Og det blir gitt oss øyeblikk av nåde
da vi får se, og da vi selv blir sett.
Men aldri vil du fullt og helt forstå det
at du og den du elsker, er blitt ett
Og som en nova, tent på nattehvelvet,
er dette lys som lever mellom to.
Men aldri vil du tvile på at selve
din evighet består i denne bro.
Så lukker mørket seg. Og du kan vente
et liv på det som siden aldri skjer.
Men aldri vil du fatte hva som hendte,
når to som elsket, ikke elsker mer.
Kroppen består av nærmere 74 % vann. Og enda er ikke avholdsfolket fornøyd!
Det meste her i verden kan omsettes i tall. I min grønne ungdom omsatte vi for eksempel 10 kilo sukker og en skvett vann i 3-4 solide lørdagskalas. Vi hadde dessuten i en boks rosiner. Næring er viktig. Og rosiner er da sunt? For som Jesus sa da det aldri kom noe svar på mailen til Korinterne: Neste år blir det rosiner!
Tallknusing er ofte synonymt med tweedjakke med skinnlapper på albuene og flass på skuldrene. Men det er med det som med det meste annet her i verden; det kommer an på øyet som ser til det blir stort og vått. Så også med alkoholstatistikk. Se bare på dette:
.
Den registrerte omsetningen av vin økte med nesten 3 millioner liter, eller 4,3 prosent, fra 2007 til 2008. I samme periode gikk omsetningen av øl opp med 7 millioner liter. Det tilsvarer en økning på 2,7 prosent. Oh skallebank.
Også i 4. kvartal i fjor økte den registrerte omsetningen av vin betraktelig, skal vi tro sadistisk mentalbyrå, og gikk opp med 0,7 millioner liter fra samme kvartal året før. Det tilsvarer en vekst på 3,7 prosent. Omtrent som slapp svensk sider altså.
Ølomsetningen økte tilsvarende med 0,9 millioner liter, eller 1,4 prosent, i samme periode.
Registrert omsetning av brennevin har hatt en lavere vekst. I hele 2008 økte denne omsetningen med 90 000 liter, eller 0,7 prosent, men i 4. kvartal var dette tallet 1,3 prosent lavere enn i samme periode året før. Skal se at snobbekulturen med rødvin og greier har nådd gutta i parken også…
I 2008 ble det totalt omsatt 25,8 millioner liter ren alkohol (antall alkoholliter). Dette fordelte seg på 11,7 millioner alkoholliter øl, 8,5 millioner alkoholliter vin, 5,1 millioner alkoholliter brennevin og 500 000 alkoholliter rusbrus.
Gjennomsnittlig drakk hver innbygger på 15 år og over 6,75 liter ren alkohol i 2008. Det er en økning på 0,15 liter eller 2,3 prosent fra 2007
Det var statistikken. Hvis vi gjør om dette til en mindre knusktørr affære, så går det an å få litt moro ut av selv støvete statistikk.
6,75 liter ren sprit gir omtrent 430 flasker øl. Mye øl det, kjøleskapet må utvides. Og dette er altså i tillegg til alt det rare folk røyker for å holde seg underholdt, som gamle Opelseter, sokkene sine, bestemors potteplanter og for enkeltes vedkommende det meste som det går an å få satt fyr på.
Hypotese:
Hvis vi tenker oss en fest bestående av samtlige mennesker i Norge over 15 år, så er det godt innenfor begrepet ”big party”. La oss for ordens skyld la vær å ta med de over 60, noe som er rimelig, helsemessige hensyn tatt i betraktning. Vi må jo for pokker være ute ikke sant. Og lets face it; de kan være noen fæle festbremser.
Hvis vi så gir hver av disse sine ca 830 flasker, det blir omtrent det, med la meg si Carlsberg, som altså som kjent antagelig er verdens beste øl, så begynner vi å se konturene av et sjøslag som ikke bare er fuktig, men drøyt i utstrekning og omfang.
Tenk deg det da, alle sammen har en personlig stabel med 35 kasser pils. Halleluja. Eller a shitload of beer som min heller tørste amerikanske venn og kollega Chris så elegant ville ha formulert det, uten tvil med funklende stjerner i blikket. Jeg ser for meg Hardangervidda som festplass, med pølsebuer og porta-potti så langt øyet rekker. Det blr jo en ganske stor gjeng, så vidda er nok passe.
Hvis vi antar at halvparten er jenter, hvilket jo er rimelig å tenke seg, så vil vi med en omtrentlig beregnet konstant gjennomsnittspromille på rundt 1,2-1,4 som antagelig ikke er urealistisk, se en fest som ikke bare er ei bløyte etter alle landemerker, men som vil vare i ca 65 dager, hvis vi tar høyde for litt soving og tilfredsstillelse av andre primærbehov innimellom.
Statistikk eller ikke. DET er det jeg kaller en fest!
Hva logistikken angår så vil det blir et helsikes leven å få brakt så mye øl og pølser opp på Hardangervidda. Når det gjelder porta-pottene, eller bæsj-and-carry som de heter på de kanter, så har vi jo Vøringsfossen da. Er par turn på vrideren der oppe i demningen og vi kan la det hele stå til og tippe hele.. ehhh… skiten i fossen. Nesten 600 meters fall der. Drithøyt… Og alle tyskerne i sine bobiler som de parkerer på busslommene med for å spare noen slanter, de kjipe slaskene, vil få et par ting å tenke på når de sitter der ved fossen og eter sine hjemmesmurte matpakker med tellekant og bratvurst. Aber doch!
Mat må vi ha. Og for enkelhets skyld så holder vi oss altså til pølser. Hvis vi tenker oss en formel med pølse pr øl, i stedet for å rote med hvor mange som er der oppe på vidda, så blir det enklere. Alt for vitenskapen.
Uten å dra kladden her så vil rask hoderegning tilsi at vi trenger ca 2,4 milliarder pølser. Og like mange brød. For å holde koken i drøye to måneder med norsk flatfyll altså. Det er ca 25000 tonn med pølser. Eller ca 900 hardpakkede trailere. For ikke å snakke om brødene, som tar fryktelig stor plass, kanskje 1600 trailere. Et sirkus uten like, en helsikes trafikk og mye banning. Bratt er det også.
Reinsdyra får ikke plass og må flykte ned på samvirkelaget i Eidfjord, og alle som har vært der vet jo at det ikke skal mye til før det blir trangt om saligheten der. Bedehuset er større. For ikke å snakke om hvor masete det blir å komme gjennom alle tunellene med trailere når de er fulle av irriterte dyr med svære gevir. På tur ned. Gevir or not gevir…
Hvor mye ketchup og sennep det vil gå med til 2,4 milliarder pølser er ikke godt å si, men at det blir mye søl er det liten tvil om. Miljøvernerne kommer til å lage en masse bråk, og jeg synes jeg hører tv-debatten om pølsepapir i vernet utmark og naturreservat og det greiene der. Bare mas og misnøye over hele linja. Rå løk kan vi bare slå fra oss. Det blir grining nok som det er tenker jeg.
Nei godtfolk. Hvis det er så om å gjøre å tylle i seg øl og dram så gjør heller det på din lokale kafé eller pub. Og for å sikre mangfoldet så bør vi tenke at jo mindre jo bedre. Nå tenkte jeg ikke på alkoholen da, selv om det nok er en lur regel også der, men på de mange små og kanskje nyåpnede stedene i de mange vestfoldbyene og andre plasser. Det å legge igjen noen slanter her er med på å støtte opp om lokale initiativ, og det trenger vi i disse slappe tider hva entusiame angår.
Og du som syntes statistikk var kjedelig da gitt.
Var det noen som nevnte reinsdyrpølse?
Kineserne har et sinnrikt system som går både kalender og astrologi en høy gang. De deler tiden inn i perioder for forskjellige dyreslag, og tillegger epoker og tidstendenser egenskaper fra disse dyrene og deres forhold til oss mennesker.
Sikkert like bra som noe annet, og garantert minst like gjennomtenkt.
I disse oppgangstider for pessimisme og hvor svartsyn og dommedagsprofetier har gode kår, så er det mange som må tenke nytt. Med et visst kjennskap til både lokalt og globalt næringsliv og dessuten med gode verktøy for å ta tempen på den stadig økende kulturen av hengehodetankegang, så er det en del ting som går igjen. Både med hensyn til at det virker ganske likt både i nord og sør og inn og utland, men også i forhold til at dette er ting vi har sett før. Mange ganger. Men vi har en velsignet elendig hukommelse når det gjelder elendighet. Ikke før har skrubbsårene grodd, å er vi tilbake på huskestativet. Eller glemmestativet som kanskje er et mer presist begrep. Fallhøyden derfra er minst like stor.
Noen som alltid får vann på mølla i inngangen til dårlige tider er alle konsulentene. Konsulent. Hva fanden er nå det da? Hva betyr ordet og hvem er disse menneskene som kaller seg det?
Kappelens Ettbinds vet å fortelle at det er en ”person som driver rådgivende virksomhet innenfor sitt fagfelt”. Mon det…
Den generell oppfatningen er vel snarere at det er en utenforstående tufs som klamper inn med sine blankpussede sko på din arbeidsplass og synser og mener og roter til hverdagen din og sprer alminnelig frykt og misnøye. Og spiser lunch med sjefen bak lukkede dører.
Jeg kaster stein i glasshus nå, men risikosport er jo så in for tiden. Men faktum er at det i tider som disse kryr av konsulenter. De kryper ut av treverket så å si, og alle vet at det ganske raskt fører til gråt og tenners gnissel for en eller flere på arbeidsplassen. Og felles for mange konsulenter er at de arbeider på overflaten der problemene som regel befinner seg helt andre steder, og at de slenger rundt seg med teknologiske løsninger og ord og uttrykk for å dekke over huller i kunnskapen om det de faktisk tar seg grundig betalt for å synse om.
Som alltid når ting er litt vanskelige og ubehagelige så leter vi etter verktøy for å reparere eller i det minste døyve problemet. Og det verktøyet som alltid virker er humor. Og om ikke det virker noe særlig så blir det i allefall litt lysere slik at vi kan se andre ting enn bare det halve hullet i enden av tunellen.
*****
Konsulenten og Bonden
En bonde passa den digre saueflokken sin, mens den gikk spredt utover på jordet hans og beitet.
Da dukker det plutselig opp en tøff ny BMW 5-serie på veien nedenfor.
En fyr i Broni-dress og Gucci-sko, med Ray Ban solbriller og et YSL-slips stikker hodet ut av bilvinduet og roper til bonden:
Hvis jeg kan si nøyaktig antall sauer du har gående på beitet her, får jeg ta med meg en av sauene dine da?
Bonden ser på fyren – for en jypling! Og han ser på den godt spredte saueflokken, og svarer: Ja, det er greit for meg!
Fyren kjører BMW’n inntil kanten, åpner en Dell notebook på panseret, kopler siste skrik i Nokia mobil til og surfer til ei
NASA-side på internett og kaller opp et GPS-satelitt-navigasjonssystem, henter den eksakte posisjonen deres i terrenget
og mater den inn til en annen NASA-satelitt som skanner beiteområdet med ultrahøy-oppløsningskamera.
Så åpner han det digitale bildet i Adobe Photoshop og eksporterer det til et nettsted: Image Processing Facility i Hamburg.
I løpet av sekunder får han en e-post i retur på en Palm Pilot – der det står «picture prosessed and data stored».
Så logger han inn på en MS-SQL database via ODBC og kopler opp et Excel regneark med flere hundre avanserte formler.
Etterpå laster han alle dataene ned gjennom e-posten til en Xircom og på et øyeblikk får han respons. Til sist skriver han ut en fire fargers,
150-siders rapport på sin hitech-miniatyr HP Colour LaserJet og kaster et blikk på den siste sida: Du har nøyaktig 1586 dyr, sier han.
Det stemmer det, så det er greit at du tar med deg en sau, sier bonden.
Så ser han på mens typen velger ett av dyra, og bykser og kaver med å få det ned i bagasjerommet på BMW’n.
Så sier bonden: «Du, hvis jeg kan si nøyaktig hva du jobber med – gir du meg tilbake den sauen da?» Fyren tygger litt på det, men sier:
– Ok, ja hvorfor ikke?
– Du er konsulent, sier bonden.
– Jøss, det stemmer – hvordan kunne du gjette det?
– Det er ikke gjetting.
Du kom her uten at noen hadde tilkalt deg, så skulle du ha betalt for et svar jeg kunne fra før, til og med på et spørsmål jeg aldri har stilt!
Dessuten har du null og niks peiling på noe som helst i denne bransjen!
Så da er du kanskje så snill og lukke opp bagasjelokket og
gi meg igjen bikkja mi?
Livet er så barmhjertig at når de blanke arkene tar slutt så har vi antagelig glemt hvor vi gjorde av fargestiftene.
Kanskje vi burde la være å vente til det er for sent med å tenke over hvorfor det var mest igjen av de myke fargene, de som nettopp ikke tegner grenser eller setter punktum på feil sted i historien. Bruker vi for mye av fargen som hører til de harde linjene?
En av de jeg siterer oftest og som nok blir tiltenkt egenskaper som ikke er preget av pastell akkurat, har sagt det ganske fint;
«Virkeligheten er antagelig en illusjon. Men den kan være forbasket overbevisende.»
Neste gang du blir bedt om å bruke de fargene nettopp du har fått utlevert, de som er bare dine, kanskje du burde velge en farge som ikke bare er seg selv? For det gjør vi alle alt for ofte tror jeg.
Hva jeg mener?
Skalaen består i prinsippet av 8 grunntoner, alt annet er variasjoner over disse. Likevel er det blitt skapt og vil bli skapt uendelig mange vakre melodier. Og vi er glade for det, nyter det og noen sågar lever både for og av det. Det rører oss til tårer eller får oss til å danse.
Fargene består på forbausende lik måte av 7 grunnfarger. Likevel kan den skjermen du akkurat nå ser på vise over 16 millioner farger. (jada, sjekk innstillingene under monitorer i kontrollpanel i startmenyen)
Er det da fornuftig at vi mennesker tenker at det finnes bare noen få grunnleggende følelser for å avklare store og små spørsmål i livene våre. Og andres ikke minst.
Vi har et lite knippe følelser og bruker ofte den rene formen av disse til å ta avgjørelser for oss selv og andre.
Hva med å slippe til alle variasjonene slik musikken gir oss rom for, slik maleren gjør når han lager mesterverkene?
Ved å tenke litt over det blir det ikke mer komplisert, det blir tvert imot mye lettere. Du får et større spekter å spille på. Flere muligheter og evnen til å gjøre bedre valg er biproduktet av denne tankemåten. Jeg tror vi bør si jatakk, begge deler, som det heter i en viss skog av tilmålt størrelse.
Særlig når man har barn er det tydelig hvor mange variasjoner over grunntemaet det faktisk finnes. Den største tabben vi kan gjøre, slik jeg ser det og slik min erfaring forteller meg, er at vi demonstrerer et smalspektret følelsesliv overfor våre barn. Det er så lett å være bastant og tenke svart/hvitt overfor unger. Hvorfor?
Fordi de uten videre aksepterer det, og det forenkler dermed vår rolle som foreldre, og forenkling er kjærkomment i en travel hverdag, særlig når vi er aleneforelder, og så videre og så videre… Rekken med utflukter er mangslungen og frodig.
Uansett hva vi måtte tro, lese eller mene, så kommer vi ikke bort fra at vi fremkaller deler eller (grøss) hele vår beholdning av lite nyanserte følelser i våre barn. Både på kort og lang sikt. Vi trenger ikke å dvele ved mekanismene i dette her og nå, og jeg har ikke nok peiling til å si noe lurt om det dessverre.
Men èn ting jeg vet sikkert, det er at det å klare å formidle til de som skal komme etter oss at det er uendelig mange muligheter og svar på alle spørsmål som måtte dukke opp i livet, selv der det ser ut til å være få, ett eller til og med ingen, det er en gave. Du gir den bort ved å være deg den bevisst, og det er den eneste måten å gjøre det på kanskje. Men forvent ingen takk Den gaven kommer tilbake for å bite deg i r.. ehh.. baken gang på gang når avkommet former sine egen tanker om det du prediker over, og bygger seg sin egen identitet. Som selvsagt er på tvers av alt du mener er fornuftig og riktig i din lille bommullsverden.
Prøysen var en luring, og han sang med den stemmen han hadde, om mangt og mye, blant annet om at du skal få en dag i mårå. Hvorvidt arkene er blanke eller ikke kan vel være noe usikkert, men uansett så har han helt rett. Helt til den dagen da St.Peter mangler en spiller på bedriftslaget på grunn av sykdomsforfall, og kaster sine øyne på deg. Du har å møte, ellers blir det hett.
Det er ingen stor liga det er snakk om, men motstanderne er en helvetes gjeng å spille bortekamper hos.
Når denne dagen kommer, og du kan titte ned i fargeskrinet ditt og finne at du har igjen flere harde enn myke farger, da er det du som får siste stikk og slipper å bli byttet mot ei ku av
SvartePer Spellemann.
Dette er historien om hvordan det til slutt gikk med en skikkelig latsabb, en døgenikt og slendrian som sjelden gjorde annet enn å ligge og halvdøse og late seg og være i veien og til generellt bryderi.
«Han hadde slitt ut mange lakener i sin tid. Nå lå han på det siste.»
The End
Jeg er av dem som hele tiden har ment at facebook er noe forbasket sprøyt.
At det i utgangspunktet er et verktøy designet av folk som ikke har særlig edle hensikter blir stadig mer tydelig, og det står daglig å lese om 
svindel og lureri via facebook, for min del sist i Dagens Næringsliv. At folk rett og slett har blitt fysisk skadet som en direkte følge av sin aktivitet på dette nettstedet er en sak for seg, men sier sitt uten at vi bør dvele ved det her. Ikke hyggelig.
Hva skjeller det meg eller noen som helst andre at noen ønsker å fortelle at «nei nå skal jeg ta meg en brødskive» og ”jeg må gå for jeg skal på bingo” ?? Det aller aller meste jeg har sett av slikt har vært ting som i beste fall kanskje hører hjemme i en personlig dagbok som bør ligge i en skoeske under sengen.
Og til deg som måtte være uenig med meg angående innhold: Tenk deg om. Er det ikke slik, at den gangen du først meldte deg inn på facebook så ble du bedt om å oppgi din mailadresse OG ditt passord… Nemlig. Det gjorde du visst ja.
Det betyr at dersom de som administrerer facebook skulle ønske det, så kan de lese all mail både i inn og utboksen din, både før, nå og siden.
Kanskje ikke så farlig tenker du, men de som har sendt fra seg kontonummer til en venn, til egne barn eller en slektning, kanskje kredittkortnummer og andre ting, for ikke å snakke om… ehemm… personlige opplysninger og bilder føler seg muligens litt beklemt nå?
Men la meg si det med det samme: Det er så mange brukere at det skal godt gjøres at nettopp du blir svindlet. Men det benyttes programvare for å scanne mailkontoer systematisk for visse typer opplysninger, så ingen kan være sikre på å gå fri.
Jeg våger påstanden at facebook ikke bare er unødvendig, dumt og tullete slik de fleste bruker det, men en potensiell trussel mot din og andres personlige sikkerhet. For idet du har ”gitt bort” din egen mailingliste så har du også utsatt andre for i beste fall uønsket mailaktivitet… i verste fall svindel og andre problemer.
Hvis det er slik at du har behov for å dele tanker med dine venner og familie, hvorfor ikke bare ha en gruppe med mailadresser og sende til denne? Enkelt og liketil, og du får sannsynligvis langt flere som faktisk gidder å lese det du skriver…
Ikke misforstå, jeg ser ”hyggefaktoren”. Men det er så mange mindre risikable og mer lure måter å gjøre det samme på. Sorry facebookere.
Eierne av nettstedet har nok ikke bare mel i ugleposen sin.
Dette er ikke idyll.
Og bli nå ikke så lange i ansiktet….
Stadig flere menn dør med et smil om munnen på sin kone.
Et liv uten kjærlighet er som en haug kald aske i peisen.
Ilden sluknet, all varme og latter borte og ikke mer lys.
Ingen hører hva du sier før det likner noe de tror de har tenkt.
Mandag. Igjen… Vet du hvor mange det har vært av dem siden vi begynte å telle? Ikke det? Jeg tror nok det var mandager før vår tidsregning 
startet også, det var bare ingen som gadd å nevne det. Og mandagene var antagelig ikke blå den gangen. NSB var ikke en time forsinket i gjennomsnitt og der det hele begynte var det vel lite sluddbyger i mars mens man ventet på bussen også. Ingen finanskrise og selvangivelser. Selv om det ryktes at en og annen snekkersønn ble angitt i ny og ne selv på den tiden. Og det til overmål før noen fikk lurt fra han oppskriften på hvordan du gjør vann til vin, kloning av fisk osv.
Nei det var nok lettere den gangen. Og veiavgiften var antagelig mye mindre. Jeg fikk en regning fra staten på 1650 kroner for en gammel motorsykkel jeg har. Veiavgift altså. For de få kilometerne på solfylte søndager som jeg bruker den. Det koster bare ca en tusing mer for en grådig jernskodd firehjulstrekker som maler opp asfalten for hver meter den kjører, selv om du kjøre hver eneste dag hele dagen. Hvor er logikken sier nå jeg.
Og det blir ikke mindre merkelig når man kan lese i statistikken at vegvesenet hadde over en halv milliard til overs i fjor etter at alle veiprosjekter og annet var betalt.
Og så forklarer de alle bommene med at det skal gå til finansiering av veien du altså må stoppe på for å gi bort gullpenger du har slitt sammen i ditt andlets svette.
Du betaler kanskje 30 spenn for å kjøre på en vei som altså ikke bare allerede er kjøpt og nedbetalt med dine egne penger, men som til overmål 
er betalt av en kasse som renner over med penger. Dine penger.
Dine skattekroner, pluss nesten 3000 kroner i året, hvert forbaskede år, og på toppen skal du betale hver gang du kjører på disse veiene. Og prøv å betale en dag for sent! Da smeller de på 12 % straffegebyr på timen. Det er ikke engang lov i privat næringsliv, men staten tar ikke slike smålige hensyn må vite.
Er det bare meg som er blond, eller er dette skrikende blankskurt idioti??
Og dette er bare et av mange liknende eksempler.
Hvis vi tar dette med i en liten beregning, og sammenholder det med det faktum at siden Mesteren trådte sine vannavstøtende sko nede på Gazastripen, som neppe var en stripe den gangen forresten, så har det vært godt over 100 000 mandager. Medregnet denne vi har idag nærmere bestemt 103 876. Cirka. Da er det ikke til å undres over at salget av Prozac og andre lykkepiller er helt der oppe sammen med den tidligere omtalte Grandiosaen.
Man kan bli dekomprimert av mindre.
