Kjønnsgrafikk

Publisert av

Kjønnsgrafikk er nok et ord som er lite slitt. Ting som brukes sjelden er ofte det.

Det å sette forskjellene mellom mann og kvinne i et system er antagelig først og fremst fåfengt.
Men dersom man setter det til side så er det en rekke interessante modeller å forsøke å sette dette inn i.
Jeg har en grafisk verdensforestilling. Noen har misforstått dette med grafisk og ser for seg stolpediagrammer og slikt når jeg sier det. Men det er feil.
Med grafisk mener jeg visuelt målbart i en så stor grad at man kan bruke det som basis for en beslutning, med en såpass stor overbevisning at man ikke kan felles for slurv og fanteri i ettertid.

I romgeometriens verden er det mye grafikk. Vi har blant annet ellipser og sirkler, og det er de to tingene jeg synes beskriver forskjellene mellom mann og kvinne på en best mulig måte.

Ellipser har som kjent to brennpunkter. To senter for sitt matematiske fokus.

Menn er ellipser.
Et av sentrene er noe vi med et lite skråblikk til latin kan kalle ”logos”. I dette senter befinner seg alt som er målbart, det objektive, det yrkesmessige, det vitenskapelige, alle pratiske ting.
Det andre sentret i ellipsen kan vi i samme ånd kalle ”eros”. I dette senteret ligger det som handler om det menneskelige. Tiltrekningen mot det som ikke kan fikses med en skiftenøkkel, dragningen mot det myke, udefinerbare.

Kvinner er sirkler.
En sirkel er egentlig bare en veldig spesiell ellipse, hvor de to brennpunktene faller sammen i ett og samme punkt.
Det innebærer at kvinner i motsetning til de elliptiske skapningene de er så oppgitt over, uten den minste anstrengelse kan besitte hele det følelsesmessige spekteret som mannen må velge mellom, på en gang. Kvinner befinner seg i logos og eros på samme tid.

Kvinner er således veldig mye mindre avanserte i sitt følelsesliv og sin verdensanskuelse.

Geometrisk sett er en sirkel svært enkel. En ellipse derimot er relativt komplisert.

Så den enkle forklaringen på hvorfor det er så komplisert å forenkle forholdet mellom mann og kvinne viser seg altså ikke å være så vanskelig som først antatt.

Eller?

Kloke Koner

Publisert av

Røkke trenger ingen nærmere presentasjon.

Men når man ser han på tv så er det faktisk viktig å vite at han er en fiskergutt fra Molde, dyslektiker dessuten, uten akademisk utdannelse og en av de skarpeste forretningshjernene i vår tid uansett hvilket land det er snakk om.

Sam Eide ba til Gud både før og etter enhver transaksjon. Om Røkke gjør det samme er uvisst, men resultatet er sammenlignbart.

Vi snakker om en mann som har skapt et eventyr, et imperium og en industri. Ca 12 000 arbeidsplasser?

Når du som person besitter så mye jordisk gods, så melder de store tankene seg. Og når en presse, bestående av selvgode besservissere klekket ut på samme anstalt, har bestemt seg for å ”ta deg”, ja da er det bare en ting igjen.

Deg selv, din integritet, og i dette tilfellet summen av tanker du gjør deg når du faktisk må bruke musklene dine for å overleve.

Det at en fyr uten formell udannelse, uten å ha slitt dørstokkene på Blindern, uten andre retningslinjer enn sin egen samvittighet, det at han gidder å møte fehoder som uten risiko kan si hva pokker som helst i media, det skal vi respektere.

Uten folk som Røkke hadde vi ikke vært den nasjonen vi er i dag. Men:
Det er ikke slik at han eller noen andre har frikort og slipper unna i egenskap av velgjører.
Regler og lover er ikke noe man setter til side uansett motiv.

Men Røkke og mange med han har faktisk bidratt enormt mye til det velferdssamfunnet du og jeg nyter godt av idag.

La i det minste tvilen komme tiltalte til gode.

Hekatisme

Publisert av

Hekate. Heksen i Shakespares briljante stykke.
Hekatetiske tendenser: Mitt eget uttrykk.

Hva var det Hekate ville? Jo, nettopp det vi selv er i ferd med å gjennommføre: det motsatte av hva vi reagerer overfor, det motsatte av hva vi ønsker. Tror vi.

Hekate ville vise oss hvordan vi forordnet vår egen undergang ved å praktisere vår egen velgjørenhet.

Sorry William. Så kort kan det gjøres.

Allmengyldig?

Publisert av

Jeg fikk et spørsmål forleden dag. Det var godt spurt. Spørsmålet var dette:
Består verden av allmengyldigheter?

Den verden vi opplever til daglig ser ut til å la seg forme i et system.
Men det er utelukkende fordi vi lar det skje, det er min påstand.

Finnes det en hendelse i ditt liv som ikke kunne ha vært annerledes dersom du hadde handlet etter å ha tenkt mer? Altså en konsekvens av dine handlinger eller mangel på disse?

Svaret er i de fleste tilfeller nei. Det betyr at du selv direkte eller indirekte er årsaken til om ikke enhver, så en stor del av de fenomenene som påvirker din måte å leve på, se verden på.

Allmengyldigheter, eller sammenfallende årsakssammenhenger som er et annet uttrykk for samme fenomen, er en naturlig konsekvens i formingen av et homogent samfunn. Sosialdemokratiet, som enten vi vil eller ikke er allestedsnærværende, har som sentral drivkraft at vi som gruppe tenker og oppfører oss mer eller mindre likt, og dermed forutsigbart, dermed målbart, dermed analyserbart dermed mulig å kontrollere.

Selv grunnloven vår tar høyde for at vi alle er like. Skummelt?

Kanskje det er bra. Kanskje det ikke er det. Historisk sett er det UTEN UNNTAK slik at systemer som er satt i stand for å uniformere (nei, vi snakker ikke klær her) en stor gruppe mennesker, før eller siden feiler. ALLE unioner som noensinne er unnfanget som idè og siden satt ut i livet av individer som har rottet seg sammen i sitt ønske om å konservere sin egen og sitt avkoms eksistens, har gått lukt til helvete. Og med tap av menneskeliv og et kjølvann av elendighet som selv individer med den grusomste fantasi ikke kan komme på.

Vi har EU. En union som garantert og definitivt vil ”go down in flames”. Ikke i år. Ikke neste år heller. Men en vakker dag…

De-unionisering. Det vil si en tankemodell der individet selv er ansvarlig for sin egen eksistens, er uten tvil det ultimate tankeverktøy i en Darwinistisk modell for overlevelse.

Den som står alene er den aller sterkeste. Kontoen for mulige tap er sagt opp en gang for alle, og det er kun mulig å vinne.

Er du uenig i at en situasjon hvor du ikke har andre muligheter enn å vinne er optimal?

Da har du tapt.

Armageddon

Publisert av

Jeg får stadig masse pes fordi jeg så opptatt av fakta. Jeg hører kritikken, men skjønner den ikke. Hvordan kan det være feil å forholde seg til virkeligheten slik den virkelig er?

Jada, alt til sin tid, men jeg er rimelig overbevist om at verden ville ha vært en bedre plass dersom flere hadde giddet å sette seg inn i de mest elementære fakta som denne vår klode faktisk fungerer som et direkte resultat av.

Vet du for eksempel hva den luften du puster inn omkring 1600 ganger i døgnet består av?
Sikkert ikke, og det går bra uten å vite det. Men ved å vite det stiller du vel litt sterkere?

En kubikkmeter luft, altså en meter i terningform, veier litt under 1,3 kilo. Vi blir kanskje fristet til å tro at den blir tyngre når det er vått og regn, men det er motsatt.
En klype luft består av 78% Nitrogen, 21 % oksygen, en snau prosent argon og forsvinnende lite co2 og andre mindre kjente gasser.
Jeg har hørt lite til de som snakker om at vi må slutte å produsere så mye nitrogen. Som altså er det verdens atmosfære slik vi kjenner den består av til en overveldende stor del.
Neida. Vi hyler over oss om Co2. Det er en forsvinnende liten del av vår eksistens. Ikke uten betydning selvfølgelig, men ihvertfall ingenting å bråke om slik vi gjør. Støynivået står ikke i stil til problemet.
Vi snakker om en gass som altså er tilstede i en mengde på mindre enn en tusendel stor sett.
Det er ingenting som indikerer at en fordobling av denne tilstedeværelsen har noen som helst innvirkning på mennesker, dyr eller planter. Modeller viser faktisk at en mange-dobling skal til for å gi et målbart utslag. Og da snakker vi fortsatt om promiller av den totale luftmengden, som uansett ville ha øket tilsvarende i en tenk situasjon. At den globale oppvarmingen skjer og at det vil være noe vi må foholde oss aktivt til er det ingen tvil om. Men å forslå at det vesle bidraget vi mennesker gjør er utslagsgivende, for ikke å snakke om avgjørende på prosessen eller resultatet er latterlig. Naturen selv står for 95-96 % av all produksjon av Co2 i følge moderne forskning, og det er havet og regngskogene som er de største kildene. Så i værste fall står altså noe forenklet menneskeskapt Co2 for kanskje 4 % av ca 3 promille som altså er luftens innhold av Co2. Big deal.

Og kanskje burde naturværnerne ta inn over seg det faktum at en alminnelig norsk ku slipper ut mer klimagasser pr døgn enn et vogntog på 30 tonn som kjører langs veien. Og det er langt farligere gasser enn bare Co2. Når vi i tillegg vet at den samfunnsmessige nytteverdien av norsk kjøtt og melkeproduksjon er nær null, så blir det interessant sett fra mange ståsteder.

Du og jeg blir grundig lurt hver eneste dag. Noen av oss vil alltid ønske å la seg lure.
Men andre ønsker å vite hva som skjer. Og der har du distinksjonen. Av alle spørmål som lanseres rundt slike ting som dette er nok desverre dette det som bør besvares aller først: HVEM er det som tjener på det?… HVEM er det som selger klimakvoter for milliarder til fattige land som ikke har råd til renseanlegg på kraftverk og fabrikker? Nettopp.
Vi går mot tider som skiller seg fra historien ved at ting tar veldig mye kortere tid. Også klimaendringer.
Det som tok århundrer og årtier før, tar år, kanskje måneder nå.
Vi går kanskje mot tider som vil vise seg å gjøre de værste spådommene til skamme, de mest spekulative dommedagsfilmene til barne-tv. Det skal støyprodusentene ha rett i. Men at vi er annet enn passasjerer når naturen selv setter strek for en epoke, det er ganske naivt å tro.

Men som vi lærte i speideren: Ta tran og vær beredt…

Psyco

Publisert av

Har du vært hos psykolog noen gang? Ikke? Da er du gal…

Det er rart med gamle dogmer. Innen privat praksis, og vi snakker fortsatt om psykologer, er det fortsatt vanlig at man ligger på en sofaliknende greie og terapeuten sitter utenfor synsfeltet, som regel bak pasienten. Deg altså.

Når man ligger slik blir sansene skjerpet. Du blir forbasket opptatt av de små lydene fra psykologen. Rasling med ark, lyden av grafitt mot papir, pusten hans eller hennes.

Man blir veldig oppmerksom, og legger merke til sammenhengen mellom det du sier og lydene fra denne fyren  som endrer seg i takt med viktigheten av dine utsagn. Tror du.

freud-2En forskrudd og gammeldags måte å tenke på er blitt hengende ved. Tanken bak det hele, takk Sigmund, er at det å ikke måtte se folk i øynene vil gjøre deg bedre i stand til å fortelle dine innerste hemmeligheter. Sludder og pølsevev spør du meg. Men det gjør du nok ikke.

Når du ligger der, og lytter oppmerksomt til lyden av den som liksom skal behandle deg for hva det måtte være at du eller andre mener at du lider av, så blir du så fokusert på dette fenomenet at du ikke klarer å tenke klart, og dermed lirer av deg usammenhengende sludder som garantert får terapeuten til å be deg komme igjen…

Til en tusenlapp i timen, hva enten du betaler det selv eller Staten som er redd for Troll betaler, så er dette fra et kommersielt synspunkt nærmest genialt.
Du kommer stort sett ingensteder ved en slik behandling, og det koster skjorta.

Det ultimate er når du i kanskje 35 minutter/ ca 550 kroner inn i ”samtalen”, har lyttet til psykologens små lyder  for så å registrere en jevn, rytmisk pust.

Han har sovnet.

Selvinnsikt

Publisert av

Ditt hjerte kjenner stilltiende dagenes og nettenes hemmeligheter.
Men dine ører tørster etter lyden av ditt hjertes kunnskap.

Du vil vite med ord det du alltid har visst med tanken.
Du vil berøre dine drømmers nakne kropp med dine fingre.

Og det er bra at du ønsker det.
Den skjulte kilden i din sjel må springe frem og renne sildrende til havet;
Og skatten i ditt uendelige dyp skal bli åpenbart for dine øyne.

Men la ingen vekt måle din ukjente skatt;
Og søk ikke din vitens dybder med målestang eller loddeline.
For selvet er et uendelig og umåtelig hav.

Ikke si: ”Jeg har funnet sannheten”, men heller
”Jeg har funnet en sannhet”.
Ikke si: ”Jeg har funnet sjelens vei”.
Si heller: ”Jeg har møtt sjelen mens jeg fulgte min egen vei”.

lotus11For sjelen går langs alle veier.
Sjelen går ikke langs en opptrukket strek, den vokser ikke som et siv i vinden.

Sjelen folder seg ut, som en lotusblomst med talløse blader…

Lukket

Publisert av

Noen ganger er det greit å låne tanker. Det skaper på en  måte et lite univers som man kan velge å gjøre til sitt, eller rett og slett la det være. Det å benytte andres tanker som en inspirasjon ser ut til å være seg selv nok er ikke ukjent. Det å flytte ting ut av virkeligheten og inn i en fantasiverden er noe som ligger i tiden. Og det må vi ikke undervurdere. Ligge i tiden? Vi forstår hva det betyr, men det er semantisk sett fullstendig uten mening.
Det å sette sammen ord på en måte som tilsynelatende danner mening har to ender. Den serverende enden og den mottagende enden. Og selv meningsløse ord kan danne mening.

Kriveligheten, den er krivelig den. Det kan vanskelig tenkes en kriveligere ting. Vi kan krives i det uendelige og kriveligheten er og blir krivelig og uforkrivelig. Vi krives med de mest krivelige ting, og tar med oss kriveligheten vår på de kriveligste steder.
Nå krivdes du sist?

Muligens uten mening, men lesbart. Og han som oppfant begrepet, Jan Erik Wold, fortjener mer kreditt enn han har blitt tildelt.

Poenget er at ting noen ganger bør leses på andre premisser enn dine egne.

Les med åpne øyne.
For lukket er de uten verdi.

Tvilsomt?

Publisert av

Tråkk ikke på blomstene!

Et slikt skilt så jeg forleden dag ved et bed med flotte blomster i Tønsberg.
Jeg er en person som sjelden lar seg trekke opp til de store høydene av irritasjon, men dette provoserte meg big time.
Her foreslår altså forfatteren av dette elendige skiltet at jeg skulle unnfange ideen av å faktisk gå inn over stenkanten for så å tråkke på disse flott blomstene, det være seg krokus, stemorsblomster eller andre blomster med mangelfull familiær tilknytning.
For en fryktelig påstand!
Bedet var godt anlagt og vel gjennomtenkt, ingen tvil om det. Og jeg kom raskt til den konklusjonen at den personen som hadde arrangert disse blomstene aldri i verden ville ha kommet på å sette et slikt skilt i dette bedet. Neida, det er nok slik at en eller annen byråkrat, en som for lengst har sluttet å søle til sine bleke hender med matjord, det er han eller hun som har forfattet dette elendige lille stykke fornærmelse og fått det trykket opp i times New roman med kapiteler. Det er vel i grunnen sannsynlig at vedkommende aldri har hatt jord under neglene, men nå er jeg fordomsfull kjenner jeg. Og det fryder meg.

Et skilt i et blomsterbed i en by i en gate hvor det må antas at det går mennesker som ikke i sin villeste fantasi ville komme på å tråkke på en vakker blomst i et vakkert bed i en vårvarm brolagt gate i en vakker by.

Hvis du innehar den makten det faktisk er å bestemme at det skal finnes et slikt skilt, ja da bør du tenke deg grundig om.
Jeg tror jeg snakker for veldig mange når jeg lanserer påstanden at et slikt skilt virker veldig imot sin hensikt. Hvis det mot formodning dukker opp en person som har det i seg å faktisk tråkke på nydelige blomster, så er det vel ikke usannsynlig at nettopp det skiltet faktisk ØKER sannsynligheten for å få tråkket ned krokusen og dens fargefulle kolleger i nettopp dette bedet.

Hvis vi summerer tankerekken her, som kunne vært mye lenger, men som ikke fortjener energien den stjeler og således kuttes kort av undertegnede, så viser det seg følgende:

Hvis du har et bed du liker, så ikke gjør et lokalt tiltak for å kringkaste din bekymring for at noen tråkker i det…

Utsatt

Publisert av

Tenk litt over følgende påstand: Virkeligheten foreligger ikke. Den blir til etterhvert.

Den virkeligheten vi har felles med andre enkeltindivider er et resultat av kommunikasjon, av samhandling. Og ved å tenke på denne måten blir det rimelig å anta at det ikke finnes bare èn virkelighet, men flere.

Dette åpner en idè-verden som er veldig spennende. Hvis man legger dette prinsippet til grunn så vil det ganske fort bli klart at den virkeligheten du erfarer på det som jeg har valgt å kalle nullpunktet, er noe du selv skaper, er opphav til og stort sett har full kontroll over. Eller kan ha det hvis du ønsker det og bevisstgjør deg de verktøy du besitter for å skape denne kontrollen.

Nullpunktet er akkurat nå. Akkurat nå når du leser de ordene du faktisk ser på skjermen og som danner mening inne i hodet ditt. Det som gjør at det danner mening er erfaring, og det er en undervurdert energi tror jeg.

Vi tenker ofte på energi som noe håndfast, noe vi kan styre. Elektrisitet, varme og så videre.
Det er geit nok, det er begripelig. Men den energien vi bruker på å tenke på energi, den er litt mindre konkret, og vanskelig å gripe som idé.

Rundt oss har vi mennesker som er med på å forme vår virkelighet. Vi kan faktisk velge hvilken påvirkning det har på oss.

Men dypest sett er det du som bestemmer. Hvis du blir utsatt for en påstand fra en venn, eller vrikker ankelen på en rot i skogen, er det da ikke et resultat av dine valg, valg som bare du kan gjøre?

Sorry, men svaret er et rungende ja.

Det har implikasjoner som er lite smigrende for de fleste av oss, men det forringer ikke gehalten av sannhet.

Noen ganger i livet vil vi oppleve at fortiden biter oss litt i halen. Jeg tror det må være slik. En viss retrospektiv overlapping ser ut til å være uunngåelig, og kanskje er det nettopp dette som knytter årsak og virkning sammen.

Vidløftig språkbruk? Jada. Men overfør disse ordene og meningen bak dem til ditt eget liv, så får vi se om ikke det stemmer forbausende godt…