byggeplass? Og så solrikt da. Mellom 1230 og 1310. På sommeren.

Det er ganske spesiellt når en hel bransje, som direkte griper inn i økonomien til folk flest, tillates å holde seg selv kunstig i live ved å påstå at prisnivået er slik og slik. Det hadde vært naturlig i tider som nå at det ble gjort grep for å for eksempel hjelpe førstegangskjøpere inn på markedet, gitt støtte til de som bor for dyrt i forhold til økt arbeidsledighet osv. Et slikt grep ville for eksempel kunne være å sørge for et mer naturlig prisnivå.

Men det virker som om disse som, sikkert velfortjent, tjener store penger på å holde prisene oppe har et eget sett med regler.

Ganske merkelig. Men det spørs om ikke det de egentlig gjør er å øke fallhøyden. Sin egen..