Livskraft er ikke bare evnen til å holde ut.
Det er også evnen til å starte på nytt…
Kvinner 2
Kvinner man møter, blir til en roman.
Kvinner man streifer, blir til poesi.
Kvinner som uteblir, blir til filosofi…
Hva dikteren bør skrive
En venn av meg, en mann som gjerne taler
om kunsten ved det fjerde pjolterglass,
slo nylig fast: «Vår tid har ikke plass
for diktere som legger ord-kabaler.
Og vi er trett av dem som rosemaler
sin egen, høyst private sjele-dass,
og trett av all poetisk mavegass
som foregir å tolke sjelekvaler.»
Jeg sa: «Det er nok her til meg du sikter.
Men du, som vet den rette bruk av blekk:
hva skriver så den virkelige dikter?»
«Han skriver,» sa min venn med et fortrukket
demonisk smil, «han skriver ut en sjekk,
og gjør opp for den pjolter vi har drukket!»
Motgift
Humor er en snodig ting.
Jeg har vært på steder hvor det er svært langt mellom lyspunktene.
Likevel finnes det latter.
Som motgift.
Tristesser 6
Da han kom med forlovelsesringen sto hun allerede klar med fingeren.
Kvinner
Jeg har blitt bedt om å skrive om kvinner.
Dere er noen skikkelig rare dyr.
Dere forstår så lite av hvor høyt vi setter dere.
Må si en brutal ting.
En ting dere aldri kan gjøre er å peke på en dere elsker og si at
hun har båret frem det kjæreste du eier.
Det er deres tragedie.
Og vår.
Også lite anbefalt
Hvis du vil se og ikke minst høre en gretten hunkrokodille på et par hundre kilo frese til deg på en meters avstand, så kan du for eksempel sette deg på den stenen hun nettopp har lagt eggene sine under. Og stikke et kamera opp i fjeset hennes.
Det er underlig med slike dyr. De er ganske tydelige i sitt uttrykk.
Når de innfødte på stedet i tillegg kommer løpene med tilrop som selv på et fjernt språk er rimelig tydelig i sin betydning så forsterkes bare inntrykket.
Natur på sitt beste. Men altså ikke anbefalt.
Lite anbefalt.
Det er nok litt på den måten at jeg nok med et visst belegg kan sies å være en smule uforsiktig.
Jeg skulle ha vært i Afrika akkurat nå, nærmere bestemt i Banjul, Gambia. Men har flyforbud. Ikke fordi man helst ser at jeg generelt holder meg på bakken, noe som antagelig er lurt av mange grunner, men av medisinske årsaker.
Men det viser seg at noen finner det underholdende at jeg har klart å holde meg i live såpass lenge som jeg faktisk har, til tross for mine tilbøyeligheter til å ikke opptre på en utelukkende reddsom måte.
Jeg fikk nettopp en melding fra mine kjære venner som er der nede nå. Man etterlyser en fyr som på folkemunne kalles The Lost Man. Jeg vet hvem det er
I serien Lite Anbefalt er det nok riktig å nevne at det ikke er så lurt å bade i en flod full av Piraja og Barrakuda. Etter å ha skåret seg på skjell og har blødende sår på begge leggene. Og må svømme 50 meter for å komme opp i båten. Men været var upåklagelig.
Tristesser 5
Kritikken var så rettferdig at hun gikk i seg selv og ble der.
San Francisco
Jeg lurer på om de som lager medisiner er så jxxxx utspekulert som det kan virke.
Tramadol.
Jeg tar det fordi jeg har stiftet et ganske nærme bekjentskap med moder jord.
Jordkloden fortoner seg til orientering relativt tung dersom man får den midt i hodet. Med full fart.
Jeg har prøvd.
I San Francisco er det bratt. De har en slags trikk som trekkes opp og kanskje ned ved hjelp at et system av stålkabler i bakken. Sporvogner. For 
de følger et bestemt spor. Alternativene er få.
De kalles Tram.
Jeg pleier å si at Tramadol er noe du får av legen dersom du blir overkjørt av trikken. For det gjør nok også ganske vondt. Jeg vet det selvsagt ikke, men det er en nokså kvalifisert gjetning.
Så navnet er kanskje ikke så dumt?
Det er forresten svært lite anbefalt å bli overkjørt av trikken, bare så det er sagt. På litt samme måte som det er litt dumt å stupe fra en fin båt som er litt høy dersom det er bare en meter dypt. Hjernen har ikke så godt av å få ryggraden trykt noe særlig lenger opp i seg enn den er fra naturens side. Viser det seg. Det er rart med det.
